ESG er en engelsk forkortelse, og står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold.
ESG-kriterier utgjør et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn, som investorer og andre interessenter bruker for å vurdere og rangere selskapets evne til å ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring.
Klimaendringer og -risiko
Klimagassutslipp
Elektrifisering
Energieffektivisering
Ressursutarming
Avfall og forurensing
Biologisk mangfold og tap av natur
Sirkulær økonomi
Korrupsjon
Anti-hvitvasking
Skatt
Personvern
Innkjøp og leverandører
Næringslivet står overfor et omfattende arbeid som skal bidra til å kutte utslipp i tråd med målene i Parisavtalen, redusere forurensning og tap av natur, og ikke minst bekjempe korrupsjon og sosial ulikhet. I omstillingen må virksomhetene også forholde seg til ny lovgivning og en rekke rapporteringskrav gjennom EUs grønne giv.
EUs grønne giv er verdens mest ambisiøse og omfattende plan for grønn omstilling. Hovedmålet er å gjøre EU klimanøytralt innen 2050, og samtidig sikre økt vekst og konkurransedyktighet.
Et av de mange tiltakene i EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans, som skal bidra til å finansiere den grønne omstillingen. Handlingsplanen har som formål å kanalisere privat kapital til bærekraftige investeringer, samtidig som man skal forhindre grønnvasking, altså at noe fremstilles som bærekraftig uten at det beviselig er bærekraftig.
Rammeverket for bærekraftig finans har tre hovedelementer:
Norske virksomheter møter også økte krav til ansvarlig styring og drift gjennom særnorsk lovgivning, som åpenhetsloven, og en forsterket likestillingslov.
Formelle krav fra myndigheter, og uformelle forventninger fra ansatte, forbrukere, investorer og befolkningen generelt, tvinger frem en tydeligere prioritering av bærekraft i norske virksomheter og styrer.
Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som integrerer ESG i forretningsstrategien og virksomhetsstyringen, vil oppleve økt konkurransekraft på flere områder:
En god bærekraftsstrategi er knyttet opp mot selskapets overordnede mål, og er en integrert del av selskapsstrategien. Det handler om mye mer enn gode intensjoner. Ledere må ha en håndgripelig, praktisk plan som er gjennomførbar og som skaper reelle resultater. ESG må integreres og bygges inn i alle deler av virksomheten, på tvers av forretningsområder – fra hvordan selskapet investerer til hvordan selskapet jobber med innovasjon. Et ansvarlig og bærekraftig næringsliv innlemmer bærekraft i strategi, operative planer og prosedyrer, risikoanalyser til rapportering.
EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) trer i kraft fra og med 2024-rapporten. CSRD innebærer en rekke nye og konkrete krav, og antallet foretak som omfattes vil være langt flere enn de foretak som i dag er definert som store (ref. regnskapslovens definisjon). Fokus på styrets og revisjonsutvalgets involvering og ansvar øker, og rapporteringen skal attesteres av revisor.
I den 16. utgaven av Styreboken gir vi deg den viktigste innsikten og veiledningen du trenger for å drive godt styrearbeid. Vi omtaler temaer som styrets rolle og ansvar, strategiarbeid og krav til rapportering, hvor vi blant annet ser nærmere på hvordan styret bør planlegge og forberede ledelsen på nye krav til bærekraftsrapportering.
Klimaendringer og arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er noen av de viktigste utfordringene verden står overfor. I dette arbeidet spiller næringslivet en kritisk rolle. Klimaindeksen tar tempen på klimaarbeidet i Norges 100 største selskaper.
For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av ny regulering på bærekraftsområdet, har vi lansert en ny nettportal som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som EUs bærekraftsdirektiv, taksonomien, natur- og klimarisiko, klimarapportering og mye mer!
CSRD har bidratt positivt til omstillingsarbeidet i norske selskaper. I snitt tar implementeringen 1-2 år, og hos de aller fleste har minst seks ulike avdelinger vært involvert i arbeidet. Les mer om erfaringene fra 100 norske selskaper.
EUs omnibus-forslag innebærer en betydelig forenkling av bærekraftsregelverk. Nå har EU-parlamentet vedtatt at nye krav til bærekraftsrapportering utsettes med to år. — Ifølge Revisorforeningen betyr det at 1100 norske selskaper trolig får kravene utsatt, sier partner i PwC, Liv Annike Kverneland. Se oppsummeringen...
Regjeringens eget klimamål for 2030 er utenfor rekkevidde, men det er fullt mulig å sette fart på klimapolitikken de neste årene. – Klimakrisen forsvinner ikke, og klimaendringene handler også om sikkerhet, sier ZERO-leder Stig Schjølset. Få oversikt over tempoet i utviklingen her.
Hvordan kan norske selskaper posisjonere seg i et endret rapporteringslandskap? Her er våre råd til hvordan du bruker tiden smart fremover.
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Vi hjelper deg å redusere risiko og gripe mulighetene i det grønne skiftet.
