Taksonomien

EUs klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter

Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Den er en viktig del av EUs handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en mer bærekraftig økonomi, og representerer et viktig steg på veien mot målet om karbonnøytralitet innen 2050.

Implementering av taksonomien følger en stegvis prosess med 6 miljømål, der de to første målene er knyttet til klimaendringer. I juni 2023 ble EU-taksonomien utvidet med ytterligere økonomiske aktiviteter for alle seks miljømål. 

For de nye aktivitetene, krever taksonomien for 2023 at ikke-finansielle foretak som omfattes, kun skal rapportere hvor stor andel av foretakets omsetning, drifts- og investeringsutgifter som er tilknyttet de definerte aktivitetene. For aktivitetene som var inkludert i regelverket før juni 2023, må foretakene i tillegg vurdere om de økonomiske aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene. Fra og med 2024 skal det for alle aktiviteter vurderes om disse oppfyller de tekniske kriteriene. 

Taksonomien er vedtatt i norsk lovgivning gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. som trådte i kraft 1. januar 2023.

For økonomiske aktiviteter inntatt i regelverket i juni 2023, må foretakene allokere omsetning, drifts- og investeringsutgifter til aktivitetene. For aktiviteter inntatt i regelverket før juni 2023, må foretakene i tillegg vurdere om aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene for hver aktivitet.

Taksonomiforordningen

Taksonomien etablerer et klassifiseringssystem som skal gjøre det mulig å identifisere økonomiske aktiviteter som anses bærekraftige innenfor et utvalg sektorer. For at aktivitetene skal anses å være bærekraftige, må de oppfylle tre kriterier. 

  • Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett miljømål ved å oppfylle såkalte tekniske screening-kriterier som er spesifikke for hver økonomiske aktivitet og for hvert miljømål som aktiviteten er relevant for.

  • Aktiviteten kan ikke gjøre betydelig skade på noen av de øvrige miljømålene.

  • Selskapet må oppfylle visse minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

I tillegg krever regelverket at foretak offentliggjør informasjon om den bærekraftige andelen av sine aktiviteter (omsetning, investeringsutgifter (capex) og operasjonelle kostnader (opex) for foretak utenfor finansiell sektor).

EU-taksonomien - eksempel på rapportering i henhold til kravene

PwC har publisert eksempler på rapportering etter EU-taksonomien for fiktive selskap. I den siste publikasjonen, viser vi hvordan et foretak i bil-industrien kan rapportere etter regelverket. I tillegg publiserte vi i 2022 eksempler på forenklet rapportering for to foretak. Disse kan finnes her (bilindustrien) og her (farmasøytisk).  Den forenklede rapporteringen vil for regnskapsåret 2023 gjelde aktiviteter tilknyttet miljømål 3-6, samt de aktivitetene som ble inkludert for miljømål 1-2 i juni 2023. Publikasjonene er fritt tilgjengelige, men det kreves registrering for å få tilgang.

Taksonomien omfatter disse virksomhetene

Taksonomien omfatter foretak av allmenn interesse

  • med mer enn 500 ansatte, og 
  • minst 40 mill € (320 mill kroner) i omsetning eller 20 mill € (160 mill kroner) i totale eiendeler

Foretak allmenn interesse er:

  1. foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i et EØS-land (i Norge har vi 2 regulerte markeder: Oslo Børs og Euronext Expand)
  2. banker
  3. kredittforetak
  4. forsikringsforetak.

Disse virksomhetene må gi investorene informasjon om hvordan og i hvilken grad selskapets aktiviteter anses som bærekraftige (art. 8 i taksonomiforordningen). Dette kan investorene bruke som et grunnlag for sine investeringsbeslutninger.

Det er ulike krav for ikke-finansielle foretak og finansielle foretak. Finansielle foretak omfatter: 

  • Kapitalforvaltere
  • Kredittinstitusjoner
  • Investeringsforetak
  • Forsikrings- og gjenforsikringsforetak.

Etter 1. januar 2025 vil omfanget av hvem som blir rapporteringspliktige utvides gjennom innføringen av CSRD.

Rapporteringskrav 

Artikkel 8 i the Delegated Regulation of the Taxonomy presiserer og oppsummerer innholdet, beregningsmetodene og presentasjon av KPI-er. Format for informasjonen skal følge malene som er angitt i tilleggene (annex) til "Delegated regulation".

Viktigste KPI-er etter foretakstype (vi har valgt å bruke engelske uttrykk for flere av KPI-ene da det er disse som er vanligst i dagligtale).

Foretakstype

Key Performance Indicators

 

Ikke-finansielle foretak

  • Omsetning

  • Investeringsutgifter (Capex)

  • Driftskostnader (Opex)

 

Finansielle foretak



 
  • Kapitalforvaltere

  • Green Investment Ratio

 
  • Kredittinstutisjoner

  • Green Asset Ratio (GAR)

  • Green ratio for financial guarantees to corporates (FinGuar KPI)

  • Green ratio for assets under management (AuM KPI)

  • Fees and commission income (F&C KPI)

  • Trading book KPI

 
  • Investeringsforetak

  • KPI for services and activities dealing on own account 

  • KPI for other services and activities

 
  • Forsikring- og gjenforsikringsselskap

  • KPI related to investments

  • KPI related to underwriting activities

 

EUs Taxonomy navigator

EU-kommisjonen har lansert en landingside med relevant informasjon om regelverket. Her finner man blant annet taksonomi-kompasset med oversikt over alle aktiviteter som er inkludert i regelverket. I tillegg er svar på alle publiserte FAQer samlet i en egen fane på landingssiden. Disse FAQene gir relevant veiledning for både finansielle og ikke-finansielle foretak som skal rapportere etter regelverket.

Gjennomføringsprosessen i EU

Taksonomien er en femstegsprosess:

Taksonomien, modell2

Taksonomiforordningen gjelder fra 1. januar 2022 i EU med krav om rapportering for 2021, og med innfasing over ett eller to år, avhengig av type virksomhet.

Forordningen trådte i kraft i Norge fra 1. januar 2023, og det er ikke lagt opp til en innfasingsperiode i Norge slik det ble gjort i EU da forordningen først trådte i kraft.

Norske foretak ilegges med andre ord de samme rapporteringsforpliktelsene som foretak i EU. Når CSRD trer i kraft, vil etterhvert alle norske foretak og konsern som oppfyller minst to av tre størrelseskriterier måtte rapportere etter taksonomien.

Disse kriteriene er som følger:

  • antall årsverk over 250, 

  • totale eiendeler over 160 millioner kroner, og 

  • omsetning over 320 millioner kroner

Disse størrelseskriteriene gjelder rapportering for regnskapsåret 2025.

Fra EU-lov til norsk lov

Forenklet forklaring av gjennomføring av EØS-relevante EU-lover i norsk rett:

Første boks: EUs lovgivningsprosess: Andre boks: Vedtatte lover behandles av EØS-komiteen (De beslutter om reglene er EØS-relevante); Tredje boks: EØS-relevante lover må gjennomføres i nasjonal rett (Det foreligger en gjennomføringsplikt i TFEU art. 4(3));  Fjerde boks: På grunn av det dualistiske prinsipp er ikke EU-lover gjeldende i Norge før de er vedtatt i norsk lov; Femte boks: Departementene utarbeider lov eller forskrift for å implementere EU-lov. Dette kan de gjøre på to måter: 1 henvisning, 2 gjengivelse; Sjette boks: Loven vedtas av stortinget (forskrift vedtas av organet som har fått delegert myndighet)

Gjennomføring av taksonomien i norsk rett

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. gjennomfører både taksonomiforordning og SFDR i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023.

Du finner proposisjon her (PDF, 1,2MB) og mer informasjon om ikrafttredelse her. Se også Regjeringens temaside om taksonomien.

PwCs taksonomiverktøy

Visste du at PwC har utviklet et eget taksonomiverktøy? Det gir en enkel oversikt over hvilke av kravene i taksonomien som gjelder for akkurat ditt selskap. Du får også en vurdering av din bedrifts modenhet opp mot de relevante kravene i taksonomien. 

Bli kjent med PwCs taksonomiverktøy og hvordan vi kan bistå din bedrift. 

Kontakt oss

Ramus Evensen

Senior Manager, Trondheim, PwC Norway

467 62 672

Kontakt meg