Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

Bedrifter med fokus på kompetanseheving er mer positive til framtiden

PwCs kompetanserapport 2021

Over halvparten av virksomhetene som er godt i gang med upskillingtiltak, tror de vil oppleve vekst det neste året, viser PwCs kompetanserapport.

Anne-Lene Festervoll

– Kompetansegapet øker på verdensbasis. Det er blitt et samfunnsproblem snarere enn kun å være et bedriftsproblem, sier Anne-Lene Festervoll, partner og leder for people and organisation i PwC.

Pandemiens effekt på arbeidsmarkedet, automatisering av jobber og digitalisering er bare noen faktorer som allerede stiller store krav til bedrifters omstillingsevne. Imidlertid starter det hos hver enkelt ansatt. Dette er noe som åpenbart opptar Anne-Lene Festervoll, som selvsikkert veksler mellom å snakke om store verdensutfordringer, til enkeltindividets situasjon:

– Spør hvordan den ansatte har det, og om den ansatte føler at arbeidshverdagen mestres.

Kompetanseheving gir godt arbeidsmiljø

– Om man har en jobb man ikke håndterer, så blir man sliten. Men hvis en arbeidsgiver gjør de ansatte i stand til å gjøre oppgavene sine, vil det ha mye å si for den enkeltes selvfølelse og for arbeidsmiljøet generelt, forteller Festervoll.

At arbeidsmiljø påvirkes av upskilling, ser vi i svarene fra årets undersøkelse. Godt over halvparten av respondentene svarer at upskillingtiltak har positiv effekt på andre sider av bedriften, utover det å tette kompetansegap.

Med upskilling mener vi fokus på kompetanseheving og kompetansedreining for å utvikle medarbeideres kunnskap, ferdigheter og holdninger i møte med framtidens kompetansebehov. 

Et godt arbeidsmiljø påvirker organisasjonskulturen på en positiv måte, som igjen kan føre til suksess på mange andre områder.

Anne-Lene Festervoll, ekspert på kompetanseheving i PwC

Godt arbeidsmiljø gir ringvirkninger

– Et godt arbeidsmiljø påvirker organisasjonskulturen på en positiv måte, som igjen kan føre til suksess på mange andre områder, sier Festervoll.

Andre ringvirkninger kan være bedre bunnlinje på grunn av mer effektive ansatte, i tillegg til økt innovasjonsevne, utdyper Festervoll.

Med slike positive virkninger bør upskilling være noe alle bedrifter er i gang med. Eller?
Festervoll trekker pusten og tenker seg om noen sekunder.

– Større bedrifter kan ha et fortrinn. De har ofte både mer investeringskraft og tid.

– Mindre bedrifter er mer sårbare for enkeltpersoners kapasitet. Imidlertid kan de ha fordelen av å kunne snu seg kjapt rundt og være mer agile, nyanserer hun.

Få rapporten rett i lomma!

(*) markerer obligatorisk felt.

Ved å gi oss din e-postadresse har du akseptert å ha lest vår personvernerklæring og samtykker i at vi behandler dine data i henhold til denne. Dersom du på noe tidspunkt ikke lenger vil motta informasjon fra oss, kan du når som helst melde deg av listen.

Fremgang på kompetanseheving oppfattes ulikt mellom ledere og ansatte

Årets undersøkelse viser imidlertid at det ikke bare er «å komme i gang», men at det også handler om perspektiv. Et av årets funn viser nemlig en skjevhet i hvordan ansatte og ledere oppfatter upskilling. Svarene tyder på at ledere, i større grad enn ansatte, oppfatter at bedriften har kommet langt innen upskilling.

– Dette tror jeg skyldes mangel på kommunikasjon. Det er mangel på informasjon ut i selskapene om at det finnes opplæringsprogrammer. I tillegg tror jeg at mellomledere, i en travel hverdag, ofte finner det vanskelig å frigjøre tiden til å følge opp sine ansatte på dette området. Og da stopper informasjonsflyten opp.

Les også: Slik utvikler du dine ansatte

Leksjonen ser ut til å være at bedrifter bør være bevisst på hvordan man sprer informasjon om upskilling best mulig rundt i bedriften. Når informasjonen har nådd ut til de ansatte, kan selve læringsprosessen begynne. Og her svarer over halvparten av respondentene i årets undersøkelse at mer uformelle læringsformer kan være et effektivt grep.

Upskilling starter ikke av seg selv. Det hviler et ansvar på arbeidsgiver – mange glemmer at dette står i arbeidsmiljøloven.

Anne-Lene Festervoll, ekspert på kompetanseheving i PwC

Klasserom er ut – «learning by doing» er in

– Kompetanseheving i gamledager var ofte «klasseromskurs». Jeg tror at måten vi lærer best på, er når vi kan være med i prosjekter. Mer «learning by doing», hospitering i andre avdelinger, gjerne i kombinasjon med tradisjonelle kurs, sier Festervoll.

Lederkompetanse er ekstremt viktig i disse tider

Upskilling starter ikke av seg selv, og Festervoll er klar på at det hviler et ansvar på arbeidsgiver – og nevner at mange glemmer at dette står i arbeidsmiljøloven. Imidlertid er det viktig at ansvaret fordeles ved at arbeidstaker melder seg på, og legger opp dagen på en god måte.

Lederen kan heller ikke gjemme seg, mener Festervoll, som legger vekt på viktigheten av det humane aspektet – både i framtiden og under vanskelige tider. De må også «walk the talk» og selv delta aktivt i upskillingen.

– Pandemien gjør at det er mer avstandsledelse, og du må lede folk litt annerledes. Du må være mer påskrudd, mer lydhør og du må kunne sanse signaler gjennom en skjerm. Det gjelder å ta vare på de mer humane aspektene, sier Festervoll.

Lær mer om framtidens kompetansebehov og hva du kan gjøre i din virksomhet ved å laste ned årets kompetanserapport.

 


Kontakt oss

Anne-Lene Festervoll

Anne-Lene Festervoll

Partner | People and Organisation, PwC Norway

Tlf: 952 61 037