Klikk på ikonene for å lese mer om de ulike bærekraftsmålene
Selskapene som prioriterer å bekjempe fattigdom kobler dette til deres CSR-arbeid utenfor hovedvirksomheten, som veldedige prosjekter i områdene hvor de har deres virksomhet. Denne typen arbeid kan forsterke selskapenes aksept ved at selskapene viser at de tar en del av den lokale verdiskapingen og støtter initiativer som hjelper de økonomisk svakeste i samfunnet.
Ingen av selskaper i årets studie kobler tjenestene de leverer til forkjempelse av fattigdom. Her ligger det store muligheter, som f.eks. nye, digitale banktjenester som et ledd i en mer inkluderende økonomi eller tilgang til rimelige energiløsninger som et viktig tiltak for å skape trygghet og økonomiske muligheter.
Norske selskaper rapporterer overordnet godt på lønnspolicy i forhold til rapporteringskrav, for eksempel i forhold til lønn til styremedlemmer og ledelse. Selskapene har likevel en jobb å gjøre i forhold til ansvarlig og rettferdig lønn. Dette er spesielt vesentlig for selskaper med ansatte i flere land. Kun ett selskap kobler sine ambisjoner for anstendig lønn til ansatte med bekjempelse av fattigdom.
Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
De fleste selskapene som prioriterer å utrydde sult målsettingen til CSR-arbeid utenfor hovedvirksomheten, så som veldedige prosjekter i områdene hvor de har deres virksomhet. Slike initiativer kan forsterke selskapenes aksept i lokalsamfunn ved å vise at de er en del av den lokale verdiskapingen og støtter initiativer som hjelper de økonomisk svakeste i samfunnet.
Andre selskaper peker på deres indirekte effekt på bærekraftsmålet om å bekjempe sult, for eksempel gjennom lokal verdiskaping som et resultat av nye jobbmuligheter, skattebidrag, innkjøp fra lokale leverandører og andre lokale investeringer som viktige aspekter for å bekjempelse av sult. Ingen av selskapene rapporterer om egne produkter og tjenester for å bekjemper sult.
Noen matprodusenter og dagligvarekjeder har tydelig mål- og resultatsrapportering knyttet til matsikkerhet og initiativer som reduserer svinn. Kun ett selskap i studiet kommuniserer kvantitative resultater knyttet til svinn i leverandørkjeden, mens andre har kvalitative ambisjoner for det samme.
Øvrige eksempler på god praksis innenfor bærekraftsmål 2 gjelder innkjøp fra bærekraftig landbruk som en integrert del av forretningsstrategien. Det er stor variasjon innad i bransjene her, med tydelige forskjeller mellom ulike matvareprodusenter.
Bærekraftsmål 3 om helse og velvære er ett av målene med størst vekst i antall selskap som prioriterer målet.
Selskapene som prioriterer å fremme god helse kobler ofte målsettingen til helse, miljø og sikkerhet for sine egne ansatte. Dette er en av de vanligste formene for arbeid med bærekraft vi ser blant de største selskapene i Norge, og gjelder spesielt selskaper hvor ansatte møter arbeidsfarer, som industri, kraft og fiskeoppdrett.
I helsesektoren og matvareindustrien ser vi størst grad av initiativer som fremmer god helse for eksterne interessenter. Dette gjelder for eksempel målsettinger for sunnere innhold i matprodukter og leveranse av tjenester som bedrer kundenes helse og velvære.
Selskapene som prioriterer å fremme utdanning og læring, støtter ofte veldedige initiativer som leverer utdanningsprogrammer og tjenester som støtter trygg skole for barn. Noen av selskapene integrerer utdanningsprogrammer i egen forretningsstrategi ved å koble bruk av digitale og mobiltjenester til brukernes større tilgang til andre kunnskapstjenester, helsetjenester og markedsinformasjon.
En rekke selskaper kobler også bærekraftsmål 4 til initiativer for livslang læring og talentutvikling for sine egne ansatte.
Veldig få fokuserer på læring for ansatte i deres øvrige verdikjede, med unntak av opplæring i områder som etikk og HMS relatert til utførelse av deres arbeidsoppgaver.
Selskaper som jobber målrettet med likestilling kobler det oftest til tiltak og mål for andelen kvinner i selskapet generelt, og i ledelsen og styret spesielt. 22 av de 100 største selskapene i Norge rapporterer tall for kvinner i ledelsen, mens 6 av disse også har satt seg konkrete mål for andelen kvinner.
Langt færre selskaper jobber målrettet med likelønn. 9 av 100 er åpne om lønnsforskjeller, og kun 2 av 100 har satt konkrete mål for likelønn.
Selskap som prioriterer bærekraftsmål 6 om vann kobler dette oftest til eget forbruk av vannressurser. 11 av Norges 100 største selskaper rapporterer tallfestede resultater for eget vannforbruk, og 3 av disse har satt konkrete mål for redusert vannforbruk.
8 av 100 selskaper rapporterer tall for andelen av deres vannforbruk som renses og behandles før tilbakeføring til kretsløpet, men ingen av selskapene i studiet har tallfestede mål for økt behandling av avløpsvann.
Bærekraftig energi er et av målene med størst fremgang i antall selskaper som prioriterer bærekraftsmålet. Selskap som prioriterer bærekraftsmål 7 fokuserer spesielt på energieffektivisering og redusert energiforbruk som konkrete tiltak. 30% av selskapene har tall på egen energieffektivitet, og 11% har tallfestede mål for effektivisering i årene som kommer.
Noen selskaper rapporterer også konkret på egen energimix og andelen fornybar energi i deres totale forbruk. Dette gjelder 19 av Norges 100 største selskaper, og 6 av disse har også tallfestede mål for andelen fornybar energi.
Bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst er et av de målene som flest selskap prioriterer. Totalt 28% av selskapene har valgt å prioritere mål 8, og knytter dette oftest til sine visjoner for langsiktig verdiskaping og ansvarlighet i arbeidslivet.
Ingen av selskapene vi har sett på knytter mål 8 konkret til kontraktsvilkår og rettferdige arbeidsforhold i egen verdikjede, selv om 30% rapporterer kvalitative ambisjoner for sin rolle som ansvarlig arbeidsgiver.
Vi mener bærekraftsmål 8 er relevant for alle selskaper, uansett bransje og hvor man opererer. Ansvarlighet og aktsomhet i kontraktsforhold og en konkret visjon for langsiktig verdiskaping er noe alle selskaper burde ha på plass.
Bærekraftsmål 9 om infrastruktur, innovasjon og bærekraftig industrialisering er prioritert av relativt mange selskaper, men et område med lite konkret rapportering. De fleste som prioriterer målet kobler det til produktinnovasjon i egen virksomhet eller det faktum at de leverer tjenester relatert til infrastruktur eller transport.
Det er store forbedringspotensiale innenfor rapporter om selskapets mål for investeringer i forskning og utvikling i de ulike områdene de opererer. Selskaper i industri burde også være mer konkret om hvordan de jobber med innovasjon i leverandørkjeden for å bidra til bærekraftig industrialisering.
Selskaper som prioriterer reduserte ulikheter kobler det oftest til retningslinjer og initiativer for likestilling, like muligheter og mangfold i eget selskap. Likevel er det bare 3 av de 100 største selskapene som har tall på mangfold, eller tallfestet rapportering om resultatene av tiltak for like muligheter.
Noen selskaper kobler imidlertid bærekraftsmål 10 om reduserte ulikheter til den positive effekten bruken av deres tjenestene har, for eksempel ved at tilgang til kritisk infrastruktur eller digitale tjenester utjevner ulikheter.
Ingen selskaper kobler bærekraftsmål 10 til kompensasjon og økonomiske ulikheter innad i selskapet.
Bærekraftsmål 11 om bærekraftige og trygge byer og samfunn favner vidt og er således prioritert på bakgrunn av mange forskjellige initiativer i Norske selskap. Tre selskaper knytter målet til selskapets strategi for investeringer i lokal og kritisk infrastruktur. Noen knytter det til selskapets rolle i å bygge infrastruktur. Andre selskap knytter det til sine initiativer og ambisjoner for bærekraft generelt i et urbant samfunn.
Det ligger et stort potensiale for selskaper i å jobbe mer målrettet med hvordan de kan påvirke til bærekraftig urbanisering og samfunnsplanlegging. Dette inkluderer insentiver for egne ansatte til f.eks. å velge kollektivtransport, så vel som initiativer for samarbeid og informasjonsutveksling med andre aktører for å sikre tryggere og mer robuste samfunn.
Bærekraftsmål 12 er et av de hyppigst prioriterte målene blant Norges 100 største selskap. Målet er spesielt relevant for industriproduksjon, og det er også selskap i denne bransjen som rapporterer mest konkrete resultater og målsettinger på vesentlige faktorer under mål 12.
Eksempler på god praksis innenfor mål 12 gjelder bruk av resirkulerte materialer og konkrete målsettinger om en mer miljøvennlig produksjon, samt tiltak og resultater knyttet til avfallshåndtering og resirkulering. Kun 10% av selskapene i studiet har tallfestet andelen av totalt materialforbruk som kommer fra resirkulerte materialer, mens 23% rapporterer hvor stor andel av eget avfall som resirkuleres.
Bærekraftsmål 13 om å stanse klimaendringene og bekjempe konsekvensene av klimaendringer er det mest vanlige målet å prioriterer blant norske selskaper. To av tre har tallfestet egne karbonutslipp, mens nesten en tredel av selskapene har satt konkrete mål for reduserte klimagassutslipp.
Noe færre selskaper rapporterer om hvordan de vil påvirkes av klimaendringene og hvilke tiltak de har iverksatt for å mitigere klimarisiko. 37% har konkrete tiltak, mens 19% har tallfestede mål for klimarisiko.
Det er stor vekst i antall selskaper som prioriterer mål 14 om å bevare marine økosystemer. Det er positivt og reflekterer at tema som havplast er på dagsordenen og at selskapene har tatt inn over seg Norges rolle som havnært samfunn.
Dessverre er rapporteringen på mål 14 ofte mangelfull og består i all hovedsak av kvalitative ambisjoner. Bare 3 selskap rapporterer konkret om deres egen innvirkning på marine økosystemer, og kun 2 har forsøkt å kvantifisere egen eksponering til bærekraftig forvaltning av havressurser.
Bærekraftsmål 15 prioriteres av selskaper som på ulik måte har stor innvirkning på landbaserte økosystemer, som for eksempel utvinningsindustri så vel som matprodusenter og dagligvarekjeder.
Selskaper som prioriterer mål 15 knytter det ulik grad til rapportering om egen innvirkning på jorda, eller selskapets risiko knyttet til uforutsette hendelser relatert til jordas økosystemer. Vi finner ingen sammenheng mellom bransje og hvilket fokus de har i rapporteringen, men det ser det som hensiktsmessig at selskaper som har stor innvirkning på landbaserte økosystemer har god kontroll og åpen kommunikasjon både rundt tiltak for å redusere sin negative innvirkning på miljø, så vel som tiltak for å redusere miljørisiko.
Bærekraftsmål 16 knyttes i hovedsak til selskapenes retningslinjer og tiltak for å redusere risiko knyttet til korrupsjon og misligheter, og øvrige initiativer for god internkontroll. De fleste rapporterer likevel kun kvalitative ambisjoner på området; bare ett selskap har konkrete mål for egen styring og kontroll.
Bærekraftsmål 17 knyttes oftest til selskapenes ambisjoner og eksempler på deltakelse i multilaterale fora som understøtter bærekraftig utvikling. Noen rapporterer konkrete tall for sine investeringer i multilaterale initiativer av denne typen.
En del av selskapene knytter målet også opp mot egen ansvarlighet bidragsyter til lokal verdiskaping som reell skattebetaler.