Antihvitvasking og forebygging av økonomisk kriminalitet: Komplett guide

09/02/24

Nordmenn ble svindlet for 407 millioner kroner i første halvår 2023. Vanlige svindelmetoder er phishing/nettfiske, sosial manipulasjon som kjærlighets- og investeringssvindel. – Med bedrageri følger hvitvasking, sier granskningsleder Gunnar Holm Ringen. 

2023 var preget av konkurser hos flere store kryptoaktører og kunstig intelligens (KI) forventes å påvirke området i årene fremover. Se fem tendenser for det neste året lenger ned på siden.

Les antihvitvaskrapporten 2023

Opplæring for å oppfylle lovkravene

– Det beste bedriftene kan gjøre for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering  og oppfylle lovkravene er å ha en god opplæringsstrategi og sikre faglig og dagsaktuell kompetanse, sier hvitvaskingsekspert Julie Odden som har utdannet over 1000 kunder i Norges eneste kompetanseplattform for antihvitvask, PwC Premium Antihvitvask.

Hva vinner ditt foretak ved å ha oversikt over hvitvaskingsrisikoene?

  • Du får bedre oversikt over hva som er høy risiko, og hvordan du kan redusere risikoen.

  • Du kan arbeide mer effektivt og målrettet.

  • Du slipper overtredelsesgebyr og straffesanksjoner mot enkeltpersoner i selskapet.

  • Du får tillit til kundene og har mindre risiko for omdømmetap

  • Du bidrar i samfunnsoppdraget ved å avdekke og rapportere mistenkelige transaksjoner og reduserer risikoen for å bli misbrukt. 

Norges eneste antihvitvask-opplæringsprogram

Les mer om PwC Premium

To hovedutfordringer med å oppdage terrorfinansiering: Muldyr og små beløp

Ofte er det snakk om små beløp, og ofte går pengene gjennom mange ledd før de kommer til utlandet. En IS-sympatisør i Norge kan bruke et muldyr som er en  som ikke nødvendigvis har kontakt med nettverket. Som for eksempel stiller sin konto til disposisjon uten å vekke mistanke hos bankene. Muldyrene får en prosentdel av transaksjonen, kanskje noen tusenlapper. Når pengene overføres til utlandet går det ofte via et land i nærheten av mottakslandet før det brukes til terrorfinansiering. 

– Flere ledd i Norge, og flere ledd hos mottaker gjør det vanskelig å oppdage. Og ofte tar de pengene gjennom uformelle nettverk som den lokale grønnsakshandleren i en by eller sjappa som selger mobiler, forteller granskningsleder Gunnar Holm Ringen som har jobbet 10 år med dette. 

Den andre hovedutfordringen er at de smurfer rundt. Det vil si at de sprer transaksjonene på flere konti i flere banker. Et finansforetak ser bare egne konti. 

Dilemma: Stoppe fattige familier som sender penger til mat eller stoppe terrorister

– Det kan være at du stopper livsviktige pengeoverføringer til fattige familier. Det å skille livsviktige transaksjoner fra finansiering av terrortransaksjoner er ikke bare lett. Det er en stor jobb å avdekke hvem kunden egentlig er, forteller Gunnar som hjelper norske banker med dette.

AML (Anti Money Laundering)-loven gjelder både hvitvasking og terrorfinansiering:

  • Hvitvasking: handler om ulovlige midler som skal se ut som de er lovlige

  • Terrorfinansiering: Her kan de tjene penger på lovlig vis, men de bruker pengene på noe ulovlig

Kriminelle bruker jungeltelegrafen og forteller hvilke banker det er enklest å lure

Norske finansforetak har historisk sett vært små og lokale.

– Selv om bankene er lokale og små, så er det ikke sikkert de kjenner kundene godt nok. Hvis du kjenner 99% av kundene godt, så er det kanskje den siste prosenten som er den største risikoen. De kriminelle bruker jungeltelegrafen og roper høyt om hvilke norske banker som er mest slepphendte, forteller Gunnar. 

Gunnars to viktigste tips til finansforetak: 

  • Kjenn kundene dine! Ikke bare kundens ID, men hvem de egentlig er. For eksempel om de har nettverk, hvem sender de penger til osv. 

  • Finn muldyrene: En person som vanligvis får utbetaling fra f.eks NAV, får plutselig 40 innbetalinger fra ulike personer. Som de tar ut i kontanter eller sender videre til utlandet. Her må varsel-lampen på. 

Playback of this video is not currently available

Tenk som en innbruddstyv!

Ni tiltak for å håndtere sanksjoner 

  • Tildele etterlevelsesansvarlig for sanksjoner

  • Sørge for at organisasjonen kontinuerlig oppdateres om risikofaktorer, regulatoriske krav og lærer av andre

  • Gjennomføre opplæring for alt relevant personell som håndterer leverandører og kunder, da de er i frontlinjen og har mulighet til å innhente avgjørende informasjon om motpartene

  • Kartlegge opprinnelsen til importerte produkter og materialer

  • Kreve at kunder dokumenterer (ikke bare erklærer) den endelige destinasjonen for produktene og kartlegge distribusjonskanaler

  • Gjennomføre og oppdatere risikovurderinger som er spesifikke for ulike forretningsområder og er basert på bevis og ikke teoretiske

  • Overvåke transaksjoner og revidere forretningsregnskap, betalinger og avstemminger

  • Investere i og benytte teknologi for å begrense byrden og tidsbruken til samsvarsansatte

  • Proaktivt se gjennom og teste mulige smutthull, og vurdere sanksjonseksponering i virksomheten

Granskingsekspert Gunnar og advokat Kjersti Gjesdahl i PwC kan gi råd om hvitvaskingsloven

- Vi hjelper mange banker med system for å gjøre det lettere å holde seg innenfor AML-loven, sier granskingsleder i PwC, Gunnar Holm Ringen, og advokat Kjersti Gjesdahl.

Internasjonale vurderinger: Norsk næringsliv er høy-risiko for hvitvasking

Mindre banker tenker ofte at de ikke trenger et bedre system, fordi de bare har norske kunder. Men ofte er det nettopp de bankene hvitvaskerne leter etter. De utgir seg for å være Kari Karesen, og så blir de ikke oppdaget. Internasjonale risikovurderinger trekker frem flere av de største bransjene i Norge som høyrisikobransjer: blant andre fast eiendom, shipping, olje og gass og fiskeri. 

Økt risiko for at russiske kriminelle vil hvitvaske penger i Norge

Risikoen for at aktører fra Russland som er underlagt sanksjoner forsøker å overføre verdier via Norge øker. Vi er et rikt og åpent land med en åpen økonomi. Vi har vår egen valuta og betraktes av mange for å være et lavrisiko-land på antihvitvask. Dette gjør oss attraktive for både sanksjonerte og kriminelle med grensekryssende transaksjoner. Et særlig fokus blant  rapporteringspliktige har vært sanksjonsomgåelse. Metodene de kriminelle bruker er kjente: Komplekse selskapsstrukturer, skallselskaper, stråmenn, skatteparadiser og høyrisikoland, muldyr, handel med dyre gjenstander som for eksempel kunst og fast eiendom, virtuell valuta og internasjonal handel. Det er også en risiko for at finansinstitusjoner blir involvert i transaksjoner på vegne av bedriftskunder som selv begår sanksjonsbrudd. Indirekte sanksjonsbrudd omfattes av sanksjonsregelverket og vil kunne straffeforfølges. 

– Nettopp derfor er det så viktig at alle finansinstitusjoner i Norge blir gode på anti-hvitvasking, sier Gunnar Holm Ringen, gransker i PwC.  

Gunnar forventer særlig fem tendenser for 2024

Terrorfinansiering via Crowdfunding

Crowdfunding-plattformer blir misbrukt for å finansiere terrorisme, inkludert ISIL og Al-Qaida. Dette skjer gjennom misbruk av humanitære årsaker, bruk av dedikerte plattformer og sosiale medier, og interaksjon med virtuelle eiendeler. Det er en økende kompleksitet i crowdfunding-operasjoner, noe som gjør det vanskelig å oppdage terrorfinansiering.

Anti-Money Laundering Authority (AMLA)

EU har kunngjort opprettelsen av AMLA, som vil begynne å operere i 2024. AMLA vil føre direkte tilsyn med finansinstitusjoner som utgjør høy risiko for hvitvasking eller finansiering av terrorisme. Institusjoner som er aktive i minst 6 EU-land, inkludert leverandører av kryptoaktivatjenester, vil være underlagt direkte AMLA-tilsyn.

Økende svindel med nettfiske

Økokrim rapporterer om økende svindel, med nordmenn svindlet for 407 millioner kroner i første halvår 2023. Svindelmetoder inkluderer phishing/nettfiske, sosial manipulasjon som kjærlighets- og investeringssvindel. Tap ved kontooverføringer utgjør 73% av tapene.

Markets in Crypto Assets Regulation (MiCA)

MiCA trådte i kraft i juni 2023 og vil gjelde for alle kryptoeiendeler som ikke er underlagt eksisterende finansielt regelverk i EU. MiCA sikter mot å sikre investorbeskyttelse og legge til rette for innovasjon i det europeiske kryptomarkedet.

ESG i KYC-prosesser

Med økende fokus på klimaendringer, menneskerettigheter og samfunnsansvar, er det press på finansinstitusjoner til å vurdere ESG-risiko i deres KYC-prosesser. Dette kan bidra til å forebygge omdømmeskade, bedre risikobeslutninger, og redusere risikoen for sanksjoner og bøter.

Endringene i hvitvaskingsloven strammer inn pliktene til finansinstitusjoner på en rekke punkter:
  • Kapittel 3: Regler for risikobasert tilnærming og krav til virksomhetens rutiner 
  • Kapittel 4: Krav om kundetiltak og løpende oppfølging
  • Kapittel 5: Krav til undersøkelser og rapportering
  • Kapittel 6: Regler for behandling av personopplysninger

Det beste bedriftene kan gjøre for å forhindre hvitvasking og oppfylle lovkravene er å ha en god opplæringsstrategi og sikre faglig og dagsaktuell kompetanse.

Julie Odden Antihvitvaskekspert i PwC

Les mer om kompetanseplattformen vår

Norges eneste komplette opplæringsplattform for deg som jobber med antihvitvask og forebygging av økonomisk kriminalitet.

Kontakt oss for en uformell prat

Vi vil gjerne høre fra deg om dine utfordringer!

Gunnar Holm Ringen

Partner | Nasjonal leder for Gransking & Compliance, Oslo, PwC Norway

952 60 175

Kontakt meg

Kjersti Aksnes Gjesdahl

Advokat | Partner, Oslo, PwC Norway

415 58 225

Kontakt meg