Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Den er en viktig del av EUs handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en mer bærekraftig økonomi, og representerer et viktig steg på veien mot målet om karbonnøytralitet innen 2050.
Implementering av taksonomien følger en stegvis prosess med 6 miljømål, der de to første målene er knyttet til klimaendringer. I juni 2023 ble EU-taksonomien utvidet med ytterligere økonomiske aktiviteter for alle seks miljømål. Finansdepartementet har uttalt på regjeringens temaside om EU-taksonomien at de legger til grunn at endringene i regelverket ikke vil innlemmes i EØS-avtalen i 2023. I så fall vil det ikke være plikt for norske foretak å informere om sine aktiviteter knyttet til miljømål 3-6 i 2023. Departementet oppfordrer likevel norske foretak til å inkludere informasjon om disse aktivitetene i årets rapportering.
For de nye aktivitetene, krever taksonomien for 2023 at ikke-finansielle EU-foretak som omfattes, kun skal rapportere hvor stor andel av foretakets omsetning, drifts- og investeringsutgifter som er tilknyttet de definerte aktivitetene. For aktivitetene som var inkludert i regelverket før juni 2023, må foretakene i tillegg vurdere om de økonomiske aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene. Fra og med 2024 vil det være krav om fullstendig rapportering for aktiviteter knyttet til alle miljømål, også i Norge.
Taksonomien er vedtatt i norsk lovgivning gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. som trådte i kraft 1. januar 2023. Regelverket etablerer et klassifiseringssystem som skal gjøre det mulig å identifisere økonomiske aktiviteter som anses bærekraftige innenfor et utvalg sektorer. For at aktivitetene skal anses å være bærekraftige, må de oppfylle tre kriterier.
Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett miljømål ved å oppfylle såkalte tekniske screening-kriterier som er spesifikke for hver økonomiske aktivitet og for hvert miljømål som aktiviteten er relevant for.
Aktiviteten kan ikke gjøre betydelig skade på noen av de øvrige miljømålene.
Selskapet må oppfylle visse minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.
I tillegg krever regelverket at foretak offentliggjør informasjon om den bærekraftige andelen av sine aktiviteter (omsetning, investeringsutgifter (capex) og operasjonelle kostnader (opex) for foretak utenfor finansiell sektor).
EU-taksonomien - eksempel på rapportering i henhold til kravene
PwC har publisert eksempler på rapportering etter EU-taksonomien for fiktive selskap. I den siste publikasjonen, viser vi hvordan et foretak i bil-industrien kan rapportere etter regelverket. I tillegg publiserte vi i 2022 eksempler på forenklet rapportering for to foretak. Disse kan finnes her (bilindustrien) og her (farmasøytisk). Den forenklede rapporteringen vil for regnskapsåret 2023 gjelde aktiviteter tilknyttet miljømål 3-6, samt de aktivitetene som ble inkludert for miljømål 1-2 i juni 2023. Publikasjonene er fritt tilgjengelige, men det kreves registrering for å få tilgang.
Taksonomien omfatter foretak av allmenn interesse
Foretak allmenn interesse er:
Disse virksomhetene må gi investorene informasjon om hvordan og i hvilken grad selskapets aktiviteter anses som bærekraftige (art. 8 i taksonomiforordningen). Dette kan investorene bruke som et grunnlag for sine investeringsbeslutninger.
Det er ulike krav for ikke-finansielle foretak og finansielle foretak. Finansielle foretak omfatter:
Etter 1. januar 2025 vil omfanget av hvem som blir rapporteringspliktige utvides gjennom innføringen av CSRD.
Artikkel 8 i the Delegated Regulation of the Taxonomy presiserer og oppsummerer innholdet, beregningsmetodene og presentasjon av KPI-er. Format for informasjonen skal følge malene som er angitt i tilleggene (annex) til "Delegated regulation".
Viktigste KPI-er etter foretakstype (vi har valgt å bruke engelske uttrykk for flere av KPI-ene da det er disse som er vanligst i dagligtale).
Foretakstype |
Key Performance Indicators |
|
Ikke-finansielle foretak |
|
|
Finansielle foretak |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
EU-kommisjonen har lansert en landingside med relevant informasjon om regelverket. Her finner man blant annet taksonomi-kompasset med oversikt over alle aktiviteter som er inkludert i regelverket. I tillegg er svar på alle publiserte FAQer samlet i en egen fane på landingssiden. Disse FAQene gir relevant veiledning for både finansielle og ikke-finansielle foretak som skal rapportere etter regelverket.
Taksonomien er en femstegsprosess:
Taksonomiforordningen gjelder fra 1. januar 2022 i EU med krav om rapportering for 2021, og med innfasing over ett eller to år, avhengig av type virksomhet.
Forordningen trådte i kraft i Norge fra 1. januar 2023, og det er ikke lagt opp til en innfasingsperiode i Norge slik det ble gjort i EU da forordningen først trådte i kraft.
Norske foretak ilegges med andre ord de samme rapporteringsforpliktelsene som foretak i EU, med unntak av at miljømål 3-6 ikke ventes å bli rapporteringspliktige i 2023 som følge av at endringene antakelig ikke vil innlemmes i EØS-avtalen i 2023. Når CSRD trer i kraft, vil etterhvert alle norske foretak og konsern som oppfyller minst to av tre størrelseskriterier måtte rapportere etter taksonomien.
antall årsverk over 250
totale eiendeler over 25 millioner euro
omsetning over 50 millioner euro
Disse størrelseskriteriene gjelder rapportering for regnskapsåret 2025. Beløpene i norske kroner vil være omtrent 285 millioner kroner for totale eiendeler og 575 millioner kroner for omsetning.
Forenklet forklaring av gjennomføring av EØS-relevante EU-lover i norsk rett:
Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. gjennomfører både taksonomiforordning og SFDR i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023.
Du finner proposisjon her (PDF, 1,2MB) og mer informasjon om ikrafttredelse her. Se også Regjeringens temaside om taksonomien.
Ramus Evensen