Antihvitvasking og forebygging av økonomisk kriminalitet: Komplett guide
07/03/23
Politiet mottok et rekordhøyt antall anmeldelser i fjor. Over 27 600 av typen økonomisk kriminalitet i 2022. – Med bedrageri følger hvitvasking, sier granskningsleder Gunnar Holm Ringen.
To råd som hjelper deg på veien.
Norske banker har fått over 155 millioner kroner i gebyr for å ha brutt hvitvaskingsloven i 2022. – Du må tenke som en kriminell, sier hvitvaskingsekspertene Gunnar Holm Ringen og Kjersti Aksnes Gjesdahl .
En rekke foretak er underlagt omfattende forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket. I 2022 publiserte Finanstilsynet 49 tilsynsrapporter hvor selskapene ikke oppfyller regelverket. De fikk over 150 millioner i overtredelsesgebyrer. Dette gjelder eiendomsmeglingsforetak, regnskaps– og revisjonsforetak, banker og andre som driver med betaling. De viktigste manglene går på organisering, risikovurdering, internkontroll, rutiner, kompetanse og opplæring og løpende oppfølging.
Opplæring for å oppfylle lovkravene
– Det beste bedriftene kan gjøre for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering og oppfylle lovkravene er å ha en god opplæringsstrategi og sikre faglig og dagsaktuell kompetanse, sier hvitvaskingsekspert Julie Odden som har utdannet over 1000 kunder i Norges eneste kompetanseplattform for antihvitvask, PwC Premium Antihvitvask.
Hva vinner ditt foretak ved å ha oversikt over hvitvaskingsrisikoene?
Hverdagen blir lettere.
Du får bedre oversikt over hva som er høy risiko, og hvordan du kan redusere risikoen.
Du kan arbeide mer effektivt og målrettet.
Du slipper overtredelsesgebyr og straffesanksjoner mot enkeltpersoner i selskapet.
Du får tillit til kundene og har mindre risiko for omdømmetap
Du bidrar i samfunnsoppdraget ved å avdekke og rapportere mistenkelige transaksjoner og reduserer risikoen for å bli misbrukt.
To hovedutfordringer med å oppdage terrorfinansiering for norske finansforetak: Muldyr og små beløp
Ofte er det snakk om små beløp, og ofte går pengene gjennom mange ledd før de kommer til utlandet. En IS-sympatisør i Norge kan bruke et muldyr som er en som ikke nødvendigvis har kontakt med nettverket. Som for eksempel stiller sin konto til disposisjon uten å vekke mistanke hos bankene. Muldyrene får en prosentdel av transaksjonen, kanskje noen tusenlapper. Når pengene overføres til utlandet går det ofte via et land i nærheten av mottakslandet før det brukes til terrorfinansiering.
– Flere ledd i Norge, og flere ledd hos mottaker gjør det vanskelig å oppdage. Og ofte tar de pengene gjennom uformelle nettverk som den lokale grønnsakshandleren i en by eller sjappa som selger mobiler, forteller granskningsleder Gunnar Holm Ringen som har jobbet 10 år med dette.
Den andre hovedutfordringen er at de smurfer rundt. Det vil si at de sprer transaksjonene på flere konti i flere banker. Et finansforetak ser bare egne konti.
Dilemma: Stoppe fattige familier som sender penger til mat eller stoppe terrorister.
– Det kan være at du stopper livsviktige pengeoverføringer til fattige familier. Det å skille livsviktige transaksjoner fra finansiering av terrortransaksjoner er ikke bare lett. Det er en stor jobb å avdekke hvem kunden egentlig er, forteller Gunnar som hjelper norske banker med dette.
AML (Anti Money Laundering)-loven gjelder både hvitvasking og terrorfinansiering:
Hvitvasking: handler om ulovlige midler som skal se ut som de er lovlige
Terrorfinansiering: Her kan de tjene penger på lovlig vis, men de bruker pengene på noe ulovlig
Kriminelle bruker jungeltelegrafen og forteller hvilke banker det er enklest å lure
Norske finansforetak har historisk sett vært små og lokale. – Selv om bankene er lokale og små, så er det ikke sikkert de kjenner kundene godt nok. Hvis du kjenner 99% av kundene godt, så er det kanskje den siste prosenten som er den største risikoen. De kriminelle bruker jungeltelegrafen og roper høyt om hvilke norske banker som er mest slepphendte, forteller Gunnar.
Gunnars to viktigste tips til finansforetak:
Kjenn kundene dine! Ikke bare kundens ID, men hvem de egentlig er. For eksempel om de har nettverk, hvem sender de penger til osv.
Finn muldyrene: En person som vanligvis får utbetaling fra f.eks NAV, får plutselig 40 innbetalinger fra ulike personer. Som de tar ut i kontanter eller sender videre til utlandet. Her må varsel-lampen på.
- Vi hjelper mange banker med system for å gjøre det lettere å holde seg innenfor AML-loven, sier granskingsleder i PwC, Gunnar Holm Ringen, og advokat Kjersti Gjesdahl.
Internasjonale vurderinger: Norsk næringsliv er høy-risiko for hvitvasking
Mindre banker tenker ofte at de ikke trenger et bedre system, fordi de bare har norske kunder. Men ofte er det nettopp de bankene hvitvaskerne leter etter. De utgir seg for å være Kari Karesen, og så blir de ikke oppdaget. Internasjonale risikovurderinger trekker frem flere av de største bransjene i Norge som høyrisikobransjer: blant andre fast eiendom, shipping, olje og gass og fiskeri.
Økt risiko for at russiske kriminelle vil hvitvaske penger i Norge
Sanksjonene mot Russland får konsekvenser for Norge, norsk økonomi og næringsinteresser. Risikoen for at aktører fra Russland som er underlagt sanksjoner forsøker å overføre verdier via Norge øker. Vi er et rikt og åpent land med en åpen økonomi. Vi har vår egen valuta og betraktes av mange for å være et lavrisiko-land på antihvitvask. Dette gjør oss attraktive for både sanksjonerte og kriminelle med grensekryssende transaksjoner. Et særlig fokus blant både rapporteringspliktige og andre virksomheter som risikerer sanksjoner har i 2022 vært sanksjonsomgåelse. Metodene de kriminelle bruker er kjente: komplekse selskapsstrukturer, skallselskaper, stråmenn, skatteparadiser og høyrisikoland, muldyr, handel med dyre gjenstander som for eksempel kunst og fast eiendom, virtuell valuta og internasjonal handel. Det er også en risiko for at finansinstitusjoner blir involvert i transaksjoner på vegne av bedriftskunder som selv begår sanksjonsbrudd. Indirekte sanksjonsbrudd omfattes av sanksjonsregelverket og vil kunne straffeforfølges.
– Nettopp derfor er det så viktig at alle finansinstitusjoner i Norge blir gode på anti-hvitvasking, sier Gunnar Holm Ringen, gransker i PwC.
Teknologi alene løser ikke AML-floken
Loven krever en samhandlingsmodell hvor prosessene og systemene snakker sammen. Og den krever også menneskelige vurderinger som kan gjøre de nødvendige skjønnsmessige vurderingene som ikke fanges opp av selv det beste systemet. Et automatisk backoffice-system som vil gjøre hele hvitvaskingsjobben kommer ikke.
– De menneskene som skal gjøre jobben må også ha forståelse for kundenes virksomhet, markedet kundene opererer i, de praktiske konsekvensene av de regulatoriske kravene og hvilke risikoer som er knyttet til alt dette. Det er ikke nok med mange ansatte, sier Kjersti Aksnes Gjesdahl, advokat i PwC.
Endringene i hvitvaskingsloven strammer inn pliktene til finansinstitusjoner på en rekke punkter:
- Kapittel 3: Regler for risikobasert tilnærming og krav til virksomhetens rutiner
- Kapittel 4: Krav om kundetiltak og løpende oppfølging
- Kapittel 5: Krav til undersøkelser og rapportering
- Kapittel 6: Regler for behandling av personopplysninger
Det beste bedriftene kan gjøre for å forhindre hvitvasking og oppfylle lovkravene er å ha en god opplæringsstrategi og sikre faglig og dagsaktuell kompetanse.
Julie Odden