Klimaindeks Sør-Øst 2022
27/01/23
Ingen av Sør-Østlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Parisavtalen
Det viser Klimaindeks Sør-Øst som lanseres for første gang. I forbildense med fremleggelsen invterte vi til webinar som du kan se i opptak her.
Klimaindeksen Sør-Øst er en analyse av klimaarbeidet og rapporteringen til de 50 største selskapene i Vestfold og Telemark, Agder og tidligere Buskerud fylke. Vi kaller denne regionen for Sør-Øst.
- Indeksen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan de 50 største selskapene i Sør-Øst jobber med klimagassutslipp. Informasjonen er hentet fra selskapenes tilgjengelige rapportering, og er analysert og vurdert av PwCs team.
1 av 4 har en tydelig klimastrategi
Norge og verden skal i tråd med Parisavtalen bli et lavutslippssamfunn. Dette innebærer at næringslivet må ha åpenhet om hvilke resultater som er oppnådd, og kommunisere en tydelig strategi for å bygge tillit til deres ambisjoner for grønn omstilling.
Klimaindeks Sør-Øst viser at det er en økning i antall selskap med en tydelig klimastrategi og tallfestede mål for reduserte utslipp, mens det er en flatere utvikling i andel selskaper som har klimaregnskap.
– Kjennetegn på en god klimastrategi er blant annet et robust klimaregnskap, tallfestede mål for utslippsreduksjon, samt en tydelig handlingsplan for hva selskapet skal gjøre for å nå sine utslippsmål, sier partner i PwC Vestfold Pia Bjørntvedt Wøllo.
Årets klimaindeks viser at 16 av de 50 største selskapene i Sør-Øst har kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp. I tillegg viser årets klimaindeks at 20 av selskapene har et offentlig tilgjengelig klimaregnskap, og at 12 av disse selskapene har offentliggjort sine kvantitative mål for å redusere utslippene.
Vi håper andelen selskaper som setter reduksjonsmål og kommuniserer en tydelig handlingsplan vil øke fremover. Åpenhet om hvilke resultater selskapet har oppnådd er nøkkelen til å bygge tillit og få fart på den grønne omstillingen.
Bedre kvalitet, men vanskelig å sammenligne
Det er stadig bedre kvalitet på rapportering, men fortsatt er det utfordrende å sammenligne rapportering over flere år.
Forbedret metodikk, endret omfang, ulike betegnelser og utydelige utslippskilder skaper utfordringer i vurdering av selskapenes klimarapportering. Årets indeks viser at 18 av 20 selskaper som rapporterer sitt klimaregnskap henviser tydelig til hvilke klimagassutslipp som er med i beregningene. Med andre ord har 90 prosent av selskapene som rapporterer klimagassutslipp, en rapportering som er av god nok kvalitet til at vi kan ta stilling til hvilke utslipp som er med.
Blant selskapene som har publisert klimaregnskap, er det 15 som har tre år eller lengre historikk. Dette er en forutsetning for å kunne gjøre en meningsfull sammenligning av regnskapene, og vurdere om selskapene reduserer klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og EUs Low Carbon Benchmark.
Vi må nok erkjenne at åpenhet og rapportering på klima akkurat nå i stor grad er frivillig, men de som er godt i gang og har gjort mye nå, vil ha mye igjen for den jobben som er lagt ned om relativt kort tid når EUs bærekraftsdirektiv trer i kraft for alle selskaper på størrelsen med de som er med i indeksen.
Flere rapporterer på indirekte utslipp, men få inkluderer alt
Klimaregnskapene blir bedre, men mange mangler fortsatt oversikt over indirekte utslipp som for mange kan utgjøre hele 85-99 prosent av selskapets totale utslipp.
Blant de 50 største selskapene i Sør-Øst er det 18 av selskapene som inkluderer noen form for indirekte Scope 3-utslipp. Stadig flere selskap inkluderer en eller flere kilder til indirekte utslipp i sine klimaregnskap, og i tråd med økte rapporteringskrav, vil det være naturlig å forvente at disse tallene vil øke fremover. Av de 18 selskapene som har et klimaregnskap, er det imidlertid kun 4 av disse som har med med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutslipp..
Håper klimaindeks vil bidra positivt til klimaarbeid i regionen
Flere av selskapene på listen i Klimaindeks for Sør-Øst har satt klima og bærekraft høyt på agendaen.
– De neste årene kommer vi til å se effekten av dette gjennom handling, men også rapportering som vil gi resultater på klimaindeksen. Vi i PwC håper derfor at indeksen, både gjennom økt innsikt og sammenligning av selskaper, bidrar til en positiv utvikling på klimaarbeidet i regionen, avslutter Wøllo.
Hva er Klimaindeks Sør-Øst
Klimaindeks Sør-Øst er en analyse av klimarapporteringen til de 50 største selskapene i Agder, Vestfold og Telemark og Buskerud. I analysen gjøres en vurdering av kvaliteten på selskapenes offentlig tilgjengelige informasjon om eget klimagassutslipp (klimaregnskap) og reduksjon i selskapenes klimagassutslipp med utgangspunkt i selskapets årsrapport og/eller bærekraftsrapport.
I Klimaindeks Sør-Øst vil selskapene i utvalget bli navngitt og plassert i en av syv kategorier basert på en overordnet vurdering av selskapets klimainformasjon. Rapporten inneholder ikke en detaljert vurdering av hvert selskap, men en beskrivelse av hva som kjennetegner selskap i de ulike kategoriene.
Det er i tillegg også sendt ut en spørreundersøkelse til virksomhetene som er analysert der de har hatt mulighet for å svare litt mer om hva de tror, tenker og mener om relevante tema som er tatt opp gjennom rapporten. 22 av 50 besvarte denne.
Hvorfor gjør vi det?
Med Klimaindeks Sør-Øst ønsker vi å bidra med å sette fokus på samfunnsutviklingen og det utrolig viktige arbeidet disse virksomhetene gjør for lokalsamfunnet og kloden vår i tiden fremover. Vi håper dette vil bidra til kunnskap om, og åpenhet rundt, eksisterende og planlagte klimatiltak i de største bedriftene i denne regionen. Samtidig belyser vi hvordan virksomheter kan jobbe enda mer målrettet og bidra til å løse verdens viktigste problem. Dette skaper tillit i samfunnet.
Vi erkjenner samtidig at per i dag så er selskapenes rapportering på klima i stor grad frivillig, men dette er noe som innen få år vil endre seg for større selskaper. Når rapporteringen blir obligatorisk for de store, vil behovet for informasjon fra verdikjeden kreve at også mindre selskaper tilgjengeliggjør informasjon om sitt arbeid med klima. Standarden for hva som skal vises er altså på vei.
Ulike virksomheter har ulike utfordringer. Vi er opptatt av utvikling og denne indeksen vil derfor være en base for å se og måle hva som gjøres de neste årene.
Robert Arvid Andersen