Aktsomhetsdirektivet (CSDDD)

CSDDD (Directive on Corporate Sustainability Due Diligence)

Europakommisjonen la 23. februar 2022 frem sitt forslag til et direktiv om bærekraftig aktsomhet: CSDDD (Directive on Corporate Sustainability Due Diligence). Aktsomhetsdirektivet lovfester plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence-prosesser) knyttet til miljø og menneskerettigheter.

Det foreslåtte aktsomhetsdirektivet utfyller ulike EU-initiativer som “Fit for 55”-pakken og den europeiske Green Deal. Mer spesifikt henger direktivet tett sammen med EUs CSRD (bærekraftsdirektivet). CSRD regulerer hvordan selskaper skal rapportere på bærekraftsarbeid (herunder aktsomhet), mens aktsomhetsdirektivet regulerer hvordan aktsomhetsprosesser skal gjennomføres. Det foreslåtte aktsomhetsdirektivet vil dermed føre til en mer fullstendig og effektiv rapportering under CSRD.

Formålet er å håndtere negative innvirkninger på menneskerettigheter og miljø på tvers av globale verdikjeder.

Hvem vil bli omfattet?

Direktivet er fremdeles under arbeid, så det er usikkerhet knyttet til innholdet i bestemmelsene. Særlig er virkeområdet omdiskutert. Det er foreslått fra Europakommisjonen at foretak i EU med over 500 ansatte og over 150 millioner euro omsetning skal omfattes fra start, mens foretak med over 250 ansatte og over 40 millioner euro omsetning som opererer i “høy-risiko-sektorer” omfattes to år etter den første gruppen. I tillegg skal foretak hjemmehørende utenfor EU, men med omsetning i EU over tersklene omfattes. Det er fremdeles ikke enighet om hvorvidt finansforetak skal være omfattet av reglene.

Et annet omdiskutert tema er om aktsomhetsvurderingene skal gjøres for “verdikjeden” (value chain) eller bare for leverandørkjeden (supply chain). Det vil ha stor betydning for hvor omfattende aktsomhetsforpliktelsene vil bli.

Forpliktelser i aktsomhetsdirektivet

Det foreslåtte direktivet fastsetter spesifikke menneskerettighets- og miljømessige aktsomhetsforpliktelser for selskaper innenfor virkeområdet:

Foretak må implementere en due diligence-policy som oppdateres årlig. De må også sørge for at due diligence er integrert i alle dens retningslinjer.

Foretak må iverksette passende tiltak for å identifisere faktiske og potensielle negative påvirkninger innenfor menneskerettigheter og miljø som oppstår fra deres virksomhet eller fra deres datterselskaper. De må også identifisere negative påvirkninger som oppstår fra deres etablerte forretningsforhold, hvis disse er relatert til deres verdikjeder.

Hvis foretak identifiserer potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter eller miljø må de iverksette passende tiltak for å forhindre disse påvirkningene. Hvis de identifiserer faktiske negative påvirkninger må de iverksette passende tiltak for å avslutte eller minimere disse påvirkningene.

Foretak må gi berørte personer og organisasjoner mulighet til å sende inn klager til selskapet hvis de har legitime bekymringer angående faktiske eller potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter eller miljø.

Foretak må gjennomføre periodiske vurderinger av ovennevnte aktiviteter og tiltak.

Direktivet foreslår at foretak innenfor virkeområdet skal vedta en plan som sikrer at deres forretningsmodell og strategi er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og begrensningen av global temperaturøkning til 1,5 grader.

Aktsomhetsdirektivet og åpenhetsloven

Åpenhetsloven og det foreslåtte aktsomhetsdirektivet er delvis overlappende. Begge stiller krav til at store foretak gjør aktsomhetsvurderinger og er inspirert av OECDs Guidance for Responsible Business Conduct og Guidelines for Multinational Enterprises, samt FN-konvensjoner og ILO-konvensjoner.

Det er likevel en rekke ulikheter. Aktsomhetsdirektivet inkluderer miljøaspektet i tillegg til menneskerettigheter og stiller også krav til at foretakene fastsetter en klimaplan. I forslaget til direktivet er det også en høyere terskel for å bli omfattet.

Veien videre

Direktivet er nå til forhandling mellom Europaparlamentet, Europakommisjonen og EUs ministerråd. Direktivet er foreløpig vurdert som EØS-relevant og vil sannsynligvis tas inn i norsk rett.