Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Den er en viktig del av EUs handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en mer bærekraftig økonomi, og representerer et viktig steg på veien mot målet om karbonnøytralitet innen 2050.
Implementering av taksonomien følger en stegvis prosess med 6 miljømål, der de to første målene er knyttet til klimaendringer. Taksonomien for de fire andre miljømålene er fortsatt under utvikling. Etter hvert vil taksonomien utvides til sosiale målsetninger.
Taksonomien er vedtatt i norsk lovgivning gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. som trådte i kraft 1. januar 2023.
Finansdepartementet har oppfordret norske foretak som er omfattet av de nye reglene til å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for regnskapsåret 2022.
Taksonomien etablerer et klassifiseringssystem som skal gjøre det mulig å identifisere økonomiske aktiviteter som anses bærekraftige. Reglene krever at foretak offentliggjør informasjon om den bærekraftige andelen av sine aktiviteter (omsetning, investeringsutgifter (capex) og operasjonelle kostnader (opex) for foretak utenfor finansiell sektor).
Taksonomien er omdiskutert, men trådte i kraft i EU i januar 2022, dog med forenklede rapporteringskrav for 2021.
EU-taksonomien - eksempel på rapportering i henhold til kravene
Gjennom to publikasjoner fra PwC illustrerer vi rapportering for 2021 i samsvar med EU-taksonomien, begge på engelsk. Den ene rapporten for et fiktivt selskap innenfor bilindustrien, Automotive SE. Den andre rapporten for et fiktivt selskap innenfor farmasøytisk industri, Pharma SE. Rapporteringen er i samsvar med den forenklede løsningen som kan anvendes i første fase av EUs regulering. Publikasjonene er fritt tilgjengelig, men det kreves registrering for å få tilgang.
De seks miljømålene i taksonomien.
Overholdelse av den fastsatte og stramme tidsrammen
Korreksjon av språklige svakheter og mangler i reguleringen
Problematikk knyttet til fortolkning og implementering
Manglende informasjon og utilstrekkelige IT-systemer
Spørsmålet om hvilke aktiviteter som skal inkluderes, for eksempel den pågående diskusjonen om atomkraft
Taksonomien omfatter foretak av allmenn interesse
Foretak allmenn interesse er:
Disse virksomhetene må gi investorene informasjon om hvordan og i hvilken grad selskapets aktiviteter anses som bærekraftige (art. 8 i taksonomiforordningen). Dette kan investorene bruke som et grunnlag for sine investeringsbeslutninger.
Det er ulike krav for ikke-finansielle foretak og finansielle foretak. Finansielle foretak omfatter:
Etter 1. januar 2025 vil omfanget av hvem som blir rapporteringspliktige utvides gjennom innføringen av CSRD.
Artikkel 8 i the Delegated Regulation of the Taxonomy presiserer og oppsummerer innholdet, beregningsmetodene og presentasjon av KPI-er. Format for informasjonen skal følge malene som er angitt i tilleggene (annex) til "Delegated regulation".
Viktigste KPI-er etter foretakstype (vi har valgt å bruke engelske uttrykk for flere av KPI-ene da det er disse som er vanligst i dagligtale).
Foretakstype |
Key Performance Indicators |
|
Ikke-finansielle foretak |
|
|
Finansielle foretak |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Andre februar lanserte EU-kommisjonen et mye etterlengtet veiledningsdokument (“FAQs document”). Dokumentet tydeliggjør viktige punkter rundt tolkningen av taksonomien for bærekraftige aktiviteter. De tre viktigste oppdateringene for ikke-finansielle foretak gjelder tolkningen av sammensatte verdikjeder, tolkningen av aktiviteter kategorisert som “lav-karbon”, og hvilke utgiftsposter som inngår i taksonomiens OpEx KPI (driftsutgifter).
Taksonomien er en femstegsprosess:
Taksonomiforordningen gjelder fra 1. januar 2022 i EU med krav om rapportering for 2021, og med innfasing over ett eller to år, avhengig av type virksomhet.
Forordningen trådte i kraft i Norge fra 1. januar 2023, og det er ikke lagt opp til en innfasingsperiode i Norge slik det ble gjort i EU da forordningen først trådte i kraft.
Norske foretak ilegges med andre ord de samme rapporteringsforpliktelsene som foretak i EU. Når CSRD trer i kraft, vil etterhvert alle norske foretak og konsern som oppfyller minst to av tre størrelseskriterier måtte rapportere etter taksonomien.
antall ansatte over 200,
totale eiendeler over 160 millioner kroner, og
omsetning over 320 millioner kroner
For ikke finansielle-foretak innebærer dette at en for regnskapsåret 2023 skal rapportere på miljømål 1 og 2. Vår forventning er at øvrige fire miljømålene kommer til anvendelse for regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025).
Forenklet forklaring av gjennomføring av EØS-relevante EU-lover i norsk rett:
Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. gjennomfører både taksonomiforordning og SFDR i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023.
Du finner proposisjon her (PDF, 1,2MB) og mer informasjon om ikrafttredelse her. Se også Regjeringens temaside om taksonomien.
Complementary Climate Delegated Act (fokuserer på naturgass og atomkraft): Januar 2022 (PDF, 2MB)
Delegated Act for de andre miljømålene: I løpet av 2023 (med virkning for regnskapsåret 2024)
Avsluttende rapporter for den sosiale taksonomien og overgangstaksonomien: Q1.2022
EU Taxonomy Compass er et verktøy utviklet av kommisjonen, og hvor målsettingen er å forenkle forståelsen av taksonomiens aktiviteter og kriterier
Sammenstilling av koder for klassifisering av bransjer etter taksonomien “mappet” mot andre bransjeklassifiseringssystemer
Visste du at PwC har utviklet et eget taksonomiverktøy? Det gir en enkel oversikt over hvilke av kravene i taksonomien som gjelder for akkurat ditt selskap. Du får også en vurdering av din bedrifts modenhet opp mot de relevante kravene i taksonomien.
Bli kjent med PwCs taksonomiverktøy og hvordan vi kan bistå din bedrift.