Personvernkommisjonen: Godt personvern er et felles ansvar

Personvernkommisjonen la 26. september frem sin rapport om personvernets stilling i Norge - “Din rettighet - vårt felles ansvar. Tid for en personvernpolitikk» . Et bredt sammensatt utvalg har kartlagt de viktigste utfordringene for personvernet, med særlig fokus på offentlig forvaltning, skole og barnehage, justissektoren og på forbrukerområdet. 

Nasjonal personvernpolitikk

Kommisjonen peker på at det er behov for en nasjonal personvernpolitikk, som sikrer en helhetlig tilnærming til de utfordringer som oppstår gjennom digitalisering og innføring av ny teknologi, også på tvers av sektorer og samfunnsområder. Utvalget understreker at det er statens ansvar å sikre at digitaliseringen av samfunnet ikke skjer på bekostning av personvernet. I den forbindelse viser utvalget til flere saker vedrørende innføring av digitale verktøy i skolesektoren, hvor det har skjedd alvorlige brudd på barnas personvern.   

Styrking av Datatilsynet og andre kompetansemiljøer

Utvalget mener også at det er behov for ytterligere veiledning om hvordan personvernlovgivningen skal forstås og etterleves. Det foreslås derfor å styrke Datatilsynet, blant annet gjennom økte ressurser. Videre foreslås det at det settes i verk systematisk arbeid med å styrke sektormyndighetenes arbeid med personvernregelverket. 

Ønsker mer nasjonal lovgivning 

Kommisjonen erkjenner at det er krevende å etterleve personvernforordningen. Forordningen er svært generelt utformet, og gir anvisning på en rekke vanskelige og skjønnsmessige vurderinger. Kommisjonen etterlyser derfor at det etableres nasjonal lovgivning, med konkrete bestemmelser om behandling av personopplysninger, særlig innen offentlig forvaltning. Slik lovgivning kan bidra til en klarere rettstilstand, som gjør det enklere for virksomhetene å opptre lovlig, og som samtidig gir økt forutsigbarhet for de registrerte. I den forbindelse peker utvalget på at lovgiver må sikre at personvernet blir hensyntatt når det skal etableres ny lovgivning. 

Foreslår å styrke kompetansen i kommunal sektor

Kommisjonen peker på at mange offentlige aktører, særlig i kommunal sektor, mangler den kompetansen som er nødvendig for å sikre at personvernet blir ivaretatt ved bruk av digitale verktøy. I tillegg har den enkelte virksomhet alene liten eller ingen mulighet til å påvirke hvordan personvernet blir ivaretatt, f eks gjennom å stille vilkår til de som leverer denne type tjenester.

Vil sikre personvern for barn med et kompetansemiljø

For å sikre at personvernet blir ivaretatt, blant annet i barnehager og skoler, foreslår utvalget at det etableres et nasjonalt kompetansemiljø. Kompetansemiljøet skal blant annet koordinere og utvikle verktøy og malverk som blant annet setter kommunene i bedre stand til å gjennomføre egne risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger, og å etablere effektiv internkontroll for behandling av personopplysninger. Det skal også tilbys forhandlingsledelse og forhandlingsstøtte til kommunene, slik at forhandlingsmakten styrkes.         

Ønsker strengere regler for digital markedsføring 

På ett område etterlyser kommisjonen at det innføres strengere vilkår for behandling av personopplysninger, nemlig hva gjelder digital markedsføring på nett. 

For det første ønsker kommisjonen at Regjeringen gjennomfører i norsk rett de nye reglene for digital markedsføring som vil følge av EUs Digital Services Act. Dette gjelder både forbudet mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn, og forbudet mot at særlige kategorier av personopplysninger, som feks helseopplysninger, opplysninger religion og om seksuell legning, benyttes til markedsføringsformål. 

Ber Regjeringen se på forbud mot adferdsbasert markedsføring

Utvalget ønsker imidlertid at Regjeringen utreder hvorvidt vi i Norge bør gå lengre enn EUs Digital Services Act, og innføre et nasjonal, generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring -  uavhengig av de registrertes alder og hvilke personopplysninger som behandles. De mener at utredningen bør se på hvilke positive og negative konsekvenser et slikt forbud vil ha i Norge og i Europa, blant annet for medienes muligheter til å finansiere egen virksomhet og dermed sikre den frie pressen.