Dobbel vesentlighet

Dobbel vesentlighetsanalyse

EU har utviklet nye bærekraftsstandarder (ESRSene), i tilknytning til nytt Bærekraftsdirektiv (CSRD). Målet er at investorer, interessenter og virksomheten selv skal forstå hvordan virksomheten både påvirker og er avhengig av miljøet og samfunnet rundt seg. For å kunne vite hva slags informasjon som er relevant og vesentlig å rapportere på skal virksomheter gjøre det som kalles en dobbel vesentlighetsanalyse.

Dette innebærer at selskapet både må rapportere om hvilken påvirkning de har på miljøet eller menneskene rundt seg, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning.

I CSRD er det presisert at virksomheter skal ta utgangspunkt i en dobbel vesentlighetsanalyse ved gjennomføring av sin bærekraftsrapportering og i ESRSene er det nærmere beskrevet hvordan denne analysen skal gjennomføres.

Haley Vongraven-Dyrstad,advokatfullmektig i PwC

Les også: Forslag til nye lovendringer om bærekraftsrapportering er på plass

Hvem omfattes?

Virksomheter som omfattes av CSRD er pliktig til å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse.

Tre bokser på rad

Regnskapsåret 2024

Børsnoterte* foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:

Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
Salgsinntekter > 580 MNOK eller
Balansesum > 290 MNOK

Regnskapsåret 2025

Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår:

Salgsinntekter > 580 MNOK
Balansesum > 290 MNOK
Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250

Merk: utsatt rapportering til 2026 for store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittnstitusjoner" og visse forsikringsforetak.

Regnskapsåret 2026

Små og mellomstore børsnoterte* foretak (SME), og store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner" og visse forsikringsforetak.

Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:

Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK
Balansesum: 5- 290 MNOK
Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250

_{*Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)**}Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.

Hva skal rapporteres?

I henhold til dobbel vesentlighetsprinsippet skal vesentlighet vurderes fra to perspektiver. Dersom temaet er vurdert som vesentlig i minst ett av disse to perspektivene, skal det inkluderes i rapporteringen:

Påvirkningsvesentlighet: Påvirkningsvesentlighet omfatter de faktiske eller potensielle negative og positive påvirkninger en virksomhet har på mennesker og miljøet på kort, medium og lang sikt.

Finansiell vesentlighet: Finansiell vesentlighet er bærekraftsforhold som kan ha påvirkning på en virksomhets kontantstrømmer, utvikling, resultat og posisjon på kort, medium og lang sikt.

Disse tilnærmingene henger sammen og det er ofte slik at vesentlig påvirkning kan utløse finansiell vesentlighet da negativ eller positiv påvirkning på miljø og mennesker kan føre til økonomiske muligheter, men også økte kostnader og krav om godtgjørelse.

Det følger av ESRSene at første steget i en dobbel vesentlighetsvurdering er å identifisere mulige vesentlige bærekraftsforhold. Dette gjør man ved å først kartlegge virksomhetens forretningsmodell, verdikjede og interessenter, samt analyser av bransjen og markedet virksomheten operer i. Deretter skal virksomheten kartlegge og kontakte sine interessenter for å få tilbakemeldinger på hva de oppfatter som vesentlig for virksomheten.

Det neste steget vil være å vurdere hvilke bærekraftsforhold som er vesentlige for virksomheten, og hvilke som er mindre vesentlige. Denne vurderingen gjøres litt forskjellig ved vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet.

Påvirkningsvesentlighet versus finansiell vesentlighet

For å identifisere om et bærekraftsforhold er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv skiller man mellom positiv og negativ påvirkning, og faktisk og potensiell påvirkning. Videre skal vurderingen gjøres med en kort, medium og lang tidshorsiont. Det innebærer at man skal se på hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljø nå, om 5 år og om 10 år.

For å identifisere de faktiske og potensielle negative påvirkninger er det anbefalt å bruke due diligence metodikken beskrevet i OECD-prinsippene for multinasjonale virksomheter. Dette er de samme retningslinjene som er lagt til grunn for åpenhetsloven, men i åpenhetsloven fokuserer virksomheter kun på faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

For faktiske negative påvirkninger vurderer man vesentlighet ut fra alvorlighetsgraden, som identifiseres ved å se på skala, omfang og hvorvidt det er påført uopprettelig skade.

For potensielle negative påvirkninger ser man på alvorlighetsgraden og sannsynligheten for at påvirkningen skjer, men i de tilfellene der det er potensiell negativ innvirkning på menneskerettigheter legger man mer vekt på alvorlighetsgraden enn sannsynligheten. Dette gjelder for eksempel barnearbeid eller tvangsarbeid, og terskelen for vesentlighet forventes å være lavere for slike grove menneskerettighetsbrudd.

For positive påvirkninger vurderer man vesentlighet ut ifra skala og omfanget av den faktiske påvirknigen. Og for potensielt positive påvirkninger inkluderer en sannsynlighet inn i vurderingen.

Når en virksomhet skal identifisere hvorvidt et bærekraftsforhold er vesentlig fra et finansielt vesentlighetsperspektiv skal man se på om forholdet medfører, eller kan medføre økonomiske konsekvenser for virksomheten. Dette vil skje når bærekraftsforholdet generer eller kan generere risko og muligheter som har eller kan ha en påvirkning på virksomhetens kontantstrøm, utvikling, resultat, stilling, kapitalkostnader eller tilgang til finansiering over en kort, medium og/eller lang tidshorisont.

De vesentlige bærekraftsforholdene er ikke begrenset til forhold som faller inn under virksomhetens kontroll. Det omfatter også informasjon om risiko og muligheter som knytter seg til virksomhetens forretningsrelasjoner, interessenter og andre forhold utover det som vanligvis inkluderes i finansiell rapportering.

Ved beslutningen av hvorvidt de identifiserte risikoer og muligheter er vesentlige, veies sannsynligheten for påvirkning opp mot størrelsen av den potensielle påvirkningen.

Terskelen for vesentlighet

Etter gjennomført analyse, samt identifisering og scoring av påvirkninger, risiko og muligheter, setter virksomheten en terskel for hvilke tema skal anses som vesentlig og hvilke som faller utenom.

Terskelen setter selskapet selv ved å gjøre en helhetsvurdering med hensyn til flere momenter, blant annet:

Grunnleggende prinsipper for rapportering: Som beskrevet i ESRS 1 (sammenlignbarhet, relevans, sannferdighet, verifiserbarhet mm.).
Forholdsmessighet: Selskapets ressurser og evne til å håndtere vesentlige tema.
Risikoakseptanse: Selskapets risikoakseptanse slik den er definert av styret (kan variere mellom bærekraftsforhold).
Strategi: Virksomhetens forretnings- og bærekraftsstrategi.
Interessenter: Hva mener interessentene er vesentlig?
Bransjenormer: Hva anser andre virksomheter lik din virksomhet som vesentlig.
Tematikk: Terskelen for vesentlighet kan variere ut ifra hvilket bærekraftsforhold man vurderer.
Nasjonale og internasjonale regelverk: Setter nasjonale regelverk føringer for hvor virksomheten burde legge seg.

Les også: Dobbel vesentlighetsanalyse - slik kommer du i gang

Veien videre

Utvidelse av rapporteringskravene, samt presiseringen av hvordan dobbel vesentlighetsanalyser skal gjennomføres innebærer omfattende merarbeid for virksomheter som treffes av CSRD. Samtidig vil presiseringen i CSRD og ESRSene kunne bidra til at virksomheter får en bedre forståelse for hva som faktisk er viktig bærekraftsinformasjon og hva som er nyttig å inkludere i bærekraftsrapporten.

Denne tydeliggjøringen av forventninger til bærekraftsrapporten vil ikke bare være med på å motvirke grønnvasking, det vil også kunne føre til mer effektive og vitenskapsbaserte handlingsplaner og tiltak som igjen vil kunne gjøre virksomhetene mer bærekraftig.