{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Innsikt fra 100 norske selskaper
Bærekraftsrapportering:
CSRD har bidratt positivt til omstillingsarbeidet i norske selskaper. I snitt tar implementeringen 1-2 år, og hos de aller fleste har minst seks ulike avdelinger vært involvert i arbeidet. Vi har hørt fra 100 norske selskaper om hva de har opplevd og erfart under forberedelsene, og hva de mener om omnibusforslagene.
Første bølge av selskaper har nå levert sin lovpålagte CSRD-rapport, mens andre har frivillig valgt å levere en overgangsrapport. Hva er den opplevde verdien av arbeidet? Hva har vært de største utfordringene? Og hvordan planlegger selskapene veien videre, sett i lys av EUs omnibus-forslag?
— CSRD har særlig bidratt til at selskapene jobber mer aktivt med bærekraftstiltak og omstilling, og nettopp det har vært formålet til EU, sier Guri Nordbryhn Macfarlane, direktør i PwC og pådriver for undersøkelsen.
Risikohåndtering og samarbeid på tvers av organisasjonen trekkes også frem som områder der CSRD har gitt verdi.
— Enkelte har lurt på om potensielle lettelser i rapporteringskravene vil føre til mindre fokus på bærekraft. Ifølge selskapene selv, svarer de aller fleste at de vil ha mer eller like mye fokus på bærekraftsarbeidet i årene fremover, uavhengig av endringer i kravene, sier direktøren.
100 norske selskaper har besvart undersøkelsen. Her er resultatene.
— Bærekraftsdirektivet representerer et paradigmeskifte innen bærekraftsrapportering — både ved å sette en ny standard for transparens og sammenlignbarhet, men også ved å være et strategisk verktøy for å knytte bærekraft tettere til verdiskapning og risikohåndtering. Derfor er det viktig for oss å forstå hvilke erfaringer og opplevelser selskapene har fra arbeidet så langt, sier direktør i PwC, Guri Nordbryhn Macfarlane.
Utvalg
Selskapene som inngår i utvalget dekker en rekke bransjer og størrelser, der 46% har over 1000 ansatte. Stillingsnivået blant de som har besvart er primært bærekraftsdirektører/-ansvarlige og bærekraftsmedarbeidere, samt CFO og CEOer. Totalt har 100 personer besvart undersøkelsen.
Segmenter
- Bølge 1-selskaper: 32 av selskapene rapporterer i henhold til CSRD i år. Disse refereres til som bølge 1-selskapene.
- Omnibus-selskaper: De resterende virksomhetene (68) er samlet i et segment, og representerer alle selskap som ikke defineres som bølge 1-selskap, og som i større eller mindre grad treffes av EUs omnibus-forslag. Denne gruppen referereres til som omnibus-selskapene.
Erfaring med bærekraftsrapportering Stor variasjon i modenhet
Blant de 100 selskapene som har deltatt i undersøkelsen er det 15% som foreløpig ikke rapporterer på bærekraft. 27% har rapportert de siste 1-3 årene, og 13% svarer at 2024 er selskapets første rapport. 45% har rapportert i 4 år eller mer, og blant disse har 31% rapportert på bærekraft i mer enn fem år.
Blant bølge 1-selskapene oppgir 75% at de tidligere har rapportert i henhold til GRI og/eller andre frivillige rammeverk. Blant omnibus-selskapene er det større variasjon i modenhet: 15 selskap rapporterer ikke for 2024, mens de resterende har følgende tilnærming:
Opplevd verdi av forberedelsene CSRD har gitt positive effekter knyttet til bærekraftstiltak og strategi
Nesten to tredjedeler av bølge 1-selskapene opplever at CSRD forberedelsene har bidratt positivt til mer aktivitet rundt omstillingsarbeidet i selskapet. Andelen som opplever dette blant omnibus selskapene er noe lavere (62%).
Flere av selskapene svarer også at deres dobbel vesentlighetsanalyse har bidratt til å identifisere nye påvirkninger, risikoer og muligheter for selskapet. Her er prosentandelen noe høyere blant omnibus-selskapene (68%), sammenlignet med bølge 1-selskapene (66%).
Arbeidet med CSRD forberedelser og rapportering har også bidratt til at selskapene nå jobber annerledes innenfor en rekke områder. Ikke uventet opplever bølge 1-selskapene denne effekten i større grad, etter å ha gjennomført en full rapporteringssyklus i henhold til de nye reglene.
Drivere i bærekraftsarbeidet Regulatoriske krav er den klart viktigste driveren for endring
Regulatoriske krav kommer ut på topp som den klart viktigste driveren for selskapenes arbeid med bærekraft. Konkurransedyktighet blir også ansett som en viktig motivasjon i bærekaftsarbeidet. Det er også interessant å se hvilke interessenter som bidrar mest til endringer, med både eiere/investorer/banker og ledelse/styret som viktigere i denne sammenheng, enn for eksempel kunder.
Implementering og organisering Implementering av CSRD tar i snitt ca 1-2 år
Prosessen med å forberede og implementere CSRD er tidkrevende. 72% av bølge 1-selskapene har brukt mellom 1 og 2 år, mens 16% har brukt mer enn 2 år.
Omnibus-selskapene har foreløpig brukt mindre tid på implementeringen. 49% av selskapene oppgir å ha brukt mellom 6 og 12 måneder så langt. Nytt EU-vedtak gir omnibus-selskapene ytterligere to år til å jobbe med forberedelsene, som kan bidra til å sikre en smidig første rapportering for 2027.
Hos de aller fleste er eierskapet til bærekraftsrapporteringen plassert i økonomi/finansavdelingen (bølge 1: 50%, omnibus: 47%) eller bærekraftsavdelingen (bølge 1: 41%, omnibus: 32%). Blant omnibus-selskapene velger omtrent 20% å plassere eierskapet andre steder enn de øvrig nevnte. Det har trolig en sammenheng med størrelsen på selskapet, der flere av disse er mindre selskap uten egne bærekraftsavdelinger.
Undersøkelsen viser videre at store deler av organisasjonen har vært involvert i forberedelsene. Blant bølge 1-selskapene oppgir 78% at minst 6 funksjoner har vært involvert i arbeidet.
Systemstøtte Lite utbredt med egne systemer for bærekraftsrapportering
Systemer gir viktig støtte i rapporteringsarbeidet, og er et område i rask utvikling. Undersøkelsen viser likevel at relativt få selskaper har egne systemer for bærekraftsrapportering, en trend vi også ser på globalt nivå.
Systemer for beregning av klimagassutslipp er mest utbredt, og blant bølge 1-selskapene er det også flere som har systemer til konsolidering av data, rapportering og internkontroll.
Hva nå? Veien videre
Blant omnibus-selskapene svarer omtrent halvparten at de planlegger å bruke et rammeverk for rapporteringen for 2025, inkludert 9% som planlegger å frivillig rapportere i henhold til CSRD. Fortsatt er det en stor andel som ennå ikke har besluttet hva de skal gjøre, og her svarer mange at de vil lytte til viktige interessenter som eiere, banker, investorer og kunder.
Som en del av omnibus-forslaget har EU foreslått at det skal utarbeides en frivillig standard basert på VSME standarden. Samtidig skal ESRSene forenkles. Hvor stor forskjellen på standardene for frivillig og lovpålagt rapportering vil bli noen år frem i tid, er foreløpig vanskelig å vite.
Tross potensielle lettelser i rapporteringskravene, oppgir majoriteten av selskapene at de vil ha mer eller like mye fokus på bærekraftsarbeidet i årene fremover. Flesteparten forventer også å enten øke eller opprettholde investeringene i bærekraft, i form av interne ressurser eller økonomiske midler.
Blant de viktigste prioriteringene er det å få flere ansatte til å ta et aktivt ansvar i bærekraftsarbeidet. Investeringer i reduserende tiltak og løsninger, samt i systemer for måling og rapportering, kommer også høyt opp på prioriteringslisten.
Våre klima- og bærekraftstjenester
Vi hjelper deg å bygge motstandskraft og skape varig verdi
Veien til en solid klimaomstillingsplan
Vi hjelper deg å utvikle detaljerte handlingsplaner på veien mot nullutslipp.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}