Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

Ny rapport fra ZERO og PwC: - Trolig ingen større selskaper er klimanøytrale i dag

31/03/22

– Kartleggingen viser at mange kjøper kreditter fra prosjekter med tvilsom klimaeffekt. Vår anbefaling skal gjøre det lettere å navigere i det frivillige karbonmarkedet – og unngå grønnvasking, sier Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC.  

Mange selskaper kjøper såkalte klimakreditter i det frivillige karbonmarkedet. Men et komplekst og krevende marked gjør at mange kjøper kreditter uten reell klimaeffekt. 

Det viser en kartlegging fra ZERO og PwC (PDF, 3,6MB) av kjøp av frivillige klimakreditter blant norske virksomheter. Anbefalingene fra prosjektet er samlet i en trafikklys-modell. 

– Målt mot vår trafikklys-modell, er trolig ingen større norske selskap klimanøytrale i dag. Mange av de kredittene norske selskap kjøper, får rødt lys og vil innebære ren grønnvasking, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.

– «Klimanøytralitet» gir inntrykk av at selskapet ikke har negativ klimapåvirkning. Med mindre selskapet har fjernet karbon fra atmosfæren tilsvarende egne utslipp, vil det ikke være mulig å være klimanøytral. Derfor anbefaler vi kreditter fra prosjekter med karbonfjerning, sier bærekraftsrådgiver Sophie Bruusgaard Jewett i PwC.

Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC

Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC, håper rapporten vil være nyttig for selskap som ønsker tydelige retningslinjer for hvordan de skal bruke klimakreditter i sine klimastrategier, bærekraftsrapporter og i markedsføring.

Opplever det frivillige karbonmarkedet som en «kvotejungel» 

Flesteparten av selskapene i kartleggingen omtaler det frivillige karbonmarkedet som en «kvotejungel» preget av lite åpenhet og standardisering.

– Selv om de fleste selskap har gode intensjoner, er det liten tvil om at mange kjøper kreditter fra prosjekter med tvilsom klimaeffekt. Dette er særlig problematisk hvis kredittene brukes for å kompensere for selskapenes egne utslipp eller for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Bruusgaard Jewett. 

Den svake klimaeffekten til mange kreditter kan føre til at selskaper tror de har kompensert for resterende utslipp, samtidig som arbeidet med utslippskutt i egen virksomhet utsettes eller svekkes.

Etterlyser strengere krav fra myndighetene 

ZERO og PwC etterlyser strengere og tydeligere krav til bruken av begrepet klimanøytralitet.

– I dag er det for lettvint å bruke begrepet. Dagens retningslinjer fra Forbrukertilsynet er svært utdaterte og mangelfulle, og ikke i tråd med Parisavtalens målsettinger. Skal offentlige myndigheter gi veiledning på dette området, må de sette mye strengere krav for hva som skal til for at selskap kan bli klimanøytrale, sier Schjølset. 

For selskap som følger anbefalingene fra ZERO og PwC, vil det bli mer krevende å erklære sin virksomhet som klimanøytral. 

– Det er en utfordring at mange selskaper så langt har kjøpt kreditter uten reell effekt. Mye av årsaken skyldes et uoversiktlig marked, og utdaterte veiledere. Men når vi nå retter søkelyset mot problemstillingen, er det med et sterkt ønske om å bidra til den grønne omstillingen. Skal vi nå 1,5 gradersmålet må næringslivet først og fremst kutte utslipp, også de indirekte. Gjenværende utslipp må kompenseres gjennom kjøp av klimakreditter med reell effekt, forteller Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC.

Stig Schjølset, fagansvarlig i ZERO.

– For de fleste selskap vil klimanøytralitet være et langsiktig mål, som må integreres i en troverdig klimastrategi i tråd med målene i Parisavtalen, sier Schjølset.

Nøkkelfunn fra kartleggingen

Markedet oppfattes som vanskelig

Et av de tydeligste funnene i kartleggingen er at de fleste selskapene mener de har mangelfull kunnskap om det frivillige karbonmarkedet. Nærmere 64 prosent av respondentene opplever det frivillige markedet som vanskelig eller svært vanskelig. 

Halvparten av virksomhetene kjøper kreditter i dag

Nesten halvparten av virksomhetene i kartleggingen kjøper kreditter i dag. Ytterligere 16 prosent sier at de vurderer å kjøpe frivillige kreditter i fremtiden, noe som tilsier at stadig flere virksomheter vil delta i det frivillige karbonmarkedet i løpet av de neste årene.

CDM og Gold Standard dominerer

Selskapene som deltok i undersøkelsen kjøper kreditter fra et bredt utvalg prosjekter. Ofte har de kredittporteføljer med ulike prosjekter fra forskjellige standarder. Likevel ser vi at de to dominerende standardene er CDM og Gold Standard (GS), etterfulgt av Verras Verified Carbon Standard (VCS).

Mål om klimanøytralitet driver kredittkjøp

Nesten en tredjedel av virksomhetene har erklært at de allerede er klimanøytrale i dag. I tillegg har 15 prosent et mål om klimanøytralitet innen 2030, mens 19 prosent ønsker å bli klimanøytrale uten at de ennå har definert hvordan det skal oppnås. 

Trafikklysmodell for klimakreditter

Bærekraftsrådgiver i PwC, Erlend Bjørklund, mener prinsippene som er utviklet av Universitetet i Oxford og Science Based Target initiative bør legges til grunn for selskap som ønsker å bruke klimakreditter for å bli klimanøytrale.

- Det er med utgangspunkt i disse standardene at vi har utviklet en trafikklysmodell for å kategorisere ulike klimakreditter, sier Bjørklund, som sammen med Jewett og Schjølset har laget en ny veileder. 

Du finner en beskrivelse av Trafikklysmodellen (Åpnes i nytt vindu) (PDF, 3,6MB) på side 27 i rapporten. 

Anbefalinger og råd

– Klimakreditter vil kun være en liten del av en god og helhetlig klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen. For å sette bruk av klimakreditter i riktig kontekst, har vi derfor fokusert på tre hovedspørsmål i utformingen av våre anbefalinger, forklarer Bjørklund. 

Anbefalingene svarer ut: 1) hva som definerer en god klimastrategi; 2) hvordan man sikrer ansvarlig kjøp av klimakreditter; og 3) hvordan selskap bør rapportere på kjøp av klimakreditter.

Erlend Bjørklund, bærekraftsrådgiver i PwC.

– For selskapene som følger våre anbefalinger, vil det bli mer krevende å erklære sin virksomhet som klimanøytral, sier Erlend Bjørklund, bærekraftsrådgiver i PwC.

Beste praksis for en god klimastrategi

Alle selskap bør utvikle en klimastrategi som omfatter utslippskutt i egen drift (Scope 1 og 2), samt i verdikjeden (Scope 3), i tråd med 1,5°C-målet. En god klimastrategi består av:

  1. Et fullstendig årlig klimaregnskap i tråd med Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen), inkludert alle vesentlige utslipp i Scope 3. 
  2. Et tydelig mål om å dekarbonisere virksomheten og verdikjeden i tråd med 1,5°C-målet. Det vil si et mål om å nå netto null utslipp innen 2050 i alle Scope, og minst en halvering av utslippene i Scope 1 og 2 innen 2030.
  3. En klimaplan som viser hvordan selskapet skal jobbe med å redusere utslippene i Scope 1, 2 og 3. Planen må inneholde kortsiktige milepæler og konkrete tiltak.
  4. Instrumenter og verktøy for å drive dekarboniseringen og sikre oppfølging av klimaplanen. Dette bør blant annet inkludere at virksomheter:
    1. Utvikler et årlig klimabudsjett som følges opp på lik linje med finansielle budsjetter. 
    2. Etablerer gode styringsstrukturer knyttet til dekarbonisering, inkludert roller og ansvar, rutiner og insentivordninger.

Bruker en intern karbonpris som synliggjør kostnaden av CO2-utslipp i investerings- og forretningsbeslutninger.

God policy for kjøp av klimakreditter

  1. Dersom selskapet ønsker å benytte kredittene for å oppnå klimanøytralitet eller netto nullutslipp, må kredittene være fra prosjekt som fjerner karbon fra atmosfæren (klassifisert som grønne og lysegrønne i trafikklysmodellen).

  2. Dersom selskapet ønsker å bidra til unngåtte utslipp eller utslippskutt utenfor egen virksomhet, kan de kjøpe kreditter fra en rekke ulike prosjekttyper, som for eksempel fornybar energi og rentbrennende ovner (klassifisert som gule i trafikklysmodellen). Slike bidrag kan kommuniseres som klimafinansiering, men kan ikke brukes for å oppnå klimanøytralitet.

  3. Virksomheter bør utføre en grundig due diligence før alle kjøp av klimakreditter (grønne, lysegrønne og gule). Det kan ikke tas for gitt at anbefalinger fra meglere i markedet sikrer at kredittene har reell klimaeffekt. Due diligence av klimakreditter kan gjøres ved å bygge opp kompetanse internt eller gjennom vurderinger fra en tredjepart. 

  4. Virksomheter bør legge veilederen skissert i vedlegg F til grunn for kjøpsbeslutningen, og rapportere på om kredittene møter evalueringskriteriene eller ikke. 

Slik rapporterer du kjøp av kreditter

Rapporteringen må som et minimum inneholde følgende informasjon:

  • Prosjektnummer, prosjekttype, antall kreditter kjøpt per prosjekttype. og sertifiseringsstandard.
  • Prisen betalt for kredittene.
  • Henvisning til offentlig tilgjengelig informasjon om prosjektene.
  • Due diligence-vurdering av prosjektene i henhold til evalueringskriteriene i vedlegg F.
  • Slettekvittering må være tilgjengelig hvis etterspurt.
  • Om det er foretatt en corresponding adjustment ved kjøp av kredittene.

Om kartleggingen 

  • ZERO og PwC har gjennomført en kartlegging av dagens kjøp av frivillige klimakreditter blant norske virksomheter. 
  • Kartleggingen har bestått av en spørreundersøkelse og intervjuer med næringslivet og aktører i markedet. 
  • Kartleggingen har omfattet nærmere 30 virksomheter som samlet sett har direkte utslipp på om lag 25 millioner CO2-ekvivalenter og 1,5 billioner norske kroner i omsetning. 
  • Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2021.

Last ned rapporten (PDF, 3,6MB)

 

Kontakt oss

Sophie Bruusgaard Jewett

Sophie Bruusgaard Jewett

Manager, PwC Norway

Tlf: 416 42 141

Erlend Bjørklund

Erlend Bjørklund

Senior Associates | Konsulent, PwC Norway

Tlf: 952 60 664

John Wikström

John Wikström

Partner, PwC Norway

Tlf: 947 81 047