{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober 2025. Her følger en omtale av de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet.
Det pekes på at skatte- og avgiftstrykket skal ligge på samme nivå som i dag og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Som tidligere varslet skal det legges frem en Stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027, og det skal settes ned en bredt sammensatt skattekommisjon som skal ta del i dette arbeidet. Siktemålet er å få til et bredt skatteforlik der eierbeskatningen og næringsbeskatningen vil stå sentralt.
Som en følge av en bredere gjennomgang av skattesystemet er det ikke varslet store endringer i dagens forslag til budsjett, men enkelte forslag til justeringer vil få betydning for mange. Arbeiderpartiet vil nå forhandle med de øvrige partiene på rød-grønn side for å få flertall for budsjettet i Stortinget. Det er følgelig ventet ytterligere endringer i det endelige budsjettet.
Oppsummeringsvis kan vi peke på følgende forslag til endringer som vi omtaler nærmere i artikkelen under:
Borettslagsmodellen stenges fra 15. oktober 2025
Endringer i reglene for verdipapirfond og fondskonto
Mva for elbil strammes inn
Forslag om endringer i mva regelverket mellom hovedkontor og filial (ikrafttredelse 1. juli 2026)
Reglene for innbetalt kapital er sendt på høring, og det er foreslått at innbetalt kapital skal begrenses til aksjonærens egen inngangsverdi (virkning fra inntektsåret 2027)
Arbeidsfradrag for unge (“skattelotto” forslaget)
Noen mindre lettelser i formuesskatten (bl a foreslås det å øke bunnfradraget til 1,9 mill. kroner og en økning av innslagspunktet for trinn 2 til 21,5 mill. kroner)
En mer treffsikker modell for å beregne formuesverdien for bolig
Skattesatsene videreføres, men det er foreslått noen endringer i innslagspunktene for trinnskatt og det foreslås å redusere trygdeavgiften for lønn og næringsinntekt med 0,1 prosent
Det er ikke foreslått noen endringer i exit-skatten
Det er foreslått endringer i Suppleringsskatteloven med ubetydelige provenyvirkninger for å sikre klarere og mer ensartede regler over landegrensene. Vi vil ikke omtale disse endringene ytterligere her
Våre eksperter
Skatte- og avgiftsekspertene i Tax & Legal i PwC kommenterer Statsbudsjettet for 2026.
Fra venstre: Felicia Falk (ekspert på personskatt), Erik Granly (ekspert på næringsbeskatning), Ståle Wangen (ekspert på næringsbeskatning), Bjørnar Michaelsen (ekspert på mva.), Oscar Valland Lund (ekspert på næringsbeskatning), Synne Hangeland (ekspert på mva.), Magnus Bakka (ekspert på næringsbeskatning), Emma Lindflaten (ekspert på mva.). På skjerm: Mats Berggren (ekspert på personskatt), Lars Flatåker (ekspert på mva.), Ella Pettersen (ekspert på skatt).
Oversikt over kapitlene
< Tilbake
< Tilbake
[+] Les mer
< Tilbake
< Tilbake
[+] Les mer
Næringsbeskatning
Borettslagsmodellen stenges fra og med i dag (15. oktober 2025)
Regjeringen foreslår å stenge for bruk borettslagsmodellen fra og med 15. oktober 2025. Kort forklart innebærer borettslagsmodellen at en eiendomsutvikler tilpasser seg ved å gjennomføre følgende steg:
- Utvikler AS etablerer et borettslag.
Borettslaget kjøper aksjene i Tomteselskapet AS til markedsverdi. Kjøpet finansieres ved kapitalinnskudd/lån fra Utvikler AS (eventuelt lån som konverteres til andelskapital). Aksjesalget er skattefritt etter fritaksmetoden.
Tomteselskapet AS fusjoneres skattefritt inn i borettslaget etter praksis tilsvarende skatteloven § 11-2. Dokumentavgift utløses. Borettslaget overtar lave skattemessige verdier.
Når prosjektet er ferdig, selger Utvikler AS andelene til eksterne. Gevinst er skattepliktig etter skatteloven § 2-38 tredje ledd g, men inngangsverdien er Utvikler AS’ kapitalinnskudd fra trinn 2, slik at den lave skattemessige tomteverdien ikke påvirker gevinsten.
Ved flere andelshavere beskattes borettslaget hos andelshaverne etter § 7-3. Overgangen anses ikke som realisasjon og utløser ikke skatt. Nye andelshaveres inngangsverdi er deres kostpris/markedsverdi, og overføringen utløser ikke dokumentavgift.
Regjeringen gjennomgår flere muligheter for å hindre tilpasningen, men foreslår bare å avskjære muligheten for skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag (steg 3 over). Endringen gjennomføres ved at det tas inn en fullmaktshjemmel i et nytt fjerde ledd i skatteloven § 11-2. Etter denne bestemmelsen får departementet fullmakt til å gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten å utløse skattlegging.
Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto
Regjeringen innfører endringer i reglene om verdipapirfond og fondskonto fra 1. januar 2026.
Verdipapirkonto
Gjennom de foreslåtte endringene for verdipapirfond flyttes den løpende beskatningen fra fondet og over til andelseierne, slik at skatteplikten i større grad følger andelseierne og dermed følger den enkelte investorens utdeling eller realisasjon.
Både renteinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter som inngår i forvaltningen, så som risikostyring og valutasikring, fritas fra beskatning i fondet. Dette gjelder også for aksjeinntekter i fondet, ved at både gevinst og utbytte fritas fra ordinær beskatning. I stedet er det foreslått å innføre en sjablongmessig inntektsbeskatning hvor 1 prosent av mottatt aksjeutbytte i fondet inntektsføres som skattepliktig bruttoinntekt. I denne sjablonginntekten gis fullt fradrag for fondets samlede forvaltningskostnader, hvor et eventuelt underskudd kan fremføres i inntil fem år. Dermed flyttes skattleggingen av disse inntektene med unntak av sjablonginntekten på 1 prosent over til andelseierne.
Disse foreslåtte regelendringene er presisert å komme til anvendelse overfor UCITS‑fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS‑land som tilsvarer norske nasjonale fond. For fond som faller utenfor de nye avgrensningene og dermed mister fondsnivå‑fritak, foreslås en overgangsregel hvor inngangsverdi for aksjer i selskaper utenfor EØS settes til markedsverdi per 31. desember 2025.
Den eksisterende skattleggingen av andelseierne videreføres uten materielle endringer, men med presisert virkeområde. Disse reglene skal gjelde for andelseiere i UCITS‑fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond i EØS. De skal også gjelde for andelseiere i fond etablert utenfor EØS som tilsvarer norske nasjonale fond. Dermed vil andelseiere utenfor EØS likestilles med andelseiere i norske nasjonale fond.
Fondskonto
Når det gjelder fondskonto er endringene ment å motvirke økonomisk dobbeltbeskatning av renter ved fondsinvesteringer og gi en mer konsekvent og hensiktsmessig avgrensning av fondenes skatteplikt. Samtidig vil endringene bidra til at regelverket ikke kan utnyttes på en måte
Begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet
Regjeringen foreslår å endre skatteloven §§ 4-31 og 6-91 for norske finansforetak med virksomhet i utlandet når inntekten der er unntatt beskatning i Norge etter skatteavtale. Dagens bruttoformuesmetode for å fordele fradrag for gjeld og gjeldsrenter erstattes med en direkte tilordningsmetode, der fradrag begrenses etter hvor gjelden faktisk er opptatt og knyttet til aktivitet.
Bakgrunnen er svakheter ved bruttoformuesmetoden, tydeliggjort etter HR‑2024‑2073‑A (DNB). Den nye metoden skal gi bedre symmetri mellom skattefri utenlandsinntekt og ikke-fradragsberettigede kostnader i Norge, og motvirke skattemessige tilpasninger.
Reglene avgrenses til finansforetak etter finansforetaksloven § 1‑3 (bl.a. banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikring, pensjon og holdingselskap i finanskonsern). Internbanker foreslås ikke omfattet. Provenyvirkningen anslås til om lag kr 2 mrd. årlig, med ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2026.
Skattlegging av fondskonto endres med virkning fra 1. januar 2026
I dag kan selskaper som investerer i fondskonto oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer som følge av en sjablongberegning av fondskontoens aksjeandel. På denne måten kan inntekter på fondskontoen likevel være omfattet av fritaksmetoden, bare fordi investeringen foretas gjennom fondskontoen. Departementet vil hindre en slik omgåelse av fritaksmetoden og foreslår derfor å endre sjablongberegningen slik at aksjer utenfor fritaksmetoden regnes som andre verdipapirer ved sjablongberegningen (80/20). Det er viktig å bemerke at en fondskonto med den foreslåtte endringen fortsatt gir rom for å benytte fritaksmetoden på andre investeringer enn aksjer omfattet av § 2-38, så lenge disse utgjør mindre enn 20 % av porteføljen over tid.
I en tidligere høring foreslo Departementet endringer med umiddelbar virkning, men har nå gått tilbake på virkningstidspunktet og flyttet det til 1. januar 2026.
Departementet foreslår å gjennomføre den overnevnte endringen ved å legge til følgende i skatteloven § 10-20 tiende ledd: Investering i annet enn verdipapir skal ved beregning av aksjeandelen regnes som andre verdipapirer. For kapitalforsikring eiet av skattyter i § 2-38 første ledd, skal det samme gjelde investeringer på forsikringskontoen som ikke er fritatt etter § 2-38.
Personskatt
Statsbudsjettet for 2026 byr ikke på store endringer eller overraskelser på personskatteområdet. Departementet foreslår en rekke justeringer som til sammen reduserer skattetrykket på lønn, og på formuesskatteområdet foreslås det justering av verdsettingsmodellen for bolig, av bunnfradraget, samt å innføre en ordning for betalingsutsettelse av formuesskatten. Det foreslås også at ordlyden i skatteloven § 2-1 (7) som angår tidspunktet for formueskatteplikt, endres i tråd med mangeårig fastsettingspraksis og skattelovens system.
Fradrag
Minstefradraget foreslås å justeres med beregnet lønnsvekst på 3,1 prosent til en øvre grense for lønn og trygdeinntekt på fra 92 000 til 95 700 kroner. Det foreslås også å øke personfradraget fra 108 550 til 114 210 kroner.
Finnmarksfradraget foreslås økt fra 30 000 til 45 000 kroner.
Foreldrefradraget foreslås redusert til 15 000 kroner for første barn og 10 000 kroner for hvert barn utover det første, samt en videreføring av dagens beløpsgrenser for hjemmeboende barn med særskilte behov for omsorg og pleie.
Fradrag for fagforeningskontingent foreslås økt fra 8 250 til 8 700 kroner.
Grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til individuell sparing til pensjon (IPS) foreslås økt fra 15 000 til 25 000 kroner.
Det foreslås også å innføre frikort for unge på Svalbard.
Trinnskatt
Inntektsnivåene for trinnskatten foreslås justert etter anslått lønnsvekst på 4 prosent, noe som gir følgende øvre innslagspunkter:
Steg 1 – 226 100 kroner
Steg 2 – 318 300 kroner
Steg 3 – 725 050 kroner
Steg 4 – 980 100 kroner
Steg 5 – 1 467 200 kroner
Trygdeavgift
Det foreslås å redusere trygdeavgiftssatsen med 0,1 prosentpoeng fra 7,7 til 7,6 prosent for lønn og fra 10,9 til 10,8 prosent for næringsinntekt.
Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge
Departementet foreslår et femårig forsøksprosjekt med arbeidsfradrag for omtrent 100 000 tilfeldig valgte unge født 1991–2006, for å studere hvordan økonomiske insentiver påvirker arbeidsdeltakelse og arbeidstid for mer målrettet politikk. Arbeidsfradraget innebærer at de utvalgte skattyterne begynner å betale skatt fra omkring 210 000 kroner, hvor innslagspunktet for å betale skatt på alminnelig inntekt øker med 125 000 kroner. Endringene vil tre i kraft fra og med inntektsåret 2026, og skatteyterne informeres om at de er valgt og fradraget vil inkluderes i skattekortet for 2026.
Fremtiden for firmabilbeskatningen
Stortinget har bedt regjeringen om en fullstendig gjennomgang av firmabilbeskatningen for å sikre riktig fordelsskatt i tråd med lovverket og unngå over- og underbeskatning samt uønskede skattemessige tilpasninger. Nåværende metode for verdsetting av firmabil ble gjennomgått i 2005 og trenger oppdatering på grunn av blant annet teknologisk og skatterettslig utvikling. Regjeringen planlegger å presentere en gjennomgang og eventuelle regelendringer i budsjettet for 2027.
Justeringer i formuesskatten
Ny verdsettingsmodell for bolig
Departementet foreslår en ny modell for verdsetting av boliger, slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommens reelle markedsverdi. Verdsettingen av bolig oppdateres med en revidert SSB-modell fra inntektsåret 2026, som skal gi mer treffsikre anslag på boligers markedsverdier. Der modellen overvurderer verdien, kan eiere fortsatt få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi.
Verdsettingsreglene for bolig er ellers uendret; formuesverdien av primærbolig settes til 25 prosent av beregnet eller dokumentert markedsverdi under 10 mill. kroner og 70 prosent for delen over 10 mill. kroner, mens sekundærbolig verdsettes til 100 prosent.
Justering av bunnfradraget
Departementet foreslår at bunnfradraget i formuesskatten økes til 1,9 mill. kroner (fra 1,76 mill. kroner i 2025), og at innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten justeres til 21,5 mill. kroner for 2026 (fra 20,7 mill. kroner for 2025).
Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
Fra og med inntektsåret 2026 innføres en varig ordning slik at der formuesskatten overstiger 30 000 kroner, kan betalingen utsettes i inntil tre år. Ordningen gjelder virksomhetsformue i form av aksjer, selskapsandeler og driftsmidler, uten krav om negativt årsresultat. Utsatt beløp belastes en rente lik styringsrenten pluss 5 prosentenheter (fastsettes halvårlig), og vil være skattemessig fradragsberettiget.
Tidspunkt for formuesskatteplikt
I flere nylige avgjørelser av Skatteklagenemnda er det lagt til grunn at skattyter må være bosatt i Norge «1. januar i det året skatten fastsettes» for å ha full formuesskatteplikt, som er i tråd med ordlyden i skatteloven § 2-1 (7), men strider mot mangeårig fastsettingspraksis og skattelovens system. For å rette opp i usikkerheten og en uheldig rettsutvikling, foreslår departementet å endre ordlyden til at skatteyter må være bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret eller 31. desember. Endringen vil tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.
Merverdiavgift
Endringer i mva.-fritaket for elbiler
Omsetning og leasing av elbiler er fritatt for mva. for vederlag opp til kr. 500 000.
Det foreslås at beløpsgrensen reduseres til kr. 300 000 fra 1. januar 2026. I tillegg foreslås det at fritaket fjernes i sin helhet fra 2027, dvs. at det legges opp til mva. på hele salgsvederlaget fra 2027, på lik linje som for øvrige kjøretøy.
Dersom forslaget vedtas, blir leveringstidspunktet avgjørende for andelen av vederlaget det skal beregnes mva. på. Bilen regnes som levert den dagen den registreres på kunden i kjøretøysregisteret. Dette er slått fast av Skattedirektoratet i 2022. Registreringen innebærer overgang av risiko og eierbeføyelser, og datoen er enkel å dokumentere. Det er altså ikke fysisk utlevering eller fakturadato som anses som leveringstidspunktet for mva.-formål.
Endret tidspunkt for ikrafttredelse av endrede mva.-regler for transaksjoner mellom hovedkontor og filial og enkelte presiseringer i lovforslaget
Finansdepartementet sendte tidligere i år et forslag om endringer i merverdiavgiftsloven for transaksjoner mellom hovedkontor og filialer på høring. Målet med endringen er å sikre større grad av nøytralitet og destinasjonsbeskatning. Vi har skrevet om forslaget i dette innlegget.
Opprinnelig var det foreslått at reglene skulle tre i kraft fra 1. januar 2026. Det foreslås nå at ikrafttredelse utsettes med et halvt år og at reglene trer i kraft fra 1. juli 2026.
Lovforslaget viderefører hovedlinjene i høringsnotatet og vi kommer tilbake med et innlegg hvor vi gjennomgår forslaget i mer detalj.
Oppsummert synes vi dette er de viktigste praktiske konsekvensene av forslaget:
Virksomheter får mer tid til implementering (1. juli 2026).
Sikkerhetsventilen mot dobbeltbeskatning blir snevrere og mer målrettet, med justert beviskrav: det er tilstrekkelig at virksomheten dokumenterer at det er beregnet mva. i utlandet og sannsynliggjør at den ikke kan fradragsføres der. Dette synes å gi en noe mer praktisk gjennomførbar regel enn høringsnotatet la opp til.
Forventede forskriftsregler om tidfesting og adgang til å bruke intern overføringsverdi som mva.-grunnlag kan gi noe enklere håndtering av reglene.
Særregelen for finansnæringen om grensekryssende salg til kunder i Norge kommer ikke nå, og utredes videre av departementet.
Merverdiavgift – tapsføring av krav på nærstående - ny frist på 24 måneder
Adgangen til å tapsføre utgående merverdiavgift på fordringer mot nærstående foreslås å bortfalle etter 24 måneder. Perioden løper fra det tidspunktet merverdiavgiften ble beregnet (normalt ved fakturering), ikke fra når fordringen oppstod.
Regelen gjelder kun mellom nærstående parter. Departementet vil komme med forskriftsbestemmelser som nærmere regulerer hvilke parter som skal anses som nærstående, samt beregning og unntak fra fristen på 24 måneder. Formålet med endringen er å redusere behovet for skjønnsmessige omklassifiseringer (kredittsalg vs. lån/kapitalinnskudd), gi klarere regler og bedre forutberegnelighet.
Konsekvensen for de næringsdrivende er at spørsmålet om tapsføring av mva. på fordringer må vurderes innen fristen på 24 måneder.
Departementet tar sikte på å samordne tilsvarende tidsperiode og friststart om nevnt ovenfor for skattemessig tapsføring. Dette vil skje ved endringer i skattelovforskriften.
Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2026.
Toll og særavgifter
Tollavgift
Økt tollavgift på varer fra Russland og Belarus
Regjeringen har besluttet å øke tollavgiften på landbruksvarer og gjødselprodukter fra Russland og Belarus med som hovedregel 50 prosent av varens tollverdi.
EU vurderer beskyttelsestiltak for ferrolegeringer og silisium
EU-kommisjonen vurderer å innføre beskyttelsestiltak mot import av visse typer jernlegeringer og silisium. Norge er en betydelig eksportør av slike varer til EU. Aktuelle tiltak er ekstra tollsats, kvotebegrensninger, minstepris eller liknende for en vare basert på at nye og uforutsette importstrømmer påfører skade på industri i EU. Norges legger til grunn at EØS-avtalen er til hinder for at EØS-/ EFTA-landene skal kunne rammes av beskyttelsestiltak. Partene er i dialog om spørsmålet og fristen for Kommisjonens eventuelle beslutning om beskyttelsestiltak er 19. november 2025.
Særavgifter
Engangsavgift på personbiler mv.
For 2026 foreslås en større omlegging av engangsavgiften på personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) med forbrenningsmotor. Forslaget går ut på å forenkle engangsavgiften ved å redusere antall avgiftsgrunnlag, innslagspunkt og satser. Forslaget anslås på meget usikkert grunnlag å gi et merproveny på 100 mill. kroner påløpt.
Veibruksavgift på drivstoff
Veibruksavgift på diesel og biodiesel økes med 0,25 kroner per liter etter prisjustering. Øvrige drivstofftyper prisjusteres.
Elektrisk kraft
Det foreslås å redusere avgiften på elektrisk kraft til 4,18 øre per kWh. Forslaget er anslått å føre til en besparelse på 900 kroner per år for en «gjennomsnittsbolig».
Øvrige særavgiftssatser prisjusteres eller videreføres uendret.
Omtalesaker
Skattemessig innbetalt kapital – høringsforslag om regelendring
Reglene om skattemessig innbetalt kapital har lenge vært kritisert som kompliserte, uoversiktlige og vanskelige å praktisere. Departementet mener det er behov for å endre reglene, både for forenkling og for å motvirke uønsket skatteplanlegging, og har derfor sendt to likestilte løsningsforslag på høring i dag (15. oktober 2025). Høringsfrist er 15. januar 2026. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2027.
Utdelinger i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital fra selskap til aksjonær, skal etter dagens regelverk ikke anses som utbytte og skattlegges derfor ikke. Når innbetalt kapital tilbakebetales til aksjonæren, skal inngangsverdien reduseres tilsvarende tilbakebetalingsbeløpet. Et hovedproblem med dagens regler er at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, og ikke aksjonæren. Det innebærer at skatteposisjonen videreføres hos ny aksjonær når aksjer overdras, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren har betalt for aksjen (aksjonærens inngangsverdi).
Regjeringen legger frem to alternative løsningsforslag. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Enkelte andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.
Eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter – utredning av øvre tak
Stortinget har bedt regjeringen om å utrede et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter. Regjeringen har vurdert ulike modeller, men konkluderer med at et slikt tak ikke bør innføres. Alternative løsninger – som et nasjonalt eller kommunalt fastsatt kronetak (etter svensk modell), obligatorisk bunnfradrag eller skattesats som varierer med boligverdi – vil enten være for grovmasket, administrativt krevende for kommunene, eller bryter med ønsket om lokal tilpasning av eiendomsskatten.
Utredning av differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten
Stortinget har bedt regjeringen om å utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer, f.eks. ulik stemme- og utbytterett, og slik at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad samsvarer med reell markedsverdi. Departementet har foretatt utredninger som viser at det ikke er mulig å hensynta alle egenskaper og forhold som har betydning for verdien av aksjene, og at ulike egenskaper er vanskelig å verdsette. Dette gir dårlig treffsikkerhet og vil kunne gi tilpasningsmuligheter. Regjeringen foreslår derfor ikke innføring av differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten.
Denne artikkelen er skrevet av Synne Hangeland, Ståle Wangen, Bjørnar Michaelsen, Ella Pettersen, Erik Stenvik Granly, Felicia Falk, Emma Lindflaten, Lars Flatåker, Magnus Qvam Sveberg, Magnus Tvedt Bakka, Mats Seeberg Berggren og Oscar Valland Lund.
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
Kontakt oss
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}