Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

PwCs klimaindeks 2021

Hvem er Norges klimavinnere?

For andre året på rad lanseres Klimaindeksen, en løypemelding på hvor Norges 100 største selskaper står i klimaarbeidet. Årets undersøkelse viser at stadig flere virksomheter kommuniserer tydelig ambisjoner og tallfestede klimamål. Samtidig er det kun fire bedrifter som kutter i tråd med Paris-avtalen, og mange mangler oversikt over virksomhetens indirekte utslipp.

Last ned rapporten

(PDF, 790 KB)

Nesten ingen bedrifter kutter i tråd med Paris-avtalen

Bare fire av Norges hundre største bedrifter har utslippskutt som monner, viser PwCs klimaindeks. – Hadde vi tatt med indirekte utslipp så ville Norge vært klimaversting. Bedriftene bør ta med indirekte utslipp for å vise realitetene, sier Hanne Løvstad, bærekraftsleder i PwC.

Selskapene som leder an i den grønne omstillingen 

Blant selskapene som gjør det best i årets rangering, er Posten. De har kuttet totalt over 100 000 tonn CO2 (18%) de siste tre årene. - Fortsetter de i samme retning så vil de halvere sine utslipp i 2030, og det tar jeg av meg hatten for, sier Løvstad som hjelper virksomheter i Norge med bærekraft. De tre andre selskapene som kommer helt på topp, er Storebrand, Schibsted og Vinmonopolet, som også viser til utslippskutt som kreves av Paris-avtalen.

Indirekte utslipp er ti ganger større enn direkte utslipp 

– Det som virkelig betyr noe er indirekte utslipp. Selger du klær i Norge, så bør du ta med i klimaregnskapet hvor mye CO2 som slippes ut i produksjonen og transport av varene. At daglig leder i kleskjeden reiser mindre med fly er så klart bra, men det er ikke der skoen trykker, sier Løvstad. Hun snakker om den høye levestandarden i Norge og høyt forbruk hvor de fleste klærne er produsert i Asia.

Blant de 20 selskapene som i 2020 rapporterer sine indirekte klimagassutslipp, er de indirekte utslippene i snitt 10 ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp. Andelen er aller størst for bank- og finansbransjen, hvor indirekte utslipp utgjør 99,97 % av de totale utslippene. I energibransjen, inklusive olje og gass, utgjør indirekte utslipp 95 % av totalen, mens den i varehandel og retail utgjør 89,7 %. Andelen er lavest for oppdrettsnæringen og industriselskaper, men også her utgjør indirekte utslipp 85 % og 75 % av de totale utslippene. 

– Tallene illustrerer viktigheten av at næringslivet kartlegger indirekte utslipp for å få et helhetlig bilde på sin klimapåvirkning. For svært mange selskaper er det de indirekte utslippene som bør være hovedfokus i en klimastrategi, sier Løvstad.

Legger bedriftene for optimistiske strategier? 

Fire av ti kommuniserer en tydelig klimastrategi (i motsetning til for tre år siden da tallet var nesten én av ti). Tre av ti har satt strategiske mål for utslippskutt i tråd med Paris-avtalen.  Samtidig er det få som kan vise til utslippskutt de siste tre årene. Funnene indikerer at mange selskaper kan ha satt mål og lagt en strategi for kutt uten at de har gjort en god nok kartlegging av dagens utslipp. 

– Det er lettere å sette mål enn å oppnå resultat. I verste fall er det en fare for at mange selskaper ikke vil nå målene og at klimaendringene vil forsterkes. Vi må kutte raskere, sier Løvstad.  

Stadig flere selskaper rapporterer åpne klimaregnskap

Magnus Young, bærekraftsrådgiver i PwC, forteller at en positiv trend er at stadig flere selskaper har åpne klimaregnskap. Blant de 100 største selskapene i Norge er det nå over åtte av ti som har offentlig tilgjengelig rapportering av tallfestede resultater for klimagassutslipp. - Et godt klimaregnskap er utgangspunktet for å jobbe målrettet med å redusere klimautslipp. Ambisjonen bør derfor være at alle har oversikt over egne utslipp og rapporterer åpent om hvordan de reduserer utslippene, sier Young.

Flere tallfester sine mål for lavere utslipp

Young har jobbet med PwCs bærekraft 100 undersøkelse de siste fem årene, og i fjor var han med å lansere PwCs første klimaindeks.

- I 2020 er det mange flere selskaper som også har satt kvantitative mål for reduserte klimagassutslipp. For første gang har over halvparten - 59 prosent - av de største selskapene i Norge tallfestet sine mål for lavere klimapåvirkning, opp fra 49 prosent i 2019. Det er positivt. Nå må selskapene identifisere konkrete og kostnadseffektive tiltak for å kutte utslipp i hele verdikjeden, slik at målene kan omsettes i reduserte utslipp.

Forbedret kvalitet på rapporteringen har gjort det vanskelig å vurdere flere av selskapene

For å kunne vurdere om et selskap reduserer klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen trenger vi minst tre år med sammenlignbar klimarapportering. Blant de 81 selskapene som publiserer klimaregnskap i 2020 er det 67 som har mer enn tre års historikk å vise til, men kun 40 som har konsistent omfang og metodikk i beregningene for hele treårsperioden. Den vanligste kilden til endring er at selskaper inkluderer flere kilder til indirekte utslipp etterhvert som de får bedre oversikt over verdikjeden deres. 

- Bedre kartlegging av utslipp i hele verdikjeden er en forutsetning for en helhetlig klimastrategi, men det er krevende å få god oversikt. En mer fullstendig kartlegging av indirekte utslipp kan også gjøre det vanskelig å sammenligne resultater bakover i tid. KLP er et eksempel på at gode resultater ikke alltid fanges opp av klimaindeksen. De har et mer komplett klimaregnskap for 2020 enn tidligere, men endringen i metodikk gjør at vi bare har tilgang til to års konsistent klimarapportering. Når vi igjen får konsistent rapportering over en treårsperiode vil jeg ikke bli overrasket om KLP havner i øverste kategori, slik de gjorde i fjorårets klimaindeks, sier Young.

 

 

81%

har rapportert et klimaregnskap i 2020, som tilsvarer en økning på 4 prosentpoeng fra 2019.

75%

har en tydelig beskrivelse av hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i beregningene. I 2019 lå tallet på 68 prosent.

62%

inkluderer indirekte (scope 3) klimagassutslipp i sine regnskap, som tilsvarer en økning på 18 prosentpoeng fra 2019.

20%

inkluderer alle vesentlig kilder til indirekte klimagassutslipp, en økning på 11 prosentpoeng fra 2019.


Dette er PwCs klimaindeks

PwCs Klimaindeks er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Norges 100 største selskaper jobber med bærekraft. Informasjonen er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs team. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av: 

  • historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser

  • mål om klimagassutslipp fremover i tid

  • hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger

  • hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste 3 årene

 
 

Kontakt oss

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Partner | Bærekraft & klimarisiko, PwC Norway

Tlf: 967 00 000

Magnus Young

Magnus Young

Senior Manager i Risk og leder for Bærekraft 100, PwC Norway

Tlf: 952 60 531