Finansregulatoriske oppdateringer for første kvartal

Kapitalkrav

Endringer i kapitalkravsregelverket (EUs bankpakke) vil ikke tre i kraft i Norge i juni

Endringer i kapitalkravsforordningen for banker (CRR2) vil tre i kraft i EU fra 28. juni 2021. CRR2 vil blant annet innebære lavere kapitalkrav for banker som benytter standard metode for kredittrisiko og som har utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB). Finansdepartementet har varslet at CRR2 ikke vil tre i kraft i Norge i juni 2021, siden regelverket ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Departementet har lagt frem en proposisjon (Åpnes i nytt vindu) med forslag til lov- og forskriftsendringer som legger til rette for gjennomføring av bankpakken i norsk rett.

Uendret motsyklisk buffer i 1. kvartal 2021

18. mars besluttet Finansdepartementet å følge Norges Banks råd om ikke å endre det motsykliske kapitalbufferkravet på 1 prosent for bankene.

Risikovekting av finansiering av spekulativ investering i fast eiendom (rundskriv 5/2020)

10. desember 2020 publiserte Finanstilsynet et rundskriv (åpnes i nytt vindu) som redegjør for hvordan finansiering av investeringer i utvikling av fast eiendom for videresalg med fortjeneste skal risikovektes etter CRR artikkel 128. Finanstilsynet legger til grunn at alle engasjementer i forbindelse med utvikling og utbygging av fast eiendom med formål videresalg med fortjeneste omfattes av kategorien høyrisiko og skal ha risikovekt 150 prosent etter standardmetoden for kredittrisiko.

Rundskrivet har betydning for kapitalkrav i mange norske banker som finansierer eiendomsutviklingsprosjekter, og beregner kapitalkrav for kredittrisiko etter standardmetoden.

Enkeltbanker og Finans Norge har i ulike kanaler kommentert Finanstilsynets rundskriv, og skapt en debatt om Finanstilsynets tolkning utvider EU-bestemmelsens virkeområde og pålegger norske banker et høyere kapitalkrav enn det som følger av EU-regelverket. 

I et brev (åpnes i nytt vindu) fra 04.03.2021 til Finanstilsynet har Finansdepartementet bedt om mer informasjon om hva myndigheter i andre land anser som «spekulativ finansiering av fast eiendom» etter det europeiske kapitalkravsregelverket.

Krav til IRB-modeller

16. mars 2021 publiserte Finanstilsynet et utkast til rundskriv om krav til IRB-modeller. (Åpnes i nytt vindu) Rundskrivet vil erstatte rundskriv 8/2014 om IRB-modeller for boliglån, rundskriv 3/2015 om endringer i IRB-modeller og rundskriv 9/2016 om diskonteringsrente for beregning av realisert LGD. Det opprinnelige forslaget til rundskriv om IRB-modeller var sendt til Finans Norge i januar 2020, men ble trukket tilbake i mars 2020 på grunn av uroen som følge av utbruddet av koronaviruset. Den reviderte versjonen, som nå er sendt til Finans Norge for kommentarer, viderefører i stor grad Finanstilsynets forventninger og betraktninger rundt IRB-modellene i fjorårets utkast:

• Finanstilsynet viderefører søknadsplikt ved vesentlige endringer i modellene eller anvendelsesområder, med hjemmel i CRR artikkel 143 og teknisk standard for modellendringer (Commission Delegated Regulation (EU) No 529/2014).

• Basert på erfaringer er det Finanstilsynets vurdering at banker som har utlån til foretak på mindre enn 30 milliarder kroner normalt ikke kan forvente å få IRB-tillatelse.

• For å ta hensyn til usikkerhet ved estimatene for PD og LGD skal det tillegges følgende sikkerhetsmarginer:

  • minst 20 prosent av datagrunnlaget må reflektere en nedgangskonjunktur tilsvarende bankkrisen tidlig på 1990-tallet.

  • bankene må forutsette en misligholdsrate på minst 3,5 prosent i en alvorlig nedgangskonjunktur for lån med pantesikkerhet i bolig.

  • referansemodell for LGD for boliglån endres ved at justeringsfaktor for realisasjonsverdi er økt fra 50 til 55 prosent.

  • banker som har tillatelse til å estimere egne LGD-verdier for foretakslån bør sette løpetidsparameteren M til maksimalverdien på 5 år for lån der låntagers faktiske finansieringsbehov varer lenger enn kontraktens løpetid, og for lån med betydelig refinansieringsrisiko.

Finanstilsynet har bedt Finans Norge om merknader til rundskrivet innen 8. april 2021.

Hvitvasking

EBA har vedtatt revidert retningslinje om risikofaktorer for hvitvasking og terrorfinansiering

1. mars 2021 offentliggjorde Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) reviderte retningslinjer (lenken åpnes i nytt vindu) om risikofaktorer for hvitvasking og terrorfinansiering (ML/TF), adressert til både finansinstitusjoner og tilsynsmyndigheter. Disse retningslinjene er sentrale i EBAs arbeid med å lede, koordinere og overvåke kampen mot hvitvasking og finansiering av terrorisme. Revidert retningslinje adresserer blant annet:

• Faktorer som bedrifter bør vurdere når de vurderer ML/TF-risiko forbundet med et forretningsforhold eller en transaksjon.

• Veiledning om hvordan finansinstitusjoner kan justere kundetiltak for å redusere ML/TF-risikoen de har identifisert.

• Styrking av kravene til individuelle og virksomhetsinnrettede risikovurderinger og innledende kundetiltak.

• Ny veiledning om identifisering av reelle rettighetshavere, innovative løsninger for å identifisere og verifisere kundenes identitet og hvordan finansinstitusjoner skal overholde lovbestemmelser om forsterkede kundetiltak relatert til tredjeland med høy risiko.

• Flere detaljer om risikofaktorer for finansiering av terrorisme.

• Behovet for å balansere økonomisk inkludering med behovet for å redusere og håndtere ML/TF-risiko  (såkalt “de-risking”). 

• Behovet for at finansinstitusjoner forbedrer sin forståelse av skatteforbrytelser.

Hele den endelige rapporten kan leses her:
Guidelines on money laundering and terrorist financing risk factors. (Åpnes i nytt vindu)

Krav til legitimering etter hvitvaskingsloven

Finanstilsynet har klargjort krav til legitimering av mindreårige etter hvitvaskingsloven, jf. rundskriv 8/2019 kapittel 4.3.1.1.

I rundskrivet angis fremleggelse av fødselsattest som et mulig unntak der den mindreårige ikke har gyldig legitimasjon, men først etter en konkret risikobasert vurdering. Finanstilsynet vil i nytt rundskriv endre dette til at fødselsattest kan benyttes som legitimasjon for mindreårige, uavhengig av om den mindreårige disponerer produktet. Det er en forutsetning at en foresatt legitimerer seg etter vanlige regler. I tillegg må øvrige disponenter eller personer som handler på vegne av den mindreårige legitimeres, jf. hvitvaskingsloven § 12. Den mindreårige må legitimeres når han eller hun når myndighetsalder. 

Videre har Finanstilsynet klargjort at bruk av nasjonale ID-kort utstedt av et EØS-land anses som gyldig legitimasjon etter hvitvaskingsloven.

Endringene vil reflekteres i revidert rundskriv i løpet av 2021. 

Annet om bank og finansieringsforetak

Utlånspraksis for boliglån og forbrukslån

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 en ny utlånsforskrift. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2021, og erstatter boliglånsforskriften fra 15. november 2019 og forbrukslånsforskriften fra 12. februar 2019. Ytterligere kommentarer til finansforetakenes utlånspraksis er gitt i rundskriv 1/2021.(lenken åpnes i nytt vindu)

Finansforetak som yter lån med pant i bolig og forbrukslån, er pålagt å etterleve forskriftskravene hvert kvartal. Finanstilsynet innhenter hvert kvartal tall fra de største boliglånsbankene og filialene, samt tall fra norske og utenlandske finansforetak om etterlevelsen av utlånsreguleringen. Finanstilsynets rapport om etterlevelsen for 4. kvartal 2020 kan leses her. (lenken åpnes i nytt vindu)

Annet om forsikring

Egen pensjonskonto

1. januar 2021 fikk rundt 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor samlet sin pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på en egen pensjonskonto. Er dette startskuddet for økt konkurranse innenfor pensjonsforvaltning? (Åpnes i nytt vindu)

EIOPAs arbeidsplan og prioriteringsområder for 2021

I februar publiserte EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority) sin tilsynsplan for 2021. Målet er å fullføre prioriteringene fra den forrige planen, samtidig som EIOPA vil fortsette å overvåke virkningen av Covid-19-pandemien. I likhet med fjoråret er det fokus på:

• Praktisk implementering av felles tilsynskultur og videreutvikling av tilsynsverktøy.

• Risikoer knyttet til like vilkår i de indre markedene som kan føre til tilsynsmegling.

• Tilsyn av nye risikoer i markedet.

Annet om verdipapir og kapitalforvaltning

Distribusjon av nettoandelsklasser og betaling til distributør

I mars kom Finanstilsynet med en uttalelse om såkalte plattformavgifter for distribusjon av nettoandelsklasser. Finanstilsynet legger til grunn at en modell med nettoandelsklasser vil være til hinder for at en distributør skal kreve en plattformavgift fra forvaltningsselskapet. Tegning gjennom nettoklasser forutsetter at det ikke vil foreligge noen form for betaling fra forvaltningsselskapet til distributør, uavhengig av om det er snakk om distribusjonsgodtgjørelse eller annet honorar eller vederlag. For at verdipapirforetak skal kunne motta en plattformavgift må kravene i verdipapirhandelloven § 10-12 med forskrifter om adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden oppfylles.

Retningslinjer om resultatbaserte honorarer i UCITS og enkelte alternative investeringsfond

I november 2020 publiserte Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA (European Securities and Markets Authority) nye retningslinjer (åpnes i nytt vindu) for resultatbaserte honorarer for UCITS og enkelte typer alternative investeringsfond (ESMA 34-39-968). Retningslinjene trådte i kraft 5. januar 2021 og gjelder umiddelbart for fond etablert etter dette tidspunktet. For fond etablert forut for 5. januar 2021 og som praktiserer resultatbaserte honorarmodeller, vil retningslinjene gjelde fra begynnelsen av første regnskapsår etter 5. juli 2021. Der regnskapsåret følger kalenderåret, vil retningslinjene for eksisterende fond tre i kraft fra 1. januar 2022.

Finanstilsynet vil legge retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis.

Endringer i posisjonsgrenser for varederivater

EU har nylig vedtatt endringer i posisjonsgrenseregimet for varederivater i direktiv 2014/65/EU (MiFID II), som i Norge er gjennomført i verdipapirhandelloven kapittel 15. En viktig årsak til endringene er at de nåværende reglene har vist seg å hemme utviklingen av nye og mindre likvide varederivatmarkeder. Det har dessuten vært få prisstillere i varederivatmarkedet. EU-landene skal gjennomføre endringene i sin nasjonale rett med virkning fra 28. februar 2022.

I påvente av de kommende regelverksendringene har ESMA uttrykt forventning om at de nasjonale tilsynsmyndighetene ikke prioriterer en tilsynsmessig oppfølgning av:

• fysiske eller juridiske personer som har posisjoner i varederivater, unntatt varederivater med landbruksprodukter eller sjømat som underliggende ("agricultural commodity derivatives"), med en netto åpen balanse som er lavere enn 300 000 lots.

• posisjoner som stammer fra transaksjoner inngått for å oppfylle plikten til å tilføre likviditet på en handelsplass som beskrevet i MiFID II artikkel 2 (4) fjerde ledd bokstav c.

Finanstilsynet har merket seg ESMAs uttalelse, og vil for sin del heller ikke prioritere en slik tilsynsmessig oppfølgning.