FinTech snur opp ned på finansverdenen

Frykt for det nye

Rapporten viser at ni av ti av de tradisjonelle aktørene er redde for å miste inntekter til FinTech-aktører.

-Bankene er redd for at nye aktører tar over deres rolle og at de taper penger. Derfor ønsker de aller fleste å bruke mer penger på innovasjon. De tenker at de må gjenoppfinne sin egen forretning, tenke utenfor boksen og komme opp med nye produkter og tjenester. Frykten er at noen andre skal finne på de smarte tingene og stikke av med inntektene og kundene, sier Fjørtoft.
 

Dinosaurene har våknet

Åtte av ti sier de vil øke samarbeidet med FinTech-aktører de neste 3-5 årene. Både de tradisjonelle aktørene og utfordrerne har endret holdninger de siste 12-18 mnd. Fra “dem-mot-oss”-tankegang til et ønske om mer samarbeid, sier Fjørtoft.

Samtidig er samarbeid krevende; både de tradisjonelle aktørene og fintech’erne er opptatt av regulatoriske rammer, hvor de er urolige for at FinTech-selskapene skal bli omfattet av de samme stramme rammene som de tradisjonelle aktørenes dersom de inngår samarbeid. Dette hindrer derfor samarbeidet om å utvikle fremtidens bank og finansløsninger. Undersøkelsen viser også at der de tradisjonelle aktørene ser utfordringer i cybersikkerhet når de skal samarbeide, så er utfordrerne mer opptatt av mangel på innovativ ledelse og kompetanse hos de tradisjonelle.
 

Investerer i kunstig intelligens

-Kunstig intelligens er ekstremt hot i Norge. Alle ser på nye måter å håndtere kunder på, sier Fjørtoft i PwC. Tre av ti store finansinstitusjoner investerer i kunstig intelligens, og nesten åtte av ti planlegger å ta i bruk blockchain innen 2020, viser rapporten. Det er en stor økning i forhold til fjoråret. Blockchain er en annen måte å bygge tillit på, men ingen har funnet ut ordentlig hvordan de skal gjøre det. -Det er mye “hype” og lite konkret ennå. Det gjelder å bygge gode modeller som kan vinne frem, forteller Fjørtoft.
 

Forventer store økonomiske gevinster

Det tredje hovedfunnet i rapporten er forventninger. Over halvparten forventer radikale forandringer og har dette som en del av sin strategi. Institusjoner som samarbeider med FinTech, har ofte store forventninger. De tror de kommer til å oppnå 20% økt ROI på FinTech, viser rapporten. -Slik er det ikke i Norge, hvor vi er litt mer edruelig, og skjønner at dette ikke er en “quick fix” som også gir kjapp avkastning, sier Fjørtoft.
 

Norske aktører burde tenke større

-Det er bra trøkk i Norge på FinTech. Mange er dyktige, men begrenser markedet til Norge. Mange er på veldig god vei, men de burde våge å tenke større. Da kan norske aktører nå veldig langt, mener Fjørtoft.

Han tror årsaken til at Norge ligger langt fremme på å ta i bruk teknologiske løsninger skyldes at vi har stor grad av tillit til hverandre, og at vi er gode på samarbeid: Mellom aktører, mellom myndigheter og mellom organisasjoner som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere.
 

Digitalisering krever godt lederskap

Digitalisering i finansnæringen har til nå i mange tilfeller ført til at medarbeidere mister jobben. Det er ikke en dristig spådom at denne utviklingen kommer til å forsterkes, og at stadig mer kunnskapskrevende oppgaver vil digitaliseres som følge av maskinlæring og utvikling av kunstig intelligens.

Dette er en tid som krever godt lederskap. Det å løse komplekse posisjonsspørsmål med utgangspunkt i en klar teknologisk trend skremmer nok mange ledere. Tar man hensyn til det høye tempoet, blir det klart at en «vent-å-se-strategi» blir stadig farligere. Det er også en krevende tid å være medarbeider - med stadige endringer og påfølgende utrygghet der mange spør seg: «finnes jobben min i fremtiden?», og man må manøvrere ut fra en antagelse om hva som er riktig svar.

Endringene, tempoet og det krevende landskapet med stor grad av bransjeglidning, kan skape stress og uro i organisasjoner. Stress leder ofte til utrygghet, som igjen kan lede til mindre åpenhet og lukkede beslutningsprosesser, som igjen gir mer stress. En ond spiral.
 

Personopplysninger er den nye valutaen

Digitaliseringen utløser i tillegg noen andre samfunnsutfordringer som stiller krav til gode løsninger:

• Kriminalitet på nett øker kraftig. Enorme beløp forsvinner i Norge og rundt i verden, med liten sjanse for at de kriminelle skal bli tatt. Dette som følge av manglende kompetanse til å oppdage, etterforske, påtale og dømme, pluss den kompliserende faktoren med at bakmennene ofte sitter i andre land
  
  
• Personvern. Personopplysninger er den nye valutaen: hvem vet hva om meg, og hva brukes denne innsikten til? Dette er spørsmål det er stadig vanskeligere å vite svaret på
  
  
• Forbrukerrettigheter. Når handel skjer over grensene, ID-tyveri mv
   

Tenke hva, ikke hvordan

Sentrale produkter som utlån/finansiering, betaling, verdipapirhandel og forsikring er i endring. Nye aktører kommer til, nye og bedre brukeropplevelser og nye produkter. Teknologi er en utløsende faktor for endringene, men ikke det som gjør landskapet krevende å manøvrere i. Det er andre måter å drive business på som er mest krevende å forstå.

En viktig aktivitet for alle virksomheter som står foran digital endring, er å tenke godt gjennom hva man leverer (hva gjør oss unike) for å se etter muligheter og trusler, og ikke tenke hvordan man leverer, slik det ofte gjøres nå.