PwC-podden: Euronext Growth – Børs er ikke børs

15/02/23

Da Euronext Growth ble lansert som en slags børs light i 2016 så mange det som en snarvei til børsen. Mange kom med svært urealistiske ambisjoner i et euforisk aksjemarked, og markedsplassen har både blitt hyllet og kritisert i ettertid. Vi har tatt en prat med investor Ole Petter Kjerkreit og Øivind Amundsen, CEO Oslo børs, for å høre mer om dette.

Gjester:

  • Øivind Amundsen, CEO Oslo børs
  • Ole Petter Kjerkreit, Investor

Programledere:

  • Steinar Hareide, Partner i PwC
  • Eivind Nilsen, Partner i PwC

– La oss starte helt grunnleggende, Øivind. Kan du si litt om hva Euronext Growth er, og hvorfor denne markedsplassen oppsto i 2016? spør Eivind Nilsen.

Enklere å hente kapital med “børs light”

– Euronext Growth er en såkalt multilateral handelsfasilitet, eller en børs light på folkemunne. Det er ikke det samme som å være børsnotert, men det er likevel reguleringer og krav man må oppfylle for å komme inn på markedsplassen, forteller Øivind Amundsen, CEO i Oslo Børs.

Euronext Growth ble opprettet fordi antall børsnoteringer gikk veldig ned i Europa etter at IT-bobla sprakk. Da de undersøkte hvorfor så få selskaper gikk til “public market” for å hente kapital, så de at det var for alt for kostbart og omfattende for mindre nyetablerte selskaper. I praksis var børsmarkedet stengt for mindre nyetablerte selskaper. Da begynte de å se på MHF-regelverket om det fantes mulighet til å sette opp alternativer til fulle noteringer på børsen. Tanken var da at de mindre bedriftene skulle få tilgang til det offentlige markedet uten å oppfylle alle de tunge vilkårene som følger med børsnoteringer. De mindre selskapene skal få anledning til å vokse og ansette folk, og det skal være med å bidra til BPN.

– Men for oss som sitter med sparepenger som skal plasseres, så er liksom børs børs. Kan du forklare litt om de viktigste forskjellene på hovedlisten på Oslo Børs og Euronext Growth? Spør Eivind.

Er ikke børs børs?

– Børs er ikke børs, vi har fire forskjellige markedsplasser. Vi har NOTC, som er et totalt uregulert marked. Det er den gamle “over the counter”-lista. Også har du Euronext Growth, og to såkalte regulerte markedet hvor hovedlista er den som er mest regulert og øverst i hierarkiet når det gjelder opptak. På Euronext Growth er det noe enklere krav for å bli tatt opp i forhold til hovedlisten, og du trenger blant annet ikke fullt prospekt slik du gjør på hovedlisten. Det er egentlig de største forskjellene. Våre vurderinger hva angår kommersialitet, styre og ledelse er stort sett det samme. Så er det også noe mindre krav til spredning og antall aksjonærer enn på hovedlisten, men det viktigste er at når selskapet er tatt opp til notering eller til handelen er det tilnærmet de samme kravene til løpende rapportering på finansiell- og innsideinformasjon, forteller Øivind.

– Det har vært mange meninger om dette, og Ole Petter, du har vært ute og uttalt deg om Euronext Growth? Spør Eivind.

En snarvei til børsen

– Ja, og det er ikke noe gærent med markedsplassen som sådan, jeg skjønner godt hvorfor den ble opprettet. Men det var ikke en løsning bare for små hjelpesløse bedrifter som trenger kapital. Mange store selskaper så det som en snarvei til det som blir oppfattet som en børs, med enklere krav til blant annet rapportering, forteller Ole Petter

Det førte til at en enorm mengde selskaper kom til børsen med helt urealistiske målsettinger og ambisjoner som ble kommunisert i et euforisk finansmarked vi knapt har sett maken til før. Det har medført enorme tap. Meglerhusene tjente masse, børsen tjente masse, mange store investorer tok en kjapp gevinst, mens litt blåøyde investorer, som i stor grad trodde på de luftige vyene til selskapene, har gått på store tap i sum.

Har ikke mandat til å si at bøtta er full

– Det er viktig for et selskap å ha både store langsiktige investorer som skaper stabilitet i selskapet, men også retail investorer for å få likviditet i aksjen. Vi har ikke noe mandat i børsen til å gå inn å teste investorene og si at dette er en investor som ikke er bra for selskapet. Det må selskapet selv vudere når de går gjennom tegningslistene sammen med sine rådgivere. Jeg syns også det blir litt feil å si at vi tjener mye penger på dette, for vi tjener ikke så mye på å ta opp selskaper. Vi har krav på oss til å ta opp de selskapene som oppfyller våre krav. Det var aldri noen kritikk i starten da vi tok opp de 30-40 første selskapene, og vi hadde ingen andre prosedyrer etter de 30 første. Når markedet da blir veldig hett, så kan ikke vi gå inn å si at bøtta er full. Nå kan vi ikke ta inn flere selskaper. Dette er markedsstyrt, så vi kan ikke sette noen bremser der. Det er ikke regelverket som styrer dette, men interessen i markedet, fortsetter Øivind.

– Jeg er enig i at det ikke bare er markedsplassen sin feil, men det var mange som gikk på store tap, sier Ole Petter. Det var en periode meglerhus stort sett bare anbefalte kjøp av den type aksjer, til tross for at enhver med litt fartstid i markedet så at mange var absurd høyt priset, så de kan skamme seg litt. Vi kan se i dag at mange har hatt god inntjening på dette, og også børsen fikk også et markant løft inntjeningsmessig.

Usikkerhet skaper fall i markedet i hele Europa

– Det vil alltid være selskaper som klarer seg veldig bra, mens andre kanskje vil gå dukken. Det som er viktig når du skal investere i aksjemarkedet er at du må ha en diversifisert portefølje. Man må tenke litt smart, forklarer Øivind.. Vi kan ikke se bort ifra at vi faktisk har krig i Europa, vi har en inflasjon som vi ikke har sett maken til på 40 år. Vi har en rentevekst vi heller ikke har sett tilbake, og en energikrise på toppen av dette her. Det gjør at vi ser et fall i markedet i hele Europa. Til tross for at mange ikke har klart seg så bra, så har vi også tatt opp 30 selskaper til hovedlisten i løpet av 2021 som har gått motsatt vei. De har vært nødt til å klare hovedliste-kravene, og det er ingen snarvei dit. Det er fullt prospekt, full notering og full gjennomgang. Det er ikke så ensartet, det er faktisk ganske mange suksesshistorier også.

Du er selv ansvarlig for investeringene du gjør

– Til syvende og sist, så må enhver investor som gjør en eller annen investering sette seg godt inn i det man kjøper, sier Øivind. Du må faktisk ta litt ansvar selv for hvilken risiko man skal ta, så skal vi fra vår side gjøre det vi kan for å ha et trygt og godt marked. Så må både myndigheter, tilsynsmyndigheter og andre, også akjsonæren selv, gjøre sine vurderinger.

– Det er en god avslutning, slår Eivind fast. Jeg tror alle er enig i at Euronext growth er en fin markedsplass for både å hente kapital og investere i, men man må være litt obs på den iboende risikoen i selskapet, og det er ditt eget ansvar å følge med på det.
 

Abonner i din podcast-app

Apple Podcasts Hør på Spotify Podcast Google Podcasts

Kontakt oss

Eivind Nilsen

Partner | Revisjon, PwC Norway

Tlf: 952 60 832

Følg oss