Nye skatteregler: Vil fondene bli i Norge?

Den norske verdipapirfondsbransjen har over lengre tid gitt uttrykk for at de norske reglene knyttet til reguleringene og skattlegging av verdipapirfond har vært konkurransehemmede sammenlignet med reglene for utenlandske verdipapirfond. Denne vridningen har medført at flere fond med tiden har flagget ut og flyttet både fond og forvaltning ut av Norge. Finansministeren varslet i foregående uke at det ville komme nye regler, og at disse ville gjøre at norske aksje- og rentefond i hovedsak ville få jevnbyrdige regler som i Sverige.

Finansdepartementet har sitt høringsnotat publisert 30. januar 2025 adressert dette og kommet med forslag til endringer i skattereglene for verdipapirfond. Forslagene er ment å motvirke økonomisk dobbelbeskatning av renteinntekter i fond og motvirke utnyttelse av det norske skattesystemet. Regelene er foreslått med virkning fra inntektsåret 2026. I tillegg til forslagene knyttet til verdipapirfond, inneholder høringsnotatet forslag om enkelte endringer i beskatningen av inntekt fra fondskonto/kapitalforsikring. Sistnevnte foreslås innført med virkning fra 29. januar.

Her er forslagene:

Verdipapirfond fritas for skatt på renteinntekt (beskatning skjer hos andelseier) eller gjennom utvidet fradragsrett ved utdelinger til andelseiere og der andelseier utløser med gevinst.
Regelen som fritar verdipapirfond for skatteplikt på gevinster ved realisasjon av aksjer i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS endres
På subjektsiden:
- Innskrenkende til å bare gjelde UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond etablert i andre EØS-land.
På objektsiden:
- Utvidende til også å omfatte utbytte fra selskap hjemmehørende i land utenfor EØS og gevinster på finansielt instrument med aksje som underliggende objekt.
  - Bestemmelsen skal kun omfatte aksjegevinster som fondet innvinner direkte, det vil si ikke indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting.
  - Investeringer i lavskatteland utenfor EØS vil likevel ikke være omfattet.
En innskrenkende definisjon av verdipapirfond tas inn i skatteloven og skal kun omfatte; UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert etter lovgivningen i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond.
- Tilsvarende definisjon foreslås tatt inn i fritaksmetodens subjektside
Fritaksmetoden vil ikke omfatte investeringer i fondskonto (med virkning fra 29. januar 2025)

Samlet sett fremstår dette som en forbedring av enkelte av vilkårene i bransjen, men for institusjonelle investorer virker forslaget innskrenkende med tanke på fondsinvesteringer i nasjonale fond etablert i andre EØS-land. Høringsfristen er satt til 30. april 2025, og vi forventer at det vil komme flere høringsuttalelser, særlig ettersom de foreslåtte reglene ikke helt blir jevnbyrdige med reglene for svenske fond - slik finansministeren forfektet. Hertil kan det også nevnes at Sverige for tiden utreder sine skatteregler for verdipapirfond med sikte på å gjøre disse likere reglene for verdipapirfond etablert i Luxembourg - mer om dette i nyhetsbrev.

Fritak for renteinntekt

Etter gjeldende rett er renteinntekter skattepliktige både i verdipapirfondet og hos andelseierne. For å unngå dobbelbeskatningen har verdipapirfond kunne kreve fradrag i inntekten tilsvarende det beløp som deles ut til andelseierne. I verdipapirfond som ikke foretar utdelinger vil renteinntekten bli skattlagt både i fondet som inntekt og på andelshavers realisasjon med gevinst. Regelen tar heller ikke høyde for fondets totale skattepliktige overskudd, som kan være lavere enn renteinntekten.

Ulempen ble påpekt av flere instanser i lovforarbeidene før reglene ble innført i 2016 og det ble vist til at verdipapirfond i andre land var gitt skattefritak for renteinntekter.

Departementet har i forslaget vurdert fordeler og ulemper med å foreslå et skattefritak på fondets hånd, men kommet til at dette totalt sett er en hensiktsmessig løsning. Forslaget er enkelt å forholde seg til og skaper forutsigbarhet og konkurranselikhet sammenlignet med fond i andre land.

Problemstillingene som nevnes knyttet til fradragsrett for rentekostnader, kredit for kildeskatter, om fondet kan anses som virkelig rettighetshaver o.l. er aktuelle problemstillinger som verdipapirfond vil måtte være oppmerksomme på, men som utenlandske fond har klart å forholde seg til.

Alternativ løsning - fradragsrett ved innløsning

Som et alternativ til fullt fritak fremmer finansdepartementet også et forslag om at verdipapirfondet kan gis fradrag ved innløsning av andelen, basert på det som blir skattlagt som gevinst hos andelseierne. Av symmetrihensyn er fradraget er foreslått begrenset til andelen av gevinsten som tilsvarer andelen rentepapirer i fondet, etter den vanlige sjablongfordelingen mellom aksje- og rentepapirer, og gir følgelig ikke full fradragsrett.

Etter forslaget skal fondets skattepliktige inntekt fastsettes slik:

Årets skattepliktige inntekt i fondet, før korreksjoner - Årets utdelinger til andelseierne som skattlegges som rente (dvs fradrag etter dagens regler) - Sum realisasjonsgevinst på andelseiernes andeler i året, begrenset til den delen av gevinsten som tilsvarer andelen rentepapirer, og innenfor en fradragsramme = Årets skattepliktige inntekt i fondet.

Finansdepartementet ber konkret om tilbakemelding på foretrukket løsning, men antyder at den foretrukkende løsningen er fullt fritak. Slik vi ser det er de administrative ulempene ved alternativ to klart større enn de teoretiske problemene ved fullt fritak. Fullt fritak vil være administrativt enklere for skattytere og skatteetaten å forholde seg til.

Ønsker du de nyeste Skattenytt artiklene på mail?

Registrer deg for nyhetsbrev

Registrering

Begrepet verdipapirfond

I 2016 ble reglene om skattleggingen av verdipapirfond og andelseiere samlet i skatteloven § 10-20. Frem til da hadde det vært et skille mellom aksjefond og obligasjonsfond. Skatteloven har ikke noen egen definisjon av begrepet “verdipapirfond”, men det er i praksis lagt avgjørende vekt på definisjonen i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1.

Etter finansdepartementets syn favner denne definisjonen for vidt, da den kan medføre at norske investorer i selskapsstrukturer som er regulert av utenlandsk lovgivning, vil kunne være omfattet av fritaksbestemmelsen så den utenlandske selskapsstrukturen oppfyller kriteriene i legaldefinisjonen i verdipapirfondloven.

I første omgang foreslås derfor en presiserende definisjon der UCITS-fond og nasjonale fond (også spesialfond) skal være omfattet av reglene. Presiseringen innebærer en klar forenkling som gjør det forutsigbart for både investorer og bransje. For å opprettholde forpliktelsene etter EØS-avtalen foreslår departementet at også “tilsvarende” EØS-etablerte fond skal omfattes.

Departementet foreslår at følgende momenter skal legges til grunn for vurderingen:

Om EØS-fondet retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som i verdipapirfondloven. Ved denne vurderingen legges det vekt på om fondet faktisk blir markedsført overfor mer enn en begrenset krets. Prospekter, vedtekter og lignende vil ikke tillegges vekt. Det skal også legges vekt på om andelseierne står i en uavhengig posisjon overfor forvaltningsselskapet.
Om andelseiere i EØS-fondet har tilsvarende innløsningsretter som norske nasjonale fond.
Om EØS-fondet er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering på tilsvarende måte som for norske nasjonale fond. .
Om EØS-fondet er underlagt tilsvarende informasjonsplikter til andelseier som norske nasjonale fond.
Om EØS-fondet er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, slik norske nasjonale fond er.
Om EØS-fondet er underlagt tilsyn tilsvarende som i verdipapirfondloven i etableringsstaten.

Listen illustrerer at det er en rekke “tilsvarende” vurderinger som må gjøres for å kunne ta stilling til om en investering i et EØS-etablert fond vil være omfattet av fritaksmetoden. Selv om det ikke stilles krav til at vilkårene er identisk utformet som bestemmelsene i verdipapirfondloven, må det dokumenteres at det i tilstrekkelig grad fyller samme funksjon og har samme hovedinnhold som de norske reglene. Der det etter verdipapirfondloven kan gis samtykke til å fravike kravene, skal det aksepteres at tilsvarende krav lempes i utenlandske fond.

Forslaget gir lite veiledning til hvorvidt listen er kumulative vilkår eller om et EØS-etablert fond kan anses “tilsvarende” etter en konkret helhetsvurdering. Departementet foreslår at skattyter må godtgjøre at vilkårene er oppfylt, og at fondet må kunne legge frem dokumentasjon for dette på et nordisk språk eller engelsk. Dokumentasjonen må omfatte redegjørelser for lovgivning og annen relevant regulering i staten hvor fondet er etablert, med en begrunnet henvisning til hvilke bestemmelser i det nasjonale regelverket som anses å oppfylle de ulike vilkårene. Forslaget vil således kunne være konkurransedrivende til fordel for UCITS eller norske nasjonale fond der norske kvalifiserende investorer med sikkerhet vet at investeringer i slike fond vil kvalifisere for fritaksmetoden.

Øvrige tilpasninger for å samstemme fritaksmetoden med skattleggingen av verdipapirfond

Det foreslås videre en rekke forslag for å likestille skattleggingen av verdipapirfond med de vilkår og begrensninger som følger av fritaksmetoden. På den positive siden innebærer dette blant annet at utbytter i ordinært beskattede selskaper utenfor EØS foreslås fritatt fra beskatning på fondsnivå, samt at fritaket også foreslås å gjelde for derivater med aksjer som underliggende objekt.

På den negative siden, bortfaller det generelle fritaket utenfor EØS hvis fondet har gjort investeringer gjennom selskap med deltakerfastsetting og det innføres skatteplikt på aksjeinntekter (gevinst og utbytte) fra lavskatteland utenfor EØS.

Selv om likhet i loven er et godt styringsprinsipp i seg selv vil det kunne oppfattes som mindre positivt for verdipapirfond som allerede har investeringer, eller ønsker å investere, utenfor Europa. Endringsforslaget er på dette punktet et steg tilbake, da forslaget vil føre til usikkerhet og gjøre det arbeidskrevende for fondene å gjøre kvalitative beslutninger rundt lavskattelandvurderinger. Eksempelvis kan det tenkes at selskapet investeringen gjøres i et børsnotert konsern der toppselskapet er etablert i høyskatteland utenfor EØS, men landet har en mer generøs fritaksmetode enn den vi har i Norge. For å konkludere i slike tilfeller kreves det inngående kjennskap til det andre landets skattesystem, og det aktuelle konsernets investeringer og inntekter.

Fondskonto

Fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt hvor den forsikrede blant annet kan kjøpe og selge aksjer og rentebærende obligasjoner. Det er forsikringsselskapet og ikke den forsikrede som eier plasseringene, men den forsikrede har hele risikoen for avkastningen av midlene som betales inn på kontoen. Forsikringselementet knyttet til en fondskonto er som oftest en livspolise, og dersom den forsikrede skulle dø vil beholdningen på fondskontoen tilfalle begunstigede arvinger.

Når forsikringselementet er lite, minner fondskonto i stor grad på investeringer gjennom verdipapirfond og skattleggingen av slike fondskontoer ble derfor likestilt i skatteloven. Både privatpersoner og selskaper kan tegne avtaler med forsikringsselskaper om fondskonto, da ofte med livspoliser på nøkkelpersoner i selskapet.

Finansdepartementet tar i høringsnotatet til orde for at produktet fondskonto aldri var ment for selskaper, og at dette kan medføre at selskaper kan tilpasse seg regelene slik at renteinntekter og aksjer utenfor fritaksmetoden ikke kommer til beskatning. Dette er teoretisk mulig fordi fritaksmetoden gjelder sjablongmessig der aksjeandelen forholdet mellom verdier av aksjer og andre verdipapirer) er mer enn 80%.

Det finansdepartementet nå foreslår er at man uten forvarsel omgjør denne virkningen og gir regelen effekt fra 29. januar 2025. Dette skaper uforutsigbare rammer for investorene og griper inn i tidligere investeringsbeslutninger. Investorer har i god tro innrettet seg til disse reglene og skattetetaten har selv i en årrekke veiledet om at fondskonto er innenfor fritaksmetoden på sine nettsider.

Begrunnelsen for å likevel innføre denne endringen med umiddelbar effekt - og ikke fra 2026 som resterende endringer i høringen - er at departementet ser for seg at skattytere skal spekulere i å realisere fondskontoer med gevinst mens fritaksmetoden gjelder og deretter realisere tap når fritaksmetoden ikke lenger gjelder. Dette resonnementet virker lite gjennomtenkt fra departementet sin side. Investorene har neppe rigget seg med en fondskonto per investering frem til nå, så hvis formålet er å hindre tilpasninger kan det enkelt løses ved å gi endringen effekt fra tidligst 2026 for bestående fondskontoer og med effekt fra 29. januar 2025 for kontoer opprettet etter det tidspunktet.

Forslaget om umiddelbar avvikling av fritaksmetoden for kapitalforsikringer føyer seg inn i rekken av lovendringer på skatteområdet fra denne regjeringen som diametralt endrer rammebetingelsene for investeringer som er gjort uten hensyn til forutberegnelighet og som svekker investorenes tillit til Norge.

Her må departementet etter vår mening nå justere kurs gjennom høringsrunden slik at investorer som eksempelvis har innrettet seg i god tro ved å investere i en kapitalforsikring gjennom eget aksjeselskap heller enn på privat hånd får anledning til å lukke posisjonene sine før endringen trer i kraft.