Regjeringens kjønnskrav i styrer skal fremme innovasjon og verdiskaping

20/03/24

Regjeringen har innført krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene til store og mellomstore selskaper, som aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og stiftelser. Dette skal skje gradvis i fem trinn frem til 2028. Målet er å fremme innovasjon, arbeidsmiljø og verdiskapning.

Norge har allerede siden 2005 hatt et krav om 40 prosent av hvert kjønn for styrer i allmennaksjeselskaper og enkelte andre foretak. De nye kravet til kjønnsbalanse har støtte fra både NHO og LO, og Norge vil være det første landet i verden med et slikt krav for store og mellomstore selskaper.

Utviklingen går for sakte

Selv om antallet kvinner i norske styrerom har økt de siste 20 årene, har økningen kun vært på 5 prosent, og kvinner utgjør i dag bare 20 prosent av styremedlemmene i norske aksjeselskaper. Regjeringen viser til at likestilling og mangfold i næringslivet kan skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, smartere beslutninger og økt verdiskapning, og at dette tilsammen er nødvendig for å møte kravene til omstilling som næringslivet står overfor. Selv om det skjer mye godt arbeid for likestilling i norske virksomheter, synes regjeringen at utviklingen går for sakte. Regjeringen mener derfor at tøffere tiltak må til for å nå målet om likestilling i toppen, og at kravet til kjønnsbalanse vil bidra til at den samlede kompetansen i samfunnet utnyttes bedre.

Kjønnsfordelingen kommer an på styrets størrelse

Kravet til kjønnsrepresentasjon i styrer vil gjelde for selskaper av en viss størrelse basert på antall ansatte og samlede drifts- og finansinntekter. I praksis betyr dette et krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene til selskapene som omfattes, men den eksakte kjønnsfordelingen kommer an på antallet medlemmer i styret. I aksjeloven er dette formulert slik at det gjelder begrensninger for hvor mange styremedlemmer som kan ha samme kjønn. Grensene er som følger:

Antall medlemmer i styret	Maksimalt antall av samme kjønn
2 styremedlemmer	Ingen krav
3 eller 4 styremedlemmer	2 av samme kjønn
5 eller 6 styremedlemmer	3 av samme kjønn
7 styremedlemmer	4 av samme kjønn
8 styremedlemmer	5 av samme kjønn
9 eller flere styremedlemmer	60% av samme kjønn

Hvis ikke reglene følges, kan det medføre at styret ikke anses gyldig valgt og at de dermed ikke har myndighet til å representere selskapet utad, foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet eller binde selskapet til avtaler og forpliktelser. Dersom et selskap uten gyldig styre ikke korrigerer dette innen en angitt frist, vil selskapet kunne besluttes tvangsoppløst.

Les mer om hvordan våre eksperter på selskaprett kan hjelpe deg

Gradvis innfasing - de største først

Om et foretak blir omfattet av kravene, kommer an på hva slags virksomhet det er, antall ansatte og drifts- og finansinntektenes størrelse. Når overgangsordningen avsluttes i 2028, vil følgende foretak være omfattet av kravet til kjønnsbalanse:

De som har slike krav etter regelverket i dag, bl.a. allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, interkommunale selskaper og enkelte særselskaper.
Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har (i) mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller (ii) flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere. Beregningen av antall ansatte skal gjøres likt som for reglene om når de ansatte kan velge styremedlemmer.

Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere.
Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem.

Det innføres ingen særregler for konsern. De samme tersklene for ansatte og drifts- og finansinntekter skal vurderes for det enkelte konsernselskap, også for konsernspisser.

For de største selskapene vil kravet til kjønnsrepresentasjon allerede gjelde fra 2024, mens det legges opp til en gradvis innfasing i fem steg frem til 2028. Innfasingstrinnene er ikke foreslått i endelig form, men regjeringen har i proposisjonen (PDF, 2.2MB) skissert følgende steg som i hovedsak skal være på plass:

Steg	Frist	Nye foretak som vil omfattes
1	31. des 2024	Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
2	30. juni 2025	Foretak med flere enn 50 ansatte, Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere. Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem
3	30. juni 2026	Foretak med flere enn 30 ansatte
4	30. juni 2027	Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
5	30. juni 2028	Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Regjeringens anslag er at ca 8.000 foretak vil omfattes av kravet til kjønnsbalanse allerede fra 2024, og totalt ca 20.000 selskaper vil være omfattet innen utløpet av innfasingen i 2028.

Les også: Styremedlemmer ikke erstatningsansvarlige

Hva med de ansattvalgte styremedlemmene?

Hvor mange ansatte det er i et selskap, avgjør om de ansatte har rett til å velge styremedlemmer blant de ansatte. For selskaper med færre enn 200 ansatte, vil det også være en forutsetning at de ansatte fremsetter krav på slik representasjon. Antall styremedlemmer arbeidstakerne kan kreve, øker med antall ansatte i selskapet.

Kravet om kjønnsbalanse blant ansatterepresentantene vil avhenge av antall ansatterepresentanter som velges til styret, og type foretak.

For aksjeselskaper og ansvarlige selskaper vil det gjelde krav til kjønnsbalanse blant ansatterepresentantene der de ansatte skal velge tre eller flere styremedlemmer. Disse vurderes med andre ord med utgangspunkt i antall ansatterepresentanter, og ikke kjønnsbalansen for øvrig blant styrets medlemmer.

For aksjeselskaper som er heleid av staten, gjelder kravet om kjønnsbalanse allerede dersom de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer.

Det foreslås spesialregler for foretak som har flere enn 200 ansatte, og som hovedregel skal ha bedriftsforsamling.

Mange nye styremedlemmer

Tilsvarende krav til kjønnsbalanse ble innført for allmennaksjeselskaper i 2005, og til tross for mye debatt og politisk motstand, betegnes kravet nå av flere som en suksess. En følge av det nye kravet til kjønnsbalanse, er at det vil bli nødvendig å erstatte rundt 13.000 styremedlemmer, og av disse 13.000 styremedlemmene er anslagsvis 97 prosent menn. På kort sikt vil det derfor være nødvendig å rekruttere et stort antall kvinnelige styremedlemmer, og det vil bli sentralt å sørge for opplæring av nye styremedlemmer som ikke tidligere har styreerfaring.

PwC har en egen styreportal hvor du kan lese mer om hva som forventes av styremedlemmer i norske virksomheter. Med denne portalen ønsker vi å gi deg det du trenger for å få til ditt styre- og ledelsesarbeid..

Utforsk PwCs Styreportal

Erfaringsmessig regulerer mange aksjonæravtaler fordelingen av styreplasser uten at kjønnsdimensjonen er hensyntatt. Lovkravene vil gå foran avtalefestede retter til å oppnevne styremedlemmer, og aksjeeierne bør derfor vurdere å presisere aksjonæravtalene for å sikre at fremtidige styrer vil oppfylle kravene til styresammensetningen.

Det nye lovkravet vil gradvis omfatte selskaper av en langt mindre størrelse, herunder selskaper som ikke har såkalte profesjonelle styrer, men for eksempel styrer bestående av egne ledere eller partnere. Lovkravet vil kreve at selskapene og eierne jobber mer langsiktig og strukturert for å løfte frem fremtidige ledere og styremedlemmer av begge kjønn.

Lovendringen er videre forventet å medføre at flere selskaper må rekruttere eksterne styremedlemmer for å oppfylle de nye kravene. Eksterne styremedlemmer bidrar ofte til økt fokus på eierstyring og selskapsledelse og en generell profesjonalisering av styrearbeidet. Nedsiden, som også trekkes frem i proposisjonen, kan i noen tilfeller være at eksterne styremedlemmer sitter lenger unna driften og har mindre innsyn i virksomheten enn det interne styremedlemmer har.

Rollemodeller er viktig for rekrutteringen av et større mangfold, og derav fremtidens ledere på sikt. Regjeringens utgangspunkt er at en mindre homogen ledelse kan bidra til mer innovasjon og sette selskapene i stand til å møte fremtidens utfordringer. Det er ikke nødvendigvis slik at en bedre kjønnsbalanse i styrer automatisk vil innebære at næringslivet får bedre utnyttelse av den samlede kompetansen i samfunnet. Arbeidet og ansvaret for å løfte frem et større mangfold av perspektiver, er og blir også viktigere fremover.

Kontakt oss gjerne

PwC bistår jevnlig våre kunder med å profesjonalisere styrearbeidet, fra kursing av styremedlemmer til bistand med å utvikle hensiktsmessige styreinstrukser, rutiner og årshjul. Våre advokater har spisskompetanse innen selskapsrettslige problemstillinger, inkludert utarbeidelse og revisjon av aksjonæravtaler og overholdelse av selskapsrettslige krav til blant annet styrets sammensetning, styrets saksbehandling og styrets beslutninger. Dette omfatter også utarbeidelse og gjennomgang av selskapsdokumenter, kravene til ansatterepresentasjon, regler for konsernstyret og gjennomføringen av valg.

Her finner du våre eksperter innen selskapsrett