Terskelbeløpet og EBITDA-regelen
Selskap mv. i konsern blir omfattet av rentebegrensningsreglene dersom totale netto rentekostnader samlet for den norske delen av konsernet overskrider et terskelbeløp på 25 millioner kroner. Dersom terskelen overskrides, blir alle de norske selskapene i konsernet omfattet av EBITDA-regelen på selskapsnivå.
Terskelbeløpet måles samlet for alle norske selskap som konsolideres i samme konsernregnskap ved utgangen av inntektsåret. Det er kun netto fradragsførte rentekostnader som inngår ved måling opp mot terskelbeløpet. Det er derfor mulig å velge å ikke ta fradrag for alle rentekostnadene og tilpasse seg innenfor terskelen, men renter som det ikke tas fradrag for kan ikke fremføres til fradrag i et senere inntektsår.
Et selskap som er omfattet av reglene får maksimalt fradrag for rentekostnader opp til 25 % av skattemessig EBITDA (fradragsrammen). Skattemessig EBITDA beregnes som alminnelig inntekt, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger redusert med renteinntekter. For selskap i konsern er renter til både nærstående og ikke-nærstående parter gjenstand for begrensning.
Det er mulig å øke skattemessig EBITDA ved at et annet selskap i det norske skattekonsernet (direkte eller indirekte eierskap med mer enn 90% av felles morselskap) yter konsernbidrag med skatteeffekt. Merk at fra og med 2024 skal konsernbidrag som direkte eller indirekte gis av et selskap som benytter egenkapitalunntaket trekkes ut ved beregning av fradragsrammen.
Rentekostnader som selskapet ikke får fradrag for kan fremføres i 10 år og tas til fradrag i et senere inntektsår dersom det er rom innenfor fradragsrammen.
Få faglig påfyll
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Egenkapitalunntakene
Selskap som er gjenstand for begrensning etter EBITDA-regelen kan likevel kreve fullt fradrag dersom egenkapitalandelen på selskapsnivå eller for norsk del av konsern samlet ikke er mer enn 2 prosentpoeng lavere enn egenkapitalandelen for det globale konsoliderte konsernet.
Balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet må inkludere alle norske selskap som er konsolidert i det globale konsernregnskapet og må utarbeides/omarbeides i henhold til de samme regnskapsprinsippene som konsernregnskapet. Balanseoppstillingen er gjenstand for en rekke justeringer knyttet til blant annet konserngoodwill og merverdier, aksjer samt fordringer/gjeld innad i konsernet.
Konsernregnskapet må utarbeides av det øverste selskapet som kan utarbeide konsernregnskap i henhold til godkjente regnskapsregler listet i skatteloven 6-41 (8) bokstav b.
Rentekostnader til nærstående utenfor konsern
Selskap kan likevel bli gjenstand for begrensning også i tilfeller hvor totale netto rentekostnader i den norske delen av konsernet er lavere enn 25 millioner kroner og hvor selskapet kvalifiserer for anvendelse av et av egenkapitalunntakene. Dette gjelder for selskap som har netto rentekostnader til en såkalt “nærstående part utenfor konsernet” og hvor totale netto rentekostnader på selskapsnivå overstiger 5 millioner kroner.
Nærstående part utenfor konsernet er typisk personlig aksjonærer eller såkalte “investeringsenheter” som ikke er konsolidert i samme konsernregnskap som skattyter. Selskapet får kun fradrag for slike renter dersom det er rom innenfor 25% av skattemessig EBITDA, hvor andre rentekostnader enn de til nærstående utenfor konsern tas til fradrag først. Avskjæringen er imidlertid begrenset oppad til netto rentekostnad til slik nærstående part.
I oktober skrev vi en artikkel som tar for seg innstramming av reglene knyttet til nærstående utenfor konsern. I korte trekk beskriver artikkelen utvidelse av regelen fra inntektsåret 2024 som fører til innstramming av muligheten til å sette opp «back-to-back» lånestrukturer innad i Norge for å unngå at regelen rammer slike rentekostnader.
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.