Vindkraft på land - hvordan balansere natur, lokal styringsrett og fornybar kraftproduksjon?

Olje- og Energidepartementet ga den 19. juni 2020 ut den etterlengtede stortingsmeldingen “Vindkraft på land - Endringer i konsesjonsbehandlingen”, hvor endringer av NVEs konsesjonsvureringsprosess for behandling av nye vindkraftprosjekter på land, ble lagt frem. 

Lønnsom og bærekraftig vindkraft

Etter å ha jobbet med flere av aktørene i verdikjeden som har muliggjort veksten i vindkraftkapasitet i inn- og utland, spør vi oss: Hvordan stortingsmeldingen påvirker utsiktene for videreutvikling av vindkraft på land i Norge, og hva som vil gjøre det mulig å utvikle lønnsom, bærekraftig og lokalt forankret vindkraft på land innenfor den nye reguleringsrammen.

Betydelig potensiale

Norge har en ambisiøs plan for avkarbonisering1. Mens man i et normalt år har overskuddskraft, illustrerer kraftbalansen i 2019 verdien av både å være koblet til Nord Pools kraftmarked2 og å utvikle ytterligere kraftkapasitet. Videre vil strømetterspørselen øke etter hvert som mer av industrien, transportsektoren og det gjenværende samfunn gjennomgår elektrifisering.

Vi tror vindkraft på land har et betydelig potensiale til å møte den forventede veksten i elektrisitetsetterspørselen. For det første vil videre utvidelse av vannkraften på et tidspunkt nå sitt maksimale nivå uten for store naturinngrep. Videre, vil andre teknologier, som for eksempel vindprosjekter til havs, trenge mer tid for å at kostnadene skal nå et tilstrekkelig lavt nivå3. 

Vi ser flere fordeler med vindkraft i Norge. Vindkraft på land er i dag det mest kostnadseffektive alternativet til ny kraftproduksjon i Skandinavia, og det forventes dessuten at LCOE (livstidskostnad for kraftproduksjon) vil avta ytterligere. Norges 90+% vannkraftbaserte kraftsystem har en komplementær produksjonsprofil med vindkraft, og kan balansere den kortsiktige sykliteten til et vindbasert kraftsystem. Videre utvikling og integrering av vindkraft på land kan også sette Norge og norske selskaper i en god posisjon til å utvikle kompetanse på tilleggsløsninger for energilagring (inkludert grønn hydrogen4 og batteriproduksjon), smarte el-nett5 samt andre energiovergangsprosesser, som en del av European Green Deal. 

Slik kan vi lykkes med vindkraft

For at aktører skal lykkes med å utvikle vindkraft på land fremover, vil følgende være viktig:

• Lokal tilstedeværelse gjennom hele vindprosjektets livssyklus 

• Politisk og økonomisk innsats for å effektivt håndtere interessenter

• Mer fleksible investeringsmandater med kombinasjoner av ulike energikilder/forbrukere for å optimalisere de regionale mulighetene (utvikling i tilbud- og etterspørsel)

Vi forventer at den nåværende forretningsmodellen for utvikling og drift av vindkraft på land vil fortsette. Fremover forventer vi imidlertid at kravene til utviklerne skjerpes og at nye prosjekter i større grad tilfredsstiller de nevnte egenskapene. Selv om regionale kraftprodusenter og store kunder av langsiktige kraftavtaler er blant de naturlige aktørene for å utvikle denne sektoren, forventer vi også at nye partnerskap og innovative løsninger vil lanseres også fra andre markedsaktører.

Historisk utvikling i vindkraft på land og potensialet mot 2030

Norge har opplevd betydelig vekst i vindkraft på land de seneste årene. Siden starten av Elsertifikatordningen i 2012 har Norge fått tilført 1,7 GW mer kapasitet. Dette tilsvarer den nest raskeste økningen av EU28+3-landene, sett relativt til startkapasiteten i 20126. I tillegg er 1,5 GW kapasitet under bygging eller godkjent for ferdigstillelse i 2020, mens 1,4 GW er planlagt klart i 20217, da støtteordningen avsluttes8. 

Både NVE og Statnett har gjennom de siste 12 månedene publisert en rekke scenarier9 for hvordan både etterspørsel og tilbud av elektrisitet kan utvikle seg i Norge mot en karbonfri og fullelektrisk økonomi. Den økonomiske begrunnelsen for vindkraft på land relativt til andre energikilder er tydelig. Likevel varierer utviklingsestimatene mot 2040 mellom kun et par ekstra TWh og opp mot 15+ TWh i nye prosjekter utover dagens bygging og NVEs allerede godkjente pipeline.

Oppsummering av nye reguleringer

På grunn av tempoet i utviklingen i de siste årene samt økende lokal motstand mot nye landvind-prosjekter, fokuserer den nye forskriften på strengere krav til fremtidig vindutvikling:

• Mer åpenhet for at kommunene selv kan balansere sosiale, miljømessige og økonomiske konsekvenser gjennom tiltak, eksempelvis større involvering av lokale kommune-/fylkesrepresentanter i NVEs godkjenningsprosesser av søknader (inkludert tidlig avslag, krav om maksimal høyde og bedre konsekvensutredning), mer vekt på terrenginngrep, reindrift/fugleliv samt hensyn til potensiell kompensasjonsordning for kommunal virksomhet

• Hensynta regional og nasjonal energibalanse og tilgjengelige alternativer, eksempelvis  oppussing av eksisterende- og oppbygging av ny vannkraft, konsentrasjon av vindkraftprosjekter på land i en region og koordinering mellom produksjon og nettverkskapasitet.

• Mer oversiktlig med tanke på prosesstrinn og tid for søknad og utvikling ved å innføre en frist for konsekvensutredning på to år fra kunngjøringsdatoen, innføring av en frist på to år for detaljplan etter å ha fått konsesjon, og en frist på to til tre år for når detaljplanen er godkjent. I tillegg vil det være strengere krav til tilstedeværelse på bakken for eierne i byggefasen.

Regjeringen har i tillegg lovet å komme tilbake til Stortinget med forslag om en eventuell kompensasjonsordning for kommuner, inkludert endringer i beskatningen. I denne sammenheng vil det, slik vi ser det vil det være viktig at myndighetene, så raskt som mulig, klargjør fremtidig skattemodell for vindbransjen, samt avklarer eventuelle endringer for å sikre samsvar i beskatning mellom ulike kraftkilder, samt hvordan berørte kommuner skal sikres tilstrekkelig kompensasjon.

Et marked i utvikling med rom for innovasjon

I hvor stor grad, og hvor raskt landbasert vind i Norge kommer til å utvikles fremover avhenger av hvordan de tradisjonelle landvindaktørene - utviklere, regionale kraftprodusenter, kunder av langsiktige kraftavtaler, andre markedsaktører og investorer - kan utvikle seg og kombinere forretningsmodellene sine. Fremover vil veksten også i stor grad påvirkes av den balansen mellom bærekraftighet og lokale interesser og inkludering, samtidig som den er konkurransedyktig og lønnsom i internasjonal sammenheng. 

Dette er et marked i stadig endring. Vi er i samtaler med ulike aktører om hvordan de ser den fremtidige attraktiviteten til det norske vindkraftmarkedet på land, og vil publisere ytterligere kommentarer utover høsten.