Styrets rolle og ansvar

1 Innledning

I aksjelovene slås det fast at forvaltningen av selskapet hører inn under styret. Daglig leders rolle defineres slik at han eller hun står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. I praksis betyr dette at styret har forvaltningsoppgaven og delegerer den daglige ledelsen til daglig leder.

Et godt styre kjennetegnes ved at det

  • har den reelle styringen,
  • ivaretar foretakets interesser og formål,
  • tar beslutninger og
  • fører tilsyn og kontroll.

Det er viktig å få til et godt samspill mellom eiere, styret og ledelsen, samtidig som disse tar hensyn til øvrige interessenter. Viktige stikkord er åpenhet, informasjon og samarbeid. Det er styret som har hovedansvaret for at dette samspillet fungerer godt, og tillit mellom partene er viktig.

Eierne må forstå sin rolle som eiere og kommunisere til styret hva de forventer å oppnå med sitt eierskap. Styret må på sin side ta en aktiv rolle i gjennomføringen av de oppgaver som er nødvendige for å innfri eiernes mål.

2 Samspillet med eierne

Den kanskje viktigste oppgaven et styre har er å skape og synliggjøre verdier for eierne. Dette må styret få til gjennom samarbeid med virksomhetens administrasjon og eiere. Ideelt sett kommer styret inn mellom eierne på den ene siden og virksomhetens ledelse på den andre. Styret er ansatt av eierne for å ivareta og forvalte deres interesser. Godtgjørelse/lønn fastsettes av eierne i generalforsamlingen.

Det er viktig at eierne har forståelse for at styret arbeider for dem. Styret skal avlønnes i samsvar med den arbeidsinnsatsen eierne forventer og innfrielsen av fastsatte mål og avkastning. Eierne får normalt avkastning i form av utbytte og/eller verdistigning på sin eierpost.

Styrer som klarer å ivareta eiernes interesser, vil fremstå som «verdiskapende» og anerkjennes for å spille en viktig rolle i virksomhetens måloppnåelse. Motsatt kan styret oppfattes som et «sandpåstrøingsorgan» dersom det lar seg dirigere av den administrative ledelsen og ikke fremviser et proaktivt og positivt arbeid for å nå eiernes mål.

3 Samspillet med daglig leder

Styret er ansvarlig for å ansette, følge opp og evaluere daglig leder. Styret skal beskjeftige seg med de overordnede målene, som visjon, strategi og verdier. Daglig leder skal sette planene og handlingene ut i live fra dag til dag. Arbeidsdelingen mellom daglig leder og styret står følgelig sentralt i alt styrearbeid. At relasjonen fungerer, er avgjørende for selskapets muligheter for å nå sine mål. Styret og daglig leder må være enige om hva som er suksessfaktorene for virksomheten og arbeide sammen om de riktige sakene.

Illustrasjon av samspillet mellom styret og daglig leder

Daglig leder er pliktig å foreta periodisk rapportering til styret, uavhengig av hvilke krav styret måtte stille. Dette fremgår av aksjelovene § 6–14 og 6–15, og for øvrig av instruksene fra styret. Styret og daglig leder bør avtale hva som skal rapporteres og hvordan rapporteringen skal struktureres og gjennomføres, slik at styret kan følge opp sin plikt til å påse at selskapet har betryggende kontroll over virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen.

Daglig leders plikter overfor styret (§ 6–15)

  1. Daglig leder skal minst hver fjerde måned (asl)/hver måned (asal), i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
  2. Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

4 Styrets sammensetning (for selskaper uten bedriftsforsamling)

Styret, med unntak av ansatterepresentanter, velges av generalforsamlingen og skal bestå av minimum ett medlem. Et godt styre består gjerne av flere personer, med forskjellige kompetanser, for best mulig å utfylle hverandre og kunne styre virksomheten på en god måte. Antallet og sammensetningen er regulert i selskapets vedtekter.

I et AS kan daglig leder være medlem av styret, og gitt at aksjekapitalen er under 3 millioner kroner kan hun/han også være styrets leder. I et ASA kan ikke daglig leder være medlem av styret. Denne begrensningen er motivert av styrets tilsynsrolle overfor daglig leder. De blir stadig mer vanlig at daglig leder ikke er medlem av styret, men likevel har møteplikt og møterett i styremøtene.

For at ansatte kan kreve styremedlem er det tre grenser som er aktuelle:

Når et selskap har mer enn

  • 30 ansatte (kan velge ett styremedlem og en observatør)
  • 50 ansatte (kan kreve minst to styremedlemmer eller inntil en tredjedel)
  • 200 ansatte (kan kreve ett styremedlem eller to observatører mer enn ved 50 ansatte)

5 Hva regulerer styrets ansvar og plikter

I all hovedsak reguleres styrets oppgaver og plikter av tre helt sentrale dokumenter som vist i figuren under.

Aksjeloven, vedtekter og styreinstruks regulerer styrets oppgaver og plikter.

Aksjeloven

Aksjeloven i sin helhet er svært viktig for styret og reguleringen av dennes arbeid. I aksjelovens kapittel 6 finner vi det som kan betegnes som «faneparagrafene» og som er obligatorisk kunnskap for alle som sitter i styrer. § 6–12 kan defineres som styrets forvaltningsansvar, og § 6–13 kan tilsvarende defineres som styrets tilsynsansvar.

Gjennom disse reglene gir aksjelovene klare rammer for styrets arbeid. Det overordnede styreansvaret og tilhørende oppgaver innebærer at styret skal se til at organisasjonen løser de oppgavene den skal ivareta, og at disse oppgavene blir løst kostnadseffektivt og på en best mulig måte. Viktigst blir kanskje forholdet mellom styrets engasjement for å delta i utformingen av virksomhetens strategi, at selskapet har en organisasjon som kan gjennomføre strategien og fører betryggende kontroll med at virksomheten er på målsatt kurs, og at de vedtatte planene følges.

Vedtekter

Mange styrer har en tendens til å glemme at selskapet har vedtekter, og at disse kan være viktige for styrets arbeid. Alle vedtekter har en formålsparagraf. En viktig oppgave for styret er å påse at virksomheten forholder seg til denne. Vedtektene inneholder også bestemmelser om styrets sammensetning og valg, samt signaturbestemmelser. Vedtekter kan også inneholde andre forhold som styret må kjenne til og ta hensyn til i utøvelsen av sitt arbeid.

Styreinstruks

Selskaper som har ansattevalgte styremedlemmer, jfr aksjeloven §§ 6–3 og 6–4, skal ha styreinstruks. Dette fremgår av aksjelovene § 6–23. Styreinstruksen regulerer styrets organisering, oppgaver og  saksbehandling, utover det som er regulert i loven.

6 Forvaltningsansvaret

Aksjelovene § 6–12 klargjør at forvaltningen av selskapet hører inn under styret. Det betyr at det er styret som har det overordnede ansvaret og myndigheten for styring av selskapets virksomhet, herunder rådighet over selskapets eiendeler og rettigheter. Begrepet formuesforvaltning er et vidt begrep som ikke bare gjelder materielle eiendeler og rettigheter, men like mye immaterielle eiendeler og rettigheter, og forhold som normalt ikke fremkommer i selskapets balanse.

Generalforsamlingen er riktignok selskapets øverste organ, men generalforsamlingen deltar ikke i forvaltningen av selskapet. Generalforsamlingen kan ikke representere selskapet. Dette må skje gjennom styret, som representerer selskapet utad overfor medkontrahenter og offentlige myndigheter og innad overfor daglig leder og den øvrige administrasjonen i selskapet.

Aksjeloven § 6–12 slår fast at styret skal (ikke kan eller bør):

  • sørge for forsvarlig organisering av virksomheten
  • i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet
  • holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Det er verdt å merke seg lovens strenge ordbruk:

  • «skal sørge for»
  • «skal holde seg orientert»
  • «plikter å påse»
  • «betryggende kontroll»

Det er også en klar bestemmelse i § 6–12 om at styret skal iverksette undersøkelser det finner nødvendig for å utføre sine oppgaver. Det vil si at det ikke er godt nok å si at man «ikke visste», dersom det er åpenbart at forholdene tilsier at man skal/bør iverksette undersøkelser.

7 Tilsynsansvaret

Lovenes § 6-13 krever at styret fører tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. Igjen er det interessant å merke seg lovens ordbruk: «…skal føre tilsyn med…». Dette er en ordbruk som vanligvis beskriver noe langt utover enkel oppfølging.

I aksjeloven § 6–2 fremgår det at styret skal ansette selskapets daglige leder og fastsette lønnsvilkårene, med mindre generalforsamlingen har lagt denne myndigheten til seg selv. En av styrets viktigste oppgaver blir derfor å sørge for at virksomheten har en daglig leder som fungerer godt i henhold til selskapets mål og strategier.

Den daglige driften av selskapet må utøves av daglig leder/ledelsen, men styret fører tilsyn med at daglig leder gjør dette på best mulig måte og etter de instruksene styret har gitt. Dette faller klart inn under aksjelovene § 6–12 om forsvarlig organisering av virksomheten.

8 Krav om forsvarlig egenkapital

§ 3–4. Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Det er lovfestet at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet sett i forhold til omfanget og risikoen ved den virksomheten som drives. Etter aksjeloven § 3–4, har styret plikt til og ansvar for å overvåke dette.  

Forsvarlig egenkapital

Det finnes ingen fasit for hvilket risikobilde og hvilken tilhørende egenkapital som er akseptabel. Ifølge lovens forarbeider må risiko kunne sees i forhold til virksomhetens art. Det vil si at en risikoeksponert virksomhet har høyere krav til egenkapital enn en virksomhet med lav risiko.

Det er også mange andre forhold og faktorer som har betydning: Kapitalens sammensetning, vekst, om virksomheten er på målsatt kurs, oppstartsfase, sesongsvingninger, osv. Når aksjelovene i § 3–5 snakker om egenkapital, er ikke dette den egenkapitalen som vises i balansen, men den reelle egenkapitalen.

I vurderingene av reell egenkapital kan styret ta hensyn til poster utenfor balansen, korrigere for merverdier på eiendeler, goodwill/immaterielle verdier, forpliktelser osv jf § 6–12. Ved forsvarlighetsvurderingen kommer også finansieringen inn; langsiktig og stabil finansiering og ansvarlige lån kan bidra til at en ellers lav egenkapital kan være forsvarlig.

Illustrasjon om forsvarlig egenkapital og likviditet

9 Handlingsplikt

§ 3–5. Handleplikt ved tap av egenkapital

1. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3–4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette.

2. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

Illustrasjon av styrets handleplikt

Styret skal ikke kun overvåke egenkapitalen og likviditeten, de er også pliktige til å handle hvis denne ikke er forsvarlig eller de ikke kan betale sine forpliktelser. Tiltaksplanen kan bl.a. inneholde tilførsel av kapital, reforhandling av gjeld, forhandling med kreditorer og bedring av kontantstrøm.

Noen stifter bekjentskap med konkurslovgivningen. Etter konkursloven § 61 er et selskap insolvent når det ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående.  I så fall vil styret ha plikt til å begjære åpning av gjeldsforhandling eller konkurs.

Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for forpliktelsene, selv om oppfyllelsen av forpliktelser vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendeler.

Aksjelovenes §§ 3–4 og 3–5 må sees sammen med daglig leders plikt til å holde styret løpende orientert om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling i henhold til § 6–15. Etter vår oppfatning ser vi i dag altfor mange eksempler på at styrene ikke tar §§ 3–4 og 3–5 tilstrekkelig på alvor. Dersom styret ikke har fulgt opp sin handleplikt, kan bobestyrer få gode kort på hånden for en ansvarssak dersom selskapet skulle bli tatt under konkursbehandling.

10 Styrets ansvar og plikter i en finansiell restrukturering

I en situasjon hvor selskapet ikke klarer å betjene sine kreditorer, vil oppfølgingen av den daglige driften løftes fra administrasjonen til styret. Dette er fordi den daglige ledelse ikke kan omfatte saker som er av «stor betydning» for selskapet. Styret har altså en aktivitetsplikt når selskapet må gjennom en finansiell restrukturering.

Handlingsplaner og finansiell restrukturering iverksettes 

Såfremt selskapets problemer med å betale sine kreditorer og långivere vurderes bare å være midlertidige, kan det i første omgang ofte være tilstrekkelig å be långiverne om en mindre betalingsutsettelse og/eller waivers på lånevilkår.

Det kan også vise seg at selskapets finansielle problemer er mer alvorlige eller permanente, og at selskapet må iverksette betalingsstans samtidig som man forhandler med kreditorer. Det kan være hensiktsmessig med videre drift, men enhver drift på enkelte eller alle kreditorers regning, må skje som følge av samtykke fra hver enkelt av dem. Styret må videre iverksette de planene de har forberedt.

Selskapet må da øke sin kontantstrøm for betjening av gjelden (kutte løpende kostnader og investeringer) og eventuelt også arbeide for å få redusert selve gjeldsbyrden. 

Lov om gjeldsforhandlinger og konkurs åpner nettopp for at selskapet gjennom såkalt gjeldsforhandling og/eller akkord kan restrukturere gjelden. Imidlertid anvendes relativt sjelden dette rettslige regimet, da reglene er lite fleksible. Praksis er i stedet at selskapet forhandler med kreditorene om en frivillig løsning hvor alle parter (aksjonærer, kreditorer og ansatte) gir innrømmelser. 

Normalt vil det nemlig være større verdier å hente for disse aktørene ved fortsatt drift, fremfor å likvidere selskapet. Styret må imidlertid være åpen om selskapets finansielle situasjon hvis selskapet fortsatt handler på kreditt med sine leverandører. Skulle selskapet gå overende, vil leverandører som eksempelvis uvitende har solgt varer på kreditt kunne gå til erstatningssøksmål mot styremedlemmene.

Hvis verdijustert egenkapital er tapt

Selskapets finansielle problemer kan være så omfattende at hele selskapets verdijusterte egenkapital er ugjenkallelig tapt. Styrets fokus skifter da fra å sikre aksjonærenes verdier, til å arbeide

for kreditorenes verdier. Hvis verdiene fortsatt optimaliseres best ved at selskapet består mens styret søker å få innrømmelser fra kreditorer og långivere (normalt ny egenkapital og/eller konvertering av gjeld), vil driften kunne holde frem på kreditors regning. Dette er en vanskelig balansegang for styret og

det må foreligge informert samtykke fra kreditorfellesskapet for eventuelt å drive på kreditorfellesskapets regning.

Likvidasjon

Hvis selskapets verdier ikke er tilstrekkelige til å dekke gjelden, selskapet ikke kan dekke løpende forpliktelser, samt at betalingsproblemene ikke er midlertidige, er selskapet i juridisk forstand insolvent.

Er videre arbeidet med å få rekapitalisert selskapet forgjeves og selskapet derfor må likvideres, har styret valget mellom styrt avvikling eller å melde oppbud.

En styrt avvikling kan kommersielt sett realisere større verdier for kreditorene. En styrt avvikling må vedtas av generalforsamlingen. Hvis den er uten full dekning forutsetter den samtykke fra kreditorene. En konsekvens av styrt avvikling vil for øvrig være at styrets tidligere disposisjoner ikke blir gjenstand for ekstern gjennomgang 

Begjærer styret oppbud, vil tingretten avsi kjennelse om konkursåpning hvis selskapet er insolvent.Styret vil ikke ved en oppbudsbegjæring nødvendigvis kunne unngå styreansvar. Tvert imot legger lovgiver til grunn at styret må kjempe for å sikre selskapets verdier.

11 Saker som vedrører eierne og ledelsen

Det er styrets ansvar å kjenne til og behandle saker som vedrører aksjonærer og ledelse på rett måte. Nedenfor peker vi på tre sentrale bestemmelser i aksjelovgivningen:

  • Avtaler mellom selskapet og selskapets aksjonærer eller ledelse
  • Misbruk av posisjon i selskapet
  • Kreditt fra selskapet til aksjeeier

Avtaler som inngås med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv. (§ 3–8)

Et aksjeselskap/allmennaksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt (med begrenset ansvar). Dette betyr selskapet og dets anliggender må behandles ut fra selskapets egen interesse, uavhengig av særinteresser hos aksjeeier og/eller andre selskaper i konsernet. Derfor er det utarbeidet regler i aksjeloven og allmennaksjeloven som setter krav til avtaler mellom selskap og aksjeeier/nærstående til aksjeeier og konserninterne transaksjoner. Dette er nærmere omtalt under seksjon Utvalgte temaer i PwC-guiden.

Misbruk av posisjon i selskapet mv. (§ 6–28)

Styret og andre som representerer selskapet må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Videre må ikke styret og daglig leder etterkomme noen beslutning av generalforsamlingen eller et annet selskapsorgan hvis beslutningen strider mot lov eller mot selskapets vedtekter.

Kreditt som ytes fra selskapet til aksjeeier mv (§ 8–7)

Aksjeloven oppstiller strenge formalkrav ved kreditt til aksjeeiere og deres nærstående. Blant annet kan det ikke ytes lån eller sikkerhetsstillelse utover rammen for hva selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Det skal videre stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning.

Historisk har det ikke vært uvanlig at et selskap har stilt kreditt eller sikkerhet, selvsagt i samsvar med lovbestemmelsen. Fra og med 7. oktober 2015 skattlegges slike lån og sikkerhetsstillelser som utbytte for mottakeren etter aksjonærmodellen.

12 Aksept av styreverv

Å bli bedt om å påta seg et styreverv kan være smigrende og er alltid spennende. Ansvaret man tar på seg er stort, og det å takke ja krever en grundig vurdering av ulike forhold. Dersom noe går galt, er det ikke nødvendigvis slik at man har gjort en dårlig jobb. Man kan rett og slett ha havnet i «dårlig selskap».

Finansiering og likviditet kan gi egne utfordringer. Dersom likviditet eller soliditet vokser til en større utfordring, kan styrevervet få en annen karakter og et helt annet omfang enn det ville hatt i en normalsituasjon. Dessuten øker eksponeringen for straff og erstatningsansvar.

For enkelte typer virksomheter er komplekse regulatoriske krav og endringer i disse en særskilt utfordring som krever årvåkenhet. Vurder risikoen før du aksepterer et verv.

Sjekklisten nedenfor bygger på våre egne prosedyrer for aksept av nye kunder, og er tilpasset en styrekandidat. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende, men vi håper den kan bidra til at nye styrekandidater gjør en god vurdering før styrevervet aksepteres.

Sjekkliste

Due Diligence

  • Hva vet jeg om eierne, ledelsen og styret?
  • Lyser varsellamper etter Google-søk?
  • Har bedriften utfordringer med omdømme, rettstvister eller regulatoriske forhold?
  • Hva er bakgrunnen for eventuell nylig fratredelse av medlemmer i ledelse eller styre?
  • Hvordan er sammensetningen av styret? (Kompetanse, er det overvekt av partsrepresentanter», deres omdømme m.m.)
  • Hvem er styreleder, og hvordan er vedkommendes omdømme?
  • Hvordan er ledelsens omdømme?
  • Er ledelsen kompetent?
  • Hvordan er avtaler med ledelsen?
  • Synes selskapsstrukturer i konsernet å være hensiktsmessig? Det vil si, forstår jeg rasjonalet bak en kompleks struktur?
  • Har jeg tro på forretningsmodellen?
  • Hvem er de viktigste kundene?
  • Hvem er de viktigste leverandorene?
  • Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne (med i kjede eller annet samarbeid)?
  • Er det registrert kunngjøringer om fisjon, fusjon, oppløsning eller annet av interesse vedrørende selskapet i Foretaksregisteret (se www.brreg.no)?
  • Har selskapet hatt tilsyn med merknader fra regulatoriske myndigheter?
  • Er det urealistiske mål knyttet til finansielle data, oppkjøpte eiendeler eller forretningssamarbeid?
  • Har foretaket eiendeler, forpliktelser eller poster utenfor balansen som medføre spesiell risiko?
  • Har selskapet tilstrekkelig kapital og langsiktig finansiering samt tilfredsstillende likviditet?
  • Er det spesielle vilkår knyttet til finansiering av selskaper (covenants)?
  • Er det spesielle vilkår knyttet til leie- og/eller leasingavtaler?
  • Gir selskaps- og regnskapsinformasjonen et profesjonelt inntrykk?
  • Er en betydelig del av virksomheten i et geografisk område hvor det er stor usikkerhet knyttet til etiske standarder?
  • Har selskapet en revisor med godt omdømme?
  • Er sentrale forhold ved revisjonen og eventuelle forbehold og presiseringer i revisjonsberetningen forståelige og håndterbare?
  • Er det identifisert risikoer og er disse håndterbare?

Andre spørsmål

  • Hvordan er årsplanen for styret? (antall møter, lengde på møter, tema/faste poster)
  • Er det underutvalg av styret (revisjon, kompensasjon, risiko etc.) og hvem sitter i disse?
  • Vil min kompetanse kunne være et positivt bidrag i styrekollegiet? Hva kan jeg bidra med til styret, og hva vil være min rolle? Har jeg den nødvendige kompetansen?
  • Kan det oppstå interessekonflikter relatert til en slik styreposisjon?
  • Er godtgjørelsen jeg tilbys for styrevervet rimelig i forhold til arbeidsmengden og i tråd med/forankret i generalforsamlingsvedtak om styregodtgjørelse?
  • Hvilken risiko løper jeg for ansvars- og erstatningskrav dersom selskapets økonomi skulle svikte? Tilbyr selskapet dekning av forsikring mot ansvarskrav? Er det tradisjon for at generalforsamlingen fatter vedtak om ansvarsbegrensning/ansvarsfritak for styremedlemmene i selskapet?

13 Styremedlemmers erstatningsansvar

Rettspraksis viser at de fleste erstatningssøksmål mot norske styremedlemmer kommer fra kreditorene i situasjoner hvor selskapet ikke gjør opp sine forpliktelser. Dermed har erstatningskravene gjerne kommet i kjølvannet av økonomiske nedturer, men med noe tidsetterslep. 

Hvem rettes erstatningskrav mot? 

Styrets leder er gjerne mest utsatt for ansvarssøksmål. Likevel er det verdt å huske at styreansvaret er solidarisk. Den som har lidt et tap kan selv velge hvilket styremedlem som skal saksøkes, forutsatt at styremedlemmet er et av styremedlemmene som etter en konkret vurdering har opptrådt uaktsomt og kan holdes ansvarlig. Ansvarsreglene skiller ikke mellom styremedlemmer valgt av aksjonærene og ansatterepresentanter.

Hva som er uaktsomt, må vurderes konkret for hvert styremedlem. Likevel er det grenser for hvor langt unnskyldningsgrunner kan rekke. Den som har påtatt seg å sitte i et styre har også akseptert forutsetningen om at vervet skal følges opp. I praksis ser vi at styremedlemmer ikke fritas for erstatningsansvar selv om de:

  • ikke hadde tilstrekkelig tid til å følge opp vervet
  • mangler innsikt i forretningsførsel, regnskapsregler, aksjelovgivningen osv.
  • selv føler at egen innflytelse over styrets beslutninger var begrenset
  • ikke mottok tilstrekkelig informasjon – om de burde ha etterlyst den
  • har delegert oppgaven til underordnede

Aksjelovenes generelle regler om erstatningsansvar finnes i § 17–1:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»

Erstatningsansvar forutsetter at tre hovedvilkår er oppfylt :Det må være en tilstrekkelig nær og påregnelig sammenheng mellom den uaktsomme eller forsettlige handling eller unnlatelse, og tapet som kreves dekket.

Tre hovedvilkår for erstatningsansvar

Ansvarsgrunnlaget kan stamme fra konkrete beslutninger, så som ulovlige utdelinger eller videre drift uten forsvarlig egenkapital. I praksis ser vi vel så ofte at det er unnlatelsene som utgjør ansvarsgrunnlaget. Det kan være at styret ikke har passet på i tilstrekkelig grad, at de ikke har foretatt undersøkelser som burde vært gjort, at de ikke har grepet inn overfor ledelsen når de burde ha gjort det osv. Aktsomhetskravet må vurderes konkret, men vil ifølge rettspraksis skjerpes når selskapet har økonomiske problemer.

Erstatningsansvar knyttet til organisering av virksomheten 

Styret har det overordnede ansvaret for forsvarlig organisering av virksomheten og for å fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten. 

Brudd på disse grunnleggende pliktene vil ofte gi grunnlag for erstatningsansvar.

Høyesterett har imidlertid uttalt at: «Domstolene bør normalt være forsiktige med å sette seg over det forretningsmessige skjønnet og den bransjekunnskap som ligger til grunn for virksomhetens finansielle eller operative mål.» Det er derfor viktig å dokumentere at det har vært en grundig belsutningsprosess, selv om utfallet ikke ble optimalt.

Styreprotokollene bør dokumentere:

  • hvilke vurderinger styret gjør
  • hvilke premisser beslutningen er basert på
  • begrunnelsen for beslutningen
  • eventuelle dissenser i styret og hvilke styremedlemmer som dissenterte

Erstatningskrav fra medkontrahenter

De senere år har vi sett en rekke erstatningskrav fra medkontrahenter mot styret, og saker der søksmål om oppfyllelse eller erstatning i kontraktsforhold anlegges mot både selskap og styret. Nyere rettspraksis viser at styremedlemmer har blitt holdt ansvarlige for selskapets mangelfulle kontraktsoppfyllelse når selskapet har gått konkurs.

Erstatningsansvar ved lovbrudd 

Reglene om skattetrekk er strenge og absolutte. Manglende overføring til skattetrekkskonto utgjør lovbrudd, og utløser fort erstatningsansvar. Pass på!

Objektivt ansvar ved kapitalforhøyelser

Aksjekapital og overkurs som er meldt innbetalt og ikke er tilført selskapet, kan kreves erstattet uavhengig av hvorvidt selskapet lider tap.

Utbytteutdeling og aksjonærlån 

Reglene for utbytteutdelinger har de siste årene blitt mer fleksible og skjønnsmessige, ved at de formelle skrankene for utdelinger har blitt redusert. Dette legger et betydelig ansvar på styret og innebærer at det stilles større krav til styrets vurderinger av hva som vil være en aktsom og forsvarlig utbytteutdeling. Dersom styret har medvirket til en ulovlig utdeling, eller styret forstod eller burde forstått at en utdeling var ulovlig, vil styret være ansvarlig for at beløpet tilbakeføres til selskapet.

Av hensyn til et potensielt erstatningssøksmål mot styret, vil vi understreke viktigheten av at styret dokumenterer sine vurderinger knyttet til utdelinger. For styret vil det også være viktig å sørge for at selskapet har gode rutiner for oppfølging av aksjonærlån.

Forsvarlig egenkapital og likviditet? 

Et aksje/allmennaksjeselskaps egenkapital og likviditet skal til enhver tid være forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Trår styret feil i sine vurderinger, herunder ikke har fulgt opp sin handleplikt slik at dette har påført selskapets kreditorer tap, ikke har informert tilstrekkelig om den finansielle situasjon, har drevet på kreditorenes regning uten samtykke, har foretatt disposisjoner som forringer verdiene for kreditorene og/eller har forfordelt enkeltkreditorer, vil dette kunne være ansvarsbetingende og også potensielt straffbart.

Avtaler med selskapets aksjonærer og nærstående til disse mv.

Slike avtaler er underlagt særskilte saksbehandlings- og dokumentasjonsregler for at avtalen skal være bindende for selskapet.

Dersom behandlingen ikke er i tråd med nevnte prosedyre- og dokumentasjonskrav, leder det til tilbakeføringsplikt og kan også lede til erstatningsansvar.

Straffelovens kapittel 30 og 31: Bedrageri og skattesvik

Straffeloven har bestemmelser om straff som man må være klar over.

§ 392 omhandler den som tilsidesetter bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring m.m.

§ 402 omhandler skyldner som gir fordringshaver fyldestgjørende oppgjør eller sikkerhet, skjønt han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshavere.

§ 407 omhandler den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandlinger eller konkurs m.m dersom man er i en slik situasjon.

Spesiallovgivningen kan også ha bestemmelser om straff og bøter. Dette kan for eksempel gjelde brudd på skatte- og avgiftslovgivning, arbeidsmiljøloven, bransjelover m.m.

14 Eksempel på domsavsigelse om erstatningsansvar

Som et nylig eksempel, kan nevnes lagmannsrettsdom fra Agder 17/09.2020, hvor to underleverandører som hadde blitt påført økonomisk tap fikk medhold av en enstemmig lagmannsrett i at styrets leder, styremedlemmer samt daglig leder (som også satt som styremedlem) ble ilagt solidarisk personlig ansvar for dette økonomiske tapet på grunn av manglende informasjon om selskapets økonomiske stilling.

Saken gjaldt et familieeid anleggsfirma som drev med mindre tomteopparbeidelse, brøyting og grunnarbeider, og som hadde gått dårlig i mange år. Dommen slår fast at de var insolvente før de inngikk kontraktene med to underleverandører som ikke fikk dekning for sine innmeldte krav i boet. Videre slår dommen fast at man har en plikt til å gjøre medkontrahent oppmerksom på at selskapet er i en insolvenssituasjon dersom man fortsetter å motta tjenester som man ikke kan gjøre opp for ved forfall – nærmest en form for antesipert mislighold.

Retten la til grunn at eiendelene og verdien av leieavtaler var sterkt overvurdert samt at utsatt skattefordel skulle vært null. Den regnskapsførte egenkapitalen på 2,5 mill var derfor reelt sett minus 5–6 mill. Etterfølgende innhentede vurderinger i forbindelse med erstatningssaken ble ikke tillagt nevneverdig vekt da som følge av mangel på tidsnær dokumentasjon fra insolvenstidspunktet som eventuelt kunne understøtte de etterfølgende vurderingene.

Lagmannsrettsdommen fremhever at de tre styremedlemmene hadde forholdt seg passivt til tross for at man måtte være klar over selskapets vanskelige økonomiske stilling. Det var kun avholdt 2 styremøter etter tidspunktet retten fant at selskapet var insolvent.

Saken viser at styremedlemmer kan løpe en vesentlig risiko, og det er viktig at styret i vanskelige situasjoner sørger for å få dokumentert selskapets reelle egenkapital i sanntid. Videre må man kontinuerlig overvåke den økonomiske situasjonen samt utvise tilstrekkelig aktivitet innenfor de retningslinjer som gjengitt nedenfor knyttet til Ulvesund-dommen.

De generelle retningslinjer om rammen for aktsomhetsvurderingen, og som det er viktig å ha kjennskap til, gjengis fra høyesterettsdom, den såkalte Ulvesund-dommen:

«(37) Ledelsen i aksjeselskap som kommer i økonomiske vanskeligheter settes lett under et krysspress: Hensynet til kreditorene kan tilsi at ledelsen kaster kortene for å avverge ytterligere tap. For aksjeeierne, ansatte, samarbeidspartnere, lokalsamfunnet og samfunnsøkonomien, vil det imidlertid kunne være om å gjøre at ledelsen kan fortsette å arbeide for å få bedriften over kneiken og sikre fortsatt drift. Løser det seg, vil dette også komme kreditorfellesskapet til gode.

(38) De kryssende interessene her tilsier at det ikke gjelder et én-til-én-forhold mellom selskapets kontraktsrettslige informasjonsplikt og ledelsens personlige ansvar overfor den kreditoren som måtte lide et tap som følge av at selskapets informasjonsplikt ikke er etterlevd. Kravene til forsvarlig handlemåte må avstemmes mot den vanskelige situasjonen som ledelsen befinner seg i når det drar seg til økonomisk for selskapet, og til at ledelsen forventes å foreta balanserte avveininger og valg.

(39) Det jeg her har trukket frem har betydning på tre plan, som alt i alt medfører at det personlige ansvaret for ledelsen etter aksjeloven § 17–1 for kreditortap som følge
av unnlatt varsling, ikke nødvendigvis rekker like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet. Jeg har hele tiden de løpende kontraktsforholdene i tanken.

(40) For det første bør aktsomhetsnormen gi ledelsen et visst strategisk arbeidsrom utover det den kontraktsrettslige lojalitetsplikten isolert betraktet kan tilsi, også til å arbeide for å redde virksomheten «i det stille».

(41) For det andre bør aksjeloven § 17–1 her praktiseres på en måte som gir selskapsledelsen en rimelig grad av forutsigbarhet. Insolvens er et innarbeidet og nokså avklart kriterium, og det er også ellers egnet som utgangspunkt for varslingsplikten. Aktsomhetsnormen for så vidt gjelder det tapet som en kreditor måtte lide fordi han ikke blir varslet om sviktende økonomi i selskapet, bør altså kunne presiseres slik at det ikke – iallfall ikke under ordinære forhold – vil være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et forsvarlig avklart grunnlag bygget på at selskapet var solvent.

(42) For det tredje tilsier hensynet til sammenheng med den etablerte aktsomhetsnormen under § 17-1 for så vidt gjelder styrets plikt til å begjære oppbud, at personlig ansvar for ikke å ha varslet kreditorene om økonomisk svikt ikke bør inntre selv om selskapet nok var insolvent, dersom det likevel var et realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs, selskapets ledelse arbeidet aktivt og lojalt med dette for øyet og kastet kortene innen rimelig tid. Jeg viser til Normann, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 side 502 og side 524.»


 

Om PwC-guiden

PwC-guiden gir deg det du trenger for gjøre en god jobb som styremedlem i en SMB-bedrift, og er samtidig et viktig verktøy og oppslagsverk for ledelsen.

I PwC-guiden gir vi deg perspektiver på daglig leders og styrets rolle og ansvar, strategiarbeid og krav til rapportering. Vi gir også en oppdatering på viktig regelendringer og andre utvalgte temaer som vi mener er relevante for styring og utvikling av en suksessrik SMB-bedrift.

Kontakt oss

Bente Norbye Lie

Bente Norbye Lie

Partner | Revisjon, PwC Norway

Tlf: 952 60 767

Signe Moen

Signe Moen

Direktør | Leder for PwCs fagavdeling, PwC Norway

Tlf: 952 60 062