Endringer i regelverket

1 Innledning

Overholdelse av lover og regler fordrer oversikt og innsikt i krav som gjelder eget selskap. Stadig økning i omfang og kompleksitet i reguleringen gjør det til en utfordrende øvelse å få med seg endringer. I tiden fremover vil blant annet endringer i rapporteringskrav knyttet til ikke-finansiell informasjon kreve særskilt oppmerksomhet. Mange av endringene gjelder i første omgang for større virksomheter, men vil også direkte eller indirekte kunne påvirke mindre selskaper. Endringer innen aksjelovgivningen, skatt, mva og regnskapsregler blir også omtalt i dette kapitlet. Ønsker du mer informasjon, vil du på mange av områdene finne lenke til utdypende informasjon eller blogger. I Styreboken finner du samme kapittel i noe mere utfyllende format.

2 Samfunnsansvar – utvidelser i rapporteringskrav (CSRD)

Som en del av EUs Green Deal er det foreslått nye regler for ikke-finansiell rapportering. Bakgrunnen er blant annet at gjeldende krav til rapportering av ikke-finansiell informasjon ikke oppfyller brukernes informasjonsbehov i tilstrekkelig grad.

EUs forslag til nye regler for rapportering av bærekraftsinformasjon, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), setter langt mer tydelige og konkrete krav. Den nye bærekraftsrapporteringen skal erstatte redegjørelsen om samfunnsansvar og gis i årsberetningen. Det innføres krav om attestasjon fra en revisor.

Hvem gjelder det for

Etter dagens lovgivning skal store foretak hvert år avgi en redegjørelse om samfunnsansvar. Ved innføringen av CSRD i norsk lov vil langt flere foretak omfattes av krav til rapportering innenfor samfunnsansvar. I første omgang gjelder det for noterte og større selskaper, i neste fase også for SMBbedrifter.

Følgende selskaper får rapporteringsplikt fra starten av: 

  • Alle selskaper* som er notert på regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)
  • Alle selskaper som tilfredsstiller to av tre krav
    • Ansatte >250
    • Omsetning > €40M , eller
    • Eiendeler > €20M

*Børsnoterte foretak som er mikroforetak er unntatt, det vil si foretak som oppfyller to av tre krav: 

Ansatte < 10, Omsetning < € 700000, eller Eiendeler < € 350000

Datterselskaper er unntatt fra kravene såfremt de er omfattet av morforetakets rapportering.

Foretak som må rapportere etter CSRD, må også rapportere i henhold til taksonomien, se nærmere om dette temaet i det neste kapitlet om Taksonomien.

Når trer det i kraft?

Foreslått tidspunkt for ikrafttredelse i EU er regnskapsåret 2023. Planen er ambisiøs, og vi ser ikke bort i fra at tidspunktet kan bli forskjøvet. For små og mellomstore børsnoterte foretak er ikrafttredelsen planlagt 3 år senere, altså fra regnskapsåret 2026. Vær dog oppmerksom på at som leverandører til større foretak kan også SMB bedrifter indirekte bli påvirket av rapporteringskravene allerede fra starten av. 

Norske myndigheter har signalisert at de ønsker å følge EUs tidsplan Les mer om ESG og bærekraftsrapportering.

3 Bærekraftig finans og «taksonomien» 

EU har etablert et regelverk, den såkalte taksonomien, som klassifiserer økonomiske aktiviteter som enten bærekraftige eller ikke bærekraftige. Taksonomien lovfester definisjoner for hva som kan kalles bærekraftig i næringslivet, den pålegger store foretak nye rapporteringskrav og vil bli styrende for tilgangen til grønn finansiering.

I juni 2021 ble de første tekniske kriteriene og terskelverdiene satt for enkelte aktiviteter. Kriterier for ytterligere aktiviteter vil bli vedtatt fremover.

Taksonomien innebærer også nye rapporteringskrav. Dette skjer gjennom en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer som ble vedtatt i desember 2021. De nye rapporteringskravene pålegger ikke-finansielle foretak å redegjøre for andelen av egen omsetning og investeringer som kan knyttes til bærekraftige aktiviteter. Dette vil vise hvilken andel av selskapenes omsetning som er grønn, og i hvilken grad selskapenes investeringer bidrar til grønn omstilling. Finansforetakene skal på sin side rapportere hvilken andel av deres utlån og investeringer som er grønne, med utgangspunkt i andelen grønn omsetning i de selskapene de har gitt lån til eller investert i.

Det politiske målet fra EU er at selskaper som kan vise til større andeler grønne aktiviteter, vil belønnes med bredere tilgang til finansiering og bedre finansieringsvilkår. Taksonomiens effekt på pris og tilgang til finansiering forventes dermed å gi et insentiv for flere selskaper til å rapportere i tråd med taksonomien selv om de ikke omfattes av lovens krav til å rapportere. Lær mer om bærekraftsrapportering.

4 Aksjelovendringer

Aksjelovgivningen har de senere årene vært gjenstand for en rekke endringer, og arbeidet vil fortsette i 2022. Covid-19 har satt sine spor med regler som permanent åpner for digital gjennomføring av møter og generalforsamling. Kommunikasjon mot aksjeeiere i allmennaksjeselskaper kan også gjennomføres digitalt fremover. Videre har vi fått endringer som gir økt åpenhet om eierskap og deltakelse i generalforsamlingen.

Gjennomføring av møter

Regler om gjennomføring av møter i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser, statsforetak og finansforetak trådte i kraft 01.06.2021, og erstattet de midlertidige reglene om digitale møter som følge av utbruddet av covid-19.

Reglene gir foretak mulighet til selv å velge om styremøter, generalforsamling, årsmøter og selskapsmøte skal avholdes fysisk eller digitalt. Reglene likestiller følgelig fysiske og digitale møter, samt regler om bruk av forhåndsstemme.

Lederlønn – nye krav til rapportering

Det er vedtatt nye regler for lederlønn og rapportering. Fra 2021 fikk børsnoterte foretak økte krav til retningslinjer på området lederlønn, og fra 2022 skal foretakene avlegge en godtgjørelsesrapport med oversikt over lønn og annen godtgjørelse som oppsummerer foregående regnskapsår samt historikk for fem siste regnskapsår. En mer omfattende beskrivelse om lederlønn og rapportering finner du her.

Kommunikasjon med aksjeeiere i allmennaksjeselskaper

Allmennaksjeselskaper, som ikke er omfattet av verdipapirhandelloven, kan fra 1. januar 2022 benytte elektronisk kommunikasjon uten samtykke fra aksjeeierne. Det kreves at styret informerer aksjeeierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk.

Ny regel om fristberegning

Allmennaksjeloven er oppdatert med tydeligere regler for hvordan man skal beregne antall virkedager der loven setter frister. Det presiseres nå at lørdag, helgedag eller dag som etter lov er likestilt med helgedag, ikke skal medregnes

Åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen

Bestemmelser som trådte i kraft 1. januar 2022:

Selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked (i Norge er dette Oslo Børs og Euronext Expand) skal fra 1. januar 2022 offentliggjøre hvilke aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen.

Offentliggjøringen skal skje på selskapets nettside innen 15 dager etter generalforsamlingen. Oversikten skal vise hvilke aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig, og hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Det er ikke krav om at selskapene offentliggjør noen annen informasjon enn denne. Fra samme dato fjernes regelen om at noterte selskaper i visse tilfeller kan ha to ukers innkallingsfrist.

Nye regler fra 1. januar 2022 vedrørende aksjeboken og aksjeeierregisteret innebærer blant annet språklige endringer i beskrivelsen av innhold. Det innføres også krav om at digital adresse skal legges til i aksjeeierregisteret. Denne skal ikke gis ut ved innsyn i aksjeeierregisteret. 

Bestemmelser som er vedtatt, men ikke har trådt i kraft per 1. januar 2022:

Nye regler om gjennomføring av generalforsamling i allmennaksjeselskaper og i aksjeselskaper med aksjene registrert i verdipapirsentral innebærer at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kun kan utøves av den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen.

Nye regler i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven skal sikre likebehandling av alle aksjeeiere, og ble vedtatt i juni 2021. Likebehandling av alle aksjeeiere kan styrke norske selskapers tilgang til utenlandsk kapital, og reglene skal også bidra til økt åpenhet om hvem som er eiere og utøver eierinnflytelse i selskaper.

Det er foreslått regler om åpenhet om aksjeeiere som blant annet innebærer innsynsrett i opplysninger om hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer, og en forskriftshjemmel for periodisk offentliggjøring. Sistnevnte innebærer at selskaper periodisk er nødt til å offentliggjøre en oversikt over sine aksjeeiere. Forslagene gjelder for allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer.

5 Statsbudsjettet for 2022 og annet nytt på skatteområdet

Statsbudsjettet for 2022 inneholder få store regelendringer på skatte- og avgiftsområdet, men verdt å merke seg er særlig nye regler om skjerpet utbyttebeskatning og økt skatt på formue. I tillegg nevnes nye regler for skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen, lovfesting av konsernbidrag til utenlandsk datterselskap, justeringer i grunnrenteskatten for vannkraft, særavgift på landbasert vannkraft og endringer i rederiskatteordningen.

Endringer i næringsbeskatningen

Vi fikk få større nasjonale endringer i næringsbeskatningen i statsbudsjettet for 2022, men pågående arbeide internasjonalt kan påvirke en internasjonal skattereform. Resultatet av dette arbeidet vil få betydning også for Norge og norske selskaper.

I tillegg til det internasjonale arbeidet på skatteområdet, har regjeringen oppnevnt et utvalg, Torvik-utvalget. Utvalget skal se på perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem og gjøre en helhetlig gjennomgang av dette. Med bakgrunn i blant annet regjeringspartienes mål i Hurdalsplattformen, vil en kunne se for seg en innskjerping av fritaksmetoden. På hvilke områder og på hvilken måte er usikkert, blant annet som en følge av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Innføring av en nedre grense for eierskap, endringer i reglene om rekkefølge ved tilbakebetaling av innbetalt kapital vs. utbytte og beskatning av eiendomsselskap er ikke usannsynlig, men vil så langt kun være spekulasjoner.

Eierbeskatningen – økt oppjusteringsfaktor for aksjeutbytte mv.

Oppjusteringsfaktor for aksjeutbytte mv. til personlig aksjonær økes fra 1,44 for 2021 til 1,6 for 2022. Endringen innebærer at marginalskatt på utbytte inkludert selskapsskatt vil øke fra 46,7 % for 2021 til 49,5 % for 2022. Hensikten er å redusere forskjellen mellom marginalskattesats på aksjeutbytte og lønn. Et aksjeutbytte på 100 vil for inntektsåret 2022 oppjusteres med en faktor på 1,6 til 160 før det skattlegges med 22 %, noe som gir en effektiv beskatning på 35,2 %.

Utbytte 1 000 000

Utbytteskatt 2021 316 800

Utbytteskatt 2022 352 000

Ny oppjusteringsfaktor gjelder tilsvarende for oppjusteringsfaktor i andre bestemmelser i skatteloven, f.eks. når det gjelder skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap og skattepliktig uttak fra aksjesparekonto.

Departementet har ellers varslet en gjennomgang av regler for ulike typer private ytelser som gis til eiere, men som i dag ikke blir innberettet og korrekt skattlagt. Typiske eksempler på slik bruk er firmabil, båt eller hytte, hvor selskapet står for innkjøpet og driften, mens aksjonærene er brukere. Dette skal skattlegges på lik linje med utbytte fra selskapet. Eiere anbefales slik sett å være oppmerksomme på forholdet og påse at alt av mottatte ytelser blir korrekt behandlet.

Formuesbeskatningen

Verdsettelsesrabatt på såkalt «arbeidende kapital» ble innført fra og med inntektsåret

2017. Dette innebærer at man får rabatt ved formuesverdsettelsen av for eksempel aksjer, aksjefond, næringseiendom og andre driftsmidler. Verdsettelsesrabatten har i perioden 2017 til 2021 økt fra 10 % til 45 %, men er i statsbudsjett for 2022 vedtatt redusert til 25 %.

Vedtatt reduksjon i verdsettelsesrabatt sammen med foretatt økning i formues-skattesats fra 0,85 % for 2021 til 0,95 % for 2022 (1,1 % for formuer over kr 20 mill.), vil med en formuesverdi på aksjer med eksempelvis kr 100 mill., innebære en samlet økning i utbytte- og formuesskatt for personlig aksjonær med 79,3 % sammenlignet med 2021 alene for å dekke økt formuesskatt.

Verdsettelsesrabatt på primærbolig redusert fra 75 % til 50 % av markedsverdi for den delen av markedsverdien som overstiger 10 mill. kroner. Verdsettelsesrabatt på sekundærbolig er redusert fra 10 % for 2021 til 5 % for 2022, slik at 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi inngår i formuesskattegrunnlaget. Formuesverdi på fritidsboliger er oppjustert med 25 % fra inntektsåret 2021.

Skattlegging av ansatteopsjoner i oppstartsselskaper

Det har som kjent vært egne regler for skattlegging av opsjoner til ansatte i oppstartsselskaper. Til tross for at gjeldende opsjonsskatteordning har blitt utvidet i flere omganger, har bruken vært svært beskjeden. Det er i statsbudsjett for 2022 vedtatt en ny løsning for å gjøre ordningen mer attraktiv. Opsjonsskatteordningen kan du lese mer om her.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Adgangen til å yte konsernbidrag til utenlandsk datterselskap lovfestes med virkning fra 2021. Endringen innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap i utlandet. Les mer om de nye bestemmelsene her. 

Kildeskatt på rente-, royalty- og leiebetalinger

Nye regler om kildeskatt på grensekryssende rente- og royaltybetalinger samt leiebetalinger for visse eiendeler trådte i kraft hhv. 1. juli og 1. oktober 2021.

Nye skattesatser for 2022

Nye skattesatser kan du lære mer om på bloggen vår.

Særskatteordninger

For informasjon om foreslåtte endringer i rederiskatteordningen, regler for beskatning av vannkraft og særavgift for landbasert vindkraft vises til utfyllende informasjon på Skattebloggen.

6 MVA-nyheter med relevans for styret

Styret bør sikre at bedriftene har kontroll på sine regnskapsdata og oppfyller de nye kravene som Skatteetaten stiller. Det pågående moderniseringsprosjektet til Skatteetaten medfører økt grad av rapportering på et betydelig mer detaljert nivå.

  • For det første må bedriftene oppfylle de nye formelle kravene og
  • For det andre stiller det krav til bedre arbeidsflyt, mindre manuelle justeringer og kontroll på dataene.

Nedenfor vil vi kort angi noen av endringene som skjer i mva-rapporteringen.

Modernisering av MVA rapportering

Avgiftsmyndighetenes hovedformål med prosjektet er å innhente mer data, og i et strukturert format som muliggjør automatiserte kontroller. Dette stiller krav til mindre manuelle justering i selskapene og behov for økt kompetanse i regnskapsfunksjonen.

SAF-T rapportering obligatorisk fra 01.01.2020

Fra 1. januar 2020 er alle bokføringspliktige forpliktet til å kunne levere regnskapsdata, på transaksjonsnivå, i SAF-T-format (filtype xml). Norske ERP-systemer vil normalt ha funksjonalitet til å trekke ut regnskapsdata i SAF-T formatet. Vi anbefaler at styret får bekreftet at selskapet er i stand til å levere regnskapsdata i SAF-T-format innen fristen på 14 dager.

Konsekvenser ved manglende rapportering av SAF-T

Det vil normalt gis en frist på 14 dager for å levere SAF-T-filen. Dersom filen ikke leveres innen fristen, kan Skatteetaten ilegge et bokføringspålegg. Dersom filen ikke leveres innen fristen i pålegget, vil det påløpe dagmulkt som samlet per forespørsel ikke kan overstige NOK 1 million.

Ny MVA-melding fra 01.01.2022

Fra 1. januar 2022 erstattes dagens mva-melding med en dynamisk og mer detaljert mva-melding. Siden rapporteringen blir mer detaljert på mva-koder, forventer vi at skattemyndighetene vil foreta mer målrettede kontroller. Det blir derfor enda viktigere å sikre at selskapet har kontroll på mva-behandlingen for virksomheten og sikre korrekt rapportering på nytt format. 

7 Endringer i regnskapsreglene

Regnskapsloven er endret på enkelte punkter, men det er få av endringene som får betydning for årsregnskapet 2021. Stort sett er det bare et nytt krav om opplysninger i årsberetningen ved eventuell ansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder. For 2022 derimot får vi enkelte endringer.

For foretak notert på Euronext Growth er det verdt å merke seg at vi har fått en ny regnskapsstandard for delårsrapportering under god regnskapsskikk. Ny standard har trådt i kraft for regnskaper påbegynt 1. januar 2022 eller senere. 

Årsberetning

Fra og med 2021 skal årsberetningen angi om det er tegnet ansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder for det mulige ansvaret de har overfor foretaket og tredjepersoner. Begrunnelsen for kravet er at dette er informasjon som kan komme til å inngå i beslutningsgrunnlaget for potensielle investorer. Det pekes også på at opplysninger om eventuell ansvarsforsikring kan bidra til å synliggjøre det ansvaret foretakets styret og daglig leder har, herunder plikten til å utarbeide regnskaper som er i samsvar med gjeldende lovkrav.

Andre endringer i regnskapsloven

Arbeidet med justeringer av regnskapsloven tok sin tid, men i 2021 ble både endringer, tidspunkt for ikrafttredelse og overgangsbestemmelser vedtatt. De fleste av endringene gjelder for regnskapsår som starter 01.07.2021 eller senere. For foretak med regnskapsår som følger kalenderåret vil endringene altså gjelde først for 2022-regnskapet. Endringene i regnskapsloven kan du lære mer om her.

Delårsrapportering under god regnskapsskikk

Ved overgangen til IFRS for børsnoterte foretak ble den norske regnskapsstandarden for delårsrapportering opphevet. Behovet for en norsk regnskapsstandard har økt de senere årene, særlig på grunn av økt aktivitet på markedsplassen Euronext Growth. På Euronext Growth har selskapene krav om halvårsregnskap, og de kan anvende norsk god regnskapsskikk. Norsk Regnskaps Stiftelse har derfor utarbeidet et forslag til ny regnskapsstandard om delårsregnskap.

Ny standard har trådt i kraft for regnskaper påbegynt 1. januar 2022 eller senere. Dette betyr at selskaper notert på Euronext Growth må avlegge sitt halvårsregnskap per 30.06.2022 etter den nye standarden.

8 Elektronisk merking av årsregnskapet fra 2021

Fra og med årsregnskapet 2021 kreves elektronisk merking av konsernregnskapet for alle foretak med aksjer eller obligasjoner notert på et regulert marked i EU. I Norge er Oslo Børs' hovedliste og Euronext Expand regulerte markeder. I tillegg er det krav om at årsrapporten rapporteres som en ZIP-fil i et XHTML- format. Se mer informasjon om ESEF (European Single Electronic Format).
 

Om PwC-guiden

PwC-guiden gir deg det du trenger for gjøre en god jobb som styremedlem i en SMB-bedrift, og er samtidig et viktig verktøy og oppslagsverk for ledelsen.

I PwC-guiden gir vi deg perspektiver på daglig leders og styrets rolle og ansvar, strategiarbeid og krav til rapportering. Vi gir også en oppdatering på viktig regelendringer og andre utvalgte temaer som vi mener er relevante for styring og utvikling av en suksessrik SMB-bedrift.

 

Kontakt oss

Bente Norbye Lie

Bente Norbye Lie

Partner | Revisjon, PwC Norway

Tlf: 952 60 767

Signe Moen

Signe Moen

Direktør | Leder for PwCs fagavdeling, PwC Norway

Tlf: 952 60 062