Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

Hva er ESG?

ESG er noe alle virksomheter må forholde seg til. Men hva innebærer det egentlig? Og hvordan påvirker det styrets og ledelsens agenda?

Hva er ESG?

ESG står for «Environmental, Social and Governance», eller «Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold» på norsk, og representerer en helhetlig tilnærming til bærekraft.

ESG-kriterier utgjør et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn, som investorer og andre interessenter bruker for å vurdere og rangere selskapets evne til å ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring. 

Disse hensynene benyttes blant annet som en del av finansiell risikovurdering, der en god ESG-score forventes å gi en mer bærekraftig, langsiktig avkastning. Ikke-finansielle faktorer er ofte mindre målbare, men blir av stadig flere ansett som minst like viktige. Eksempelvis viser en ny PwC-undersøkelse at åtte av ti globale investorer mener ESG-risiko er kritisk for å ta gode investeringsbeslutninger. 

 


Et tredelt fokus på klima og miljø, sosiale forhold og ansvarlig og etisk forretningsstyring 

Klima og miljø

  • Klimaendringer og -risiko

  • Klimagassutslipp

  • Elektrifisering

  • Energieffektivisering

  • Ressursutarming

  • Avfall og forurensing

  • Biologisk mangfold og tap av natur

  • Sirkulær økonomi

Sosiale forhold

  • Lokalsamfunn
  • Rettferdig omstilling
  • HMS
  • Mangfold, inkludering og likestilling
  • Arbeidsmiljø og ansattforhold
  • Opplæring og utdanning

Ansvarlig og etisk forretningsstyring

  • Korrupsjon

  • Anti-hvitvasking

  • Skatt

  • Personvern

  • Innkjøp og leverandører

Drivere for økende fokus på ESG

Verden står overfor store samfunnsutfordringer. Menneskeskapte klimaendringer er en av de aller største. Listen over viktige problemer, med enorme konsekvenser, er lang. 8 millioner tonn plast tilføres verdens hav hver eneste dag. Kan det bety mer plast enn fisk i havet innen 2050? Globalt dør 7500 mennesker hver dag grunnet utrygge og usunne arbeidsforhold, og den økonomiske ulikheten i OECD-landenes befolkning er nå på sitt høyeste nivå det siste halve århundret. 

Klimatoppmøtet i Glasgow har slått fast at verden har det travelt. Skal vi nå målet om 1,5 grader, må vi kutte utslipp av klimagasser på nivå med en pandemi hvert eneste år. Det øker forventningen til at næringslivet skal være en del av løsningen. Fra alle kanter møtes virksomheter av formelle krav fra myndigheter, og uformelle forventninger fra ansatte, forbrukere, investorer og befolkningen generelt: 

  • Strengere reguleringer må til om vi skal nå ambisiøse forpliktelser, og de siste årene har det blitt iverksatt en rekke globale tiltak og rammebetingelser, blant annet gjennom EUs grønne giv. Fra 2022 treffes flere norske virksomheter av taksonomienÅpenhetslovenforsterket likestillingslov m.m. Og det vi ser i dag, er bare starten. 
  • Kunder stiller økte klima- og miljøkrav i innkjøp og ved offentlige anskaffelser.
  • Miljøbevisste forbrukere velger bærekraftige produkter og materialer. 
  • Stadig flere styrer knytter ESG til selskapets forretningsstrategi. PwCs globale Corporate Directors Survey 2021 (åpnes i nytt vindu) viser et reelt skifte i hvordan styrene tenker på og adresserer ESG. 
  • Aldri før har investorer vært mer opptatt av ESG, der flertallet etterspør mer utfyllende og dekkende ESG-informasjon

Økende bevissthet om miljø, sosial rettferdighet og ansvarlig og etisk forretningsstyring, tvinger frem en tydeligere prioritering av bærekraft i norske virksomheter. 

Finansielle oppsider og muligheter knyttet til ESG

Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som integrerer ESG som en viktig del av forretningsstrategien og virksomhetsstyringen, vil oppleve økt konkurransekraft på flere områder:

  • For det første vil godt bærekraftsarbeid gi større mulighetsrom for gode samarbeidsavtaler. Flere kunder vil eksempelvis velge vekk leverandører som ikke kan dokumentere sine klimautslipp, og mange bransjenettverk stiller tydeligere krav til samfunns- og miljøansvar. 
  • For det andre vil virksomhetens klimaarbeid kunne påvirke selskapets finansieringsbetingelser. Ny EU-regulering har gitt en ny standard som bedriftene må forholde seg til. Er bedriften i grønn klimasone, så vil det kunne påvirke om du du får finansiering, og hvilke betingelser du vil få. Dette er et stort fokus hos banker og finansieringsselskaper i dag. 
  • Bedriftens ESG-profil vil også påvirke rekrutteringen av de flinkeste folkene fremover. 75 % av arbeidstakerne vi snakket med i vår globale undersøkelse ønsker å jobbe for en organisasjon som bidrar positivt til samfunnet. 
  • Forbrukere har fortsatt et økende bevissthetsnivå på miljø og bærekraft, og selskaper som bidrar på dette området opplever økt preferanse og en positiv omdømmeeffekt. 
  • Fokus på ESG kan også gi nye forretningsmuligheter. En bærekraftig forretningsstrategi er også innovasjonsfremmende siden det beror på kontinuerlig forbedring og tilpasningsevne. Fokus på for eksempel klimaavtrykk og bærekraftig forbruk kan effektivisere interne prosesser og bidra til økt lønnsomhet siden det ofte fører til redusert material- og energiforbruk. 
  • Bærekraftige virksomheter kan ha større tilgang på kapital, ettersom eiere og investorer i større grad belønner bærekraft. Det kan igjen øke selskapsverdien.
  • I tillegg vil selskaper som ligger i forkant av nye ESG-krav, sikre at virksomheten overholder og imøtekommer lovendringer og rapporteringsplikter. 

Grønt lederskap

Når ESG diskuteres i norske styre- og ledermøter er det gjerne med en blandet undertone av uro og entusiasme. Hvilke risikoer står vi overfor? Hvordan måler og håndterer vi risiko, der det ikke finnes felles standarder? Hva skal vi konsentrere oss om når listen over potensielle utfordringer er lang? Og hvilke muligheter har vi til å løse utfordringene og skape langsiktig lønnsomhet?

Ifølge PwCs undersøkelse, Consumer Intelligence Series survey on ESG 2021, (åpnes i nytt vindu) er det stor variasjon i modenhet innenfor ESG blant ulike selskaper. Nesten tre fjerdedeler rapporterer at de befinner seg i en tidlig fase av ESG-reisen. 

Helt uavhengig av modenhet og tilgang på ressurser, vil ESG-agendaen påvirke bedriftens strategiske beslutninger, implementeringer og måten det rapporteres på. Det gjelder uansett mål og ambisjoner. 

The three dimensions of the ESG revolution

Strategic reinvention Businesstransformation Reimaginedreporting Translates ESG aspirations—What must we do? What should we do? What could we do?—into a blueprint for where and how to compete. Drives ESG strategy and reporting into the heart of the business, often informing and extending ongoing digital transformation. Enables the measurement and management of ESG factors such as carbon emissions, workforce diversity, and supply chain sustainability.

1. Bærekraft i virksomhetsstrategien

Årets CEO-undersøkelse (åpnes i nytt vindu) viser at få selskaper har integrert sosiale og miljømessige forhold i sin forretningsstrategi. Resultatene for norske selskaper er noe bedre, men de er ikke gode nok. 44 % av norske toppledere har integrert mål om kjønnsbalanse i selskapets langsiktige forretningsstrategi. Noen flere, 49 %, har integrert mål om utslippskutt, mens bare 17 % har integrert mål om mangfold. 

PwCs Bærekraft 100-undersøkelse viser det samme. Stadig flere av Norges største selskaper setter tydelige bærekraftsmål, men bare halvparten jobber med bærekraft på et strategisk nivå. Fortsatt er det godt over halvparten som ikke kommuniserer hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp over tid, og ingen selskaper som har prioritert målet om å redusere ulikhet rapporterer tallfestede mål for faktisk forbedring.

En god bærekrafts- eller ESG-strategi er knyttet opp mot selskapets overordnede mål, og er en integrert del av selskapsstrategien. Det handler om mye mer enn gode intensjoner. Ledere må ha en håndgripelig, praktisk plan som er gjennomførbar og som skaper reelle resultater. ESG må integreres og bygges inn i alle deler av virksomheten, på tvers av forretningsområder – fra hvordan selskapet investerer til hvordan selskapet jobber med innovasjon. 

Suksessfaktorer for å lykkes med å integrere bærekraft i virksomhetsstrategien

  • Kartlegg nåsituasjon. Hvor står selskapet i dag?

  • Definer hva bærekraft betyr for selskapet - både med hensyn til positiv innvirkning og negativt fotavtrykk. Hvilken posisjon skal tas i fremtiden?

  • Prioriter strategiske fokusområder og bærekraftsteam. 

  • Integrer bærekraft i forretningsstrategien og i alle sentrale beslutningsprosesser.

  • Definer konkrete mål og tilhørende tiltak for virksomheten. Integrer disse i selskapets handlingsplaner.

  • Rapporter fremdrift på mål og relevante, kvantifiserbare, KPIer. Kommuniser resultater internt og eksternt.

  • Integrer bærekraft i styring og rapportering og definer tydelige ansvarsområder internt.

En solid tone fra toppen er avgjørende

  • Ledelsen må ta tydelig eierskap til bærekraftsagendaen. Sett dere godt inn i viktigste drivere, muligheter og risikoer, og hvordan bærekraft påvirker framtidig markeds- og økonomisk utvikling for selskapet.
  • Vis tydelig engasjement gjennom kommunikasjon, prioriteringer, ressursbruk og handling. Kommuniser eksternt og vær synlig i relevante kanaler og arenaer.
  • Bruk tid på å kommunisere internt: Kommuniser “why” - hvorfor er bærekraft viktig for selskapet. Kommuniser tydelig visjon, prioriteringer, mål og tiltak. 
  • Walk the talk. Ta modige veivalg. Håndter motstand.

2. ESG-transformasjon

I en global PwC-undersøkelse ble det å «Balansere ESG med vekstmål» oppgitt som den største hindringen for ESG-effektivitet blant ledere. «Manglende rapporteringsstandarder og komplekse reguleringer» lå ikke langt bak. 

For å effektivt kunne levere på mål og strategiske ambisjoner, må ESG-hensyn integreres i daglig drift og i endringsprosesser. Forretnings- og driftsmodeller må tilpasses den nye virkeligheten, og bærekraftshensyn reflekteres i insentivordninger og beslutningsprosesser. 

Syv av ti investorer i PwCs globale ESG-investorundersøkelse mener ESG bør være et eget ytelsesmål i lederlønnsordninger, som en motivasjonsfaktor for å få til reell endring. Årets CEO-undersøkelse viser imidlertid at bare 7 % av de norske selskapene har knyttet utslippsmål til sine lederlønnsordninger. 

Nye regler krever fra i år å publisere detaljert informasjon knyttet til lederes avlønning i børsnoterte foretak. Med dette vil vi få en helt annen transparens når det gjelder intergrering av ESG-mål i lederes faste og variable godtgjørelse og måloppnåelse. 

Gjennomføringskraft og måloppnåelse av strategien vil kreve ledere som:  

  • Utvikler handlingsplaner og tiltak som sikrer måloppnåelse
  • Planlegger for og sikrer nødvendig kompetanseløft
  • Evner å involvere ansatte og sørger for god kommunikasjonsflyt
  • Etablerer tydelige roller og ansvarsområder
  • Iverksetter effektive beslutningsstrukturer, policies og prosesser
  • Sørger for målstyring med tydelige KPIer
  • Har god struktur for løpende rapportering og oppfølging av tiltak
  • Implementerer bonusmodeller som understøtter måloppnåelse

Bygg en kultur for bærekraft

Hele organisasjonen må forstå og involveres i bærekraftsarbeidet, fra styret og ledelsen til den enkelte ansatte.

Suksessfaktorer
  • Involvering: Involver organisasjonen i veivalg og løsninger. Skap eierskap til “why-what-how” - verdier, strategi, mål og tiltak. Skap forståelse for ulike roller og ansvar i arbeidet. 
  • Samarbeid: Sikre prosesser og kjøreregler for god samhandling på tvers av organisasjonen. Fokuser på lagarbeid.
  • Leder og rollemodell: Ha en tydelig stemme og bruk tid på å skape engasjement for arbeidet som gjøres. Lederne må gå foran med et godt eksempel. 
  • Kommunikasjon: Kommuniser retning og resultater for å bygge eierskap og stolthet i organisasjonen. Sørg for løpende sekundering.
  • Feire suksesser: Anerkjenne, feire og belønne at felles mål nåes. 

3. Bærekraftsrapportering

Temaet bærekraft og spesielt klima befinner seg høyt oppe på den regulatoriske agendaen for tiden, både i Norge og internasjonalt. Gjeldende regler er i stadig utvikling – og det gjelder å følge utviklingen tett. 

Som leder bør integrering av bærekraft og klimarisiko i virksomhetsstyringen og rapporteringen stå som et av de viktigste prioriteringsområdene fremover. Kun ved å ha dette ordentlig på plass vil virksomheten kunne møte forventninger fra regulerende myndigheter og omverden på en relevant måte og gjøre seg klar for kommende obligatoriske rapporteringskrav.

Råd til bærekraftsrapporteringen

1. Få oversikt over hvordan selskapet gjør det i dag 

Et viktig steg på veien mot en helhetlig tilnærming til ESG, er å samle inn nødvendig data for å få oversikt over hvordan selskapet gjør det i dag. Det er vanskelig å vurdere kost/nytte av bærekraftstiltak om man ikke får oversikt over utgangspunktet man starter fra, og kan vurdere effekten av tiltak etterhvert som de implementeres. Med oversikt over hvor man startet, og gode rapporteringsrutiner på plass, kan dataen brukes som styringsinformasjon for å drive bærekraftsarbeidet fremover.

2. Vis hele situasjonsbilde

Utviklingen går i retning av stadig flere rapporteringskrav, der deler av rapporteringen involverer hele verdikjeden, fra råmaterialutvinning og leverandører, til logistikk, salg og kunders avhending av produktet etter bruk. Dette gjelder både for selskapets CO2-avtrykk, med kartlegging av indirekte utslipp, men også rapportering om arbeidsforhold hos leverandører og underleverandører, gjennom Åpenhetsloven. For selskaper som ikke allerede er i gang med rapporteringen, er første steg å kartlegge egen virksomhet, og deretter å få oversikt over verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms. Med nye lovkrav på trappene er det kritisk å få temaet opp på ledelsens og styrets agenda allerede nå, og komme i gang.

Få oversikt og innsikt i nye rapporteringskrav

For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av ny regulering på bærekraftsområdet, har vi lansert en ny nettportal som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer! 

Bærekraftsrapportering – hold deg oppdatert!

 

Rapporteringsstandarder

«Mangel på rapporteringsstandarder» ble ikke overraskende angitt som den nest største hindringen for ESG-effektivitet av ledere i en fersk PwC-undersøkelse. På den andre siden av bordet svarer to av tre globale investorer, at dagens ESG-rapportering ikke har god nok kvalitet.  Det skyldes at vi i dag mangler et felles, globalt rammeverk, som gir kontroll på at rapportering skjer med fullstendig, sann og sammenlignbar informasjon. 

Men selv om mange ledere opplever at bærekraftsrapportering kan være et vanskelig og forvirrende området, er det ingen tvil om at det allerede har stor betydning for selskapets konkurransekraft. Blant de 325 profesjonelle investorene vi var i dialog med, sa halvparten seg villig til å kvitte seg med bedrifter som ikke tar ESG på alvor. 

Beste praksis rammeverk for klima- og bærekraftsrapportering
  • TCFD: Anbefalingene fra Taskforce on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) om rapportering på klima kan ved første øyekast virke som enda et rammeverk i en voksende bærekraftsjungel. I praksis har TCFD potensialet til å styrke og strømlinjeforme alle klimarelaterte aktiviteter til et selskap, fra risikostyring til tiltak som reduserer negativ påvirkning, og forankre disse i styringsmodellen, forretningsstrategien og langsiktig strategisk og finansiell planlegging.
  • GRI: GRI er den mest brukte og best likte formen for bærekraftsrapportering. De nye GRI-standardene, som kom i 2021 legger til rette for tettere samkjøring av foretakenes vurdering og rapportering av bærekraft og rapportering av foretakenes helhetlige risikostyring. Med 2021-endringene innførte GRI også sektorstandarder. Hensikten med sektorstandardene er å øke kvaliteten, fullstendigheten og sammenlignbarhet i foretakenes rapportering. Det skal utvikles standarder for 40 sektorer, og først ut er olje og gass og landbruk, akvakultur og fiskeri.
  • GHG (Greenhouse Gas)-protokollen: GHG-protokollen har delt klimagassutslipp inn i tre forskjellige klasser for å enklere kunne identifisere og jobbe systematisk mot global oppvarming. Denne klassifiseringen har blitt et standardisert begrep og brukes også av andre, herunder i amerikansk (USA) lovgivning og i EU-lovgivning. I følge GHG-protokollen er det obligatorisk å rapportere Scope 1 og 2 utslipp, mens Scope 3 er valgfritt. Les mer om GHG. (Åpnes i nytt vindu)

Gode rapporteringsstandarder gjør det enklere å vite hvilke måleparametere selskapet skal benytte. For ledere ligger likevel den mest kritiske jobben i å identifisere og håndtere de viktigste og mest relevante mulighetene og risikoene for virksomheten. Øvelsen krever en grundig tilnærming og forståelse av hvilke måleparametere som er de kritiske, hvordan det skal etableres en referanseindeks (benchmark), og hva selskapet må gjøre eller eventuelt endre for å kunne måle og rapportere på utviklingen over tid. 

Hvordan står det til med bærekraftsrapporteringen hos norsk næringsliv? 

Bare fem av 100 kutter i tråd med Parisavtalen (åpnes i nytt vindu)

PwCs Klimaindeks gir en løypemelding på hvor Norges 100 største selskaper står i klimaarbeidet. Årets undersøkelse viser at stadig flere virksomheter kommuniserer tydelige ambisjoner og tallfestede klimamål. Samtidig er det kun fem bedrifter som kutter i tråd med Paris-avtalen, og mange mangler oversikt over virksomhetens indirekte utslipp.

Kun halvparten har en tydelig strategi for bærekraftsarbeidet (åpnes i nytt vindu)

PwCs bærekraft 100-rapport for 2021 viser at stadig flere store virksomheter setter tallfestede mål, men at hun halvparten har en tydelig strategi for bærekraftsarbeidet. 

Hvordan jobber regionene i Norge med bærekraft? (Åpnes i nytt vindu)

PwCs regionale bærekraftsundersøkelser er en løypemelding på hvordan selskaper i ulike regioner selv vurderer bærekraftsarbeidet i egen virksomhet. 

ESG i styrerommet

I tiden fremover vil bærekraftsarbeid kreve særskilt oppmerksomhet fra styret. Bærekraft handler om langsiktig verdiskaping, og styret må holde seg oppdatert på hvordan selskapet skal levere produkter og tjenester på en bærekraftig måte - det skaper muligheter. Foretak som arbeider godt med, og rapporterer åpent om bærekraftsrelatert risiko og negativ påvirkning på samfunn og miljø, bygger tillit i markedet og har større markedsmuligheter og bedre forutsetninger. Hovedfokuset til flere interessentgrupper er økt transparens rundt ikke-finansielle forhold, og i sær klima - både hvordan foretaket påvirker klima og hvordan klima påvirker foretakets finansielle posisjon.

Som styremedlem er det viktig å ta eierskap til den finansielle rapporteringen. Særlig viktige områder for 2021-rapporten vil for mange være pandemiens påvirkning på foretaket og klimarisiko. Også konsistent og transparent bruk av alternative resultatmål (APM), forberedelser til taksonomirapportering samt det nye kravet til rapportering etter ESEF vil være viktige områder å diskutere i styrerommet. Det er også verdt å merke seg at Finanstilsynet retter oppmerksomheten mot revisjonsutvalgenes og revisors bruk av vesentlighet. Styret skal også legge frem en lederlønnsrapport for generalforsamlingen for første gang. Aktivitets- og redegjørelsesplikten med nye krav står sentralt. Det samme gjelder åpenhetsloven som setter nye krav overfor leverandører og forretningspartnere. 

Pssst: For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av kommende krav, har vi laget en nettportal for bærekraftsrapportering, som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer. 

Hvordan kan styret arbeide målrettet med ESG?

Selskapene som er best på bærekraft arbeider strukturert med å integrere relevante bærekraftstemaer i både risikostyring og virksomhetsstrategien. For å komme i gang kan styret fokusere på fire steg: 

  1. Identifisere de viktigste bærekraftstemaene for virksomheten både med hensyn til positiv innvirkning og negativt fotavtrykk.
  2. Sette tydelige mål for hvordan virksomheten skal redusere sin negative påvirkning på samfunn og miljø, eller prioritere produkter og tjenester som har en positiv innvirkning på samfunn eller miljø.
  3. Følge opp implementering av tiltak i lys av målene ved å utfordre ledelsen og kreve jevnlig rapportering og oppfølging av resultater innen bærekraft. 
  4. Sikre god ekstern rapportering på de viktigste bærekraftstemaene for å bygge tillit i markedet.

I den 14. utgaven av Styreboken gir vi deg den viktigste innsikten og veiledningen du trenger for å drive godt styrearbeid. Vi omtaler temaer som styrets rolle og ansvar, strategiarbeid og krav til rapportering, hvor vi blant annet ser nærmere på hvordan styret bør planlegge og forberede ledelsen på krav om tredjepartsverifikasjon av bærekraftsrapportering. 


Lær mer om ESG

Kontakt oss

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Partner | Bærekraft & klimarisiko, PwC Norway

Tlf: 967 00 000

Hanne Sælemyr Johansen

Hanne Sælemyr Johansen

Partner, PwC Norway

Tlf: 952 61 225

John Wikström

John Wikström

Partner, PwC Norway

Tlf: 947 81 047

Eli  Moe-Helgesen

Eli Moe-Helgesen

Partner | Leder for Revisjon, PwC Norway

Tlf: 952 60 113