Den nye hvitvaskingsloven (AML) – Dette må du vite

12/12/19

Hvitvaskingsloven (AML; Anti Money Laundering)

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, kjent som Hvitvaskingsloven, ble ny i 2018. Den kan få store konsekvenser for finansbransjen. Med den nye loven og tilhørende forskrift har Norge tilpasset regelverket i samsvar med anbefalingene fra Financial Action Task Force (FATF) og EU sitt hvitvaskingsdirektiv. Våren 2019 kom en veiledning fra Finanstilsynet på 90 sider om hvordan man skal gjøre det. 

 

loading-player

Playback of this video is not currently available

11 000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i finansnæringen i 2019

Bankene har rapporteringsplikt etter AML-loven dersom de oppdager mistenkelige transaksjoner. I 2019 er det meldt inn rundt 11 000 slike rapporter fra finansnæringen til Økokrim. 

Hva vinner din finansinstitusjon ved å ha oversikt over hvitvaskingsrisikoene?

  • Hverdagen blir lettere.

  • Du får bedre oversikt over hva som er høy risiko, og hvordan du kan redusere risikoen.

  • Du kan tilpasse strategien din slik at du i mindre grad yter tjenester til kunder som  kan gjennomføre hvitvasking eller terrorfinansiering.

  • Du slipper bot og evt. straffesanksjoner mot enkeltpersoner i selskapet.

  • Du får tillit til kundene og har mindre risiko for omdømmetap

  • Du bidrar i samfunnsoppdraget ved å avdekke og rapportere mistenkelige transaksjoner og reduserer risikoen for å bli misbrukt.

     

To hovedutfordringer med å oppdage terrorfinansiering for norske finansforetak: Muldyr og små beløp

Ofte er det snakk om små beløp, og ofte går pengene gjennom mange ledd før de kommer til utlandet. En IS-sympatisør i Norge kan bruke et muldyr som er en nyttig idiot som ikke nødvendigvis har kontakt med nettverket. Som eks. stiller sin konto til disposisjon uten å vekke mistanke hos bankene. Muldyrene får en prosentdel av transaksjonen, kanskje noen tusenlapper. Når pengene overføres til utlandet går det ofte via et land i nærheten av mottakslandet før det brukes til terrorfinansiering. 

– Flere ledd i Norge, og flere ledd hos mottaker gjør det vanskelig å oppdage. Og ofte tar de pengene gjennom uformelle nettverk som den lokale grønnsakshandleren i en by eller sjappa som selger mobiler, forteller gransker Gunnar Holm Ringen som har jobbet 10 år med dette. 

Den andre hovedutfordringen er at de smurfer rundt. Det vil si at de sprer transaksjonene på flere konti i flere banker. Et finansforetak ser bare egne konti. 

Dilemma: Stoppe fattige familier som sender penger til mat eller stoppe terrorister. 

– Det kan være at du stopper livsviktige pengeoverføringer til fattige familier. Det å skille livsviktige transaksjoner fra finansiering av terrortransaksjoner er ikke bare lett. Det er en stor jobb å avdekke hvem kunden egentlig er, forteller Gunnar som hjelper norske banker med dette.

AML-loven gjelder både hvitvasking og terrorfinansiering:

  • Hvitvasking: handler om ulovlige midler som skal se ut som de er lovlige

  • Terrorfinansiering: Her kan de tjene penger på lovlig vis, men de bruker pengene på noe ulovlig

Kriminelle bruker jungeltelegrafen og forteller hvilke banker det er enklest å lure

Norske finansforetak har historisk sett vært små og lokale. – Selv om bankene er lokale og små, så er det ikke sikkert de kjenner kundene godt nok. Hvis du kjenner 99% av kundene godt, så er det kanskje den siste prosenten som er den største risikoen. De kriminelle bruker jungeltelegrafen og roper høyt om hvilke norske banker som er mest slepphendte, forteller Gunnar. 

Gunnars 2 viktigste AML-tips til finansforetak: 

  • Kjenn kundene dine! Ikke bare kundens ID, men hvem de egentlig er. For eksempel om de har nettverk, hvem sender de penger til osv. 

  • Finn muldyrene: En person som vanligvis får utbetaling fra f.eks NAV, får plutselig 40 innbetalinger fra ulike personer. Som de tar ut i kontanter eller sender videre til utlandet. Her må varsel-lampen på. 

 

Internasjonale vurderinger: Norsk næringsliv er høy-risiko for hvitvasking

Mindre banker tenker ofte at de ikke trenger et bedre system, fordi de bare har norske kunder. Men ofte er det nettopp de bankene hvitvaskerne leter etter. De utgir seg for å være Kari Karesen, og så blir de ikke oppdaget. Internasjonale risikovurderinger trekker frem flere av de største bransjene i Norge som høyrisikobransjer: blant andre fast eiendom, shipping, olje og gass og fiskeri. 

– Nettopp derfor er det så viktig at alle finansinstitusjoner i Norge blir gode på anti-hvitvasking, sier Gunnar Holm Ringen, gransker i PwC.  

Teknologi alene løser ikke AML-floken 

Loven krever en samhandlingsmodell hvor prosessene og systemene  snakker sammen. Og den krever også menneskelige vurderinger som kan gjøre de nødvendige skjønnsmessige vurderingene som ikke fanges opp av selv det beste systemet. Et automatisk backoffice-system som vil gjøre hele hvitvaskingsjobben kommer ikke. 

– De menneskene som skal gjøre jobben må også ha forståelse for kundenes virksomhet, markedet kundene opererer i, de praktiske konsekvensene av de regulatoriske kravene og hvilke risikoer som er knyttet til alt dette. Det er ikke nok med mange ansatte, sier Kjersti Aksnes Gjesdahl, advokat i PwC.

Granskingsekspert Gunnar og advokat Kjersti Gjesdahl i PwC kan gi råd om hvitvaskingsloven

- Vi hjelper mange banker med system for å gjøre det lettere å holde seg innenfor AML-loven, sier granskingsekspert i PwC, Gunnar Holm Ringen, og advokat Kjersti Gjesdahl.

90 siders veiledning til hvitvaskingsloven fra Finanstilsynet

Denne "lille" blekka på 90 sider hjelper banker og andre i finansnæringen til å vite blant annet når de har plikt til å gjøre noe for å hindre kunder å hvitvaske penger eller finansiere terror. Gunnar skriver kommentarutgave til den norske loven om AML. Dette blir et oppslagsverk for alle rapporteringspliktige i Norge og pensum for studenter.

Endringene i hvitvaskingsloven strammer inn pliktene til finansinstitusjoner på en rekke punkter:

  • Kapittel 3: Regler for risikobasert tilnærming og krav til virksomhetens rutiner 
  • Kapittel 4: Krav om kundetiltak og løpende oppfølging
  • Kapittel 5: Krav til undersøkelser og rapportering
  • Kapittel 6: Regler for behandling av personopplysninger

At både banker og myndigheter jobber med den nye loven vil føre til at vi trolig vil avsløre flere som driver med hvitvasking og terror.

Advokat Kjersti Gjesdahl, direktør i PwC

Kontakt oss

Gunnar Holm Ringen

Gunnar Holm Ringen

Partner | Nasjonal leder for Gransking & Compliance, PwC Norway

Tlf: 952 60 175

Kjersti Aksnes Gjesdahl

Kjersti Aksnes Gjesdahl

Direktør, PwC Norway

Tlf: 415 58 225