{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Vi har opplevd at bokettersyn kan ta alt fra ni måneder til flere år i tilfeller der konsernet ikke har en gjennomtenkt policy for verdsettelsen av varer som importeres. Et eksempel er en sak hvor selskapet brukte til sammen ett år og tre måneder på å overbevise tollmyndighetene om at internprisen på anleggsmaskiner var satt riktig ved import. Selskapet tok utgangspunkt i produksjonskostnadene, mens tollmyndighetene tok utgangspunkt i salgsprisen i Norge. Det viste seg svært vanskelig å komme til enighet og tollmyndighetene var mistroiske til alle beregninger, kalkyler og forklaringer som kom opp under bokettersynet. Vanligvis skyldes slike prosesser bare at ingen har tenkt igjennom verdsettelsen av varer for importformål på forhånd, og at det derfor ikke finnes god dokumentasjon av verdiene som bruker. Slike langdryge prosesser innebærer en uforholdsmessig administrativ byrde for virksomheten, i tillegg til risikoen for etterberegning og administrativ straff.
Det som er sikkert er at hvis virksomheten ikke er forberedt på bokettersyn, så er risikoen stor for at et bokettersyn kan bli en langdryg og krevende prosess. Dette gjelder særlig ved handel i konsern.
Jeg opplever at tollmyndighetene intensiverer kontrollen med verdsettelse av varer i konsern. Dette skjer uavhengig av om det er toll på varene. Det kan se ut til at nedtrappingen av varetoll presser tollmyndighetene til å intensivere kontrollen med verdsetting av ordinære varer. Noe skal jo kontrollørene i Tollvesenet drive på med, og nå som det er aktuelt å flytte oppgaver fra toll til skatt(*), blir det nok enda viktigere for Tollvesenet å vise at man har «livets rett». Slike verdikontroller har også en sammenheng med skattemyndighetenes arbeid med å motvirke uthuling av skattegrunnlaget og profitt-flytting mellom land (OECD BEPS**).
Vanlige reaksjoner fra selskaper når vi diskuterer om virksomheten er forberedt på bokettersyn, er at «vi har jo ikke toll på varene våre» og «vi har jo full fradragsrett for importmomsen» eller kanskje «vare-verdiene våre er tatt hånd om i Transfer Pricing- dokumentasjonen som er utarbeidet for Norge».
Min erfaring er imidlertid at verdsettelsen av varer for importformål ofte ikke er tilstrekkelig ivaretatt i TP- dokumentasjon, og at tollmyndighetene stadig oftere foretar en selvstendig vurdering av verdien av varene i konsern. I den forbindelse bruker myndighetene ofte verktøy som gjør det mulig å avstemme totale pengeoverføringer til konsernselskaper i utlandet mot vare-verdien i tolldeklarasjonene. At det bare dreier seg om importmoms og at selskapet har TP- dokumentasjon, er altså ikke nok til at en kan føle seg trygg på å unngå ettersyn av vare-verdien, eller at et slikt ettersyn vil gå bra.
Mange konsern som har et Transfer Pricing- rammeverk, har også et system for å justere prisene som betales i etterkant av innførselen av varer. Dette gjøres ofte fordi man ser at den norske enheten ikke treffer sitt «måltall», f.eks. at margin på varesalg skal være 5 %. Mange tenker, forståelig nok, ikke på at slike betalinger skal ha betydning for verdsettelsen av varer som er importert og fortollet tidligere. Etter tollmyndighetenes praksis er det klare utgangspunktet at slike justeringer skal etterdeklareres, og det skal betales toll og avgifter på oppjusteringer.
Tollmyndighetene kontrollerer ofte om det også betales for andre ytelser enn varene som importeres, og om det finnes dokumentasjon for hva disse ytelsene går ut på. Typiske eksempler er management-tjenester, royalties, license fees, markedsføringsstøtte, intellectual property fees, service fees, information technology services, R&D cost osv.
Avtaler om tjenester mellom konsernselskaper er i en del tilfeller ganske generelt formulert, noe som kan gjøre innholdet i tjenestene uklart. Tollmyndighetene vil da ofte hevde at tjenestene enten ikke innebærer realitet, det vil si at de ikke leveres, eller at de er så nær knyttet til varene at de i realiteten inngår i prisingen av varene. Kort sagt innebærer det at slike betalinger må legges til vare-verdien, hvilket resulterer i etterberegning og administrativ straff hvis tollmyndighetene oppdager det.
Ved import av varer fra konsernselskaper kan varene gjerne være gjenstand for flere «interne» salg på vei fra produsent til enheten i Norge. Det er også viktig å være oppmerksom på at det ikke er fritt fram å velge hvilket salg man vil benytte ved tollverdifastsettelsen. Norge praktiserer, i motsetning til EU og USA, det såkalte «sistesalgsprinsippet», hvilket vil si at det er begrensede muligheter til å bruke produsentpriser eller leverandørpriser som grunnlag for tollverdi, med mindre man har forberedt seg godt og strukturert innførselen med det for øye. Min erfaring er at det er mange som bruker feil salg som grunnlag. Det resulterer gjerne i for lav verdi og etterberegning. Det er viktig å være oppmerksom på at det er forskjell på å ha et datterselskap i Norge og det å ha en filial. En filial kan i denne sammenhengen ikke kjøpe varer fra hovedkontoret. Det kan fort innebære man må bruke prisen ved salg til kunde i Norge som utgangspunkt for importen.
Alle virksomheter med betydelig import av varer fra konsernselskaper bør sørge for å ha kontroll over verdsettelsen av varene for importformål. Dette kan man ofte relativt enkelt gjøre, for eksempel i forbindelse med et Transfer Pricing- prosjekt, ved å:
Når det er gjort, er det viktig å sørge for å dokumentere funnene og de vurderingene som er gjort. Det er helt vesentlig at dokumentasjon for prisene som benyttes på varene for importformål er på plass før bokettersynet kommer. «Best practice» er selvsagt å ha oppdatert dokumentasjon som viser hvordan varene verdsettes tilgjengelig til en hver tid.
Hvis man er i tvil om verdsettelsen anbefaler vi å legge tollverdifastsettelsen fram for tollmyndighetene og be om en bekreftelse på at metodene aksepteres.
***
* Regjeringen har besluttet at forvaltningen av merverdiavgift og særavgift som betales ved innførsel skal overføres fra Tollvesenet til skatteetaten. Det er ikke endelig besluttet hvor store endringene blir eller hvor langt omorganiseringen skal gå ennå, men det er sannsynlig at avgiftssubjekter i framtiden vil deklarere innførselsmerverdiavgiften over merverdiavgiftsoppgavene. Det vil i praksis si at avgiftssubjekter ikke vil betale inn innførselsmerverdiavgiften i framtiden.
** OECD Base Erosion and Profit Shifting- project
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.