Løypemeldingen 2022: Stavanger-regionen
Hvordan jobber næringslivet i Stavanger-regionen med bærekraft og grønn omstilling?
Hele 85% av bedriftene i Stavanger-regionen har bærekraft integrert i strategien, men et fåtall rapporterer i henhold til anerkjente rammeverk.
Sammendrag av hovedfunnene for Stavanger-regionen
Løypemeldingen gjennomføres i år for første gang for Stavanger-regionen. 129 av medlemsbedriftene i Næringsforeningen i Stavanger-regionen har svart på årets undersøkelse.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge status på bærekraftsarbeidet i næringslivet, og mulighetene og utfordringene som følger.
Undersøkelsen viser at mange har integrert bærekraft i strategien, men det er fortsatt en lang vei å gå når det kommer til konkrete tiltak og handling mot et mer bærekraftig næringsliv.
Bærekraft er integrert i strategi, men få årsverk er dedikert til arbeidet
De fleste respondentene i Stavanger svarer at de har integrert bærekraft som en del av strategien (85 %), hvilket i seg selv er et oppløftende funn. Imidlertid svarer kun 16 % at deres virksomhet dedikerer mer enn to årsverk til bærekraftsarbeidet, noe som kan indikere at næringslivet har en vei å gå når det gjelder praktisk gjennomføring av bærekraftsarbeidet.
Halvparten rapporterer på bærekraft, men et fåtall bruker anerkjente rammeverk
50 % av virksomhetene i Stavanger rapporterer eksplisitt på bærekraft. Av disse er det bare 23 % som rapporterer i henhold til et anerkjent rammeverk. Av de som rapporterer på bærekraft er det flest som rapporterer i årsrapport eller integrert årsrapport (41 %).
Få har oversikt over klimaavtrykk og klimarisiko
Under halvparten av virksomhetene i Stavanger har utarbeidet klimaregnskap (47 %). Videre er det kun 14 % som rapporterer i henhold til GHG-protokollen, som er det mest anerkjente rammeverket for rapportering av klimagassutslipp.
I Stavanger har kun 35 % gjennomført klimarisikoanalyser for å kartlegge hvordan et endret klima vil påvirke virksomheten. Manglende innsikt i eget klimaavtrykk og risiko for egen virksomhet gjør virksomheter mindre forberedt på endringer som oppstår i overgangen til lavutslippssamfunnet og kan i verste fall svekke virksomheters konkurransekraft.
Konsekvenser av EU-taksonomien er lite vurdert og analysert
Nærmere halvparten av virksomhetene svarer at de har kjennskap til EU-taksonomien (44 %), men mangler kunnskap om hva den innebærer. Kun
30 % svarer at de har god kontroll på hva EU-taksonomien er. Omtrent én av seks respondenter svarer at de ikke har hørt om EU-taksonomien.
Gitt lav kjennskap til EU-taksonomien er det ikke overraskende at bare 28 % har kartlagt hvordan EU-taksonomien vil påvirke dem, og således kan svare på om deres aktiviteter kan defineres som bærekraftige eller ikke.
Få har kartlagt nye krav etter åpenhetsloven
Til tross for at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i år er det kun 43 % som svarer at de har påbegynt tiltak for å sikre overholdelse, mens omtrent én av fem svarer at de ikke er berørt av kravene.
Hva er Løypemeldingen?
Løypemeldingen er basert på innsikt fra bærekraftsundersøkelser besvart av næringslivet i Norge. Formålet med rapporten er å bidra til økt kunnskap, gode diskusjoner og nye refleksjoner rundt omstilling til mer bærekraftig næringsliv i små og store regioner i Norge.
- Serie regionale bærekraftsundersøkelser i Norge
- Utarbeidet av PwC i samarbeid med lokale næringsforeninger
- Undersøkelsen gjennomføres årlig i august
- Rapporten publiseres i oktober hvert år
Kontakt oss
