Løypemelding for Bergen 2023
28/09/23
Løypemeldingen Bergen 2023
I rapporten, Løypemeldingen 2023 - Bergen, presenteres funn fra en spørreundersøkelse til medlemmer av Bergen Næringsråd. Undersøkelsen ble besvart i juni 2023 og gjennomføres for femte gang i Bergen. Vi håper rapporten vil bidra til gode diskusjoner på veien til et mer bærekraftig næringsliv i vår region.
Flere viser til å ha laget strategi for bærekraftsarbeidet, men få årsverk er dedikert til realisering av strategien
Blant respondentene i Bergen svarer 61 % at de har en bærekraftstrategi, enten som en del av virksomhetsstrategien eller som en separat strategi. For øvrig svarer over halvparten av respondentene at færre enn ett årsverk er dedikert til bærekrafts- arbeidet.
Undersøkelsen viser også at hele 42 % av respondentene anser manglende kapasitet/ressurser som en av de største barrierene for eget bærekraftsarbeid.
Det er ikke uvanlig at sentrale ressurser må ha ulike hatter - særlig i mindre virksomheter, men kombinasjonen av disse funnene indikerer at forventningene til resultater kanskje ikke står i stil til foreløpig ressursallokering. Potensielt kan dette forklare hvorfor utviklingen går for tregt
Flere rapporterer, men få bruker anerkjente rammeverk
72 % av respondentene i regionen svarer at de rapporterer på bærekraft, hvilket utgjør en økning med 14 prosentpoeng fra fjorårets undersøkelse. Omtrent halvparten av disse anvender ikke anerkjente rammeverk eller standarder i sin rapportering. Videre er det kun en tredjedel av utvalget som svarer at virksomheten har utarbeidet klimaregnskap, og av disse kun en femtedel som tar i bruk Greenhouse Gas-protokollen.
Fra 2024 vil en rekke store foretak bli lovpålagt å rapportere etter det nye Bærekraftsdirektivet (CSRD) fra EU. I lys av dette og behovet for åpenhet rundt virksomheters påvirkning og bærekraftsarbeid anbefales alle virksomheter å ta i bruk relevante rapporteringsstandarder, og opplyse om hvilke standarder som er brukt i rapporteringen.
Lav modenhet kan gi utfordringer i møte med nye lovkrav
I likhet med fjoråret er det mange som trekker frem at hovedmotivasjonen for bærekraftsarbeidet er å bidra til et mer bærekraftig samfunn og å imøtekomme krav fra kunder og andre interessenter. Forøvrig er det mye som tyder på at respondentene i stor grad motiveres av “pisk” (eksempelvis nye lovkrav fra myndigheter), fremfor “gulrot” (eksempelvis oppfatningen av at bærekraftige investeringer ikke er lønnsomme).
Dette er også underbygget av at flest peker på myndigheter og offentlige instanser som de aktørene som har størst påvirkningskraft på virksomhetens bærekraftsarbeid.
Flere har gjennomført tiltak i egen drift både innen sirkulær økonomi og sosial bærekraft
Innen sirkulær økonomi indikerer funnene at flest virksomheter iverksetter tiltak som er knyttet til egen drift, fremfor i verdikjeden. Blant de tiltakene som flest svarer å ha gjennomført er; ombruk av produkter, redusert svinn i produksjon og vedlikehold/reparasjon.
Det samme mønsteret gjør seg gjeldende innenfor den sosiale dimensjonen av bærekraft der det også er mest fokus på interne forhold, herunder; arbeidsmiljø, læring og kompetanse, samt likelønn. Det forventes et økt fokus på arbeidsforhold i verdikjeden i tråd med implementeringen av Åpenhetsloven og Bærekraftsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive), som begge fordrer et utoverskuende blikk fra egen drift.
Løypemeldingen Bergen 2023
Mer om PwC i Bergen
Kontakt oss
Hilde Lorentzen