Finanstilsynets kontrollaktiviteter og prioriteringer

Finanstilsynets prioriteringer

Finanstilsynets prioriteringer sammenfaller i stor grad med de prioriterte områdene til den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Se ESMAs Public Statement her (åpnes i nytt vindu) (PDF, 1,2MB). I tillegg vil Finanstilsynet følge opp regnskapsføring av leieavtaler etter IFRS 16 Leieavtaler.

Konsekvenser av Covid-19

Finanstilsynet forventer at foretakene gir foretaksspesifikk informasjon om effektene av Covid-19, herunder spesifikk og konkret informasjon om sentrale skjønnsutøvelser. Områdene som kan være påvirket av Covid-19 er:

• Forutsetningen om fortsatt drift

• Viktige vurderinger og kilder til estimeringsusikkerhet

• Presentasjon og noteopplysninger av covid-19-relaterte poster

• Tap ved verdifall og reversering av tap ved verdifall 

• Estimat på utnyttbar levetid 

• Opplysninger om forutsetningene ved innregning av utsatt skattefordel som følge av ikke-benyttede skattemessige underskudd eller skattefradrag 

• Opplysninger knyttet til offentlige tilskudd og offentlig støtte 

• Opplysninger og effekter av utfordringer med forsyningskjeder 

Du kan lese mer om dette i vårt tidligere nyhetsbrev om ESMA’s prioriteringer under “Virkninger av pandemien” her. (Åpnes i nytt vindu)

Klimarisiko

Opplysninger om klimarisiko kan være vesentlig informasjon i et regnskap. Et eksempel på dette kan være risiko for at eiendeler i et fremtidsscenario ikke vil være tillatt å bruke, noe som kan vesentlig forkorte gjenværende brukstid. En helhetlig tilnærming til dette, og at det er konsistent kommunikasjon gjennom ulike informasjonskanaler til markedet, er sentralt. Både klimaendringene og tiltak for å begrense klimaendringene kan påvirke forutsetninger som inngår i ulike estimater. For de fleste vil langsiktig påvirkning være av størst betydning. Finanstilsynet mener at følgende forhold er særlig viktige:

• Vurdering av vesentlig klimarisiko i årsregnskapet, herunder strandede eiendeler

• Viktige vurderinger og kilder til estimeringsusikkerhet 

• Vurdering av vesentlige opplysninger

• Sammenhengen mellom årsregnskapet og øvrig finansiell informasjon (“non-financial information”)

Finanstilsynet har med utgangspunkt i resultatene fra rapporten Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering (åpnes i nytt vindu) (PDF, 2,5MB) fra 2020, fulgt opp foretakenes vurderinger knyttet til såkalte strandede eiendeler. Tilsynet vil publisere en egen rapport fra denne gjennomgangen i løpet av kort tid.

Du kan lese mer om klimarisiko i vårt tidligere nyhetsbrev om ESMA’s prioriteringer under “Klimarelaterte forhold” her. (Åpnes i nytt vindu)

Regnskapsføring av leieavtaler

Finanstilsynet har gjennomført et tematilsyn om regnskapsføring av leieavtaler etter IFRS 16. Rapporten (åpnes i nytt vindu) (PDF, 0,4MB) ble publisert i januar 2021. Gjennom tematilsynet observerte man ulik praksis blant foretakene, og at kvaliteten på noteopplysninger etter IFRS 16 var varierende. Tilsynet har derfor valgt å inkludere IFRS 16 i de prioriterte områdene for årsregnskapet 2021. 

Noteopplysninger om forventede kredittap

For finansinstitusjoner vil opplysninger om forventede kredittap etter IFRS 7 være et prioritert område for kontroll. Dersom ledelsen gjør endringer i modellen for å kalkulere tapsavsetningene, eller gjør kvalitative tillegg eller fradrag, såkalte “Overlays”, må det gis tydelige opplysninger om at dette er gjort.  I slike situasjoner må en også begrunne metoden som er anvendt. 

Andre forhold i årsregnskapet

I tillegg til prioriteringene beskrevet over, vil Finanstilsynet også kontrollere vesentlige forhold i årsregnskapet for det enkelte foretak. 

Fra og med regnskapsåret som startet 1. januar 2021, skal årsrapporten utarbeides på European Single Electronic Format (ESEF).  Dette innebærer at utstedere som har krav om å utarbeide årsrapport etter verdipapirhandelloven kapittel 5, skal utarbeide årsrapporten på XHTML-format. I tillegg skal utstedere som utarbeider konsernregnskap i samsvar med IFRS, merke de fire hovedoppstillingene i konsernregnskapet (resultat, balanse, kontantstrøm og egenkapital) basert på gjeldende taksonomi. Finanstilsynet vil føre kontroll med format på årsrapportene og markeringer i hovedoppstillingene.

Kontroll av øvrig finansiell informasjon

Alternative resultatmål (APM)

Som for tidligere år, vil tilsynet følge opp at foretakene etterlever retningslinjene for bruk av alternative resultatmål. Ved kontroll av alternative resultatmål i rapporteringen for 2021, er det særlig behandling av Covid-19-effekter, benevnelse av måltall og at måltall er uten systematiske skjevheter ("unbiased APMs"), som vil bli vurdert. Se også veiledningen (åpnes i nytt vindu) (PDF, 1,2MB) fra ESMA om hvordan poster relatert til covid-19 bør behandles og presenteres ved bruk av alternative resultatmål.

Bærekraftsrapportering

Finanstilsynet fremhever at god bærekraftsrapportering er nødvendig for at interessenter skal kunne vurdere påvirkningen foretakene har på samfunnet og miljøet rundt seg, og hvordan bærekraft påvirker foretakenes risikovurderinger og beslutningsprosesser. Informasjonen fra foretakene bør være relevant, konsistent og vesentlig. Det er også et behov for kvantitativ informasjon som er sammenlignbar og kan måles over tid. 

Oppfølging av revisjonsutvalg

Finanstilsynet har gjennomført et tematilsyn rettet mot revisjonsutvalgenes og revisors bruk av vesentlighet. Rapporten er publisert på Finanstilsynets hjemmeside. (Åpnes i nytt vindu) Finanstilsynet skriver i rapporten at den vil kunne gi veiledning for revisjonsutvalgenes arbeid fremover. Undersøkelsen viser at få revisjonsutvalg hittil har hatt oppmerksomhet rettet mot hvordan revisors vesentlighetsgrenser påvirker revisjonens kvalitet (art og omfang) samt revisors rapportering. Revisjonsutvalgene må fremover i samarbeid med revisor vurdere hva som utgjør en vesentlig feil i regnskapet sett fra brukerens ståsted.

For regnskapsår som påbegynnes 1.1.2021 og senere skal revisor rapportere til revisjonsutvalget om vesentlighetsgrensene som er benyttet i revisjonen. Det kan forventes at revisors rapportering vil bidra til at revisjonsutvalgene får en bedre forståelse for både hva som er vesentlig informasjon og hvordan revisor benytter vesentlighet i sin revisjon. 

Finanstilsynet har også gjennomført en kartlegging av hvordan revisjonsutvalgene oppfatter omfanget av oppgavene i allmennaksjeloven og hvor langt revisjonsutvalgene var kommet i å tilpasse seg de nye kravene og presiseringene i loven. Rapporten forventes publisert i 2022. I utsteder webinaret gir de innsyn i noen av funnene. For eksempel har de funnet at enkelte foretak ikke oppfyller kravet om at minst ett medlem i revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Regelen er ikke ny, så funnet er noe overraskende. En av de nye bestemmelsene krever at revisjonsutvalgene skal implementere rutiner for å overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i sin revisortilsyn. Kartleggingen viser at få har tilpasset seg denne bestemmelsen. Vi forventer at flere revisjonsutvalg vil be sine revisorer om en redegjørelse for rapporter revisorene har mottatt i forbindelse med revisortilsyn og hvilke konsekvenser rapportene eventuelt vil få for revisjonen.  

På den positive siden opplyser Finanstilsynet at de fleste revisjonsutvalgene sier at de er i ferd med å revurdere sine arbeidsrutiner i lys av de nye reglene. Finanstilsynet fant at svært mange revisjonsutvalg rapporterer at de informerer styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og forklarer hvordan revisjonen bidro til regnskapsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen. Finanstilsynet var positivt overrasket over dette fordi bestemmelsen er ny. Funnet kan ha sammenheng med at mange revisjonsutvalg oppfatter at slik rapportering må være god praksis.