Bærekraftsdirektivet (CSRD)

Taksonomien
  • 22/02/24

EUs bærekraftsdirektiv (CSRD), som ble innført i Norge fra nyttår, pålegger selskapene å levere sine bærekraftsrapporter med samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering.

Kort om EUs bærekraftsdirektiv

Bærekraftsdirektivet - Corporate Sustainability Reporting Directive, (CSRD) - trådte i kraft i EU januar 2023 og erstatter gjeldende regler - Non-Financial Reporting Directive (NFRD) - fra og med januar 2024. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. CSRD er foreslått innført i norsk lovgivning etter samme modell som i EU, og alt tyder på at Norge vil følge EUs tidsplan.

Etter at CSRD ble vedtatt har EU foreslått å øke terskelverdiene for kategorier av regnskapspliktige, noe som vil redusere antallet foretak med plikt til bærekraftsrapportering. 18. oktober 2023 fulgte norske myndigheter opp med et lovforslag for innføring av disse endringene i norsk rett. Endringen medfører en reduksjon i antall selskaper med pliktig bærekraftsrapportering sammenlignet med Verdipapirlovutvalgets forslag om innføring av CSRD.

Innføringen av CSRD vil innebære en utvidelse av rapporteringskravene i dagens § 3-3c i regnskapsloven, og bærekraftsinformasjonen skal etter CSRD gis i årsberetningen.

Hva er EUs målsetting?

Dagens bærekraftsrapportering bærer preg av å være inkonsistent og med kvalitative og kvantitative mangler. Dette skyldes dels lite konkrete lovkrav og dels et bredt utvalg av frivillige bærekraftsstandarder. Dette gjør det vanskelig for interessenter å hente ut pålitelig, sammenlignbar og relevant informasjon.

Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering, og for å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene. De har derfor vedtatt CSRD, som stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt attestasjon av informasjonen, for å sikre god kvalitativ og kvantitativ informasjon.

CSRD er utfordrende på flere områder, blant annet konsistens med andre deler av EU-regelverket innenfor Europas grønne ambisjoner (f.eks. taksonomien, SFDR, Green Bond standards, forslaget om bærekraftig ledelse) og prinsippet om dobbel vesentlighet. Dette prinsippet krever at rapporteringen omfatter informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens utvikling, resultater og stilling, samt informasjon som er nødvendig for å forstå virksomhetens innvirkning på bærekraftsforhold.

Det er mange selskaper som omfattes fra 2024 og enda flere fra 2025. De som starter forberedelsene nå vil være bedre rustet når rapporteringskravene blir obligatoriske

Liv Annike Kverneland,partner i PwC

Hva er konsekvensene og hvem vil bli rapporteringspliktige fra hvilket tidspunkt?

Rapporteringen vil bli obligatorisk for alle børsnoterte foretak på EUs regulerte markeder (unntatt mikro-foretak) og for alle store virksomheter (se tabell nedenfor).

Tabellen under viser hva nye grenser for rapportering av informasjon etter CSRD kan bli, gitt ovennevnte forslag til nye størrelsesgrenser.

Oppdatert tidslinje og hvem som blir rapporteringspliktige

Regnskapsåret 2024

Regnskapsåret 2025

Regnskapsåret 2026

Børsnoterte foretak, bank, forsikring og kredittforetak som har: 
  • minst 500 årsverk og

  • salgsinntekter > 550 MNOK eller

  • balanse > 275 MNOK

Store foretak/konsern som oppfyller minst to av tre kriterier:
  • Salgsinntekter > 550 MNOK

  • Balanse > 275 MNOK

  • Antall årsverk  > 250

Børsnoterte SMEs*, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper.

Størrelseskriterier for børsnoterte SMEs, minst to av tre 

  • Salgsinntekter: 10 - 550 MNOK

  • Balanse: 5 - 275 MNOK

  • Antall årsverk: 10 - 250

Gitt at terskelverdiene er oppfylt, vil dette også omfatte foretak etablert utenfor EØS, men som er  notert på et regulert marked i EØS.

Størrelseskriteriene over gjelder tilsvarende ved vurderingen av om et konsern er i kategorien «store». Også «store» datterforetak av foretak utenfor EØS omfattes.

*Børsnoterte SME kan vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da gi en erklæring i sin årsberetning som kort forklarer hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt.

Unntak for døtre/underkonsern dersom de er omfattet av morselskapets konsoliderte bærekraftsrapportering. NB! Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte foretak.

Det er verdt å merke seg at det uenighet i det norske lovutvalget om hvilke foretakstyper som skal rapportere bærekraftsinformasjon. Flertallet i utvalget vil følge minimumskravene i CSRD. Det vil si at AS, ASA, banker, kredittforetak og forsikringsforetak og ANS/KS med begrenset ansvar, pålegges å rapportere bærekraftsinformasjon dersom de overstiger terskelverdiene som beskrevet ovenfor. Et mindretall i utvalget ønsker at rapporteringsplikten skal gjelde alle regnskapspliktige i Norge som overstiger terskelverdiene.

For eksempel samvirkeforetak, statsforetak, helseforetak og stiftelser. Det er dermed uavklart for en rekke foretakstyper i Norge, om de vil omfattes av de nye kravene til bærekraftsrapportering som vil innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024.

Overgangsregel fra regnskapsåret 2026 for konsern utenfor EØS

Konsern utenfor EØS med store datterselskaper i EØS, men uten underkonsern i EØS, kan rapportere på et kunstig “konsernnivå”. Denne muligheten gjelder i syv år fra og med regnskapsåret 2026. I det norske lovforslaget gjelder denne overgangsregelen frem til 6. januar 2030.

Datterselskapet som “konsoliderer”, skal være et av EØS-datterselskapene som genererte høyeste salgsinntekter i EØS i minst ett av de foregående fem regnskapsårene, der det er aktuelt, på konsolidert basis. Dette datterselskapets bærekraftsrapportering omfatter de andre døtrene i EØS, og som da unntas fra egen rapportering.

Regnskapsåret 2028 (med første rapportering i 2029) - Foretak utenfor EØS

Foretak utenfor EØS som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EØS og som genererte salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS for hvert av de to siste påfølgende regnskapsårene, vil bli rapporteringspliktige. Disse foretakene skal følge en egen rapporteringsstandard.

Mer om CSRD

European Sustainability Reporting Standards (ESRS) utvikles innenfor CSRDs rammeverk og skal gjøre bærekraftsrapportering obligatorisk, enklere og mer informativ. Målet er en utdyping av CSRD slik at man unngår vesentlige forskjeller i anvendelse av rammeverket og rammeverkets målsetninger.

ESRS utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).

Her kan du lese mer om rapporteringsstandardene.

Utover de utfordringene som ligger i rapporteringskravene, er det også en rekke andre utfordringer ved nye krav. Disse er blant annet knyttet til resultatmåling, datafangst, tilgang til finansiering, kommunikasjon, samt revisjonsutvalgets styrkede rolle når det gjelder effektiviteten i internkontroll knyttet til bærekraftsrapporteringen.

Rapporteringen skal attesteres av revisor, eventuelt av andre uavhengige tredjeparter dersom medlemslandene tillater en slik løsning. Verdipapirlovutvalget har foreslått å åpne for alternative tilbydere av attestasjonstjenester i Norge. Attestasjonen skal gis med moderat sikkerhet, intensjonen på sikt er attestasjoner som gis med betryggende sikkerhet.

Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen avgrenset del av årsberetningen og merkes digitalt på samme måte som ved ESEF

Neste steg

I EU ble direktivet vedtatt i november 2022 og trådte i kraft 5. januar 2023. Medlemslandene får 18 måneder på å implementere direktivet i sin nasjonale lovgivning.

I Norge har verdipapirlovutvalget fått i mandat å utrede gjennomføringen av CSRD i norsk lovgivning. Lovutvalget kom med sin lovutredning i mai 2023. Forslaget til Verdipapirlovutvalget har vært på høring, med høringsfrist 4. september 2023. Når høringsrunden er over, skriver departementet sin lovproposisjon som forventes vedtatt av Stortinget i løpet av første halvår 2024.

Det er forventet at lovproposisjonen tar hensyn til de økte terskelverdiene som ble sendt på høring i oktober 2023, og som innebærer at færre foretak får plikt til å rapportere på bærekraftsinformasjon sammenlignet med Verdipapirlovutvalgets forslag.

Norske myndigheters tidsskjema for norsk implementering er så langt ambisiøst og antyder samme implementeringstidspunkt som innenfor EU. I så fall vil de første selskapene som treffes av de nye reglene, rapportere første gang i 2025 for regnskapsåret 2024.

Er din bedrift rigget for CSRD?

Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.

Behov for systemstøtte?

Vi kan bistå med implementering av analyseløsninger og digitale verktøy for bærekraftsrapporteringen

Finn din lokale ESG-ekspert

Vi deler gjerne våre tanker om et samarbeid for videre utvikling av ditt bærekraftsarbeid. 

Kontakt oss

Øystein Blåka Sandvik

Partner og ESG-leder for revisjon, Oslo, PwC Norway

952 60 415

Email

Hanne Løvstad

Partner | Leder for klima- og bærekraftstjenester, Oslo, PwC Norway

967 00 000

Email