Hva er folkefinansiering?
Folkefinansiering (crowdfunding) innebærer at et antall investorer gir finansiering til ulike prosjekter via en offentlig, nettbasert plattform. Plattformen kobler de som søker finansiering med de som tilbyr finansering. Beløpene fra hver investor er ofte små. Det finnes ulike former for folkefinansiering, og virksomheten involverer generelt tre hovedaktører:
Den som søker finansiering («prosjekteier/låntaker»)
Den som tilbyr finansiering («investor», kan være både privatpersoner og næringsdrivende)
Tilbyder av folkefinansieringstjenesten («folkefinansieringsforetaket»)
Folkefinansiering kan være et alternativ til tradisjonelle banklån og finansiering i verdipapirmarkedet, og er særlig gunstig for små og mellomstore virksomheter sin tilgang til kapital.
Folkefinansieringsforordningen
Folkefinansieringsforordningen trådte i kraft 10. november 2020, og har vært gjeldende i EU siden 10. november 2021. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 2. februar 2024. Formålet med forordningen er å legge til rette for et indre marked for folkefinansiering, der folkefinansiering også kan ytes over landegrensene.
Forordningen etablerer en konsesjonsordning for folkefinanseringsforetak som tilbyr lånebasert- og/eller investeringsbasert folkefinansiering på vegne av juridiske personer. Forordningen fastsetter videre at det ikke kan kreves konsesjon eller tillatelse etter andre regelverk for virksomhet som faller inn under forordningen.
Med lånebasert folkefinansiering menes virksomhet der investor yter et lån som prosjekteier skal tilbakebetale. Med investeringsbasert folkefinansiering (også kjent som egenkapitalbasert folkefinansiering) menes virksomhet der investor kjøper omsettelige verdipapirer som prosjekteier utsteder. Dette kan være både egen- og fremmedkapitalinstrumenter, typisk aksjer eller obligasjoner.
Folkefinansieringsforetak kan i tillegg til de grunnleggende tjenestene tilby flere andre tjenester, herunder:
Filtrering av prosjekter som markedsføres til den enkelte investor, basert på investorens egne preferanser
Bistand med prising og verdsettelse av folkefinansieringsprosjekter
Forvaltning av låneporteføljer på vegne av investorer, der folkefinansieringsforetak allokerer et beløp som investor har fastsatt på forhånd til ett eller flere prosjekter som tilbys på plattformen, i henhold til mandat fra investor og på grunnlag av skjønn for hver enkelt investor (“individuell forvaltning av låneportefølje”)
Organisering av en “oppslagstavle” for annenhåndshandel av prosjekter som tidligere er finansiert på plattformen (uten at foretaket selv matcher tilbud og etterspørsel eller inngår bindende avtaler)
Det er viktig å merke seg at folkefinansieringsforetak ikke kan motta noen form for godtgjørelse for å promotere bestemte prosjekter overfor enkeltinvestorer. Videre krever tjenester som betalingsformidling og oppgjør konsesjon som betalingsforetak.
Forordningen stiller i hovedsak opp regler som gjelder for folkefinansieringsforetakene, men inneholder imidlertid også visse regler for prosjekteiere og for investorer. Prosjekteier skal for eksempel utarbeide et dokument med sentral investorinformasjon.
Prosjekteier må etter forordningen være næringsdrivende. Det kan altså ikke ytes lån til forbrukere via folkefinansieringsforetaket, med mindre foretaket også har andre tillatelser. Det kan maksimalt innhentes MEUR 5 per prosjekteier innenfor en 12-månedersperiode. Såfremt en er innenfor dette vil ordinære prospektregler etter verdipapirhandelloven ikke komme til anvendelse.
Gjeldende norsk regelverk i dag
Finansiell folkefinansiering (låne- eller egenkapitalbasert, i motsetning til donasjonsbasert folkefinansiering) har hittil ikke vært særskilt regulert i norsk rett, men er underlagt generelle regler i finansmarkedslovgivningen. Avhengig av hvilke folkefinansieringstjenester som ytes, kommer enten reglene som gjelder for finansieringsvirksomhet eller investeringstjenester til anvendelse.
Som hovedregel må folkefinansieringsforetak i dag enten være registrert som verdipapirforetak, låneformidler eller ha tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet. I tillegg kan det være behov for andre konsesjoner, for eksempel som betalingsforetak etter finansforetaksloven.
Den som yter lån via en folkefinansieringsplattform vil etter dagens regelverk som utgangspunkt anses å drive konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet. Imidlertid har Finansdepartementet i forskrift fra april 2019 bestemt at utlån via lånebaserte folkefinansieringsplattformer ikke regnes som finansieringsvirksomhet dersom plattformen drives av et finansforetak eller låneformidlingsforetak, og långivers samlede utlån ikke overstiger én million kroner per år.
Lov om låneformidling (låneformidlingsloven), som trådte i kraft 1. juli 2023, regulerer plattformvirksomheten dersom det formidles lånebasert finansiering. Foretak som formidler lån til forbrukere må ha tillatelse etter § 2-2, mens de som retter seg mot næringsdrivende må være registrert etter § 2-4.
Utover dette finnes det per i dag ingen særskilte regler for folkefinansieringsvirksomhet i norsk rett. Resultatet er et fragmentert landskap der like tjenester møtes av ulike krav til tillatelse, kapital, organisering og investorinformasjon. Samtidig står norske plattformer uten mulighet for å tilby tjenester over landegrensene, og investorer mangler passende beskyttelse for denne typen investeringer.
Folkefinansieringsloven
Finansdepartementet har i lovforslag fra 26. september 2025, Prop. 167 LS (2024–2025), foreslått at folkefinansiering av næringsvirksomhet blir regulert i en egen lov gjennom folkefinansieringsloven. Folkefinansieringsloven vil gjennomføre EU-forordningen i sin helhet og innfører en ny foretakstype, folkefinansieringsforetak. Eksisterende foretak som tilbyr folkefinansiering som faller inn under forordningens virkeområde må søke om tillatelse for å fortsette sin virksomhet. Lovforslaget legger til rette for en forenklet konsesjonsprosess for foretak som allerede tilbyr folkefinansieringstjenester etter annet regelverk, eller tilbyr andre lignende og regulerte tjenester.
Foretak som innvilges konsesjon kan markedsføre og tilby folkefinansieringstjenester over hele EØS uten ytterligere nasjonale tillatelser. Konsesjonsordningen har mye til felles med andre typer av konsesjoner som administreres av Finanstilsynet, med krav til blant annet:
Policy for kvalifisering av og “due diligence” i forhold til folkefinansieringsprosjektene.
Prosedyrer og rutiner for drift og ledelse, kundebehandling, mv.
Policy for interessekonflikter.
Retningslinjer for utkontraktering, risikovurderinger og IKT-systemer.
Myndighetsrapportering.
Kapitalkrav eller garantier tilsvarende det høyeste av
EUR 25 000 eller
25% av fjorårets faste kostnader.
Offentliggjøring av misligholdsrater for formidlede lån.
Føring av transaksjonslister og oppbevaring og dokumentasjon for gjennomførte prosjekter.
Krav til kundeinformasjon, markedsføringsmateriale og øvrig informasjon om virksomhetens tjenester, metoder og modeller.
Folkefinansieringsforetakene må klassifisere investorer som sofistikerte/ikke-sofistikerte, gjennomføre kunnskapstest og simulering av tapsevne, samt gi ikke-sofistikerte investorer fire dagers betenkningstid før bindende investering.
Lovforslaget inneholder videre hjemmel for departementet til å gjennomføre kommisjonsforordninger fastsatt med hjemmel i folkefinansieringsforordningen i forskrift, samt en hjemmel for departementet til å gjennomføre mindre endringer i forordningen i forskrift, selv om forordningen er gjennomført ved lov.
Nasjonale lovendringer
Finansavtaleloven, finansforetaksloven, låneformidlingsloven, verdipapirhandelloven og hvitvaskingsloven vil justeres for å unngå dobbeltregulering og for å oppfylle forordningens krav om at det ikke skal stilles flere eller andre krav til folkefinansieringsforetak i nasjonale regler enn de som fremkommer i forordningen. Eksempelvis inntas et nytt punkt i verdipapirhandelloven § 9-3, som fastsetter at folkefinansieringsforetak er unntatt fra kravet om tillatelse etter verdipapirhandelloven når de yter tjenester som omfattes av folkefinansieringsforordningen.
Folkefinansieringsforetak trekkes inn under hvitvaskingsloven og blir rapporteringspliktige, og vil også omfatte av DORA-forordningen.
Finanstilsynet får etter lovforslaget rollen som tilsynsmyndighet med ansvar for å utføre de funksjonene og oppgavene som er fastsatt i forordningen. Finanstilsynet får myndighet til å gi pålegg om retting, midlertidig stans av plattformer, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og administrativ inndragning.
Videre vil enkelte brudd på folkefinansieringsloven kunne sanksjoneres med straff. Dette gjelder eksempelvis det å drive virksomhet uten nødvendig tillatelse eller i strid med god forretningsskikk, som kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre år.
Veien videre
Folkefinansieringsloven vil bringe norsk rett i takt med EU-reglene, åpne døren for økt konkurranse fra utenlandske plattformer og gi små og mellomstore bedrifter enklere tilgang til kapital. Samtidig skjerpes kravene til styring, transparens og investorbeskyttelse. For aktørene som er tidlig ute med tilpasningsarbeidet, representerer loven en sjelden mulighet til å sikre markedsandeler i et raskt voksende, paneuropeisk folkefinansieringsmarked.
Vil du søke konsesjon som folkefinansieringsforetak?
Advokatfirmaet PwC har omfattende erfaring med søknadsprosesser for konsesjoner fra Finanstilsynet. Vi bistår våre klienter med alle faser i et slikt arbeid, fra vurderingsfasen gjennom etablering av styrende dokumenter og strategi og frem til selve søknadsprosessen.
Les mer om hvordan vi i Advokatfirmaet PwC jobber her.