Klimaindeksen 2022

90 av Norges største bedrifter kutter ikke i tråd med Parisavtalen

Bare ti av Norges 100 største bedrifter har utslippskutt som monner, viser PwCs klimaindeks: Adevinta, DNV, Gjensidige, KLP, Lerøy Seafood Group, Mowi, Møller Mobility Group, Posten Norge, Storebrand og Vygruppen.

Seks av ti har ikke troa

I sin analyse av Norges potensial for utslippsreduksjon sier IEA at vi står overfor utfordrende og kostbart arbeid for å redusere utslipp, spesielt fra transport og industri, men også andre nøkkelsektorer. I PwCs spørreundersøkelse, som ble sendt til Norges 100 største selskaper, svarer 64% av respondentene at de ikke tror at Norge vil klare å nå sitt mål om utslippsreduksjon i Parisavtalen.

6 av 10 har tydelig klimastrategi. Slik bør en god klimastrategi se ut.

I tråd med Parisavtalen skal Norge og verden bli et lavutslippssamfunn. Dette betyr at næringslivet må ha klare ambisjoner for grønn omstilling og kommunisere en tydelig strategi for å bygge tillit til deres ambisjoner for grønn omstilling. – Kjennetegn på en god klimastrategi er blant annet et robust klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslipp, tallfestede mål for utslippsreduksjon, samt en tydelig handlingsplan for reduksjon av utslipp. Åpenhet om hvilke resultater selskapet har oppnådd er nøkkelen til å bygge tillit og få fart på den grønne omstillingen, sier Hanne.

Bedriftene har blitt bedre på klimastrategi

Årets klimaindeks viser en vekst i andelen selskaper med en tydelig strategi for reduserte klimagassutslipp. I 2022 har 58 av de 100 største selskapene i Norge kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp, opp fra 41 selskaper i 2021.

32 bedrifter rapporterer all indirekte utslipp

I 2022 er det kun 32 av de 100 største selskapene i Norge som har med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutlipp. Det vil si at de fleste av selskapene kun rapporterer en begrenset andel av totale indirekte utslipp, f.eks. forretningsreiser og avfall, og at de vesentlige utslippene tilknyttet innkjøpte varer, godstransport, eller utslipp tilknyttet solgte produkter, ikke blir synlige i klimaregnskapet.

Indirekte utslipp, Scope 3 er ofte dominerende i en fullstendig vurdering av et selskaps påvirkning på klima. Ufullstendighet eller utelating kan medføre en svekket tillit til rapporteringen og selskapets ansvar for klimapåvirkning. 

Indirekte utslipp er ti ganger større enn de direkte

Blant de 29 selskapene som i 2022 rapporterer et klimaregnskap som inneholder alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutslipp, er indirekte Scope 3-utslippene i snitt over 10 ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp (Scope 1) og utslipp knyttet til selskapenes energiforbruk (Scope 2). Andelen er aller størst for bank og finans, og bygg og anlegg, hvor Scope 3-utslipp utgjør >99% av de totale utslippene. Andelen er lavest for industriselskaper, som har forholdsvis større direkte utslipp, men også her utgjør Scope 3-utslipp >75% av de totale utslippene.

– Scope 3 er såpass dominerende at for de fleste virksomheter så bør disse utslippene være i fokus i en klimastrategi, sier Hanne.

Fra 2024 vil selskaper bli nødt til å rapportere sine indirekte klimagassutslipp

Utkastet til EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD), som forventes å tre i kraft i 2024, viser et tydelig fokus på selskapers påvirkning både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For første gang vil rapportering av Scope 3 bli lovpålagt, trolig som en del av regnskapsloven i Norge. – Åpenhet om, og en strategi for å redusere indirekte utslipp, vil dermed også lønne seg fra at juridisk perspektiv, i tillegg til omdømmemessig og finansielt, sier Hanne.

Flere virksomheter har allerede gjort et grundig arbeid med å forberede seg på disse endringene. De som enda ikke har kommet i gang anbefales å starte nå.

Fra og med regnskapsåret 2024 forventes det nye bærekraftsdirektivet (CSRD) å tre i kraft i EU. Dette innebærer blant annet at selskaper må utarbeide klimaregnskap og rapportere om både direkte og indirekte utslipp. I første omgang vil CSRD gjelde børsnoterte virksomheter og banker, forsikringsselskaper og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har omsetning over 40 mill. EUR eller balanse over 20 mill. EUR. Allerede året etter, fra regnskapsåret 2025, vil selskaper med over 250 ansatte også bli pålagt rapportering. – Mindre underleverandører, som ikke omfattes av disse kravene, bør også forberede seg på at klimaregnskap kan etterspørres av kunder der de inngår i verdikjeden, sier Hanne som hjelper bedrifter med dette.

CSRD vil stille krav om at opplysninger om klima og bærekraft skal gis i årsberetningen og kan ikke erstattes av separate rapporter. I tillegg skal bærekraftsrapporteringen bekreftes av en uavhengig tredjepart, i likhet med rapportering av finansiell data. Attestasjonen skal i første omgang gis med begrenset sikkerhet.