{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Blant de 50 største selskapene i Sør-Øst Norge har ti stykker etablert god klimarapportering og er bedre rusta for rapporteringskravene som følger med Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Tre av selskapene kan vise til utslippskutt, men kun ett selskap kutter i tråd med Parisavtalen.
— Klimaindeksen er Norges eneste måling på hvor mange av de største selskapene som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen, med andre ord om de kutter nok. Samtidig belyser rapporten hvordan selskapene kan jobbe enda mer målrettet, samt hva som skal til for å få til vellykket klimarapportering under det kommende bærekraftsdirektivet, sier partner i PwC i Vestfold og Telemark, Pia Bjørntvedt Wøllo.
Direktør i PwC, Håkon Kvam, og partner Pia Wøllo, lanserte Klimaindeks Sør-Øst på PwCs kontor i Vestfold. Sammen med kollega og partner i PwC Kristiansand, Robert Arvid Andersen, er de ansvarlige for utviklingen av rapporten.
Klimaindeks Sør-Øst 2024
Les hele rapporten
Må forberede seg på strengere klimarapportering
I en tid hvor det innføres lovpålagte rapporteringskrav om klima og bærekraft, viser PwCs nyeste rapport en nedgang i andelen selskaper med god klimarapportering i Sør-Øst Norge. Mot 13 i fjor, er det nå 10 av 50 som når kravene til kvalitet.
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) stiller detaljerte krav gjennom ESRSene til hvilken og hvordan bærekraftsinformasjon skal rapporteres. Blant selskapene i utvalget, vil alle treffes av regelverket innen 2025.
Robert Arvid Andersen, partner i PwC Kristiansand, forteller at det fremover vil være langt flere aspekter og dimensjoner som må inkluderes i egen bærekraftsrapportering enn tidligere. Noen eksempler er at selskapene må vise til en klimaomstillingsplan, en dobbel vesentlighetsanalyse, kartlegging av klimarisiko, samt rapportering i henhold til taksonomien.
— Det er tydelig at næringslivet i Sør-Øst har en vei å gå for å oppnå full oversikt og transparens om sin klimapåvirkning. Samtidig tror jeg strukturen i CSRD vil kunne bidra positivt til forbedring.
Nye drivkrefter for utslippskutt
Tidligere var omdømme og markedsdifferensiering de største driverne for utslippskutt. Nå er det myndighetenes krav som presser frem endringer. Andersen mener dette skiftet er med å understreke viktigheten av å tilpasse seg nye reguleringer.
Scope 3: Den store klimasynderen
De største utslippene vil for de aller fleste bransjer befinne seg i scope 3, som omfatter utslipp i verdikjeden. Utslipp i verdikjeden utgjør den klart største andelen av selskapenes totale utslipp for Sør-Øst Norge. Over 80% av totale utslipp i fem av seks bransjer stammer herfra. Likevel inkluderer under 20% av selskapene disse utslippene i sine klimaregnskap.
— Vår anbefaling er å fokusere på utslippskutt i scope 3. Det tar tid, og krever gode samarbeid med leverandører og partnere. Et godt sted å begynne vil være å kartlegge «hot spots» av utslipp i verdikjeden, sier Håkon Berge Kvam, direktør i PwC Vestfold.
Selskapene med klare mål og tiltak kutter også mer utslipp
Analysen viser en tydelig sammenheng mellom etableringen av klare, definerte mål og en effektiv reduksjon av klimagassutslipp. Virksomheter som setter spesifikke og målbare mål for utslippsreduksjon, oppnår bedre resultater.
— Virksomheter som setter tydelige og målbare mål for utslippsreduksjon, oppnår også bedre resultater. Det er helt avgjørende for å oppnå betydelige reduksjoner — det gir en tydelig retning og motiverer til handling, oppfordrer Wøllo.
Kjerneelementene i en klimaomstillingsplan
- Dekarboniseringsplan: Dekarboniseringsplan omhandler hvordan selskapet kan redusere sin negative påvirkning gjennom utslippskutt i scope 1, 2 og 3. Denne planen kan også fremme selskapets positive påvirkninger gjennom tiltak og initiativ som bidrar til å redusere utslipp utover egen verdikjede eller produkters livssyklus.
- Risiko og muligheter: Risiko og muligheter omhandler hvordan selskapet kan identifisere og håndtere risikoer knyttet til klimaendringene, samt selskapets evne til å utforske og dra nytte av muligheter knyttet til omstillingen.
- Samfunnsøkonomisk omstilling: Samfunnsøkonomisk omstilling omhandler å vurdere selskapets rolle i en større samfunnsmessig sammenheng, blant annet gjennom selskapets evne til å påvirke interessenter, bransjepraksis, infrastruktur, mv. Selskapet må ta hensyn til hvordan dets handlinger bidrar til eller hindrer den bredere samfunnsmessige overgangen mot en lavkarbonøkonomi.
- Strategisk omstilling: Strategisk tilnærming gjennomsyrer alle de tre kjerneelementene, og omhandler integrering av klima inn i selskapets overordnede forretningsstrategi.
PwC har ledet Skifts arbeid med å utvikle en enkel og praktisk veileder til effektive klimaomstillingsplaner, med hovedfokus på hvordan bedriftene skal kutte egne utslipp. Les veilederen til en god klimaomstillingsplan her.
Plan for dekarbonisering
- Steg 1: Få oversikt over eget klimagassutslipp. Et fullstendig klimaregnskap er grunnmuren i en omstillingsplan. Få oversikt over selskapets utslipp, og sett en baseline for klimaregnskapet. Du må vite hvor du står før du kan planlegge veien videre.
- Steg 2: Fastsett vitenskapsbaserte klimamål. En omstillingsplan trenger konkrete mål, som gir klimaarbeidet en tydelig retning. Selskapet må bestemme seg for ambisjonsnivået for klimakutt, samt eventuelle delmål på veien.
- Steg 3: Forstå fremtidig vekst. Analyser hvordan forventet vekst vil påvirke utslippene dine. Dette bidrar til å identifisere og iverksette relevante tiltak.
- Steg 4a: Identifiser og vurder tiltakskategorier. Få en bred oversikt over alle de ulike kategoriene av klimatiltak for å kutte utslipp i egen drift (scope 1 og 2) og i verdikjeden (scope 3).
- Steg 4b: Fastsett og kvantifiser klimatiltak. Identifiser spesifikke tiltak og kvantifiser den forventede effekten. Dette kan inkludere energieffektivisering, økt bruk av fornybar energi, eller implementering av nullutslippsteknologier. Prioriter de tiltakene som gir størst effekt og som er mest relevante for din virksomhet.
- Steg 5: Sammenstille omstillingsplan. Sett sammen alle elementene til en helhetlig plan. Omstillingsplanen beskriver hvor selskapet er, hvor det skal, hvordan mål skal oppnås, ansvarsfordeling og hvordan planen skal implementeres. Planen må forankres med selskapets eiere og ledelse.
Kort om vår metode
Klimaindeksen Sør-Øst er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan de 50 største selskapene i regionen jobber med sitt klimafotavtrykk. Informasjonen er hentet fra selskapenes års- og bærekraftsrapportering, og er analysert og vurdert av PwC.
Som i fjor har vi sendt ut en spørreundersøkelse som kartlegger hvordan selskapene rigger seg for grønn omstilling. Svarene bidrar til ytterligere innsikt i analysene, og er i år besvart av xx av de 50 største selskapene.
Nysgjerrig på fjorårets resultater?
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Klimaindeks Sør-Øst 2024
Få full oversikt over hvordan de 50 største selskapene i Sør-Øst Norge jobber med sitt klimafotavtrykk.
Våre klima- og bærekraftstjenester
Vi hjelper deg å sette kursen, kartlegge risikoer og muligheter, navigere i det regulatoriske landskapet, forbedre prosesser og utnytte teknologi.
Pia Bjørntvedt Wøllo
Robert Arvid Andersen
Håkon Berge Kvam