– Ingen overlever på sikt om de ikke endrer seg, sier Braathen. Hun forteller om en verden som endrer seg i rekordtempo og at DNB hele tiden jobber for å jakte forbedring.
– For 14 år siden hadde banken 100 000 mobilbankkunder, mens nå skjer 99 % av kundedialogen digitalt. For å være relevant for kunden, må vi endre oss hele tiden, sier Braathen.
4 701 toppledere i hele verden har svart på årets undersøkelse. 79 av dem er norske. Her er funnene fra PwCs 28. CEO Survey som handler om tre hovedtemaer:
- To megatrender: Kunstig intelligens (KI) og klimaendringer
- Fornyelse av forretningsmodell
- Makroøkonomisk utvikling og trusler
Fornyelse av forretningsmodell Færre og færre tror bedriften overlever om ti år om de fortsetter som i dag
Holder ikke med penger på bok. Det er viktigere for Norge å omstille oss enn for mange andre.
– Selv om Norge har penger på bok, så har vi et enda større behov for å omstille oss enn andre, sier Braathen og peker på at olje- og gassnæringen blir mindre og at vi blir nødt til å bygge opp andre bein å stå på.
Statens kostnader vil vokse raskere enn inntektene ifølge myndighetenes rapporter. For å sikre økonomisk vekst må Norge være attraktivt for virksomhet og verdiskaping. Braathen snakker om at vi er avhengige av at investeringer må komme fra det private. Og at Norge må styrke økosystemet for vekstbedrifter.
– Tillitskapitalen er et konkurransefortrinn for Norge, og en viktig forutsetning for samskaping og innovasjon. Forvalter vi tillitskapitalen godt, er vi rustet til å navigere gjennom megatrender og kriser, og skape nye industrieventyr - som kan være med å forme vår fremtidige nasjonale identitet og stolthet, sier Leif Arne Jensen, administrerende direktør i PwC Norge.
Les hva 4701 toppledere i verden sier om fremtiden
Business as (un)usual Verdens toppledere tror på økonomisk vekst
Norge er ikke lenger for de store
Norge ligger på en 21. plass i Global Innovation Index, og vi har bare to norske selskap blant de 30 nordiske selskapene med høyest børsverdi. I 2007 hadde vi syv selskap på listen.
– Det må være lønnsomt å drive i Norge. Vi må bygge opp nye næringer og det krever blant annet en sterkere satsing på forskning og utvikling. Hvorfor klarer de andre nordiske landene så mye mer på helse for eksempel? Norge har forutsetninger til å få til mer, sier Braathen som er leder for et av de to norske selskapene med høyest verdi på Børsen i Norden.
– Norge har mistet noe av evnen vi hadde til å skalere og bygge store bedrifter, sier hun.
Braathen forventer økonomisk vekst det neste året. – I det korte bildet er jeg ikke alene om å se vekst. Om ti år er jeg mer urolig. Men det er nå vi må gjøre endringene, sier Kjerstin Braathen i DNB.
Fire av ti toppledere tror på inntekstvekst i sin bedrift
Til tross for optimistiske forventninger om økonomisk vekst, viser ikke topplederne like stor tro på inntektsvekst i sine egne bedrifter. Kun 4 av 10 toppledere tror på inntektsvekst for sine bedrifter det kommende året.
Norske toppledere frykter makroøkonomisk volatilitet og cyberrisiko mest av alt.
– Jeg er bekymret for makroøkonomisk volatilitet og uforutsigbare rammevilkår. Feil regulering kan koste samfunnet mye. Sammen med effekten av megatrendene og ny administrasjon i USA gjør at det er vanskelig å spå utviklingen fremover, sier Leif Arne Jensen som er administrerende direktør i PwC.
I Norge har vi et høyt utdanningsnivå og gode lønninger som gjør at vi både utdanner folk med kompetansen man trenger for fremtiden og klarer å holde på dem. Dette gjør at norske toppledere ikke trenger å være like bekymret for lav tilgjengelighet av nøkkelkompetanse, som toppledere i andre land som sliter med at de yngste og de smarteste flytter til land med bedre muligheter.
Definerende trend: Kunstig intelligens Ni av ti har tatt i bruk generativ KI
Prat mellom toppsjefene i Microsoft Norge og PwC (17 min)
Kristine Steidel: – Generativ KI handler mest om mennesker
– Det er egentlig mennesker det handler om når det gjelder generativ kunstig intelligens. Vi må få mennesker til å jobbe på nye måter. Teknologi handler om effektiv endringsledelse. Vi må få mennesker til å tenke nytt og det tar tid, sier Kristine Dahl Steidel, CEO i Microsoft Norge, i samtale med Leif Arne Jensen, CEO i PwC Norge.
– Det er stor hype rundt generativ KI, men de store effektiviseringsgevinstene mangler fortsatt. Forhåpentligvis vil flere virksomheter oppnå gevinster i 2025, sier Lars Meinich Andersen som leder data og analyse i PwC Norge.
– Bedrifter bør utforske hvordan generativ og tradisjonell KI kan støtte dem i å realisere strategien. Bruk teknologien der den har best effekt. En slik forretningsdrevet tilnærming vil også øke sannsynligheten for at det merkes i topplinjen og/eller bunnlinjen, sier Lars Meinich Andersen som er partner og leder for data og analyse i PwC.
Slik bruker norske selskaper kunstig intelligens
– Mange norske virksomheter kan vise til betydelige effektivitetsøkning og besparelser ved å bruke tradisjonell KI. De som er modne på dette området har de beste forutsetningene for å lykkes med å integrere generativ KI i sine forretningsprosesser.
Norske toppledere har stor tillit til KI og et flertall planlegger integrasjon av KI i viktige strategiske kjerneområder. Spesielt gjelder dette innen områder som forretningsprosesser, arbeidsflyt og teknologiplattformer. Her mener topplederne at de har mye å hente på å ta i bruk KI eller at det er her det er enklest å integrere KI.
Norske bedrifter har blitt mer effektive med generativ KI
Norske toppledere melder at effektiviteten i arbeidstiden har økt betydelig med bruk av generativ KI, men at den økonomiske avkastningen ikke er like stor som hos selskaper globalt. Dette kan tyde på at potensialet for økonomisk gevinst fra KI ikke er fullt utnyttet i Norge.
Selv om KI fører til økt effektivitet, rapporterer kun 18 % av norske selskaper om økt økonomisk lønnsomhet fra å ha tatt i bruk teknologien.
Norske selskaper bruker KI hovedsakelig til effektivisering, gjennom bruk av generativ KI og maskinlæring, men mangler strategiske rammeverk for å utnytte potensialet til å skape nye inntektsstrømmer.
Bedrifter bør fokusere på å bruke KI for å utvikle nye produkter og tjenester, ikke bare strømlinjeforme eksisterende prosesser.
– KI gjør det mulig for oss å jobbe mer effektivt med færre ansatte på rutineoppgavene.
8 av 10 norske toppledere sier at KI ikke har påvirket antall ansatte
Effekten av generativ KI har ikke påvirket antall ansatte i Norge betydelig, ifølge våre respondenter i CEO Survey. 79 % av bedriftene rapporterer at det ikke har vært noen endring i antall ansatte de siste to årene. Det er litt flere bedrifter som har opplevd en nedgang i antall ansatte enn de som har hatt en økning, noe som kan indikere at KI har overtatt visse oppgaver eller gjort prosesser mer effektive, slik at færre ansatte er nødvendig. Sammenlignet med 2023, har antallet ansatte holdt seg omtrent det samme.
Driver bank ved hjelp av kunstig intelligens
– Vi bruker en chatbot som kan kommunisere på hundre språk og som bidrar til mer effektiv kundedialog. KI brukes også til å håndtere store datamengder for å avdekke mønstre og mistenkelig aktivitet for å avdekke svindel. De ansatte som driver med koding opplever produktivitetsøkning på ti prosent. KI gjør det mulig for oss å jobbe mer effektivt med færre ansatte på rutineoppgavene, sier Braathen.
Klimaendringer Oppsiden fra klimatiltak
Nesten alle de norske selskapene (95%) som er representert i undersøkelsen oppgir å ha satt i gang investeringer som er gunstige for klimaet de siste fem årene. Til sammenligning ligger det globale gjennomsnittet på 85 %, som indikerer at norske selskaper er mer proaktive enn selskaper globalt.
Eksterne interessentkrav er den største hindringen for videre investeringer i bærekraft. Dette viser et paradoks: Norske selskaper har høy vilje til å investere i klimainitiativer, men møter barrierer i form av økonomisk press og manglende etterspørsel.
Barrierer for klimainvesteringer blant norske selskaper:
Manglende etterspørsel fra eksterne interessenter (54 %)
Lavere avkastning (46 %)
Regulatorisk kompleksitet (44 %)
Litt over halvparten er villig til å akseptere lavere avkastning på klimavennlige investeringer
I PwCs globale ESG Investor Survey 2024 svarer 71 % av investorene at ESG hører hjemme i forretningsstrategien. Omtrent tre fjerdedeler er villige til å øke sine investeringer i selskaper som iverksetter klimarelaterte tiltak, men bare en tredjedel er enige i at selskaper bør gjøre ESG-investeringer, selv om det reduserer kortsiktig lønnsomhet. Blant topplederne i årets CEO Survey, svarer 53 % at de aksepterer lavere avkastning på denne typen investeringer.
Klimainvesteringer må være lønnsomt
– Hvorfor skal man akseptere lavere avkastning for grønne investeringer? Da vil jo ikke kapitalen komme dit, sier Braathen. Hun sier at de forvalter milliarder av kroner for sine kunder og har mange tilbud basert på bærekraft. Men når de spør kundene om de er villig til å ta høyere risiko eller lavere avkastning for å gå i en klimaretning, så er svaret nei.
– Det må ligge til rette. Klimainvesteringer må være lønnsomt, sier Braathen.
– Mange selskaper er helt avhengig av drahjelp fra myndigheter, finansielle institusjoner og investorer for å få til omstillingen som trengs. De trenger rammevilkår som understøtter klimaomstilling, og interessenter som er villig til å tenke langsiktig, sier Hanne Løvstad, partner og leder for klima- og bærekraftstjenester i PwC Norge.
Næringslivet spiller en avgjørende rolle
Parisavtalen krever nå at alle land setter seg nye og mer ambisiøse mål for utslippskutt etter 2030 i løpet av året. Hanne håper å se ambisiøse klimamål for Norge.
– Miljødirektoratets siste analyse gir god grunn til bekymring. Overordnet viser beregningene at Norge ikke vil nå klimamålene for 2030 uten en dyr nødplan. Hvis det ikke gjøres mer fremover vil det bli alvorlig for Norges grønne omstilling, konkurransekraft og framtidige verdiskapning, mener Hanne Løvstad, partner og leder for klima- og bærekraftstjenester i PwC Norge.
Hun tror samtidig at innføringen av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) kan få en positiv effekt, dersom finansielle institusjoner og investorer bruker rapportene slik de er ment.
– Nå får markedet på tvers av Europa et felles rammeverk å forholde seg til, som gjør det mulig å sammenligne selskaper i et bredere perspektiv enn hva som har vært mulig tidligere. På sikt håper EU at direktivet vil øke tempoet i omstillingen og motivasjonen for selskapene. Bærekraft får nå en reell verdi, forklarer Hanne.
– Bærekraft handler ikke om kortsiktig lønnsomhet. Det handler om et ansvarlig næringsliv og langsiktig konkurransekraft. Norske ledere må ta på lengre briller.
CEO Survey 2025
Årets rapport gir deg innsikt i hvilke utfordringer og muligheter verdens toppledere ser rundt seg, og hva ledelsen kan gjøre for å ligge i forkant av endringene.
Ønsker du hjelp med forretningsutvikling?
Vi kan hjelpe deg med å snu utfordringer til muligheter og bærekraftige løsninger for vekst, innovasjon og lønnsomhet.
Kontakt oss
Administrerende direktør | Territory Senior Partner, Oslo, PwC Norway
Janna Aarvik
