{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Hva er KI og hvordan virker det?
Kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk, handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som et menneske kan, sier vi at den har kunstig intelligens.
For mennesker er det naturlig å resonnere, se helhetsbilder, kjenne igjen lyd og bilder, håndtere usikkerhet, lære av feil og kommunisere på et forståelig språk. Dette er fortsatt krevende å gjenskape med teknologi selv om utviklingen går raskt.
KI-pioneren Alan Turing stilte i 1950 spørsmålet «kan maskiner tenke?» og foreslo en test for å avgjøre dette. Maskiner har ennå ikke bestått Turing-testen fullt ut, selv om de beste språkmodellene i dag kan lure oss til å tro de er mennesker. I alle fall for en kort stund.
KI går fra pilot til kjernevirksomhet
Det som har endret seg mest de siste par årene, er hvor raskt KI beveger seg fra eksperiment til reell forretningsverdi. Ifølge PwCs globale AI Performance Study, som har undersøkt 1 217 selskaper på tvers av 25 bransjer, henter i dag 20 prosent av selskapene ut hele 74 prosent av den målbare verdiskapingen fra KI. De mest KI-modne selskapene oppnår 7,2 ganger så høy KI-drevet finansiell ytelse som resten.
I Norge er potensialet betydelig. PwCs Value in Motion-analyse anslår at 1 300 milliarder kroner vil flytte på seg i norsk næringsliv de neste ti årene som følge av KI, og at teknologien kan bidra til å øke norsk BNP med 24 prosent innen 2035. Det er det høyeste potensialet i Vest-Europa.
Mange bedrifter tar nå i bruk KI-agenter som er digitale kollegaer som kan utføre konkrete oppgaver selvstendig. Dette representerer neste steg i utviklingen: fra KI som verktøy til KI som en integrert del av hvordan virksomheter faktisk jobber.
KI-verktøy med millioner av brukere
ChatGPT, utviklet av OpenAI, er et av verdens mest brukte KI-verktøy. OpenAI opplyste i august 2024 at ChatGPT hadde over 200 millioner ukentlige aktive brukere. Tjenesten brukes til blant annet skriving, idéutvikling, læring, programmering og kundeservice.
Andre mye brukte KI-verktøy er Google Gemini, Microsoft Copilot og Claude. Disse bygger, som ChatGPT, på store språkmodeller som kan forstå og generere tekst, svare på spørsmål og hjelpe brukere i en rekke oppgaver.
Samtidig er det viktig å huske at slike verktøy ikke alltid har rett. De kan misforstå spørsmål, gi utdaterte svar eller presentere feil informasjon. Derfor bør de brukes som hjelpemidler, ikke som en fasit.
Eksempler på produkter og tjenester som bruker kunstig intelligens
- Søkemotorer som Google og Bing
- Digitale assistenter som Siri, Google Assistant og Alexa
- Chatboter og generative KI-tjenester som ChatGPT og Copilot
- Anbefalinger av filmer, serier, musikk og produkter på Netflix, Spotify, YouTube og nettbutikker
- Oversettingsverktøy som Google Translate og DeepL
- E-postfiltre som sorterer spam og foreslår svar
- Kamera- og bildefunksjoner på mobiltelefoner, som ansiktsgjenkjenning og automatisk bildebehandling
- Sosiale medier som foreslår innhold, venner og annonser basert på brukeratferd
- Navigasjonsapper som Google Maps og Waze, som beregner ruter ut fra trafikkdata
- Kundeservice med KI-baserte chatløsninger
- Selvkjørende og førerstøttende systemer i biler
- Verktøy som kan lage tekst, bilder, lyd og video ved hjelp av generativ kunstig intelligens
Seks KI-prediksjoner
Her er seks fremtidsutsikter som øker forretningsverdien din
Smal kunstig intelligens
Ikke la deg lure av navnet. Såkalt smal eller «svak» KI finner vi i dag overalt og kan være utrolig effektivt. Hittil er det den mest vellykkede realiseringen av kunstig intelligens og er brukt i alle eksemplene du finner i listen over. Smal KI er programmert for å utføre en bestemt oppgave – om det er å sjekke været, spille sjakk eller analysere rådata til å skrive rapporter.
Smal KI kan utføre oppgaver i sanntid, men de trekker informasjon fra spesifikke datasett. Derfor kan de ikke utføre oppgaver som er utenfor det de er trent til å gjøre. I motsetning til generell eller sterk KI, som vi skriver om litt lenger ned, er ikke smal KI bevisst, selvbevisst eller drevet av følelser slik mennesker er. De opererer innenfor begrensede rammer selv om de kan virke som de er mer sofistikerte enn det. Med andre ord kaller vi det «svak» KI fordi de «ikke kan tenke selv».
Systemer med smal kunstig intelligens kan prosessere data og utføre oppgaver mye raskere enn mennesker, noe som har gjort det mulig å øke produktivitet, effektivitet og ikke minst livskvalitet. Det er derfor en viktig del av en digitaliseringsstrategi og har et stort potensiale for å bidra til å drive bedriften din mer effektivt.
Det finnes også mange gode eksempler på hvor KI-systemer kan være en rådgiver for medisinsk personell innenfor definerte domener, som for eksempel kreftbehandling. KI står også sentralt innenfor såkalt presisjonsmedisin hvor man får en mer spisset behandling ut i fra spesifikk informasjon om deg som pasient.
Les mer: Agentic Factory, PwCs rammeverk for å utvikle og skalere digitale kollegaer
Generell kunstig intelligens
Et av science fiction-filmenes favorittmotiver er kunstig intelligente roboter som overgår menneskene mentalt. I alt fra Terminator-serien, Matrix, til Her og Ex Machina får utviklingen konsekvenser som i beste fall kan kalles urovekkende. Dette er vi langt unna ennå.
Å lage en maskin som kan tenke som et menneske og som kan brukes til hva som helst er KI-forskernes hellige gral. Det viser seg å være lettere å få til på film enn i virkeligheten.
KI-systemer er designet etter menneskehjernen. Siden vi selv ikke forstår vår egen hjerne fullt og helt er det også vanskelig å lage en modell av den og etterligne hvordan den fungerer. Dersom vi får til å lage en generell kunstig intelligens, vil den ha evnen til å forbedre seg selv og tilegne seg kunnskaper som langt overgår noe vi har sett tidligere.
Norske eksempler på kunstig intelligens
- Havforskningsinstituttet vil bruke ubemannede undervannsdroner for å kartlegge krabbebestander med hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring.
- Forskere ved SINTEF har utviklet en løsning som tar i bruk både lydbølger under vann og kunstig intelligens for å fôre oppdrettsfisk.
- Forskere fra UiB og UiT forsøker å utvikle nye metoder innen kunstig intelligens for å avdekke logisk svikt i politiske debatter og andre plattformer for meningsutveksling.
- Statens Veivesen bruker bildegjenkjenning for å foreta billigere og bedre inspeksjoner av landets broer.
- Forskere ved NTNU og St. Olavs skal prøve å lage persontilpassede kreftbehandlinger for mennesker med tykktarmskreft ved hjelp av kunstig intelligens.
Les mer: Noen av kundene PwC har hjulpet
PwC ble kåret som ledende i AI-tjenester i 2026 av The Forrester Wave™️
AI for fremtiden
Kundecase, globale rapporter og tankelederskap fra ekspertene.
Hva kan AI gjøre for deg?
Vi vil gjerne høre fra deg om dine utfordringer.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Hold deg oppdatert på det som påvirker deg og din bedrift.
Kontakt oss
