Lovendringer gir strengere straffansvar for arbeidsgiver

Forfatter: Bjørn Eivind Strømmen, advokatfullmektig i PwC. 

Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet som går på bekostning av ansattes arbeidsvilkår og rettigheter. Slik kriminalitet representerer en betydelig utfordring for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet. 

Målet med regelendringene er generelt å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, og å gjøre det lettere for politiet å prioritere saker relatert til arbeidsmiljøkriminalitet. Regelendringene skal også spesielt å forebygge bruken av svart arbeidskraft. 

Det er et mål å gi arbeidstaker bedre beskyttelse mot urettmessige handlinger fra arbeidsgiver. Regelendringene kriminaliserer handlinger foretatt av arbeidsgiver som tidligere ikke var straffbare. 

Hva er nytt?

De nye reglene medførte endringer i arbeidsmiljøloven § 19-1 og 14-5. I tillegg er det kommet nye bestemmelser i straffeloven §§ 395 og 396, og OTP-loven § 8 a. For å få en oversikt over hva som er nytt i forbindelse med lovendringene, har vi listet opp de konkrete endringene her: 

• Lønnstyveri gjøres straffbart med bot eller fengsel inntil 6 år.

• Brudd på arbeidsgivers plikt til å opprette eller betale innskudd til tjenestepensjon for sine ansatte gjøres straffbart med bot eller fengsel inntil 2 år.

• Forhøyelse av strafferammen for overtredelser av arbeidsmiljøloven fra tre til fem år.

• Det innføres et krav om at lønn og annen godtgjøring i penger fra arbeidsgiver utbetales via bank e.l. til arbeidstakers konto med mindre slik betalingsmåte er umulig eller svært belastende for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Arbeidstilsynet gis myndighet til å håndheve kravet. 

I forbindelse med lovendringene er det viktig for arbeidsgiver å huske på at foretaksstraff er en aktuell sanksjon selv om ingen enkeltperson i selskapet kan holdes strafferettslig ansvarlig for overtredelsene. Foretaksstraff kan også brukes der en enkeltperson i selskapet kan klandres for overtredelsene og straffes for dette. 

Nærmere om strafflovens bestemmelser om lønnstyveri

Frem til lovendringen av 1. januar 2022 var lønnstyveri bare i begrenset grad straffbart. Med de nye reglene i straffeloven vil den som som misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til, kunne straffes for lønnstyveri forutsatt at visse vilkår er oppfylt. 

I praksis vil bestemmelsen ramme den som regnes som arbeidsgiver etter arbeidsmiljølovens regler. Dette kan både være selskapet, selskapets innehaver, og den personen som leder selskapet på vegne av arbeidsgiver. 

Som hovedregel vil enhver manglende oppfyllelse av lønnsforpliktelsen være straffbar. Unntak kan tenkes hvis det foreligger konkrete forhold som tilsier at unnlatelsen ikke skyldes et ønske om å berike seg selv på sine arbeidstakeres bekostning. 

Praktiske eksempler som ofte bør regnes som straffrie unnlatelser av å betale lønn er: 

• Der arbeidsgiver har en rettmessig grunn til å ikke betale, for eksempel der arbeidstaker ikke har utført arbeid. 

• Enkeltstående og kortvarige betalingsforsinkelser

• Betalingsunnlatelser som gjelder beløp som både objektivt sett og som for arbeidstakeren er “små”.

Hvis den ukorrekte lønnsutbetalingen skyldes en uaktsom feiloppfatning hos arbeidsgiver, vil den i de fleste tilfeller ikke være straffbar hvis korrekt betaling foretas etter dialog med arbeidstaker. 

Praktiske tilfeller som ofte vil regnes som straffbart lønnstyveri er: 

• Situasjoner hvor arbeidsgiver foretar lønnstrekk uten at det er grunnlag for å foreta trekk i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje avsnitt.

• “Payback”-tilfeller: hvor arbeidsgiver først utbetaler lønn i samsvar med arbeids- eller tariffavtale, men krever at arbeidstaker senere tilbakebetaler deler av lønnen. 

• Arbeidsgiver formelt permitterer sine arbeidstakere, men likevel lar dem fortsette å arbeide ulønnet i permitteringsperioden. 

Mer usikkert vil være tilfellet hvor arbeidsgiver prioriterer å dekke leverandørgjeld eller pengekrav fra det offentlige for å redde virksomheten, slik at arbeidsplasser ikke går tapt. Som hovedregel kan arbeidsgiver ikke “fritt” velge bort å innfri sine arbeidstakeres lønnskrav for å dekke andre kreditorer sine krav. For å vurdere om unnlatelsen er straffri må det gjøres en totalvurdering av om motivet for manglende betaling fremstår som hederlig. 

I denne sammenheng vil det være viktig for vurderingen at virksomhetens drift for øvrig er ordnet på en ordentlig måte.  Særlig viktig vil det være å kommunisere godt med arbeidstakerne om bedriftens betalingsproblemer. 

Ved simpelt lønnstyveri kan arbeidsgiver straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Dersom lønnstyveriet regnes som grovt kan arbeidsgiver straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.

Nærmere om endringer i OTP-loven 

Arbeidsgivere som plikter å ha pensjonsordning etter OTP-loven, skal opprette pensjonsordning etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, for å sikre arbeidstakere i foretaket alderspensjon. 

Lovendringen har gitt myndighetene enda en sanksjonsmuligheter mot foretak som ikke opprettet en pensjonsordning i samsvar med loven, eller innbetalt til pensjonsordningen i samsvar med loven. 

Før lovendringen kunne Finanstilsynet bare gi pålegg om å opprette en pensjonsordning i samsvar med loven. Ved manglende etterlevelse av pålegget, kan Finanstilsynet fastsette at det skal løpe en tvangsmulkt til forholdet er rettet. Arbeidsgiver risikerte ikke noen reaksjon for allerede begåtte lovbrudd. 

Med lovendringen risikerer arbeidsgiver i tillegg å straffes for allerede begåtte lovbrudd. Arbeidsgiver kan straffes både for manglende opprettelse av pensjonsordning, og manglende innbetaling til pensjonsordningen. 

Nærmere om forbud mot utbetaling av lønn i kontanter 

Ved lovendringen av 1. januar kom en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 14-5 andre avsnitt, hvor det som hovedregel forbys å utbetale arbeidstakerens lønn i kontanter. Unntaket fra dette er der det enten er umulig eller svært byrdefullt for arbeidstaker eller arbeidsgiver med en slik betalingsmåte. 

For de aller fleste arbeidsgivere vil den nye regelen ikke ha noen praktisk betydning, da lønnsutbetaling i de fleste arbeidsforhold skjer via bankoverføring til arbeidstakers bankkonto. 

Det er likevel noen bransjer hvor hyppigheten av kontant utbetaling av lønn er høyere enn andre bransjer. Ifølge Arbeidstilsynet er det i følgende bedrifter og næringer hvor lønnsutbetalinger i kontant forekommer hyppigere enn ellers: 

• Byggenæringen (Særlig selskaper som driver med mindre prosjekter i privatmarkedet)

• Mindre restauranter og gatekjøkken

• Små verksteder og bilpleievirksomheter

• Renholdsbransjen knyttet til privatmarkedet

• Virksomheter som driver skjønnhetspleie

• Landbruket

• Arbeidstilbud i regi av ideelle organisasjoner, f.eks rusomsorgen. 

Det er særlig viktig for arbeidsgivere å være oppmerksom på at å betale lønn i kontanter som hovedregel kan straffes med bot eller fengsel. Unntaket er hvis vilkårene for å betale lønnen i kontanter er oppfylt. Adgangen til å betale lønnen i kontanter regnes som snever. 

Arbeidsgiver skal kunne vise til svært gode grunner for hvorfor lønnen utbetales til arbeidstaker i kontanter. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig for å kunne utbetale lønn i kontanter at arbeidsgiver må betale et gebyr hos sin bank for å overføre til en utenlandsk konto. 

Endelig er det viktig for selskaper å være oppmerksom på at lønnen må utbetales direkte til arbeidstakers bankkonto. Lønnen kan med andre ord ikke utbetales til en mellommann som så overfører beløpet til arbeidstaker. 

Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med at bestemmelsen blir overholdt. 

Både innehaveren av selskapet, selskapet og lederen av selskapet kan straffes hvis det utbetales lønn i kontanter. Risikoen for arbeidsgiver er bot eller fengsel inntil 5 år.

Forhøyelse av stafferammen for overtredelser av arbeidsmiljøloven 

Med økningen av strafferammen for overtredelser av arbeidsmiljøloven må arbeidsgivere i større grad regne med at arbeidslivskriminalitet blir prioritert av politi- og påtalemyndighet. 

Den nye strafferammen innebærer blant annet at politiet får mulighet til å benytte flere former for skjulte etterforskningsskritt, noe som vil forenkle prosessen med å oppklare lovbrudd. 

Sammenlignet med situasjonen før lovendringen, er det også viktig for selskaper å være oppmerksom på at selskapet risikerer et høyere bøtenivå ved idømmelse av foretaksstraff for brudd på arbeidsmiljøloven. 

Avsluttende bemerkninger 

Den viktigste og mest praktiske regelendringen for arbeidsgiver er at det nå er straffbart med lønnstyveri. De nye bestemmelsene gjør at arbeidsgiver må ha god oversikt over hvilke situasjoner de lovlig kan foreta lønnstrekk, hvilke situasjoner de lovlig kan tilbakeholde lønn, og hvilke situasjoner hvor de ikke plikter å utbetale lønn. Et viktig skritt for å unngå å havne i straffansvar kan være å starte en dialog med arbeidstakerne om bedriftens betalingsproblemer så snart problemstillingen oppstår.  

Selskaper må også være oppmerksom på at ved økningen av strafferammen i arbeidsmiljøloven fra tre til fem år, vil også bøtenivået kunne bli høyere hvis selskapet blir ilagt foretaksstraff for forholdet. 

Videre må arbeidsgiver være oppmerksom på at det nå er straffbart med både manglende opprettelse av pensjonskonto og manglende innbetaling til pensjonskonto. Straffen kan være bot eller fengsel inntil 2 år. 

I den grad arbeidsgivere har en praksis med å utbetale lønn eller annen godtgjørelse i kontanter, bør arbeidsgiver gå over til å overføre disse midlene til arbeidstakers konto. 

Straffansvaret ligger til arbeidsgiver. Dette kan være både selskapet som sådan, eller enkeltpersoner i selskapet. 

Vi kan hjelpe deg

Våre arbeidsrettsadvokater (åpnes i nytt vindu) har bred erfaring med å bistå arbeidsgivere i forbindelse med compliance på arbeidsrettsområdet. Vi bistår gjerne med en gjennomgang av selskapets rutiner i forbindelse med overholdelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser, og selskapets rutiner i forbindelse med lønnsutbetalinger.