EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans

Hva er EUs taksonomi?

EU har med sin Green Deal (EUs grønne giv) satt meget ambisiøse mål for overgangen til lavutslippssamfunnet og et klimanøytralt Europa i 2050. Omstillingen krever total omlegging av energisystemene våre, fra fossilt til fornybart, og enorme investeringer. Den grønne omstillingen må finansieres, og offentlig kapital og virkemidler strekker ikke til. EU innfører derfor en rekke reguleringer og verktøy for å få finanssektoren til å plassere privat kapital i bærekraftige investeringer.

EU-taksonomien er selve grunnmuren: et klassifiseringssystem som setter kriteriene for hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Dette blir en svært viktig verktøykasse for finanssektoren som framover vil måtte prioritere grønne aktiviteter i sine investeringer, långivning, kunderådgivning og investorinformasjon. 

Gjennom taksonomien innføres det merkeordninger for grønne finansielle produkter og en ny standard for grønne obligasjoner er allerede på plass. Hensikten er klar: pengene skal styres mot grønne investeringer og kundene skal kunne ta informerte, bærekraftige valg. Standarder og merkeordninger setter også en sluttstrek for grønnvasking, kriteriene for hva som er grønt eller ikke er nemlig satt.

Hvilke foretak treffes av taksonomien? 

Taksonomien omfatter foretak:

• av allmenn interesse, dvs.

1. foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i et EØS-land (i Norge har vi 2 regulerte markeder: Oslo Børs og Euronext Expand)

2. banker

3. kredittforetak

4. forsikringsforetak.

• med mer enn 500 ansatte, og 

• 20 mill € i totale eiendeler eller 40 mill € i omsetning

Disse virksomhetene må gi investorene informasjon om hvordan og i hvilken grad selskapets aktiviteter anses som bærekraftige (art. 8 i taksonomiforordningen). Dette kan investorene bruke som et grunnlag for sine investeringsbeslutninger.

Det er ulike krav for ikke-finansielle foretak og finansielle foretak. Finansielle foretak omfatter: 

• Kapitalforvaltere

• Kredittinstitusjoner

• Investeringsforetak

• Forsikrings- og gjenforsikringsforetak.

Etter 1. januar 2024 vil omfanget utvides gjennom innføringen av CSRD.

Hvilke sektorer er dekket av taksonomien?

Taksonomi-kravene angår et større utvalg av bransjer, hvor bedriftene måles på de faktiske forretningsaktivitetene bedriftene utfører.

De vedtatte terskelkravene for miljømål 1 og 2 dekker i hovedsak aktiviteter i følgende bransjer:

• Skogbruk

• Miljøvern- og gjenopprettelsesaktiviteter

• Industri

• Energi

• Vannforsyning, avløp, og avfallshåndtering

• Transport

• Eiendom og bygg

• IKT

• Profesjonelle, vitenskapelige og tekniske aktiviteter

Taksonomiens terskelkrav 

Klassifiseringssystemet tar utgangspunkt i seks konkrete miljømål. Det identifiseres aktiviteter som i seg selv kan anses bærekraftige, og i tillegg er det utviklet, eller vil bli utviklet, tekniske kriterier eller terskelverdier innenfor aktiviteten som må være oppfylt for å kvalifisere som bærekraftig. Disse er unike for hver enkelt sektor eller aktivitet. 

I første utkast av terskelkravene, publisert mars 2020, var Norges viktigste økonomiske sektorer enten ekskludert eller ikke inkludert enda. Klassifiseringen vakte stor debatt i både EU og EØS, primært rundt behandlingen av gass, vannkraft, kjernekraft og skogdrift. 21. april 2021 publiserte EU endelig utgave av terskelkravene for miljømål en og to, å stanse klimaendringene og å sikre klimatilpasning. Utkastet ble vedtatt i mai. Kriterier for ytterligere aktiviteter vil bli vedtatt fremover. 

Kravene som gjelder fra 2022 gir helt klart en rekke konsekvenser for Norge, nedenfor beskriver vi noen av dem. 

Fortsatt ikke plass til «grønn» olje i EUs taksonomi

EU står fast ved en streng behandling av olje- og gass-relaterte aktiviteter. Olje vil fremdeles være ekskludert fra taksonomien, uavhengig av CO2-intensitet. Avgjørelsen av om kjernekraft og naturgass blir inkludert som «grønne» er foreløpig utsatt. For Norge blir det spennende å se om hydrogenproduksjon fra naturgass med karbonfangst (blå hydrogen) blir kategorisert som bærekraftig. Endelige oppdateringer er ventet i løpet av året.

Høye krav til teknologiutvikling i norsk skipsfart

Selv om shipping nå er inkludert i taksonomien, er det med strenge terskelkrav. Skip som frakter fossilt drivstoff vil diskvalifiseres, og fra 2026 vil bare nullutslippsskip godkjennes som grønne. For norsk skipsfart vil betydelig teknologisk utvikling være nødvendig for å sikre grønn finansiering og lede an i det grønne skiftet til havs.

Gode nyheter for vannkraftnasjonen Norge

Oppdaterte regler gir forenklede terskelkrav for vannkraft. Dette er en god nyhet for norske kraftaktører, som nå kan sikre grønn finansiering av videreutvikling i Norges vannkraftproduksjon. I tillegg er utslippsreduksjonskravet til produksjon av hydrogen og ammoniakk laget av hydrogen, redusert fra 80 til 73,4 prosent av en fossil drivstoff-faktor på 94g CO2e/MJ. Flere norske selskaper beveger seg nå mot hydrogen og ammoniakk, og med nye regler vil det bli lettere å sikre et grønt stempel og finansiering for videre teknologiutvikling og pilotering. Her ligger forholdene til rette for at Norge bygger ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon og tar en ledende rolle i utvikling og produksjon av fremtidens energibærere – basert på ren energi. 

Teknologiutvikling og klimastrategi må plasseres i førersetet

Selv om et selskap eller en sektor ikke automatisk blir ulønnsom om den ikke blir kategorisert som bærekraftig, vil dette ha viktige konsekvenser for prising i kapitalmarkedene. Etter hvert som etterspørselen etter grønne finansprodukter øker vil selskaper som ikke kvalifiserer som bærekraftige i stadig større grad ekskluderes fra fond og andre finansprodukter. Derfor må en tydelig klimastrategi og grønn teknologiutvikling plasseres i førersetet hos alle norske bedrifter som ønsker å være med på veien mot nullutslippssamfunnet. 

Taksonomien kommer med nye rapporteringskrav

Taksonomien pålegger også store foretak nye rapporteringskrav. Dette skjer gjennom en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer som ble vedtatt i desember 2021. Finansdepartementet anbefaler rapportering allerede for regnskapsåret 2021 for selskap som omfattes av forordningen.

De nye rapporteringskravene pålegger ikke-finansielle foretak å redegjøre for andelen av egen omsetning og investeringer som kan knyttes til bærekraftige aktiviteter. Dette vil vise hvilken andel av selskapenes omsetning som er grønn, og i hvilken grad selskapenes investeringer bidrar til grønn omstilling. Finansforetakene skal på sin side rapportere hvilken andel av deres utlån og investeringer som er grønne, med utgangspunkt i andelen grønn omsetning i de selskapene de har gitt lån til eller investert i.

Det politiske målet fra EU er at selskaper som kan vise til større andeler grønne aktiviteter, vil belønnes med bredere tilgang til finansiering og bedre finansieringsvilkår. Taksonomiens effekt på pris og tilgang til finansiering forventes dermed å gi et insentiv for flere selskaper til å rapportere i tråd med taksonomien selv om de ikke omfattes av lovens krav til å rapportere.

Rapportering etter taksonomiforordningen for ikke-finansielle foretak: Slik går du frem

Taksonomien er lagt opp slik at rapporteringskravene øker trinnvis, med begrenset rapportering i 2022. Når full rapportering trer i kraft, må selskapene angi hvor stor del av deres økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftige avhengig av sektor-spesifikke miljøkrav. For regnskapsåret 2021 behøver ikke-finansielle foretak som velger å rapportere i tråd med taksonomien kun rapportere hvor stor andel av foretakets omsetning, driftskostnader og investeringsutgifter som omfattes av taksonomien. Dette kan presenteres på følgende måte:

I tillegg til en slik oversikt, må det gis tilleggsopplysninger som utdyper nøkkeltallene og som gjør leseren i stand til å forstå hvordan selskapet har fastsatt andelene i tabellen. Foretakene må også opplyse om  sine vurderinger knyttet til allokering av inntekter og utgifter til økonomiske aktiviteter, samt henvises til regnskapet der det er aktuelt.

EU-kommisjonen tydeliggjør taksonomi-regler

De tre viktigste oppdateringene for ikke-finansielle foretak gjelder tolkningen av sammensatte verdikjeder, tolkningen av aktiviteter kategorisert som “lav-karbon”, og hvilke utgiftsposter som inngår i taksonomiens OpEx KPI. 

Les mer her. (Åpnes i nytt vindu)

Vi holder deg oppdatert 

Vi har laget en ny nettportal som skal hjelpe våre kunder å ligge i forkant av ny regulering. Du finner oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer!

Den finansielle oppsiden av EUs taksonomi: Kan øke prosjektverdier og kapitaltilgang

Norske banker vil etter hvert vil bli målt på andelen kapital som er utlånt til «grønne» selskaper gjennom den foreslåtte «Green Asset Ratio» (GAR). For å tiltrekke seg de «grønne» kundene, tilbyr bankene lån med lavere rentesatser, hvor bedrifter som oppfyller spesifiserte bærekraftskrav kan forvente rentebetingelser som per 2021 er rundt 10 basispunkter lavere enn markedsrenten. PwCs bærekraftseksperter tror dette er en utvikling som vil forsterke seg i løpet av de neste årene. «Grønne» selskap vil oppleve at bankene konkurrerer om å låne ut kapital med gunstigere avtalevilkår, mens selskap med «brune» forretningsmodeller vil kunne oppleve at prosessen med å innhente investeringskapital tillegges et nytt lag med kompleksitet som vil gjøre kapitaltilgangen både vanskeligere og mer kostbar.

Kriteriene og terskelverdiene i taksonomien vil bli en lovfestet definisjon av hva som kan anses som bærekraftig innenfor ulike bransjer og sektorer. Når et foretak planlegger nye produkter og tjenester, med tilhørende investeringer og oppgraderinger, bør terskelverdiene være med i beslutningsgrunnlaget. Selv om en investering blir noe dyrere ved oppfyllelse av terskelverdiene, kan dette være lønnsomt når man inkluderer den økonomiske verdien av omdømme og bedre tilgang på finansiering.

Les mer om den finansielle oppsiden av EUs taksonomi

EU setter sosial bærekraft på agendaen med sosial taksonomi 

Samtidig som at EU-kommisjonen har jobbet med retningslinjer for de fire resterende miljømålene, har en ekspertgruppe hos Platform on Sustainable Finance (EUs plattform for bærekraftig finans) lansert en sluttrapport til en sosial taksonomi, som nylig ble oversendt EU-kommisjonen og lansert for offentligheten. Her er en oversikt over de nye forslagene. 

PwCs taksonomiverktøy

Det er stor variasjon i hvor tøffe taksonomikravene er for den enkelte bransje. For noen forretningsaktiviteter kan man tilfredsstille kravene ved å foreta enkle grep i forretningsprosessene eller i planleggingsfasen av prosjekter og investeringer, mens andre krav krever at en gjør langt større strategiske og operasjonelle endringer.

Å identifisere kravene som gjelder for ens egen bedrift kan være utfordrende, spesielt for bedrifter uten egne bærekraftsteam og jurister. EUs taksonomi-guide er omfattende, og henviser i stor grad til tidligere direktiver og lovverk. Derfor har vi i PwC laget et verktøy for å enkelt vurdere bedriftens modenhet opp mot de relevante kravene i taksonomien. 

Bli kjent med PwCs taksonomiverktøy og hvordan vi kan bistå din bedrift.