Rapporteringsstandarder for bærekraft i EU (ESRS)

Rapporteringsstandarder for bærekraft i EU

Gjennom ESRS utdypes kravene som ligger i CSRD ved standardiserte og omfattende krav til rapportering innenfor de tre bærekraftstemaene «Environmental, Social and Governance» (ESG). Formålet med ytterligere detaljering av rapporteringskravene gjennom ESRS er enhetlig anvendelse av rammeverket samt relevant og sammenlignbar rapportering

ESRS utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). I Norge er det planlagt at standardene blir fastsatt som forskrifter.

Første sett med standarder ble vedtatt av EU-kommisjonen sommeren 2023. Disse er generelle, i den forstand at de gjelder for alle virksomheter omfattet av CSRD.

Hvem omfattes av rapporteringspliktene?

Foretak som plikter å rapportere i samsvar med CSRD, skal også følge ESRSene.

Rapporteringspliktige foretak etter CSRD:

Tre bokser på rad

Regnskapsåret 2024

Børsnoterte* foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:

Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
Salgsinntekter > 580 MNOK eller
Balansesum > 290 MNOK

Regnskapsåret 2025

Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår:

Salgsinntekter > 580 MNOK
Balansesum > 290 MNOK
Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250

Merk: utsatt rapportering til 2026 for store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittnstitusjoner" og visse forsikringsforetak.

Regnskapsåret 2026

Små og mellomstore børsnoterte* foretak (SME), og store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner" og visse forsikringsforetak.

Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:

Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK
Balansesum: 5- 290 MNOK
Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250

_{*Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)**}Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.

Mer om standardene

De første bærekraftsstandardene består av et sett med tolv standarder. Disse gjelder for alle virksomheter som omfattes av CSRD. To standarder inneholder generelle rapporteringsprinsipper (ESRS 1 og 2). Ti standarder inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene E, S og G:

Foretakene skal rapportere vesentlig informasjon knyttet til klima- og miljøforhold, inkludert tiltak for å hindre klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, vann- og marine ressurser, bruk av ressurser og sirkulær økonomi, forurensning, biologisk mangfold og økosystemer. Miljøforholdene som kreves rapportert etter CSRD tilsvarer de seks miljømålene i taksonomien.

Foretakene skal rapportere vesentlig informasjon knyttet til sosiale forhold inkludert like muligheter uavhengig av kjønn og lik lønn for likt arbeid, like muligheter til opplæring og utvikling og ansettelse og inkludering av personer med funksjonshemninger. Det inkluderer også informasjon om arbeidsforhold, og respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter.

Foretakene skal gi vesentlig informasjon knyttet til virksomhetsstyring, herunder rollen til foretakets administrasjon, ledelse og tilsynsfunksjoner knyttet til bærekraftsforhold, forretningsetikk og bedriftskultur, inkludert anti-korrupsjon og -bestikkelser, intern kontroll og risikostyringssystemer for å nevne noe.

Strukturen i standardene

Standardene følger en struktur med fire rapporteringspilarer:

virksomhetsstyring/governance
strategi
påvirkning, risiko og muligheter (og styring av bærekraftsforholdene)
nøkkelindikatorer og mål

Strukturen er konsistent på tvers av alle standardene.

Hver pilar identifiserer konkrete indikatorer og inkluderer en liste av rapporteringskrav som virksomhetene skal gi, benevnt «data points».

Hva skal rapporteres

Foretakene skal i sin årsberetning inkludere den informasjon som er nødvendig for at brukerne skal forstå foretakets påvirkning på bærekraftsforhold, og den informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket finansielt. Dette er prinsippet om dobbel vesentlighet som foretakene skal bruke når de avgjør hvilken bærekraftsinformasjon de skal rapportere på.

Veien videre

Det jobbes med utvikling av sektorspesifikke standarder. Det vil si standarder som inneholder rapporteringskrav knyttet til bærekraftsforhold som er antatt vesentlig for selskaper innen spesifikke sektorer. Disse rapporteringskravene kommer i tillegg til kravene i de 12 vedtatte standardene.

Totalt er det foreslått ca 40 sektorstandarder som forventes å vedtas innen 30. juni 2026. Opprinnelig skulle sektorstandardene komme på høring i løpet av første halvår 2023. Denne høringsrunden er utsatt, og vi forventer at det blir en høringsrunde på enkelte av sektorstandardene i 2024

Det vil også komme en rapporteringsstandard for små og mellomstore børsnoterte foretak (SMEs) og en frivillig rapporteringsstandard for ikke børsnoterte SMEs. Videre skal det utvikles en egen rapporteringsstandard for rapporteringspliktige foretak utenfor EU.