Hvordan jobber næringslivet i Stavanger-regionen med bærekraft og grønn omstilling?
Hele 85% av bedriftene i Stavanger-regionen har bærekraft integrert i strategien, men et fåtall rapporterer i henhold til anerkjente rammeverk.
Løypemeldingen gjennomføres i år for første gang for Stavanger-regionen. 129 av medlemsbedriftene i Næringsforeningen i Stavanger-regionen har svart på årets undersøkelse.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge status på bærekraftsarbeidet i næringslivet, og mulighetene og utfordringene som følger.
Undersøkelsen viser at mange har integrert bærekraft i strategien, men det er fortsatt en lang vei å gå når det kommer til konkrete tiltak og handling mot et mer bærekraftig næringsliv.
De fleste respondentene i Stavanger svarer at de har integrert bærekraft som en del av strategien (85 %), hvilket i seg selv er et oppløftende funn. Imidlertid svarer kun 16 % at deres virksomhet dedikerer mer enn to årsverk til bærekraftsarbeidet, noe som kan indikere at næringslivet har en vei å gå når det gjelder praktisk gjennomføring av bærekraftsarbeidet.
50 % av virksomhetene i Stavanger rapporterer eksplisitt på bærekraft. Av disse er det bare 23 % som rapporterer i henhold til et anerkjent rammeverk. Av de som rapporterer på bærekraft er det flest som rapporterer i årsrapport eller integrert årsrapport (41 %).
Under halvparten av virksomhetene i Stavanger har utarbeidet klimaregnskap (47 %). Videre er det kun 14 % som rapporterer i henhold til GHG-protokollen, som er det mest anerkjente rammeverket for rapportering av klimagassutslipp.
I Stavanger har kun 35 % gjennomført klimarisikoanalyser for å kartlegge hvordan et endret klima vil påvirke virksomheten. Manglende innsikt i eget klimaavtrykk og risiko for egen virksomhet gjør virksomheter mindre forberedt på endringer som oppstår i overgangen til lavutslippssamfunnet og kan i verste fall svekke virksomheters konkurransekraft.
Nærmere halvparten av virksomhetene svarer at de har kjennskap til EU-taksonomien (44 %), men mangler kunnskap om hva den innebærer. Kun
30 % svarer at de har god kontroll på hva EU-taksonomien er. Omtrent én av seks respondenter svarer at de ikke har hørt om EU-taksonomien.
Gitt lav kjennskap til EU-taksonomien er det ikke overraskende at bare 28 % har kartlagt hvordan EU-taksonomien vil påvirke dem, og således kan svare på om deres aktiviteter kan defineres som bærekraftige eller ikke.
Til tross for at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i år er det kun 43 % som svarer at de har påbegynt tiltak for å sikre overholdelse, mens omtrent én av fem svarer at de ikke er berørt av kravene.
Løypemeldingen er basert på innsikt fra bærekraftsundersøkelser besvart av næringslivet i Norge. Formålet med rapporten er å bidra til økt kunnskap, gode diskusjoner og nye refleksjoner rundt omstilling til mer bærekraftig næringsliv i små og store regioner i Norge.