E-handel representerer under 15% av global B2C-handel, og flere forbrukere foretrekker fremdeles å handle varer i fysisk butikk. Faktisk har det siden 2013 vært en minimal endring i andelen som handler varer gjennom digitale plattformer.
Derimot har andelen som foretrekker å handle via mobil fremfor pc eller iPad hatt en betydelig økning, fra 7 til 17%. I tillegg ser vi en drastisk endring i preferansene for betalingsløsninger, der 1 av 2 oppgir å benytte smarttelefon som betalingsløsning i butikk.
Nesten 9 av 10 er villig til å betale ekstra for at varene skal leveres samme dag eller innen få timer. Og blant forbrukere som ikke er villig til å betale ekstra for raskere levering, forventer 78% at produktet skal komme senest 3-5 virkedager etter bestilling.
I dag oppgir 10% å være eier av en AI-enhet, herunder roboter og automatiserte personlige assistenter som Amazon Echo eller Google Home. Prosentandelen vil øke betraktelig innen få år. En tredjedel av respondentene i undersøkelsen oppgir at de planlegger å gå til innkjøp av en AI-enhet.
Amazon har testet droner i flere år, men Internett-giganten er ikke alene i å utforske teknologien. I Kina gjør JD.com allerede droneleveranser til områder på landsbygda, og Postmates har i samarbeid med Starship Technologies gått sammen om å utvikle autonome kjøretøy for levering i Washington, DC. Disse robotene er spesielt godt egnet for korte avstander, eksempelvis knyttet til å få tilsendt lunsjen hjem fra kafeen i nabolaget.
I følge PwCs undersøkelse oppgir nesten 40% av forbrukerne at de ville stole på en drone som leveringsmetode, spesielt for produkter med lav verdi.
I fremtiden kan du gjennom en app ha oversikt over hva du har i kjøleskapet til enhver tid. Samsung har allerede utviklet såkalte smart kjøleskap, kalt Family Hub, som er integrert med selskapets SmartThings økosystem. Gjennom SmartThings Appen kan husstandsmedlemmer kontrollere eller overvåke deres tilkoblede hjem, inkludert se hvem som ringer på dørklokken, se innsiden av kjøleskapet når de er i matbutikken etc.
Gjennom Sephora Virtual Artist app kan kunder laste opp egne bilder og teste farger på leppestift og øyenskygge opp mot egen hudtone og ansiktsform. Skjønnhetstipsene er selvfølgelig også skreddersydd etter eget utseende. Tilsvarende, gir IKEAs AR-baserte app kundene mulighet til å forhåndsteste møbler og interiørdesign i egen leilighet eller hus.
Bruk av robotteknologi gir også nye muligheter for butikker og dagligvarekjeder. Eksempelvis har Walmart testet bruken av roboter for hylle-skanning. Robotene opererer mens butikken er åpen, og ved hjelp av 3D-bilder kan de navigere seg rundt eventuelle hindringer i butikk. Roboten ser etter manglende eller feilplasserte varer, slik at servicemedarbeiderne kan bruke informasjon i sanntid for å holde hyller fulle og feilfrie. Flere detaljhandlere utforsker også bruk av ansiktsgjenkjenning for å analysere forbrukeres kjøpsadferd, som igjen kan gi mer skreddertilpassede tilbud og løsninger for de som handler.
Flere dagligvarekjeder og forbrukermerker har begynt å samarbeide med teknologileverandører for å utvikle ”tilkoblede kjølere” til sine produkter. For eksempel bruker Coca-Cola kameraer, sensorer og annen IoT teknologi for å overvåke den tekniske ytelsen til kjøleren på salgsstedet. Her blir selv de minste detaljer tatt hensyn til ved justeringen av den perfekte temperatur, slik som antall ganger kjøledøren åpnes i løpet av en dag.
Masseproduksjon er utdatert. Blant de mest lovende detaljhandel-appene for neste generasjons teknologi er personlig design og produksjon. Med andre ord trenger du ikke lenger frykte å møte opp på årets sommerfest med samme kjole som din gamle tante.
Mange selskaper har allerede tatt i bruk 3D bildebehandling og AR / VR til å lage skreddersydde kjoler og klær. Og fremover kan vi glede oss til å bestille tilpassede varer som sendes til døren allerede dagen etter bestilling.
Suksessfulle organisasjoner tør å utfordre oppfatningen av hva de faktisk leverer av verdi til kundene og hvor bedriften genererer profitt. Den amerikanske elektronikk-kjeden Best Buy lå f.eks. lenge an til å tape kampen mot Amazon helt til de erkjente at verdien de leverer til kundene ikke bare er tilgjengeliggjøring av elektronikk i butikk, men også høykompetente ansatte og en butikkopplevelse man ikke får på nett.
Kombinert med effektiv logistikk som evner å kombinere egen netthandel og fysiske butikker, er selskapet verdt mer nå enn før de fikk konkurranse fra Amazon.
En kapabilitet er ikke bare noe bedriften mestrer. Det er noe man er unikt god til og som skiller seg klart ut som en differensiator blant andre konkurrenter. (Åpnes i nytt vindu)
Å bygge opp nødvendige kapabiliteter for å møte fremtiden er svært tids- og ressurskrevende, og ikke noe man gjør for å sikre kortsiktig gevinst eller som en reaktiv forsvarsmekanisme. Det gjøres gjennom et langsiktig og proaktivt handlingsmønster med klare intensjoner.
Eksempelvis har Amazon brukt over 20 år på å mestre retail- og logistikkfaget gjennom å starte med bøker og deretter forflytte seg gradvis til mer kompliserte varer og tjenester. Når de nå begynner med hjemlevering av mat, som er notorisk vanskelig å gjøre lønnsomt, er det fordi de er utstyrt for å klare det.
De fleste disruptive nyvinningene involverer en kostnadsreduksjon for sluttbrukeren, og å bruke pris som konkurransefortrinn er fremdeles høyst aktuelt med mindre du selger noe ingen andre kan tilby. For selskaper som Uber, Netflix og Spotify går man så langt at man enten går med negativt resultat, eller priser seg langt lavere enn verdien av tjenesten man tilbyr for å redusere terskelen for å teste produktet. Dette dreier seg om strategisk prising for å kapre markedsandeler og dermed dra nytte av nettverkseffekter og skalerbarhet som følger av en digitalisert forretningsmodell.
I den digitale økonomien er det de som eier kundekontakten som eier markedet. Som oftest er det antall brukere som gir et selskap retten til å operere. Og på grunn av nettverkseffektene, hvor flere brukere på begge sider av bordet genererer et bedre produkt for alle parter, som igjen gir flere brukere (se for deg antall kjøpere og selgere på Finn.no), vil de som kjenner kundene sine best, potensielt sett kunne dominere hele markedet.
Et eksempel er GE, Siemens og Tesla som fyller produktene sine med sensorer for å kunne dra nytte av kundedata til å forbedre produktene, samt utvide tilbudet av tjenester som f.eks. prediktivt vedlikehold. På denne måten er man ikke bare opptatt av kunden frem til produktet er solgt, men delaktig i hele produktets livsløp og dermed også i stand til å bli ytterligere kjent med kundebehovene.
Dette høres jo selvsagt ut. Men mange selskaper er ikke rigget for suksess i den forstand at verdiforslaget de lover kundene, kapabilitetene de selv besitter og produktene de tilbyr ikke hører godt nok sammen og forsterker hverandre. Dette gjør seg særlig gjeldende i en transformasjonsfase hvor en fastsatt kultur og selvtilfredshet rundt eksisterende produkter hindrer at man klarer å vri seg rundt tidsnok.
Det handler ikke nødvendigvis om å skrape den eksisterende forretningsmodellen, men snarere å ha en tydelig tilnærming til hvilke deler av produktporteføljen som man skal investere i, hva man skal melke og hva man bør kvitte seg med. Det handler også om å tørre å kanibalisere eksisterende inntektsstrømmer med nye varer og tjenester, og fristille nøkkelressurser på tvers av organisasjonen som kan bryte ned siloer og teste nye konsepter på tvers av bedriften.
Et godt eksempel er Schibsted, som turte å utsette sine egne avisannonser for konkurranse ved å lage Finn.no lenge før dette var en åpenbar vinnerstrategi. Et annet er DNB, som til tross for å være en stor og tungrodd bank, klarer å utvikle verdensledende bankløsninger i sin digitale sandkasse “Digital Floor”.
Viseadm. dir. | Partner, leder for Advisory & Consulting, PwC Norway
Tlf: 952 60 605