25/02/20
I dag eksporteres rundt 80 % av råstoffet fra oppdrettsnæringen ubearbeidet ut av landet. – Norge taper millioner, sier sjømatrådgiver Ragnhild Dahle Heen.
En Design Thinking-prosess gjennomføres vanligvis over flere dager, men denne prosessen ble kjørt over en dag. I løpet av dagen ble konkrete løsninger meislet ut. En av utfordringene: få nok restråstoff av tilstrekkelig volum og kvalitet når måker blir matet med fiskerester til en verdi av ca. 350 millioner kroner. Løsningen ble en selvkjørende båt som tar hånd om restråstoffet som i dag havner på sjøen. Ideen var at restråstoffet blir samlet i flytende beholdere med ID-merke som forteller hvor beholderen ligger. På den måten kan en autonom servicebåt hente beholderne og ta de med til land. Det naturlige steget videre ville vært å videreutvikle prototypen basert på tilbakemelding, før den ble testet igjen, helt til man lander på en løsning som virkelig kan fungere og skape verdi.
Workshopen skapte stort engasjement og aktørene så virkelig verdien av å kunne bruke metodikken for å utvikle langsiktige løsninger. Det er kanskje ikke så rart når store ledende bedrifter som Apple, Ikea, Tesla og AirBnb, bare for å nevne noen, bruker metodikken aktivt. Design Thinking er en velprøvd metodikk som kan brukes til å løse ethvert problem, og bedrifter som bruker metodikken riktig har også sett 2-3x høyere vekst over tid.
Sjømatnæringen har mye å hente på å bli mer bærekraftig ved å utnytte mer restråstoff.
– Jeg tror sjømatnæringen har mye å hente på å ta i bruk Design Thinking-metodikk for å skape endring, sier Ragnhild Dahle, sjømatrådgiver i PwC.
I Design Thinking rettes blikket fremover slik at man tydeligere ser hvordan alt henger sammen. Kort fortalt er Design Thinking en brukerfokusert innovasjonsmetodikk som handler om å designe gode løsninger rundt reelle behov. En sentral del er å dypdykke i underliggende drivere til problemet, slik at man unngår å løse symptomer eller feil problem. Fremgangsmåten er hypotesedrevet. Prøving og feiling står sentralt, slik at man etter hvert skritt kommer nærmere en løsning som svarer på et konkret behov.
I samarbeid med Innovasjon Norge testet vi metodikken på denne problemstillingen: Hvordan kan sjømatnæringen bli mer bærekraftig ved å utnytte restråstoffet bedre?
17 aktører fra ulike deler av verdikjeden fra fiskeri og havbruk deltok.
En av utfordringene de 17 deltakerne skulle løse: Hvordan bruke fiskerestene som vanligvis blir kastet over rekka og blir måkemat? Fiskerester verdt 350 millioner kastes til måkene hvert år.
Og slik løste de utfordringen: Fiskebåtene kan kaste fiskeavskjæret i plastbeholdere med GPS langt til havs. Autonome båter kan plukke de opp og gjøre nytte av det.