{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
ESG er en engelsk forkortelse, og står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold.
ESG-kriterier utgjør et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn, som investorer og andre interessenter bruker for å vurdere og rangere selskapets evne til å ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring.
ESG-kriteriene kan benyttes som en del av en finansielle risikovurdering, der en god ESG-score forventes å gi en mer langsiktig avkastning. Ikke-finansielle faktorer er ofte mindre målbare, men blir av stadig flere ansett som minst like viktige. Ifølge PwCs ESG investorundersøkelse mener åtte av ti globale investorer at en vurdering av ESG-risiko er kritisk for å ta gode investeringsbeslutninger.
Klimaendringer og -risiko
Klimagassutslipp
Elektrifisering
Energieffektivisering
Ressursutarming
Avfall og forurensing
Biologisk mangfold og tap av natur
Sirkulær økonomi
Korrupsjon
Anti-hvitvasking
Skatt
Personvern
Innkjøp og leverandører
Verden står overfor store samfunnsutfordringer. Menneskeskapte klimaendringer er en av de aller største. Listen over viktige problemer, med enorme konsekvenser, er lang. 8 millioner tonn plast tilføres verdens hav hver eneste dag. Kan det bety mer plast enn fisk i havet innen 2050? Globalt dør 7500 mennesker hver dag grunnet utrygge og usunne arbeidsforhold, og den økonomiske ulikheten i OECD-landenes befolkning er nå på sitt høyeste nivå det siste halve århundret.
Nye klimamålinger har slått fast at verden har det travelt. Skal vi nå målet om 1,5 grader, må vi kutte utslipp av klimagasser på nivå med en pandemi hvert eneste år. Det øker forventningen til at næringslivet skal være en del av løsningen. Fra alle kanter møtes virksomheter av formelle krav fra myndigheter, og uformelle forventninger fra ansatte, forbrukere, investorer og befolkningen generelt:
Økende bevissthet om miljø, sosial rettferdighet og ansvarlig og etisk forretningsstyring, tvinger frem en tydeligere prioritering av bærekraft i norske virksomheter.
Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som integrerer ESG som en viktig del av forretningsstrategien og virksomhetsstyringen, vil oppleve økt konkurransekraft på flere områder:
Årets CEO-undersøkelse viser at 84 prosent av norske bedrifter har implementert initiativ for å redusere utslipp og at nesten åtte av ti norske ledere vil prioritere å utvikle nye, klimavennlige produkter og prosesser. Dette i tillegg til å utvikle datadrevet strategi for å redusere utslipp og klimarisiko.
Samtidig viser Klimaindeksen for 2022 at bare ti av Norges 100 største bedrifter kutter i tråd med målene i Parisavtalen. Vi ser likevel en stor forbedring i andelen selskaper med en tydelig strategi for reduserte klimagassutslipp. I 2022 har 58 av de 100 største selskapene i Norge kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp, opp fra 41 selskaper i 2021.
En god bærekraftsstrategi er knyttet opp mot selskapets overordnede mål, og er en integrert del av selskapsstrategien. Det handler om mye mer enn gode intensjoner. Ledere må ha en håndgripelig, praktisk plan som er gjennomførbar og som skaper reelle resultater. ESG må integreres og bygges inn i alle deler av virksomheten, på tvers av forretningsområder – fra hvordan selskapet investerer til hvordan selskapet jobber med innovasjon. Når det gjelder god klimastrategi, er kjennetegnet blant annet et robust klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslipp, tallfestede mål for utslippsreduksjon, samt en tydelig handlingsplan for reduksjon av utslipp.
Syv av ti investorer i PwCs globale ESG-investorundersøkelse mener ESG bør være et eget ytelsesmål i lederlønnsordninger, som en motivasjonsfaktor for å få til reell endring.
Nye regler fra 2022 krever at alle børsnoterte foretak publiserer detaljert informasjon knyttet til lederes avlønning. Med dette vil vi få en helt annen transparens når det gjelder intergrering av ESG-mål i lederes faste og variable godtgjørelse og måloppnåelse.
I tiden fremover vil bærekraftsarbeid kreve særskilt oppmerksomhet fra styret. Bærekraft handler om langsiktig verdiskaping, og styret må holde seg oppdatert på hvordan selskapet skal levere produkter og tjenester på en bærekraftig måte - det skaper muligheter. Foretak som arbeider godt med, og rapporterer åpent om bærekraftsrelatert risiko og negativ påvirkning på samfunn og miljø, bygger tillit i markedet og har større markedsmuligheter og bedre forutsetninger. Hovedfokuset til flere interessentgrupper er økt transparens rundt ikke-finansielle forhold, og i sær klima - både hvordan foretaket påvirker klima og hvordan klima påvirker foretakets finansielle posisjon.
EU har vedtatt en ambisiøs miljøstrategi. Dette påvirker norske foretak på en rekke områder, blant annet gjennom rapporteringskrav og et nytt klassifiseringssystem for grønne aktiviteter. Nye regler vil være krevende så her gjelder det å følge utviklingen og tilpasse seg løpende, slik at man er klar når reglene trer i kraft.
Etter dagens lovgivning skal store foretak hvert år avgi en redegjørelse om samfunnsansvar. EU øker nå kravene til bærekraftsrapportering. Taksonomien gjelder fra og med 2023, og EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) vil bli implementert og antakeligvis tre i kraft fra og med 2024-rapporten. CSRD innebærer en rekke nye og konkrete krav, og antallet foretak som omfattes vil være langt flere enn de foretak som i dag er definert som store (ref. regnskapslovens definisjon). Fokus på styrets og revisjonsutvalgets involvering og ansvar øker, og rapporteringen skal attesteres av revisor.
Selskapene som er best på bærekraft arbeider strukturert med å integrere relevante bærekraftstemaer i både risikostyring og virksomhetsstrategien. For å komme i gang kan styret fokusere på fire steg:
I den 15. utgaven av Styreboken gir vi deg den viktigste innsikten og veiledningen du trenger for å drive godt styrearbeid. Vi omtaler temaer som styrets rolle og ansvar, strategiarbeid og krav til rapportering, hvor vi blant annet ser nærmere på hvordan styret bør planlegge og forberede ledelsen på nye krav til bærekraftsrapportering.
For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av kommende krav, har vi laget en nettportal for bærekraftsrapportering, som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer.