Bedre tilbud i helsesektoren

Case: Øyane (StimuLab prosjektet Pasientens helsetjeneste i et helse fellesskap)

Sammenhengende tjenester for brukere med psykiske lidelser 

Brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet tilhører en spesielt sårbar gruppe som i dag lider av at kommuner og helseforetak ikke samarbeider godt nok. Øyane DPS, Nav region vest, Øygarden og Askøy kommune har anerkjent at tjenestene de står sammen om å levere, ikke henger godt nok sammen. I 2020 fikk de bevilget midler fra StimuLab-ordningen til å gjennomføre et prosjekt for å utforske hva som skal til for å styrke tilbudet til brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet. 

En ny modell for innovasjon på tvers av sektorer

Ved å kombinere tjenestedesign som metodisk tilnærming med et sterkt rammeverk for organisasjonsutvikling har PwC ledet og fasilitert den samskapende prosessen i tett samarbeid med oppdragsgiver. 

En klar innsikt er at overgangene, særlig mellom tjenestene, oppleves som vanskelige, og at evnen til å bygge en tillitsrelasjon er avgjørende for pasientens progresjon i behandling. 

Med dette som utgangspunkt utviklet prosjektet en modell for samskapende tverrsektorell innovasjon - Øyane MODELLEN. Dette er et prosessverktøy som er nyttig når flere virksomheter og tjenester må jobbe sammen for å løse en felles utfordring. Modellen består av prinsipper man skal jobbe etter, og en prosess for hvordan man skal jobbe med tverrsektorielle problemstillinger.

I nært samarbeide med helsetjenestene utviklet PwC et helhetlig konsept, bestående av tre tiltak: a) Et felles kompetanse- og kulturbyggende tiltak som skal styrke de ansattes holdninger og ferdigheter innen tillitsbygging, b)  Et møte på tvers av organisasjoner som skal trygge brukeren i overgangen til ny tjeneste; og c) Et felles kommunikasjonssystem rundt og med brukeren som skal forenkle kommunikasjonen mellom ansatte på tvers av roller og og tjenester. Tiltakene ble videre pilotert og evaluert i to runder.

Nye tiltak for bedre samhandling

Høsten 2022 besluttet beslutningstakerne for de fire organisasjonene å implementere to av tiltakene, og arbeidet med å utvikle tjenestene gikk i gang umiddelbart.    

Øyane MODELLEN har allerede fått bred oppmerksomhet og blir sett på som en innovasjonsmetode som er relevant for andre aktører. Du kan lese mer om Øyane MODELLEN på Helse Bergen sine nettsider.

Bedre transporttilbud i akuttpsykiatrien

Prehospital klinikk ved Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark

Sykehusene i Vestfold og Telemark fikk i oppgave å levere ambulansetjenester til pasienter med behov for akuttpsykiatrisk hjelp. Men på grunn av store avstander (i enkelte tilfeller opptil 4 timer i bil) og det store antallet involverte aktører, inkludert politiet, kommunen og ulike helsetilbydere, ønsket de å analysere om tjenesten kunne forbedres gjennom bedre forståelse av transporttilbudet.

Resultatet var en omstrukturering av transporttilbudet og en ny tilnærming til opplæringen av ambulansepersonell med tanke på håndteringen av psykisk syke pasienter. Disse tiltakene var så vellykkede at myndighetene bestemte seg for å implementere dem over hele landet.

Utforming av pasientstøtte til bruk ved krevende behandlinger

Janssen, Storbritannia

Legemiddelfirmaet Janssen hadde utviklet en prisvinnende kur mot hepatitt C. Kuren hadde vist seg svært effektiv i tester. Men legene var skeptiske til å foreskrive den, da den krevde at pasientene fulgte den svært nøye gjennom et helt år.

Livework utviklet en strategi og et tilhørende verktøy for å gjøre det enklere for legene å identifisere pasientens utfordringer før behandling. Dette sikret at pasientene fikk effektive mestringsstrategier de kunne bruke for å unngå kriser, noe som igjen bidro til at legene følte seg meg komfortable med å foreskrive kuren.

Strukturering av et nytt system for pasientinformasjon

Oslo universitetssykehus og InnoMed

Når en selv eller noen en er glad i, blir syk, har en et stort behov for offentlig godkjent informasjon. Helsevesenet bruker store ressurser på å lage informasjonsmateriell både digitalt og på papir, men det blir ikke sentralt koordinert eller delt. Gjennom en rekke tilbakemeldinger fra pasienter og helsepersonell avdekket vi at den beste informasjonen er den som både er relevant og presis.

Arbeidet vårt la grunnlag for Helsedirektoratets nettstrategi, og vi hjalp direktoratet med å strukturere nettsidene sine med utgangspunkt i tre hovedemner: informasjon om sykdommer, hvordan man navigerer i og bruker systemet, og hva man bør gjøre for å klare seg best mulig i hverdagen.

Relasjonsbygging som verktøy for å håndtere demens

InnoMed, Norge

Sosial isolasjon er en stor utfordring for de som lever med demens. Livework brukte ny nettverksteknologi til å gjøre det lettere for dem å dele erfaringer med venner og familie.

Vi samarbeidet med familiene for å se hvilke mestringsteknikker de benyttet seg av. De fleste syntes at korte, regelmessige samtaler med helsepersonell var uvurderlig med tanke på å opprettholde kontakten med sine kjære, spesielt hvis de bodde langt unna.

Vi utviklet ideen om en digital dagbok og gjennomførte et lite prøveprosjekt over 3 måneder sammen med pasienter, helsepersonell og familier. Tilbakemeldingene var svært positive.

En best mulig skolestart

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP)

RBUP var bekymret for den medisinske behandlingen av barn med atferdsvansker i tidlig skolealder. Både prosessen og diagnosene var uklare.

Med utgangspunkt i erfaringene til foreldre, lærere og helsepersonell forsto vi at en konsekvent tilnærming helt fra starten av grunnskolen ville gi en universell tjeneste av høy kvalitet og mer nøyaktige diagnoser. Denne tilnærmingen omfattet en behovsvurdering med hensyn til atferdsvansker.

Konseptet ble først gjennomført som et prøveprosjekt ved én skole før det ble finpusset og lansert nasjonalt.

Et nytt og bedre rehabiliteringstilbud

Kysthospitalet i Vestfold

Kysthospitalet ligger i Stavern og tilbyr et rehabiliteringsprogram for pasienter med lymfekreft. Her får de hjelp til å takle utfordringene som mange opplever etter endt kreftbehandling. De ansatte ved sykehuset arbeider med denne pasientgruppen gjennom et skreddersydd program som strekker seg over 7 uker.

Våren 2010 ba Kysthospitalet oss om hjelp til å forbedre tjenestene deres. De ønsket å bruke pasientenes egen kunnskap som en del av denne forbedringen. Vi ga dem en oversikt over rehabiliteringstilbudet for å vise hvordan det knytter seg til pasientens behov før, under og etter oppholdet.

Optimalisering av interaktivt køsystem for pasienter

Oslo universitetssykehus, 2011

Avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo universitetssykehus ønsket å gjøre en enkel simulering av det nye køsystemet ved blodklinikken. Målet var å unngå fremtidige feil og optimalisere brukergrensesnittet.

Det nye køsystemet ga brukerne tilgang til noen gamle og noen nye funksjoner. Funksjonene ble gruppert i lettfattelige segmenter, der brukerne for eksempel kunne se estimert ventetid og få sms så snart det var deres tur.

En betingelse for prosjektet var at simuleringen skulle ta utgangspunkt i brukernes perspektiv, gjennom å involvere både pasientene og de ansatte. Ved å se på de bakenforliggende prosessene kunne Livework lage en tjeneste som oppfylte pasientenes forventninger. Tjenesten ga også helsepersonellet nødvendig oversikt over de ulike køene og hvor mange ansatte som jobbet med blodprøver til enhver tid.

Utvikling av en nasjonal database for pasientforløp

InnoMed, Norge, 2010

Livework utviklet på vegne av InnoMed et konsept for en ny nettjeneste. Hovedmålet med prosjektet var å lage en nasjonal plattform hvor helsepersonell kunne dele, opprette, tilpasse og videresende pasientforløp over hele Norge, på tvers av sykehus.

Utfordringen var at alle institusjoner og sykehus i Norge hadde egne måter å opprette pasientforløp på. Dette førte til svært mye dobbeltarbeid, unødvendig tidsbruk og forvirrende formater.

Men gjennom den felles plattformen fikk de ansatte mulighet til å dele og utvikle nye og tilpassede behandlingsprosedyrer, raskt og enkelt.

Dette reduserte tidsbruken forbundet med behandling av data, slik at man i stedet kunne bruke tiden på behandling av pasienter.

Spesifisering av et demensvennlig velferdstilbud

Oslo universitetssykehus, 2012

Almas hus er en simuleringsleilighet hvor pasienter, pårørende og helsepersonell kan teste ut ulike hjelpemidler for pasienter med demens. Gjennom et designdrevet prosjekt samarbeidet vi med sykehuset om å utvikle tjenestetilbudet.

Det som gjør Almas hus unikt, er at det ikke er låst til bare noen få leverandører. Det gjør det til en svært fleksibel tjeneste som gir de besøkende tilgang til en lang rekke hjelpemidler og teknologier.

Enda viktigere er at det er et lavterskeltilbud som ikke krever spesielle tekniske forkunnskaper.

For å drive prosjektet fremover arrangerte vi en rekke arbeidsgrupper. Slik fikk vi alle detaljene på plass ved å jobbe oss gjennom tjenesteopplevelsen gjentatte ganger. Noen av temaene for disse arbeidsgruppene var hva vi skulle fokusere på, hvem brukerne ville være, og hva vi kunne tilby dem. På denne måten kunne vi sette brukerne i sentrum for tjenesten.

Bidro til Oslos visjon for bærekraftig eldreomsorg

Sykehjemsetaten, Oslo, 2015/16

Den eldre befolkningen vokser stadig, og det samme gjør kostnadene i helsevesenet. Basert på dette ønsket Oslo kommune å utvikle en proaktiv strategi for eldreomsorg.

Målet var å tilrettelegge for at folk kan bo lenger i sitt eget hjem – til det beste for dem selv, familien deres og kommunen. Gjennom dette prosjektet ønsket vi å finne ut hva som er årsakene til at eldre får henvisning til sykehjem, og hvordan disse utløsende faktorene kan forebygges.

Vi avdekket at det var mange ikke-medisinske faktorer involvert, og at det var mulig å forebygge disse. Basert på dette utviklet vi prosedyrer som kan brukes til å tilrettelegge for folk, slik at de kan leve selvstendig lenger. Dette ga Oslo en tydelig strategi for hvordan de kunne spare penger – med bedre tjenester som utgangspunkt.

Prosjekterte kostnadsbesparelser basert på faktiske besparelser som følge av prøveordningen.