3 av 4 selskaper har gjort forberedelser for å etterleve nye krav til bærekraftsrapportering, viser PwCs Bærekraftsbenchmark 2024.
— Mange har kommet godt i gang med strategiarbeid, og i snitt vurderer selskapene at de har høyest modenhet på området mål og KPIer. Det største forbedringspotensialet finner vi innenfor området systemstøtte, der bare 4 av 10 bruker digitale verktøy i rapporteringsarbeidet, opplyser Tanja Thorn Sæland, partner i PwC.
Tanja Thorn Sæland er partner i PwC, og hjelper norske selskaper med virksomhetsstyring og internkontroll.
Et annet umodent område er internkontroll over bærekraftsrapportering (ICSR).
— Kun 12% har utarbeidet, formalisert og implementert styrings- og kontrollstrukturer på ICSR. I tillegg til systemstøtte, trekkes dette området frem som viktig å prioritere fremover, sier Sæland.
Over halvparten av selskapene opplever at det er behov for å gjøre organisatoriske endringer for å kunne jobbe videre med prioriterte bærekraftsområder.
— Det er særlig behov for å gå opp roller og ansvar, samt sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, utdyper Sæland.
Undersøkelsen baserer seg på svarene fra 44 store norske selskaper, innenfor et bredt utvalg av bransjer. 61 prosent av selskapene treffes av nye EU-krav for regnskapsåret 2024, mens de resterende treffes i 2025.
Undersøkelsen er bygget opp rundt syv sentrale områder for bærekraft, herunder virksomhetsstyring, strategi og verdikjede, vesentlighet og risikoanalyse, styrende prinsipper og handlingsplaner, mål og KPIer, kvalitet og rapportering, og systemstøtte.
Kravene som nå stilles til selskapenes bærekraftsarbeid har et bredere nedslagsfelt enn tidligere. Det forventes et større fokus på hele verdikjeden, inkludert alle som har en direkte eller indirekte avhengighet av, eller påvirkning fra virksomheten.
Undersøkelsen viser at bærekraftsområdet i større grad har fått en naturlig plass på agendaen til styret og konsernledelse. Men fortsatt er det behov for økt forankring, eierskap og ‘tone på toppen’, som alle er viktige forutsetninger for å lykkes med omstillingsarbeidet.
— Vi forventer også en dreining mot at selskaper i økende grad knytter styret og ledelsens incentiver opp mot bærekraftsrelaterte mål og KPIer, slik vi ser hos de mest modne selskapene. Dette kan bli et viktig virkemiddel for å styrke fokus og sikre måloppnåelse fremover, sier Sæland.
Viktige betraktninger for styre og ledelse
Undersøkelsen viser at bærekraftsdirektøren fortsatt spiller den mest sentrale rollen i bærekraftsarbeidet. Mens CEOen som oftest er eier av bærekraftsstrategien, er bærekraftsdirektøren hos de fleste både ansvarlig for mål og handlingsplaner, og for bærekraftsrapporteringen.
— Utviklingen taler for at CFOen bør få et større ansvar for bærekraftsrapporteringen, mener Sæland. Hun trekker frem tre hovedargumenter:
En dobbel vesentlighetsanalyse er en strukturert tilnærming for å identifisere og forstå de mest relevante og signifikante bærekraftsforholdene som kan påvirke virksomheten, samt den bredere påvirkning på samfunn, mennesker og miljø.
Blant selskapene i undersøkelsen svarer 56% at de har utført en dobbel vesentlighetsanalyse etter kravene i CSRD. 30% har kun utført en enkel analyse, og 14% har enda ikke gjort denne øvelsen.
Ved å forstå hvordan selskapet påvirker samfunn og miljø, positivt og negativt, i kombinasjon med hvilke bærekraftsforhold som har direkte eller indirekte finansielle konsekvens for selskapet, kan selskapet ta informerte strategiske beslutninger, gjennom å fokusere på de mest kritiske områdene som trenger oppmerksomhet, ressursallokering eller handling.
CSRDs krav om dobbel vesentlighetsanalyse er et tydelig signal til markedet om viktigheten av bærekraft i strategiske beslutninger.
— Det er viktig å involvere relevante fagområder for å sikre eierskap og få innsikt fra selskapets etablerte prosesser, som eksempelvis risikostyring, HR, innkjøp, og juridisk, anbefaler Sæland.
Hun forklarer videre at en gap-analyse vil hjelpe selskapene med å forstå og dokumentere forskjellen mellom det som er “nåværende tilstand” ved rapporteringen og det som bør være “fremtidig tilstand” etter kravene i CSRD.
— Funnene i analysen bør deretter brukes for å utvikle en detaljert plan for hvordan selskapet skal komme i mål med nødvendige endringer, presiserer hun.
Les også: Dobbel vesentlighetsanalyse — slik kommer du i gang
Aktsomhetsvurderinger bidrar til at selskapet adresserer og håndterer risikoer før de materaliserer seg, ved at selskapet forstår og håndterer miljømessige, sosiale og styringsmessige risikoer. Innsikten kan både bidra til å forhindre økonomiske tap, beskytte selskapets verdier og omdømme, og gjøre selskapet mer tiltalende for investorer, partnere og kunder som prioriterer etikk og bærekraft.
Det regulatoriske landskapet har i løpet av de siste årene satt fokus på å fremme større ansvarlighet og transparens. Antihvitvask og -terrorfinansiering har lenge vært på selskapenes agenda, og i 2022 ble Åpenhetsloven innført i norsk lovgivning. Ved implementeringen av CSRD vil selskaper bli pålagt til å rapportere på hvordan de identifiserer, vurderer og håndterer bærekraftsrisikoer og deres innvirkning på samfunn og miljø.
— Selskapene bør forberede seg på at det vil bli stilt strengere krav til at aktsomhetsvurderingene er transparente og etterprøvbare, anbefaler Sæland.
CSRD setter klare føringer til hvordan selskaper skal integrere bærekraftstema i selskapets strategi og forretningsmodell. For hvert vesentlige tema, skal det utarbeides klare strategiske mål, tiltak, retningslinjer og handlingsplaner.
Nye bærekraftsreguleringer stiller krav til hvordan selskaper skal rapportere på integrert bærekraftstrategi, herunder;
Vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter - og hvor i verdikjeden og forretningsmodellen disse er konsentrert
Foreløpige og forventede effekter av påvirkninger, risiko og muligheter på forretningsmodell, verdikjede, strategi og beslutningsprosesser
Hvor godt selskapet er rustet (“resilience”) for bærekraftsrisiko, og evnen man har til å utnytte muligheter, gitt virksomhetens strategi og forretningsmodell
Ledelsen bør ha et forhold til hvordan dilemmaer skal håndteres i de tilfeller der bærekraftsmål og lønnsomhetsmål ikke går hånd i hånd. Hvordan skal dere vurdere kortsiktige effekter opp mot de langsiktige?
— For å hente ut gevinster av CSRD-arbeidet må den nye innsikten faktisk brukes i strategiske vurderinger og beslutninger. Bedre forståelse av eksterne ESG drivere kan eksempelvis hjelpe selskapet med å identifisere nye vekstområder.
Hun mener arbeidet med dobbel vesentlighet gir strategisk verdi på flere områder:
Selskapets styrende prinsipper bør dekke sentrale prosesser, og mer spesifikk tematikk som fremkommer som vesentlig gjennom den doble vesentlighetsanalysen. Ved å gjennomføre en gapanalyse av vesentlige temaer mot etablerte prinsipper og retningslinjer, kan selskapet identifisere områder som bør forbedres.
— Dette gjøres gjennom å sette mål og handlingsplaner, etablere selskapsprinsipper og -føringer, samt oppdatere eksisterende retningslinjer og prosedyrer eller etablere nye, sier Sæland.
— Selskapene har kommet lenger i arbeidet med å etablere styrende prinsipper og handlingsplaner innenfor områdene mennesker og samfunn (S) og governance (G), sett opp mot klima- og miljø (E). Dette skyldes trolig at ny lovgivning har skapt behov for å formalisere prosesser og definere styrende prinsipper, som eksempelvis gjennom innføringen av Åpenhetsloven, sier Sæland.
Sæland forteller at konkrete og realistiske handlingsplaner knyttet til bærekraftsarbeidet er et viktig verktøy for å operasjonalisere bærekraftsstrategien.
— Det bidrar til å sikre retning, fokus og oppfølging. Gode handlingsplaner har tydelig definerte aktiviteter og mål, med en klar tidshorisont. Tiltak og handlinger bør gjennomføres på ulike nivå i organisasjonen og følges tett opp gjennom rapportering til ledelsen.
Undersøkelsen ser også på forskjell i modenhetsnivå mellom selskapene som skal rapportere etter CSRD til neste år (bølge 1), og rapporteringspliktige for regnskapsåret 2025 (bølge 2). Det største gapet fremkommer i kategorien styrende prinsipper og handlingsplaner, hvor selskapene i bølge 1 (i snitt) vurderer at de er langt mer modne.
— En strategi har liten verdi uten gode mål som underbygger det strategien beskriver, og indikatorer som muliggjør oppfølging og måling av fremdrift, sier Sæland.
Undersøkelsen viser at 98% av selskapene har etablert overordnede mål, og at noen færre (88%) også har etablert KPIer for oppfølgingen av bærekraftsarbeidet. Mange har også satt mål for alle vesentlige temaer innenfor henholdsvis ‘E’, ‘S’ og ‘G’:
Sæland fortsetter resonnementet med at gode mål alene ikke er nok. De har begrenset verdi dersom man ikke lykkes med operasjonalisering av målene.
— Tilsvarende vil ikke KPIer gi ønsket effekt dersom de ikke måler det viktigste og ikke blir fulgt opp løpende. Vår undersøkselse viser at kun 60% har etablert handlingsplaner for å følge opp målene, og at 56% har satt KPIer for sine vesentlige bærekraftstema.
Sæland har følgende råd til selskapene:
Før det settes mål bør selskapene definere hvilke temaer som er strategisk viktige, gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse. Deretter bør det defineres mål innen hvert enkelt tema og bryte dette ned til tiltak og indikatorer som understøtter måloppnåelse. I tillegg gjelder SMART-kriteriene - at mål og indikatorer bør være spesifikke, målbare, realiserbare, relevante og tidsbestemte.
Lykkes man med dette blir både mål og KPIer strategiske styringsverktøy som gir grunnlag for innsiktsdrevne beslutninger. I tillegg vil både ledelse og ansatte ansvarliggjøres ved at det som måles er konkret, relevant og tydelig koblet til måloppnåelse. Dermed øker sannsynligheten for at bærekraftsarbeidet blir engasjerende, fokusert og setter retning for løpende prioriteringer.
Til slutt er det avgjørende at både bærekraftsmålene og -KPIene er integrert i den overordnede virksomhetsstrategien, og likestilt med andre strategiske mål. Dette sender et tydelig signal til hele organisasjonen om at bærekraftsinnsatsen er en viktig driver for langsiktig suksess og verdiskapning.
EUs bærekraftsdirektiv stiller krav til at selskapene skal rapportere pålitelig, tidsriktig og reviderbar informasjon om bærekraft. For å imøtekomme økte krav til kvalitet, må selskapene sikre god internkontroll over bærekraftsrapporteringen (ICSR). Ifølge PwCs bærekraftsbenchmark har selskapene et stort forbedringspotensial på dette området:
Sæland anbefaler å benytte samme fremgangsmåte som for etablering av annen operasjonell eller finansiell internkontroll.
— Omfanget av hva som skal gjøres, og hvor man starter, avhenger av modenheten og ambisjonsnivået til selskapet og hva som allerede gjøres innenfor ulike temaer (eksempelvis HR, innkjøp, transport, utslipp, produktutvikling mm), sier hun.
Rapportering og etterlevelse etter CSRD fordrer god innsikt og kompetanse knyttet til direktivet og rapporteringskravene. Flere selskaper gjennomfører derfor en prøverapportering for å få en bedre forståelse av hva selskapet må rapportere på, hva som allerede er på plass og hva som må endres eller gås opp for første gang for at selskapet skal kunne rapportere i henhold til kravene.
Attestasjon fra en uavhengig tredjepart vil bidra til at selskapet får tilbakemelding på om regelverket er tolket riktig, om selskapet jobber i riktig retning, samt sende et signal til markedet om at det som rapporteres har en gitt kvalitet.
Ønsker du en uavhengig vurdering av din bærekraftsinformasjon?
Nye lover og regler, flere interessenter og økt fokus på ikke-finansiell informasjon krever at selskapene beveger seg fra manuell datainnhenting og rapportering til automatisering og utnyttelse av teknologi.
— Bærekraftsdata er utfordrende fordi de tilhører flere ulike datakilder, har mange dataeiere, ofte har lav kvalitet, og i stor grad samles inn manuelt. Det finnes i dag ingen enkeltløsning som dekker alle behov. Selskapene bør heller tenke økosystem, sier Sæland.
Blant respondentene som utarbeider en ekstern bærekraftsrapport, svarer 6 av 10 at de ikke har et system som støtter bærekraftsrapportering. Disse benytter Excel og/eller Word til utarbeidelse av rapporter.
Selskapene som har gått til anskaffelse av et system tilhører primært kategorien store selskaper, der 71% er noterte på børs og pliktig til å rapportere iht det nye bærekraftsdirektivet for regnskapsåret 2024.
Kun to av selskapene benytter et system for selve utformingen av rapporten. Resterende selskaper benytter Word, In Design og lignende.
Les også: Bærekraftsrapportering: — Ikke vent med å investere i systemer
7 av 10 benytter et system til utarbeidelse av klimaregnskap.
— Klimaregnskap er et naturlig sted å starte i forbindelse med bærekraftsrapportering, og flere har allerede fått klimaregnskapet attestert av en tredjepart de siste årene, sier Sæland, som tror dette kan være noe av forklaringen for hvorfor selskapene er lengre fremme på dette området.
Viktige kriterier for selskapene ved valg av systemstøtte til bærekraftsarbeidet
Generativ AI åpner for ressursbesparelser gjennom effektivisering og automatisering av en rekke oppgaver, inkludert bærekraftsrapportering. Men med den lynraske utviklingen kommer også utfordringen med å holde tritt med regulatoriske oppdateringer.
— Oppgaver som å lese og oppsummere store mengder tekst, analysere ustrukturerte data og transformere det til et strukturert format, er områder hvor generativ AI briljerer, mener Leganger.
Han forklarer at dette er oppgaver som utgjør en betydelig del av både finansiell- og bærekraftsrapportering, og representerer et klart potensial for effektivisering ved å integrere generativ AI i arbeidsprosessen. De gode rapporteringssystemene vil utnytte seg av disse mulighetene.
Les også: Hvordan sikre cybersikkerhet ved bruk av KI
I januar uttalte Sam Altman, CEO i OpenAI, at AI-industrien står overfor en energikrise.
— Energibruken knyttet til trening og bruk av store språkmodeller er betydelig, og energibehovet til disse modellene har vist en eksponentiell vekst de siste årene, forteller Leganger. Han viser til tall fra rapporten Electricity 2024 som viser at datasentre globalt hadde et forbruk på 460 TWh i 2022.
— Forventningen er at tallet vil dobles innen 2026, hvor generativ AI utgjør en stadig større del av forbruket. Og med den raske utviklingen av AI-modeller, er det estimert at energiforbruket vil fortsette å øke eksponentielt, og dermed vil klimaavtrykket øke proporsjonalt, sier han.
EU har nylig innført EU AI Act, en omfattende forordning som regulerer bruken av AI. I forordningen klassifiseres ulik bruk av AI etter risikoen bruken medfører, med ulike krav for de ulike risikoklassene. Før den får virkning i Norge, må den inntas i EØS-avtalen og i norsk lovgivning.
— Det er forventet at det skjer, men det er vanskelig å si når det får virkning i Norge. Mitt klare råd er at alle selskaper som vil ta AI i bruk bør gjøre seg kjent med forordningen, oppfordrer Leganger.
— Bærekraftig omstilling forutsetter at hele organisasjonen må være villig til å omstille seg. Ofte vil man stå i dilemma der svaret egentlig er lett, men å ta valget er vanskelig, sier Sæland.
Hun deler sine viktigste anbefalinger til det videre arbeidet:
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Vi kan bistå med implementering av analyseløsninger og digitale verktøy for bærekraftsrapporteringen
Vil du få bedre innsikt i hvor moden din virksomhet er i sitt bærekrafts- og rapporteringsarbeid, sammenlignet med respondentene i undersøkelsen og god praksis?
Fyll inn skjemaet nedenfor og få undersøkelsen tilsendt på mail. I retur får du en one-pager som oppsummerer selskapets modenhet innenfor kategoriene: virksomhetsstyring, strategi og verdikjede, vesentlighet og risikoanalyse, styrende prinsipper og handlingsplaner, mål og KPIer, kvalitet og rapportering, og systemstøtte.
Tanja Sæland