ESG står for «Environmental, Social and Governance», eller «Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold» på norsk, og representerer en helhetlig tilnærming til bærekraft.
ESG-kriterier utgjør et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn, som investorer og andre interessenter bruker for å vurdere og rangere selskapets evne til å ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring.
Disse hensynene benyttes blant annet som en del av finansiell risikovurdering, der en god ESG-score forventes å gi en mer bærekraftig, langsiktig avkastning. Ikke-finansielle faktorer er ofte mindre målbare, men blir av stadig flere ansett som minst like viktige. Eksempelvis viser en ny PwC-undersøkelse at åtte av ti globale investorer mener ESG-risiko er kritisk for å ta gode investeringsbeslutninger.
Klimaendringer og -risiko
Klimagassutslipp
Elektrifisering
Energieffektivisering
Ressursutarming
Avfall og forurensing
Biologisk mangfold og tap av natur
Sirkulær økonomi
Korrupsjon
Anti-hvitvasking
Skatt
Personvern
Innkjøp og leverandører
Verden står overfor store samfunnsutfordringer. Menneskeskapte klimaendringer er en av de aller største. Listen over viktige problemer, med enorme konsekvenser, er lang. 8 millioner tonn plast tilføres verdens hav hver eneste dag. Kan det bety mer plast enn fisk i havet innen 2050? Globalt dør 7500 mennesker hver dag grunnet utrygge og usunne arbeidsforhold, og den økonomiske ulikheten i OECD-landenes befolkning er nå på sitt høyeste nivå det siste halve århundret.
Klimatoppmøtet i Glasgow har slått fast at verden har det travelt. Skal vi nå målet om 1,5 grader, må vi kutte utslipp av klimagasser på nivå med en pandemi hvert eneste år. Det øker forventningen til at næringslivet skal være en del av løsningen. Fra alle kanter møtes virksomheter av formelle krav fra myndigheter, og uformelle forventninger fra ansatte, forbrukere, investorer og befolkningen generelt:
Økende bevissthet om miljø, sosial rettferdighet og ansvarlig og etisk forretningsstyring, tvinger frem en tydeligere prioritering av bærekraft i norske virksomheter.
Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som integrerer ESG som en viktig del av forretningsstrategien og virksomhetsstyringen, vil oppleve økt konkurransekraft på flere områder:
Når ESG diskuteres i norske styre- og ledermøter er det gjerne med en blandet undertone av uro og entusiasme. Hvilke risikoer står vi overfor? Hvordan måler og håndterer vi risiko, der det ikke finnes felles standarder? Hva skal vi konsentrere oss om når listen over potensielle utfordringer er lang? Og hvilke muligheter har vi til å løse utfordringene og skape langsiktig lønnsomhet?
Ifølge PwCs undersøkelse, Consumer Intelligence Series survey on ESG 2021, er det stor variasjon i modenhet innenfor ESG blant ulike selskaper. Nesten tre fjerdedeler rapporterer at de befinner seg i en tidlig fase av ESG-reisen.
Helt uavhengig av modenhet og tilgang på ressurser, vil ESG-agendaen påvirke bedriftens strategiske beslutninger, implementeringer og måten det rapporteres på. Det gjelder uansett mål og ambisjoner.
Årets CEO-undersøkelse viser at få selskaper har integrert sosiale og miljømessige forhold i sin forretningsstrategi. Resultatene for norske selskaper er noe bedre, men de er ikke gode nok. 44 % av norske toppledere har integrert mål om kjønnsbalanse i selskapets langsiktige forretningsstrategi. Noen flere, 49 %, har integrert mål om utslippskutt, mens bare 17 % har integrert mål om mangfold.
PwCs Bærekraft 100-undersøkelse viser det samme. Stadig flere av Norges største selskaper setter tydelige bærekraftsmål, men bare halvparten jobber med bærekraft på et strategisk nivå. Fortsatt er det godt over halvparten som ikke kommuniserer hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp over tid, og ingen selskaper som har prioritert målet om å redusere ulikhet rapporterer tallfestede mål for faktisk forbedring.
En god bærekrafts- eller ESG-strategi er knyttet opp mot selskapets overordnede mål, og er en integrert del av selskapsstrategien. Det handler om mye mer enn gode intensjoner. Ledere må ha en håndgripelig, praktisk plan som er gjennomførbar og som skaper reelle resultater. ESG må integreres og bygges inn i alle deler av virksomheten, på tvers av forretningsområder – fra hvordan selskapet investerer til hvordan selskapet jobber med innovasjon.
Kartlegg nåsituasjon. Hvor står selskapet i dag?
Definer hva bærekraft betyr for selskapet - både med hensyn til positiv innvirkning og negativt fotavtrykk. Hvilken posisjon skal tas i fremtiden?
Prioriter strategiske fokusområder og bærekraftsteam.
Integrer bærekraft i forretningsstrategien og i alle sentrale beslutningsprosesser.
Definer konkrete mål og tilhørende tiltak for virksomheten. Integrer disse i selskapets handlingsplaner.
Rapporter fremdrift på mål og relevante, kvantifiserbare, KPIer. Kommuniser resultater internt og eksternt.
Integrer bærekraft i styring og rapportering og definer tydelige ansvarsområder internt.
I en global PwC-undersøkelse ble det å «Balansere ESG med vekstmål» oppgitt som den største hindringen for ESG-effektivitet blant ledere. «Manglende rapporteringsstandarder og komplekse reguleringer» lå ikke langt bak.
For å effektivt kunne levere på mål og strategiske ambisjoner, må ESG-hensyn integreres i daglig drift og i endringsprosesser. Forretnings- og driftsmodeller må tilpasses den nye virkeligheten, og bærekraftshensyn reflekteres i insentivordninger og beslutningsprosesser.
Syv av ti investorer i PwCs globale ESG-investorundersøkelse mener ESG bør være et eget ytelsesmål i lederlønnsordninger, som en motivasjonsfaktor for å få til reell endring. Årets CEO-undersøkelse viser imidlertid at bare 7 % av de norske selskapene har knyttet utslippsmål til sine lederlønnsordninger.
Nye regler krever fra i år å publisere detaljert informasjon knyttet til lederes avlønning i børsnoterte foretak. Med dette vil vi få en helt annen transparens når det gjelder intergrering av ESG-mål i lederes faste og variable godtgjørelse og måloppnåelse.
Gjennomføringskraft og måloppnåelse av strategien vil kreve ledere som:
Hele organisasjonen må forstå og involveres i bærekraftsarbeidet, fra styret og ledelsen til den enkelte ansatte.
Temaet bærekraft og spesielt klima befinner seg høyt oppe på den regulatoriske agendaen for tiden, både i Norge og internasjonalt. Gjeldende regler er i stadig utvikling – og det gjelder å følge utviklingen tett.
Som leder bør integrering av bærekraft og klimarisiko i virksomhetsstyringen og rapporteringen stå som et av de viktigste prioriteringsområdene fremover. Kun ved å ha dette ordentlig på plass vil virksomheten kunne møte forventninger fra regulerende myndigheter og omverden på en relevant måte og gjøre seg klar for kommende obligatoriske rapporteringskrav.
Et viktig steg på veien mot en helhetlig tilnærming til ESG, er å samle inn nødvendig data for å få oversikt over hvordan selskapet gjør det i dag. Det er vanskelig å vurdere kost/nytte av bærekraftstiltak om man ikke får oversikt over utgangspunktet man starter fra, og kan vurdere effekten av tiltak etterhvert som de implementeres. Med oversikt over hvor man startet, og gode rapporteringsrutiner på plass, kan dataen brukes som styringsinformasjon for å drive bærekraftsarbeidet fremover.
Utviklingen går i retning av stadig flere rapporteringskrav, der deler av rapporteringen involverer hele verdikjeden, fra råmaterialutvinning og leverandører, til logistikk, salg og kunders avhending av produktet etter bruk. Dette gjelder både for selskapets CO2-avtrykk, med kartlegging av indirekte utslipp, men også rapportering om arbeidsforhold hos leverandører og underleverandører, gjennom Åpenhetsloven. For selskaper som ikke allerede er i gang med rapporteringen, er første steg å kartlegge egen virksomhet, og deretter å få oversikt over verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms. Med nye lovkrav på trappene er det kritisk å få temaet opp på ledelsens og styrets agenda allerede nå, og komme i gang.
For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av ny regulering på bærekraftsområdet, har vi lansert en ny nettportal som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer!
Bærekraftsrapportering – hold deg oppdatert!
«Mangel på rapporteringsstandarder» ble ikke overraskende angitt som den nest største hindringen for ESG-effektivitet av ledere i en fersk PwC-undersøkelse. På den andre siden av bordet svarer to av tre globale investorer, at dagens ESG-rapportering ikke har god nok kvalitet. Det skyldes at vi i dag mangler et felles, globalt rammeverk, som gir kontroll på at rapportering skjer med fullstendig, sann og sammenlignbar informasjon.
Men selv om mange ledere opplever at bærekraftsrapportering kan være et vanskelig og forvirrende området, er det ingen tvil om at det allerede har stor betydning for selskapets konkurransekraft. Blant de 325 profesjonelle investorene vi var i dialog med, sa halvparten seg villig til å kvitte seg med bedrifter som ikke tar ESG på alvor.
Gode rapporteringsstandarder gjør det enklere å vite hvilke måleparametere selskapet skal benytte. For ledere ligger likevel den mest kritiske jobben i å identifisere og håndtere de viktigste og mest relevante mulighetene og risikoene for virksomheten. Øvelsen krever en grundig tilnærming og forståelse av hvilke måleparametere som er de kritiske, hvordan det skal etableres en referanseindeks (benchmark), og hva selskapet må gjøre eller eventuelt endre for å kunne måle og rapportere på utviklingen over tid.
PwCs Klimaindeks gir en løypemelding på hvor Norges 100 største selskaper står i klimaarbeidet. Årets undersøkelse viser at stadig flere virksomheter kommuniserer tydelige ambisjoner og tallfestede klimamål. Samtidig er det kun fem bedrifter som kutter i tråd med Paris-avtalen, og mange mangler oversikt over virksomhetens indirekte utslipp.
PwCs bærekraft 100-rapport for 2021 viser at stadig flere store virksomheter setter tallfestede mål, men at hun halvparten har en tydelig strategi for bærekraftsarbeidet.
PwCs regionale bærekraftsundersøkelser er en løypemelding på hvordan selskaper i ulike regioner selv vurderer bærekraftsarbeidet i egen virksomhet.
I tiden fremover vil bærekraftsarbeid kreve særskilt oppmerksomhet fra styret. Bærekraft handler om langsiktig verdiskaping, og styret må holde seg oppdatert på hvordan selskapet skal levere produkter og tjenester på en bærekraftig måte - det skaper muligheter. Foretak som arbeider godt med, og rapporterer åpent om bærekraftsrelatert risiko og negativ påvirkning på samfunn og miljø, bygger tillit i markedet og har større markedsmuligheter og bedre forutsetninger. Hovedfokuset til flere interessentgrupper er økt transparens rundt ikke-finansielle forhold, og i sær klima - både hvordan foretaket påvirker klima og hvordan klima påvirker foretakets finansielle posisjon.
Som styremedlem er det viktig å ta eierskap til den finansielle rapporteringen. Særlig viktige områder for 2021-rapporten vil for mange være pandemiens påvirkning på foretaket og klimarisiko. Også konsistent og transparent bruk av alternative resultatmål (APM), forberedelser til taksonomirapportering samt det nye kravet til rapportering etter ESEF vil være viktige områder å diskutere i styrerommet. Det er også verdt å merke seg at Finanstilsynet retter oppmerksomheten mot revisjonsutvalgenes og revisors bruk av vesentlighet. Styret skal også legge frem en lederlønnsrapport for generalforsamlingen for første gang. Aktivitets- og redegjørelsesplikten med nye krav står sentralt. Det samme gjelder åpenhetsloven som setter nye krav overfor leverandører og forretningspartnere.
Pssst: For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av kommende krav, har vi laget en nettportal for bærekraftsrapportering, som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer.
Selskapene som er best på bærekraft arbeider strukturert med å integrere relevante bærekraftstemaer i både risikostyring og virksomhetsstrategien. For å komme i gang kan styret fokusere på fire steg:
I den 14. utgaven av Styreboken gir vi deg den viktigste innsikten og veiledningen du trenger for å drive godt styrearbeid. Vi omtaler temaer som styrets rolle og ansvar, strategiarbeid og krav til rapportering, hvor vi blant annet ser nærmere på hvordan styret bør planlegge og forberede ledelsen på krav om tredjepartsverifikasjon av bærekraftsrapportering.
Les også: «Bærekraft i styrerommet»
