Klimaindeksen 2023
Litt over seks år igjen til 2030-målet. Er næringslivet i rute med utslippskuttene?
Blant Norges 100 største selskaper har nå de aller fleste et klimaregnskap på plass, og dobbelt så mange som i fjor inkluderer vesentlige indirekte utslipp. Men fortsatt er det bare ni av 100 som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen.
Omstillingen går fortsatt for sakte
– Selskapene begynner å få god oversikt over sin klimapåvirkning, men vi må sikre at de også har nødvendig gjennomføringskraft til å kutte utslipp. Det er ikke nok å være god på rapportering, sier Hanne Løvstad, partner og leder for bærekraft- og klimatjenester i PwC.
Hetebølger, skogbrann, flom, ekstremvær og tørke har preget avisoverskriftene i sommer. Likevel faller klima nedover på listen over de viktigste sakene for velgerne i årets lokalvalg. Samtidig som at verden preges av andre, viktige hendelser, blir klimakrisen stadig mer alvorlig, og konsekvensene vi ser nå er bare en forsmak på hva vi kan vente oss fremover.
Med litt over seks år igjen til å nå målet om en reduksjon på 55 %, har vi kommet mindre enn én tiendedel på vei. Det haster med handling, og mye av kraften til å gjennomføre utslippskutt og finne nye løsninger ligger hos næringslivet.
9 av 100 på vei mot Parismålet
Klimaindeksen, som lanseres for fjerde året på rad, måler klimaarbeidet- og rapporteringen til de 100 største selskapene i Norge. Analysen vurderer selskapenes klimaregnskap etter beste praksis, samt om selskapene kan vise til reduksjon i klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen.
Årets Klimaindeks viser nok en gang at ting går i riktig retning. Men fortsatt går dekarboniseringen av næringslivet alt for sakte. 23 selskaper kan vise til utslippskutt i egen virksomhet og verdikjede (Scope 1, 2 og 3), opp fra 14 selskaper i fjor. Men kun 9 av disse kutter i tråd med Parisavtalen.
— CSRD og EU low carbon benchmark stiller krav om å vurdere selskapenes totale påvirkning gjennom Scope 1, 2 og 3, og det er også fundamentet for vår analyse. Tallene er tydelige — flere kutter utslipp enn tidligere år, men fortsatt er det for få selskaper som bidrar til utslippskuttene vi trenger, sier Hanne Løvstad, partner og leder for bærekraft- og klimatjenester i PwC.
Ni selskaper har flyttet kula til riktig side, og kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Disse selskapene er: Lerøy Seafood Group, Posten Norge, NG Group, Salmar, Storebrand, Mowi, Møller Mobility Group, Veidekke og Skretting.
Nesten alle har et klimaregnskap på plass
91 av selskapene har et klimaregnskap, og kvaliteten på rapporteringen blir stadig bedre. Mer enn 6 av 10 inkluderer nå alle sine vesentlige utslipp fra Scope 3 i klimaregnskapet, som nesten er en dobling fra i fjor.
— Indirekte utslipp fra Scope 3 er utslipp som selskapene ikke har direkte kontroll over, men hvor de ofte har store muligheter til å påvirke. De som kartlegger og rapporterer vil få oversikt som gjør at de kan identifisere store utslippskilder i verdikjeden, og avdekke muligheter for å samarbeide med leverandører og kunder om nye klimaløsninger, sier Løvstad.
Alvorlig gap mellom dagens utslippstrend og klimamålet
Blant 91 selskaper med et klimaregnskap, kan 74 selskaper også vise til 3 års historikk i sine data for egne utslipp (Scope 1 og 2). Når vi sammenligner det aggregerte tallgrunnlaget opp mot nasjonale og internasjonale klimamål, viser nåværende trend en årlig reduksjon på rundt 3 % i selskapenes direkte utslipp. Med andre ord, fire prosentpoeng bak målet om syv.
— Når vi vet at utslipp i verdikjeden er ni ganger større enn utslipp fra egen virksomhet, tør vi anta at trenden ville sett enda dårligere ut dersom vi hadde inkludert selskapenes indirekte utslipp, kommenterer Løvstad.
Mer enn halvparten har en tydelig klimastrategi
66 selskaper har satt tallfestede mål for utslippsreduksjoner, som er en økning på fire selskaper fra i fjor, og nesten en dobling sammenlignet med tallene fra 2018. Også på strategisiden har det vært stor fremgang de siste årene. 56 selskaper kommuniserer en tydelig strategi for å redusere utslipp, opp fra bare åtte i 2018. En klimastrategi innebærer at selskapene rapporterer på mål, tiltak og handlingsplaner for hvordan selskapet planlegger å kutte utslipp i egen virksomhet og verdikjede.
— Vi har tidligere hatt en betydelig vekst i antall selskaper med en klimastrategi fra år til år, men utviklingen har begynt å flate ut. Selv om mange har satt tallfestede mål, ser vi heller ikke en tydelig effekt på selskapenes utslippsreduksjoner. De fleste har fortsatt en vei å gå fra strategi til handling, sier Løvstad.
Løvstad forteller at stadig flere interessenter, som kunder og eiere, har en forventning til at målene skal være vitenskapsbaserte og helst også godkjente etter rammeverket til The Science Based Targets initiative (SBTi).
— Vitenskapsbaserte klimamål gir troverdighet til selskapers klimaarbeid, og innebærer at selskapet kan vise til troverdige planer for ambisiøse utslippskutt frem mot både 2030 og 2050, forklarer Løvstad.
Strategi for å møte fremtiden: næringslivet blir stadig mer bevisst på å kartlegge og rapportere på klimarisiko
55 selskaper oppgir at de rapporterer om klimarisiko i tråd med anbefalingene fra TCFD, en økning fra 40 i fjor. TCFD er næringslivets de facto standard for rapportering på klimarisiko, og består av en rekke anbefalinger til hvordan klimarisiko bør identifiseres, håndteres og rapporteres på.
— Flere håndterer klimarisiko med en tydelig styringsstruktur og årlig rapportering, men jobben med å tallfeste klimarisiko i lys av en god scenarioanalyse er fremdeles relativt uvanlig. Når man ser på modenhet på tvers av bransjer, kommer bank, finans og forsikring ut som en tydelig bransjeleder. Med innføringen av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD), som vil kreve rapportering på vurderinger knyttet til klimarisiko, forventer vi en økende trend på dette området fremover, sier Løvstad.
Næringslivet savner modige politikere og flere virkemidler
I årets utgave av Klimaindeksen, har også 64 av selskapene besvart en kvalitativ spørreundersøkelse, som blant annet stiller spørsmål om EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD) og hva selskapene savner i klimapolitikken.
Over 8 av 10 mener politikerne ikke er modige nok i klimapolitikken, og flertallet - nesten syv av ti, tror ikke at Norge vil nå vårt 2030-mål.
— Flere av selskapene etterspør økonomiske insentiver, som mer aktiv bruk av skatte- og avgiftssystemet. Mange savner også mer støtte til rapportering og bedre tilrettelegging for sirkulære forretningsmodeller, opplyser Løvstad.
Til punktet om rapportering, tror Løvstad at innføringen av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) vil bidra til tydeligere retningslinjer for virksomhetene, og mer pålitelig og sammenlignbar rapportering for investorer og andre interessenter.
— Med CSRD vil norske selskaper måtte forholde seg til et langt strengere regelverk for hvordan de skal rapportere på bærekraft enn i dag. Baktanken til EU er at økte rapporteringskrav skal utløse et mer ambisiøst og systematisk klimaarbeid, og sånn sett bidra til å øke tempoet i omstillingen. Det blir veldig spennende å se effektene av dette allerede i neste års Klimaindeks, sier Løvstad.
Halvparten er godt forberedt på nye krav til bærekraftsrapporteringen
Av de 100 selskapene som inngår i Klimaindeksen 2023, er det 54 selskaper som skal rapportere etter CSRD i første gruppe, det vil si i 2025 (for selskapets 2024-tall).
Omtrent halvparten av selskapene oppgir at de har god oversikt over kravene, og at de har en plan for å sikre etterlevelse fra og med første rapporteringsår.
— Generelt virker det som at de fleste er klar over at det kommer nye og omfattende krav, og at mange har begynt arbeidet med å sette seg inn i dette. Samtidig er det tydelig at selskapene ser utfordringer og opplever nye behov som følge av de nye kravene, opplyser Løvstad.
Flere tror de må investere i kapasitet og kompetanse
Utfordringene som flest selskaper kjenner seg igjen i er; behov for omfattende og komplisert koordinering på tvers av mange fagområder, mangel på god og fullstendig data, og innhenting av relevant informasjon fra verdikjeden og nøkkelinteressenter.
— CSRD stiller krav om at selskaper må innhente informasjon fra hele verdikjeden, ikke bare egen virksomhet. God systemstøtte blir derfor enda viktigere, ikke minst for å få inn gode tall og tiltak knyttet til Scope 3, sier Løvstad.
Det tiltaket flest selskaper planlegger å investere i fremover, er intern kapasitet og kompetanse. Eksempler på dette er intern kompetansebygging, innovasjon av egne klimaløsninger og ved å ansette flere medarbeidere til klimaarbeid.
Dette er PwCs klimaindeks
Klimaindeksen viser hvordan det står til med klimaarbeidet og -rapporteringen til de 100 største selskapene i Norge. Åpenhet om tallene gjør at vi kan lære av hverandre og bli enda bedre.
Informasjon er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs bærekraftsteam. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av:
historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser
mål om klimagassutslipp fremover i tid
hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger
hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste tre årene
Last ned tidligere klimaindekser
- PwCs klimaindeks 2022 (PDF, 2,0 MB)
- PwCs klimaindeks 2021 (PDF, 1,5 MB)
- PwCs klimaindeks 2020 (PDF, 416 KB)
Kontakt oss
