Klimaindeks Innlandet 2024

— Vi ser en positiv utvikling på rapporteringssiden. Langt flere har et offentlig klimaregnskap på plass, der de forteller om konkrete tiltak for videre utslippskutt. Klimaarbeidet modnes i regionen, og flere er bevisst på temaet, sier Nina Harvei Sandvold i PwC, som leder CFO Solutions i Innlandet.

9 av 50 med god klimarapportering

Til tross for positiv utvikling, avdekker Klimaindeks Innlandet store mangler i selskapenes klimarapportering. 33 av 50 selskaper har ingen eller svært manglende offentlig informasjon om sine utslipp. 

Blant selskapene med et offentlig klimaregnskap, har åtte selskaper minst ett år med måling eller vurdering av alle vesentlige utslipp i verdikjeden

— De fleste selskapene har et forbedringspotensiale i rapporteringen, særlig innenfor indirekte utslipp. Å gjøre denne jobben vil gi bedre innsikt i de største utslippskildene. Vår erfaring er også at det kan åpne for samarbeid om klima med både kunder og leverandører, sier  Sverre Sørbye Larsen, bærekraftsrådgiver i PwC.

Last ned årets rapport

Hva kjennetegner et godt klimaregnskap?

• Klimagassutslipp rapporteres i absolutte tall i CO2-ekvivalenter, med separat rapportering for Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (indirekte utslipp fra innkjøpt energi) og Scope 3 (utslipp fra verdikjeden).
• Innkjøpt elektrisitet i Scope 2 skal være beregnet og oppgitt etter både lokasjons og markedsbasert metode.
• Alle vesentlige utslipp i Scope 3 skal inkluderes.
• Rapporten skal inkludere sammenlignbare utslippstall over tid, helst med minst tre års historikk.

Omstillingen går for sakte

PwC Innlandets klimaindeks viser at det nå er 2 av Innlandets 50 største selskaper som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen.

— Dette er veldig positivt, og en solid utvikling sammenlignet med fjoråret da ingen havnet i denne kategorien. I fjor var det SpareBank 1 Østlandet som ble Innlandets klimavinner, som det eneste selskapet som kunne vise til utslippskutt. SpareBank 1 Østlandet kommer igjen ut på topp, sammen med årets nykommer Hunton Fiber, forteller Sandvold.  

I analysen er det gjort en sammenligning av utslippskuttene på aggregert nivå, opp mot nasjonale og internasjonale klimamål.

—  Til tross for at Klimaindeksen viser en positiv utvikling, går omstillingen i næringslivet fortsatt for sakte. For å nå målene i Parisavtalen er vi avhengige av at langt flere enn 2 av Innlandets 50 største selskaper kutter sine utslipp, sier Sandvold. 

Innlandets selskaper planlegger for utslippskutt i verdikjeden

Ifølge PwCs spørreundersøkelse (som er besvart av 34 av selskapene) rapporterer majoriteten at fjorårets utslippskutt i stor grad handlet om tiltak i egen drift, som elektrifisering av oppvarming og transportflåten, samt energieffektivisering av egne bygg og anlegg. Dette er også områder som vil fortette å være viktige fremover. I tillegg planlegges det for kutt i verdikjeden (Scope 3), knyttet opp mot krav om utslippskutt i leverandørenes produksjon og transport, samt bruk av resirkulerte materialer. 

— Det er svært positivt at selskapene planlegger utslippskutt i Scope 3, som er den største utslippskilden i de fleste bransjer, opplyser Sørbye Larsen .

EUs bærekraftsdirektiv som strategisk verktøy

Halvparten av selskapene i årets utvalg omfattes av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) i løpet av 2024 og 2025. Blant disse er det flere som ikke har en bærekraftsrapport i dag, men som oppgir at de er i gang med å få oversikt over kravene i direktivet.

—Systematisert og dokumentert bærekraftsarbeid gir resultater på sikt. Ved å følge direktivets krav for målsetting, retningslinjer og tiltak, samt en analyse av påvirkninger, risikoer og muligheter (dobbel vesentlighet) kan selskapene øke kvaliteten på bærekraftsarbeidet, og prioritere det som faktisk gir effekt, sier Sørbye Larsen. 

68% av respondentene svarer at de arbeider aktivt med å kutte utslipp, likevel er det kun to selskaper som kan vise til dokumenterte utslippskutt.

Hoveddrivere for arbeidet med natur

Natur står høyere på agendaen i næringlivet, og samlet sett opplever selskapene et stort press fra flere hold for å redusere sin naturpåvirkning. 

— Første steg for selskaper som vil jobbe med naturpositiv omstilling, er å ta i bruk gode styringsverktøy for å sette mål, handlingsplaner og operasjonalisere tiltak, sier Sandvold.

Sammen med Sabima har PwC utviklet en praktisk femstegsmodell som skal veilede selskaper i arbeidet. Modellen gir også grunnlag for å svare ut rapporteringskravene i bærekraftsdirektivets standard for naturmangfold og økosystemer (ESRS E4), som mange selskaper skal rapportere etter. 

Les også: Kampen om arealene: Trilemmaet klima, natur, og næringsutvikling

Varierende grad av modenhet knyttet til omstillingsplan

En klimaomstillingsplan viser hvordan et selskap skal bidra i overgangen til et lavutslippssamfunn og gir retning til selskapets klimaarbeid. Planen beskriver håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter, og hvordan selskapet planlegger for fremtiden i tråd med klimamål. 

— Nasjonalt har kun 23 av 100 selskaper publisert en detaljert klimaomstillingsplan, og vår vurdering er at selskapene på Innlandet også har lav modenhet på dette området, mener Sørbye Larsen. 

En god klimaomstillingplan kan ha flere positive effekter. Eksempelvis viser den nasjonale Klimaindeksen at selskaper med en slik plan, også kutter mer utslipp. Andre oppsider er økt tillit til klimarapporteringen og effektivisering av ressurbruk internt i virksomheten. 

— Vi forventer at antall selskaper med en omstillingsplan øker kraftig de neste årene, og i følge svarene på spørreundersøkelsen mener bærekraftsledere at EUs bærekraftsdirektiv allerede har blitt en tydelig driver for selskapenes omstilling, sier Sørbye Larsen. 

Last ned årets rapport

Hva kjennetegner en god klimaomstillingsplan?

• Forstå utgangspunktet: Klimaregnskapet er selve grunnmuren i en omstillingsplan, og avgjørende for selskaper som ønsker å forstå og redusere sin klimapåvirkning. 
• Sett ambisjoner og mål: Hensikten med en omstillingsplan er å gi klimaarbeidet en tydelig retning. Den må derfor inneholde en klar ambisjon og konkrete mål. 
• Beregn forventet utslippsvekst: For å forstå forventet utvikling i utslipp bør selskapet estimere fremtidige utslipp basert på relevante KPIer, for eksempel planlagt finansiell vekst og tilhørende utvikling i aktivitet/volum.
• Prioritering av tiltak: Basert på eksisterende utslipp og mål, må det identifiseres konkrete tiltak som gir reelle utslippskutt. De ulike tiltakene bør prioriteres og vurderes i lys av både potensiale for utslippsreduksjon, og hva som kreves for implementering. 
• Sammenstille omstillingsplan: Når tiltakene er vurdert må det utarbeides en tydelig plan for implementering, med fordeling av ansvar, definerte milepæler og forankring hos ledelsen.

Hvor langt har ditt selskap kommet i omstillingen?

Klimaindeksen fremhever hvordan tydelig klimaledelse og god rapportering kan være verktøy for å skape reell omstilling. Store endringer må til for å nå klimamålene, og det er ingen tvil om at det vil bli krevende for mange. Derfor er det også viktig å annerkjenne at klimaomstillingen er en modningsreise.

PwCs modenhetstrapp

4 av 50 med god klimarapportering

Klimaindeks Innlandet avdekker store mangler i selskapenes klimarapportering. 39 av 50 selskaper har ingen offentlig tilgjengelig informasjon om sine utslipp. Blant 11 selskaper med et offentlig klimaregnskap, har fire selskaper minst ett år med måling eller vurdering av alle vesentlige utslipp i verdikjeden. 

— De fleste selskapene har et betydelig forbedringspotensiale i rapporteringen av indirekte utslipp. Å gjøre denne jobben vil gi bedre innsikt i de største utslippskildene. Vår erfaring er også at det kan åpne for mer klimavennlige samarbeid med både kunder og leverandører, sier Sverre Sørbye Larsen, bærekraftsrådgiver i PwC Innlandet.

Sparebank1 Østlandet er nærmest Paris-kutt

— Ingen av selskapene kan vise til kutt i tråd med Parisavtalen, men et selskap er ikke langt unna med omtrent 5% utslippskutt. Det er Sparebank 1 Østlandet, som har all grunn til å være stolte, sier Sandvold. 

I analysen er det også gjort en sammenligning av utslippskuttene på aggregert nivå, opp mot nasjonale og internasjonale klimamål.

—  Generelt kan vi si at utslippsbanen går i riktig retning, men det eksisterer fremdeles et stort gap mellom nåværende utslippstrend i regionen og det som skal til for å nå satte mål for 2030, forklarer Sandvold.

Nesten 7 av 10 har en tydelig klimastrategi

Selv om få bidrar med utslippskutt som monner, viser årets indeks at mange setter klimastrategi på agendaen. Blant de 27 selskapene som har svart på PwCs spørreundersøkelse, svarer 67 prosent at de har en klimastrategi med tilhørende klimamål og handlingsplan.

— En tydelig klimastrategi innebærer rapportering på mål, tiltak og hand­lingsplaner for hvordan selskapet planlegger å kutte utslipp i egen virksomhet og verdikjede, opplyser Sandvold. 

Tallfestede, godkjente klimamål kan bidra til mer handling

For å nå Parisavtalen har organisasjonen The Science Based Targets initiative (SBTi) utviklet et rammeverk for vitenskapsbaserte klimamål. For å få målene godkjent må selskapet vise til troverdige planer for ambisiøse utslippskutt frem mot både 2030 og 2050 innenfor Scope 1, 2 og 3.

— Det viser seg at ingen av selskapene har fått sine mål for 2030 godkjent av SBTi. Noen få benytter seg av veiledningen fra SBTi i utarbeidelsen av sine klimamål, uten at disse har blitt godkjent. I vår nasjonale Klimaindeks ser vi en tydelig sammenheng mellom selskapene med godkjente mål, og de som evner å kutte i tråd med Parisavtalen. Vi anbefaler derfor at selskapene priorterer dette som en viktig del av strategien, oppfordrer Sandvold.

Kort om Klimaindeks Innlandet

Klimaindeks Innlandet er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan de 50 største selskapene i Innlandet fylke jobber med sitt klimafotavtrykk. Informasjonen er hentet fra selskapenes års-­ og bærekraftsrapportering, og er analysert og vurdert av PwC.

27 av selskapene har også besvart en spørreundersøkelse om hvordan selskapene rigger seg for grønn omstil­ling, og hvordan de forbereder seg til nytt bærekraftsdirektiv trer i kraft. 

Last ned årets rapport (PDF, 4.02 MB)