Skip to content Skip to footer

Loading Results

Sjømatbarometeret 2021

To av tre ledere tror ikke på den ambisiøse 5 million tonn-visjonen

Til tross for at mye har skjedd siden PwC lanserte sitt første Sjømatbarometer i 2017, tror fortsatt ikke lederne i næringen, eller PwC, på at Norge som havbruksnasjon vil nå vekst-visjonen på 5 million tonn innen 2050.

Marte, som jobber som manager i PwC, har grunnlagt Sjømatbarometeret sammen med en dedikert gruppe i selskapet. Medlemmene i PwCs sjømat-team er lidenskapelig opptatt av sjømat, og de brenner alle for å gi næringen en stemme.

For Martes del var det kanskje ikke helt tilfeldig at det var her hun havnet.

– Familien min driver eget oppdrettsselskap på Vestlandet, så jeg har alltid hatt en fot innenfor, sier hun. 

Det er liten tvil om engasjementet for sjømat, og vi har mye vi vil snakke med Marte om. Vi starter med spåkulen, og ser cirka 30 år fram i tid:

Hvorfor vil ikke Norge som sjømatnasjon nå visjonen om 5 millioner tonn laks og ørret innen 2050, Marte?
– Vi er ikke helt der vi burde være. Det må komme nye runder med løyver, og det må komme fortere, sier Marte bestemt.

– Imidlertid har vi i årets barometer oppdatert våre vekstprognoser, etter at det har kommet flere utviklingsløyver, et nytt «trafikklyssystem» og landbasert lakseproduksjon. Men til tross for dette, klarer vi fortsatt ikke å nå 5 millioner tonn-visjonen.

Marte Vassbotten

– Vi skal gi sjømatnæringen en stemme og vi ønsker å skape debatt, i samråd med PwCs analyser og perspektiver, forteller Marte Vassbotten. Foto: Norges sjømatråd

Få rapporten rett i lomma!

(*) markerer obligatoriske felt.

Ved å gi oss din e-postadresse har du akseptert å ha lest vår personvernerklæring og samtykker i at vi behandler dine data i henhold til denne. Dersom du på noe tidspunkt ikke lenger vil motta informasjon fra oss, kan du når som helst melde deg av listen.

Bærekraft en viktig driver for økt sjømatetterspørsel

Selv om Sjømatbarometeret viser at Norge mest sannsynlig ikke vil nå den magiske 5 millioner-visjonen, viser de ulike vekstscenarioene at det ikke er umulig. Imidlertid må visse tiltak på plass for at det skal skje.

Nye løyver er en forutsetning for vekst i produksjonen, forteller Marte, men det er noe annet hun prater ekstra lenge og mye om: at sjømatnæringen skal utvikle seg på en bærekraftig måte. Årets Sjømatbarometer gjør derfor Marte glad: Majoriteten svarer at de nå ser bærekraftig produksjon som en av de viktigste driverne for økt sjømatetterspørsel. I det første barometeret i 2017 ble bærekraft ansett som en av de minst viktige driverne. 

Hva har ført til en endring på så kort tid? 
– Jeg tror mange selskaper ser at kundene er mye mer opptatt av bærekraft nå. Og deres kunder igjen, forbrukeren, er mer opptatt av det, forteller hun. 

– Sjømat er mer klimavennlig enn en del annen mat. Likevel er det viktig at næringen fremover reduserer klimafotavtrykket. Kunden drar deg i en bærekraftig retning, og myndighetene presser deg til å produsere mer bærekraftig.

Marte forteller at barometeret gir et bilde av en bransje som utvikler seg innen bærekraft, men som fortsatt må modnes. Kun et fåtall bedrifter har bærekraft som en integrert del av sin selskapsstrategi. Riktignok er mange av selskapene små familiebedrifter, og ikke store multinasjonale selskaper. 

Allikevel: Er dette godt nok? 

Dette er spørsmål som tas opp i Sjømatbarometeret, som foruten tendenser og trender, har til hensikt å skape debatt og utvikling i bransjen.

– Barometeret tar temperaturen på sjømatnæringen hvert andre år. Vi skal gi næringen en stemme og vi ønsker å skape debatt, i samråd med PwCs analyser og perspektiver. 

– Vi håper at våre temaer, belyst på en litt annen måte, kan bidra til mer verdiskaping i næringen, forteller Marte.

Landbasert oppdrett: Kapitalflukt eller mulighet?

Bærekraft preger utvilsomt årets barometer på flere områder – for eksempel innen landbasert lakseoppdrett, som virkelig har fått fotfeste i næringen.

I årets Sjømatbarometer kan man lese om en rivende utvikling innen landbasert lakseoppdrett, både i Norge og utenfor landets grenser. 

– For det første, så er det både vanskelig og veldig dyrt å få sjø-konsesjon i Norge. Vil man vokse i volum, må man finne andre veier. Imidlertid koster det ingenting å få konsesjon på land. Mange søker derfor lykken der i stedet. 

– Grunnen til at det er så dyrt med konsesjon i sjø er at det er miljømessige og biologiske utfordringer som må løses. Dermed er bærekraft en driver til at det blir flere prosjekter på land.

I Norge planlegges det nå cirka 600 000 tonn med laks på land, noe som tilsvarer nesten halvparten av dagens produksjon i sjø. I utlandet? Over én million tonn. 

Marte og teamet i Sjømatbarometeret har beregnet at et tosifret antall milliarder kroner vil investeres i landbaserte prosjekter i utlandet, der norske aktører eller selskaper er på eiersiden. 

– Hvor viktig vil det være med «laks fra Norge» når du kan få den tilnærmet samme type laksen mange steder i verden? spør Marte retorisk.

Barometeret tar opp en rekke nærliggende spørsmål: Hva har den globale landbaserte lakseproduksjonen å si for Norge som sjømatnasjon? Er dette en mulighet, eller er det en risiko for både kapitalflukt og omdømme? 

Da er det på tide å runde av praten vår med Marte, men vi må dykke ned i spåkulen en siste gang:

Hvordan ser bransjen ut om ti år, Marte?
– Vel, jeg kommer fra en oppdrettsfamilie så jeg kan ikke være for negativ heller, smiler Marte, før fageksperten i henne gir oss et vindu inn i fremtiden:

En enda mer bærekraftig produksjon med variert teknologi på land og i sjøen, torskens comeback – og en fortsatt sterk merkevare i «laks fra Norge».

Tiden vil vise om Marte får rett. Det som er sikkert er at havbruksnæringen går inn i en spennende tid.

Se også: «Blir sjømatpolitikken blå eller rød i år?», hvor Erna Solberg og Jonas Gahr Støre svarer på om det er ønskelig at norske bedrifter skal investere pengene i utenlandske anlegg på land.

Hva tenker du selv om næringens framtid? Lurer du på … 

  • … hvordan Norge som sjømatnasjon vil takle økt landbasert konkurranse fra utlandet?
  • … hva som skal til for å nå visjonen om 5 millioner tonn havbruksproduksjon innen 2050?
  • … hvor moden næringen er på bærekraft?

Dette kan du lese mer om ved å laste ned Sjømatbarometeret 2021. Rapporten er på engelsk.

 

Her finner du tidligere rapporter

Kontakt oss

Marte Vassbotten

Marte Vassbotten

Manager, PwC Norway

Tlf: 480 00 232

Hanne Sælemyr Johansen

Hanne Sælemyr Johansen

Partner, PwC Norway

Tlf: 952 61 225

Ragnhild Dahle Heen

Ragnhild Dahle Heen

Senior Manager, PwC Norway

Tlf: 952 61 440