{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet CSDDD
Formålet med åpenhetsloven er todelt. Den skal bidra til å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennheten tilgang til informasjon om virksomhetens påvirkning på disse forholdene. EUs aktsomhetsdirektiv Direktiv (CSDDD) tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis.
Åpenhetsloven
Formålet med åpenhetsloven er todelt. Den skal bidra til å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennheten tilgang til informasjon om virksomhetens påvirkning på disse forholdene.
Denne ansvarliggjøringen av næringslivet gjøres ved å stille krav til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger, som skal sikre ansvarlig styring av virksomheter og redusere negative påvirkninger på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som følger av den daglige driften
Hvem omfattes?
Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og for større utenlandske virksomheter som er skattepliktige til Norge som:
- tilbyr varer og tjenester,
- i eller utenfor Norge
“Større virksomheter” er definert som virksomheter som er foretak av allmenn interesse, eller som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Det er et krav at terskelgrensene må ha vært overskredet to regnskapsår etter hverandre for at selskapet blir omfattet.
Nærmere om kravene i åpenhetsloven
Åpenhetsloven lovfester en plikt til å gjennomføre løpende aktsomhetsvurderinger med fokus på menneskerettigheter og arbeidsforhold i tråd med retningslinjene satt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Dette skal sikre åpenhet gjennom krav om å redegjøre for vurderingene årlig eller ved store endringer, samt gi innsynsrett på forespørsel.
Åpenhetslovens forpliktelser kan deles inn i tre overordnede krav:
Krav til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger
Virksomheter er pliktig til å regelmessig gjennomføre aktsomhetsvurderinger som kartlegger risikoen for menneskerettighetsbrudd og dårlige arbeidsforhold i egen virksomhet og i verdikjeden.
En aktsomhetsvurdering er en prosess som hjelper virksomheter kartlegge og håndtere påvirkningene sine. Den gjennomføres ved å:
- Forankre ansvarlighet i virksomhetens styrende dokumenter og retningslinjer.
- Gjennomføre en risikovurdering av faktiske og potensielle negative konsekvenser som virksomheten kan ha forårsaket, bidratt til eller ha en direkte tilknytning til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere
- Implementere tiltak for å stoppe og forhindre de faktiske og potensielle negative konsekvensene
- Følge opp tiltakene og risikovurderingene og sørge for at risikovurderingene er oppdatert og tiltakene fungerer som tiltenkt
- Kommunisere både retningslinjer, risikovurderinger og tiltak til interessenter
- Sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd
Årlig redegjørelse av arbeidet knyttet til åpenhetsloven
Redegjørelsen skal sikre transparens om hvordan selskapet gjennomfører aktsomhetsvurdering, samt resultatene av denne. Redegjørelsen skal signeres av virksomhetens styre og publiseres på selskapets nettside innen 30. juni hvert år, og ved store hendelser/endringer i risikobildet.
Rapportens innhold
Redegjørelsen skal som et minimum inneholde informasjon om:
- Virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner og for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
- Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
- Opplysninger om hvilke tiltak virksomheten har eller planlegger å iverksette for å stanse eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av tiltakene
Innsynsrett
Åpenhetsloven gir innsynsrett knyttet til hvordan selskapet håndterer identifiserte risikoer og negative påvirkninger. Denne retten er gitt til “enhver” som ber om det etter en skriftlig henvendelse. Med “enhver” menes alle som ønsker informasjon. Dette kan for eksempel være forbrukere, fagforeninger, organisasjoner, journalister, investorer og offentlige oppdragsgivere. Informasjonen skal gis skriftlig og være dekkende og forståelig.
Konsekvenser ved brudd
Ved manglende etterlevelse av kravene kan virksomheter risikere å bli ilagt forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret kan være inntil 4 % av virksomhetens omsetning, med en maks grense på NOK 25 millioner.
Det er Forbrukertilsynet som er tilsynsmyndighet og du kan lese mer om kravene og overtredelsesgebyr her.
Aktsomhetsdirektivet (CSDDD)
EUs aktsomhetsdirektiv
Direktivet tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis. Reglene skal fremme det grønne skiftet og er koordinert med en rekke andre tiltak som skal bidra til EUs overgang til en klimanøytral og grønn økonomi, inkludert bidrag til arbeid med menneskerettigheter i henhold til FNs bærekraftsmål.
Hvem omfattes?
Det vedtatte direktivet i EU omfatter selskaper med mer enn 1000 ansatte og en omsetning på over 450 millioner euro. For selskaper i EU/EØS gjelder omsetningskravet på verdensbasis. For selskaper utenfor EU/EØS er det omsetning generert i EU/EØS som er målekriteriet, og for disse selskapene er ikke antall ansatte av betydning.
Implementeringen av CSDDD er under revisjon gjennom EUs omnibus-pakker og det er vedtatt en utsettelse av ikrafttredelsesdatoene for nye EU-lover om aktsomhetsvurdering. Les om endringene i omnibus-forslaget her.
Hva innebærer CSDDD for virksomheter?
Direktivet pålegger virksomheter å sikre at menneskerettigheter og miljøforpliktelser respekteres langs deres verdikjede (“chain of activities”). Selskaper som omfattes av direktivet vil derfor måtte gjennomføre en aktsomhetsvurdering for å kartlegge og håndtere negative konsekvenser på miljøet og menneskerettigheter som er knyttet til sine aktiviteter.
I likhet med åpenhetsloven har lovgiver sett hen til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og UN Guiding Principles ved utforming av kravene til aktsomhetsvurderinger etter CSDDD.
I tillegg til de seks stegene i en aktsomhetsvurdering nevnt ovenfor, krever CSDDD at virksomheter:
- gjennomfører betydningsfull involvering av interessenter
- etablerer og opprettholder en varslingsmekanisme og en klageprosedyre
Ulikt åpenhetsloven så omfatter CSDDD også miljøpåvirkninger, samt at virksomheter må vurdere hele verdikjeden og ikke bare deres leverandørkjede og egen virksomhet.
CSDDD er tett knyttet til Bærekraftsdirektivet (CSRD) som regulerer hvordan selskaper skal rapportere på bærekraftsarbeid (herunder aktsomhetsvurderinger). CSDDD vil dermed bidra til en mer fullstendig og effektiv rapportering etter CSRD.
Innholdet i CSDDD er stor gjenstand for debatt og det er foreslått flere endringer. Les her for mer informasjon om de foreslåtte endringene.
Åpenhetsloven under evaluering
EUs implementering av regelverkene «Corporate Sustainability Reporting Directive» (CSRD) og aktsomhetsdirektivet «Corporate Sustainability Due Diligence Directive» (CSDDD) har gjort det nødvendig å evaluere åpenhetsloven i lys av de forpliktelsene som følger av disse regelverkene.
Barne- og familiedepartementet har fått oppdraget med å innhente informasjon og skrive en evalueringsrapport som skal ligge til grunn for et endringsforslag for åpenhetsloven og gjennomføring av CSDDD i norsk rett. Det er ikke kjent når dette arbeidet vil være ferdig, men det forventes at samspillet mellom norske regler og EU-regelverkene vil bedres. Fremgangen i prosessen kan du lese mer om her.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Klima- og bærekraftstjenester
Vi bistår med bærekraftsrapportering, risikohåndtering, klimaomstilling og sirkulære løsninger.
Siste nytt om omnibus
Hvilke endringer er vedtatt og hvilke venter vi på?