{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Hva er KI og hvordan virker det?
Kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk, handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som et menneske kan så kan vi si at det har kunstig intelligens.
Ifølge regjeringen.no kan kunstig intelligens defineres som systemer som «utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.»
For mennesker er det helt naturlig å kunne resonnere, se helhetsbildet, kjenne igjen lyd og bilder, løse problemer, håndtere usikkerhet, ta vare på og ta i bruk kunnskap på nye områder, bruke sunn fornuft, lære av sine feil og kommunisere på et forståelig språk. Dette er ikke like lett å gjenskape med teknologi.
KI-pioneren Alan Turing stilte i 1950 spørsmålet «kan maskiner tenke?» og han foreslo en test for å avgjøre dette spørsmålet. Maskiner har ennå ikke bestått Turing-testen selv om de beste algoritmene nå er så gode at de kan lure oss til å tro de er mennesker. I alle fall for en kort stund.
Kunstig intelligens som ligner på menneskelig intelligens, såkalt kunstig generell intelligens («Artificial General Intelligence, AGI), er vi fremdeles langt unna å oppnå i dag. Kunstig generell intelligens omtales ofte som «sterk» KI, mens KI som «kun» kan løse de spesifikke problemene den er bygget for kalles «svak» eller «smal» KI.
ChatGPT har fått over 100 millioner brukere. Dette skriver ChatGPT om seg selv:
Generative Pretrained Transformer, eller GPT, er en kunstig intelligens utviklet av OpenAI. Den er designet for å forstå og generere menneskelig språk, noe som gjør den ideell for bruk i chatboter og andre kommunikasjonsapplikasjoner.
GPT er ikke som din typiske chatbot. I stedet for å svare med forhåndsprogrammerte svar, bruker GPT en mer sofistikert tilnærming. Den har blitt trent på store mengder tekstdata, og bruker denne kunnskapen til å generere svar basert på input. Dette gjør at GPT kan produsere mer naturlige, relevante og sammenhengende svar enn mange andre AI-systemer.
GPT sin evne til å lære fra og generere tekst har gjort den til et kraftig verktøy for en rekke anvendelser, fra kundeserviceløsninger til hjelp for innholdsforfattere. Med hver nye versjon blir GPT mer avansert og kan bedre forstå og etterligne menneskelig kommunikasjon.
Likevel er det viktig å merke seg at GPT, som alle AI-systemer, har sine begrensninger. Den kan generere feilaktige eller misvisende informasjon, og den mangler forståelse av virkelige verdenskontekster. Men ved å kombinere GPT med menneskelig tilsyn og veiledning kan vi begynne å utnytte de virkelig transformasjonsmulighetene denne teknologien har å by på.
Kunstig intelligens faller ofte innenfor to kategorier
Kunstig intelligens som ligner på menneskelig intelligens, såkalt kunstig generell intelligens (Artificial General Intelligence, AGI), er vi fremdeles langt unna å oppnå i dag. Kunstig generell intelligens omtales ofte som «sterk» KI, mens den typen KI som er i bruk i dag kalles «svak» eller «smal» KI.
«Smal» eller «svak» KI: Dette er løsninger som er innrettet mot et bestemt «smalt» område eller utviklet med tanke på én bestemt oppgave. Smal KI utfører ofte én oppgave svært godt som for eksempel bildebehandling eller mønstergjenkjenning for spesifikke formål. Disse maskinene kan virke svært intelligente, men har gjerne langt større begrensninger enn selv enkel menneskelig intelligens.
«Generell» eller «sterk» KI: Kunstig generell intelligens er det vi, enn så lenge, ser på film, som robotene i Westworld, Interstellar eller Terminator. En generell KI kan, slik som mennesker, bruke sitt intellekt til å løse alle typer problemer, generalisere læring og erfaringer fra ett problem til et annet, og tenke helhetlig rundt komplekse problemstillinger.
Eksempler på produkter og tjenester som bruker kunstig intelligens
- Google-søk
- Digitale assistenter som Siri og Alexa
- Film- og sanganbefalinger fra Netflix og Spotify
- Selvkjørende biler
- Spamfiltre i e-post
- Snapchat-linser som gjenkjenner ansikter og ansiktsuttrykk
- Gjenkjenning av ansikter i bilder du laster opp på Facebook
Seks KI-prediksjoner
Her er seks fremtidsutsikter som øker forretningsverdien din
Smal kunstig intelligens
Ikke la deg lure av navnet. Såkalt smal eller «svak» KI finner vi i dag overalt og kan være utrolig effektivt. Hittil er det den mest vellykkede realiseringen av kunstig intelligens og er brukt i alle eksemplene du finner i listen over. Smal KI er programmert for å utføre en bestemt oppgave – om det er å sjekke været, spille sjakk eller analysere rådata til å skrive rapporter.
Smal KI kan utføre oppgaver i sanntid, men de trekker informasjon fra spesifikke datasett. Derfor kan de ikke utføre oppgaver som er utenfor det de er trent til å gjøre. I motsetning til generell eller sterk KI, som vi skriver om litt lenger ned, er ikke smal KI bevisst, selvbevisst eller drevet av følelser slik mennesker er. De opererer innenfor begrensede rammer selv om de kan virke som de er mer sofistikerte enn det. Med andre ord kaller vi det «svak» KI fordi de «ikke kan tenke selv».
Systemer med smal kunstig intelligens kan prosessere data og utføre oppgaver mye raskere enn mennesker, noe som har gjort det mulig å øke produktivitet, effektivitet og ikke minst livskvalitet. Det er derfor en viktig del av en digitaliseringsstrategi og har et stort potensiale for å bidra til å drive bedriften din mer effektivt.
Det finnes også mange gode eksempler på hvor KI-systemer kan være en rådgiver for medisinsk personell innenfor definerte domener, som for eksempel kreftbehandling. KI står også sentralt innenfor såkalt presisjonsmedisin hvor man får en mer spisset behandling ut i fra spesifikk informasjon om deg som pasient.
Generell kunstig intelligens
Et av science fiction-filmenes favorittmotiver er kunstig intelligente roboter som overgår menneskene mentalt. I alt fra Terminator-serien, Matrix, til Her og Ex Machina får utviklingen konsekvenser som i beste fall kan kalles urovekkende. Dette er vi langt unna ennå.
Å lage en maskin som kan tenke som et menneske og som kan brukes til hva som helst er KI-forskernes hellige gral. Det viser seg å være lettere å få til på film enn i virkeligheten.
KI-systemer er designet etter menneskehjernen. Siden vi selv ikke forstår vår egen hjerne fullt og helt er det også vanskelig å lage en modell av den og etterligne hvordan den fungerer. Dersom vi får til å lage en generell kunstig intelligens, vil den ha evnen til å forbedre seg selv og tilegne seg kunnskaper som langt overgår noe vi har sett tidligere.
Norske eksempler på kunstig intelligens
- Havforskningsinstituttet vil bruke ubemannede undervannsdroner for å kartlegge krabbebestander med hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring.
- Forskere ved SINTEF har utviklet en løsning som tar i bruk både lydbølger under vann og kunstig intelligens for å fôre oppdrettsfisk.
- Forskere fra UiB og UiT forsøker å utvikle nye metoder innen kunstig intelligens for å avdekke logisk svikt i politiske debatter og andre plattformer for meningsutveksling.
- Statens Veivesen bruker bildegjenkjenning for å foreta billigere og bedre inspeksjoner av landets broer.
- Forskere ved NTNU og St. Olavs skal prøve å lage persontilpassede kreftbehandlinger for mennesker med tykktarmskreft ved hjelp av kunstig intelligens.
- Her i PwC bistår vi kundene våre blant annet til å benytte kunstig intelligens, men vi bruker det også til å finne opp det åttende slaget julebakst.
PwC ble kåret som ledende i AI-tjenester i desember 2022 av The Forrester Wave™️
Les om våre tjenester her
Alt om våre data og analyse-tjenester
Kontakt meg
Jeg vil gjerne høre om dine utfordringer med data og analyse!
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Kontakt oss
