Stor rehabilitering
Et finanskonsernet skulle rehabilitere kontorbygget sitt, og prosjektet hadde en kostnad på ca NOK 600m ekskl. mva. Dette innebar at mva på byggearbeidene beløp seg til ca NOK 150m.
Sparte mva ved ut- og innmelding i fellesregistrering
Selskapet som leide ut kontorbygget til finanskonsernet, var i utgangspunktet med i fellesregistrering med finanskonsernet. Dette tilsa i utgangspunktet ca 10 prosent mva-fradrag på rehabiliteringskostnadene, siden finanskonsernet hadde lav andel med mva-pliktig aktivitet.
Eiendomsselskapet ble imidlertid meldt ut av fellesregistreringen, og i stedet ble selskapet frivillig mva-registrert for utleie av bygg. På grunn av regler om «myldreareal» kunne eiendomsselskapet nå oppnå ca 86 prosent mva-fradrag på rehabiliteringskostnadene. Kort fortalt skyldes dette at der lokaler benyttes kombinert til mva-pliktige og mva-unntatte aktiviteter (myldreareal), kan utleier få fullt mva-fradrag på byggekostnadene.
Etter ca ett og et halvt års utleie ble eiendomsselskapet igjen innmeldt i fellesregistreringen med finanskonsernet. Dette medførte at en del mva-fradrag på byggekostnadene måtte tilbakebetales til staten i henhold til justeringsreglene i merverdiavgiftsloven.
Og hva sparte egentlig eiendomsselskapet på dette? Jo, justeringsreglene omfatter påkostning, og ikke vedlikehold. I dette tilfellet var en betydelig del av rehabiliteringskostnadene vedlikehold. Og eiendomsselskapet hadde ingen plikt til å tilbakebetale fradragsført mva. på vedlikeholdskostnadene. Dette betyr at eiendomsselskapet fikk 86 % mva-fradrag på vedlikeholdskostnadene, i stedet for 10 prosent som var utgangspunktet (ref. ovenfor).
Klagesaken nevner ikke eksakt hvor store mva-beløp eiendomsselskapet sparte på dette, men vi forstår det slik at det gjaldt flere titalls millioner kroner.
Få faglig påfyll
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Skatteetaten prøvde gjennomskjæring
Da Skatteetaten senere kom på besøk til finanskonsernet, likte de naturligvis ikke det de så. Skatteetaten mente at disposisjonene med ut- og innmelding i fellesregistreringen, samt den frivillige mva-registreringen av eiendomsselskapet, måtte gjennomskjæres. Skatteetaten mente at disposisjonene var en illojal tilpasning til mva-reglene, som det måtte ses bort fra.
Skatteetatens vedtak ble påklaget til Skatteklagenemnda. Klagenemnda kom frem til at vilkårene for gjennomskjæring ikke var oppfylt, og at Skatteetatens vedtak derfor var ugyldig. Det vil si at det etter klagenemndas syn ikke var grunnlag for etterberegningen av mva. overfor finanskonsernet. Klagenemnda uttalte bl.a. følgende:
«det bør være en høy terskel for å gjennomskjære disposisjoner der skattepliktige har handlet i tråd med de aktuelle avgiftsbestemmelser»
Klagenemnda sier med andre ord at det skal mye til for å gjennomskjære i tilfeller der den næringsdrivende har fulgt mva-lovens bestemmelser til punkt og prikke, til tross for at dette har gitt en stor mva-gevinst.
Hva betyr dette?
Saken innebærer at mva-tilpasningene som ble gjort, med bl.a. godt «timet» inn- og utmelding av fellesregistrering, ble ansett som lovlige, og i samsvar med merverdiavgiftsloven.
Dette betyr at det per i dag er en lovlig tilpasning til mva-regelverket å gjøre lignende inn- og utmeldinger av fellesregistrering, selv om dette resulterer i betydelige sparte momsbeløp.
Det er særlig i tilfeller der brukeren av lokalene ikke har rett til fullt mva-fradrag, at en slik løsning kan være gunstig. Saken ovenfor viser at med kjennskap til reglene om fellesregistrering, frivillig mva-registrering for utleie av bygg, myldreareal, og justeringsreglene (vedlikehold-påkostning), kan det være mulig å oppnå betydelige mva-besparelser. Nøkkelen til dette er god mva-planlegging i forkant av bygge- og rehabiliteringsprosjekter.