Reisebrev fra København: Siste nytt fra EFRAG

Høydepunkter fra EFRAGs outreach event

Fredag 17. juni samlet over 500+ bærekraftsinteresserte personer seg digitalt og fysisk til EFRAGs outreach event, hvor nye standarder ble presentert. Alle presentasjonene ble etterfulgt av gode panelsamtaler, med viktig innspill til EFRAG sitt videre arbeid.

Direktør og arbeidsrettsadvokat i PwC, Ingrid Fladberg Brucker, var tilstede for å få med seg høydepunktene og deltok også i panelet som diskuterte sosial bærekraft. Her er hennes key takeaways fra panelsamtalene.

Bekymret for hva nye krav vil innebære i praksis

De fleste panelistene møtte utkastene fra EFRAG med en forsiktig optimisme, men også med en betydelig bekymring for hva de strenge rapporteringskravene vil innebære for næringslivet i praksis. Spesielt har standardene som knytter seg til sosial bærekraft fått lite oppmerksomhet, og kan for mange arbeidsrettsadvokater ha gått litt under radaren.

Kravene til rapportering ligger an til å bli svært omfattende

De foreslåtte standardene er nå på 400 + sider. I tillegg vil også sektorspesifikke standarder for 14 ulike sektorer legges frem tidlig høst 2022. Ikke helt overraskende, er det knyttet uro til spekteret av tema og detaljnivået det legges opp til i rapporteringen i alle standardene som er lagt frem. 

Rapporteringen vil kreve at positive tiltak vurderes - compliance er ikke nok

Det vil si at en ren compliance avsjekk ikke vil være tilstrekkelig, heller ikke under de sosiale standardene som gjelder “own workforce”. Det stilles gjennomgående krav til en beskrivelse av hvordan virksomhetens positive innflytelse kan forsterkes.

Kravene til rapportering kan gå på bekostning av reell endring

Ved for omfattende rapporteringskrav, kan ressurser som burde vært benyttet til å få til en reell endring, i stedet måtte bli brukt til administrasjon knyttet til rapporteringen som sådan. Det er foreslått et “rebuttable principle”, som vil innebære at selskapet omfattes av alle kravene, så fremt det ikke kan bevises at kravet ikke er vesentlig for din virksomhet. I praksis vil mange virksomhetene ende opp med å rapportere på alt.

Det kan være utfordrende å måle sosial bærekraft - rapportering kan gi motsatt av ønsket effekt

Det er foreslått blant annet en plikt til å rapportere på antall tilfeller av diskriminering og trakassering, samt beløp utbetalt i kompensasjon og bøter. En negativ konsekvens av denne typen rapporteringskrav kan være at færre slike saker tas frem i lyset, og derfor ikke blir håndtert i tilstrekkelig grad. 

Å måle og rapportere på mennesker, mangfold og atferd, er vesentlig annerledes enn å rapportere på miljø og klima

Likevel legger forslaget til nye standarder for sosial bærekraft mange av de samme prinsippene til grunn, som for måling og rapportering på klima/miljø. Med et mer finansregulatorisk utgangspunkt, synes det arbeidsrettslige- og personvernrettslige perspektivet ikke i tilstrekkelig grad å være hensyntatt i forslagene til standarder som nå ligger på bordet.

Utfordringer knyttet til rapportering på Scope 3 utslipp

En utfordring innen Environment standardene er at mange selskaper i dag bruker estimert data. Uten presis data, vil de ikke vite hvor de skal legge inn støtet for å redusere utslipp. Et annet tema som ble diskutert var at rapportering på biologisk mangfold og økosystemer er et umodent område og at virksomheter mangler både kunnskap og eksperter til å veilede dem.

Flere av rapporteringskravene kan være personvernrettslig problematisk

Flere av standardene legger opp til en mangfoldsrapportering, som vil være problematisk fra et personvernståsted. Blant annet skal prosentandelen ansatte med en funksjonsnedsettelse oppgis, samt at det skal rapporteres på diversity i styrende organer.

Arbeidsgiver vil få et større ansvar selvstendige oppdragstakere

Panelet diskuterte også tankegangen rundt å i større grad anse selvstendige oppdragstakere og innleide arbeidstakere som en del av “own workforce”, og la flere av rapporteringskravene omfatte ansatte i slike kontraktsforhold. Det indikerer en at arbeidsgivere i større grad skal ivareta personer som er engasjert som selvstendige oppdragstakere, enn det som er utgangspunktet i dag. Eksempelvis vil det kunne omfatte en risikovurdering av oppdragstakerens sosiale beskyttelse ved pensjonsalder, arbeidsledighet, sykdom, tilgang til helsehjelp, arbeidsskade, uførhet, barn og tap av forsørger.

Hva skjer videre?

Rapportering som virkemiddel gir ofte en positiv effekt, og de fleste panelistene var generelt positive til den bevisstgjøring bærekraftsrapportering bidrar til. Standardene må imidlertid fungere sammen med det rettslige rammeverket for øvrig, og målet må være et regelverk som er lett å forstå, gir god veiledning og ønsket virkning. Her har forslaget fremdeles en vei å gå.

De nye rapporteringstandardene er omtalt i Finansmarkedsmeldingen 2022, men det er ellers vanskelig å finne god informasjon om dette i Norge. Standardene er ute på offentlig høring, og høringsinnspill kan sendes til EFRAG frem til 8. august 2022.

EFRAG er av norske myndigheter vurdert som EU relevant. Vi må derfor også i Norge være forberedt at nye rapporteringsstandarder vil gjelde fra 2024, med første rapportering i 2025. Spørsmålet er om norske virksomheter er forberedt på det som vil komme.

Om EFRAG

The European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) er en rådgivende ekspert gruppe, som på oppdrag fra EU kommisjonen har utarbeidet utkast til nye europeiske standarder for bærekraftsrapportering fra selskaper. De såkalte “ESRS” standardene, skal utfylle EU direktivet om bærekraftsrapportering Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Direktivet ble vedtatt av EU kommisjonen 21. Juni 2022.