Siste nytt på ESRS og taksonomien

Mange er kjent med at vi får nye og omfattende krav til rapportering på bærekraftsområdet, og for flere foretak trer kravet i kraft allerede for 2024. Mindre kjent er det kanskje at rapporteringskravene utdypes gjennom egne og pliktige EU-standarder som også skal inn som del av norsk lovgivning, såkalte ESRS-er. Standardene ble vedtatt 31. juli, og det er gjennomført betydelig lempinger i kravene siden første utkast. Bakgrunnen for disse foreslåtte endringene er EUs uttalte ønske om å lette rapporteringsbyrden for foretak i Europa. Nedenfor nevnes sentrale endringer. I tillegg redegjør vi kort for endringer i EU-taksonomien, hvor det nå er vedtatt ytterligere økonomiske aktiviteter.

Siste nytt på ESRS

Kun standarden om generell informasjon, ESRS 2 General Disclosures, vil ha rapporteringskrav som gjelder uavhengig av en vesentlighetsvurdering.

Bærekraftstandardene består av et sett med 12 standarder, to “cross-cutting” standarder, som definerer generelle rapporteringsprinsipper og inneholder rapporteringskrav som alle foretak må rapportere på, samt 10 temastandarder som dekker et vidt spekter av miljømessige, sosiale- og styringsmessige forhold (ESG).

Det vil være frivillig å forklare hvorfor et rapporteringstema (-standard) ikke er vesentlig med unntak av ESRS E1 (klimastandarden) hvor det kreves en grundig redegjørelse. Dette unntaket ble tatt inn i siste høringsrunde i juli.

De foreslåtte standardene fra EU krever at foretakene må gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse for å ta stilling til hva de skal rapportere på innenfor de ulike områdene som er definert gjennom standardene. Gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse vurderes virksomhetens påvirkning på miljøet eller menneskene (vesentlig påvirkning) samt hvorledes den finansielle situasjonen blir påvirket av bærekraftsforhold (finansiell vesentlighet). En slik vesentlighetsanalyse vil altså være førende for hvilke temaer foretaket skal rapportere på, men etter det nye forslaget, med et unntak for ESRS 2 hvor rapporteringskravene skal oppfylles uavhengig av vesentlighetsvurderingen. Ved denne endringen blir det enda viktigere å gjøre en grundig og veldokumentert dobbel vesentlighetsanalyse i god tid før første rapporteringsår.

Oppdateringer i siste høringsrunde

I siste høringsrunde er det gjort en del endringer i standardene. Kommisjonen har oppdatert terminologien knyttet til finansiell vesentlighet slik at den i større grad samsvarer med definisjonen i IFRS sustainability disclosure standards (ISSB).

I forlengelsen av punktet over har det kommet inn en bestemmelse om at foretakene må lage en tabell som inneholder alle datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning, der det skal opplyses om hvor informasjonen kan finnes i bærekraftsrapporten, eller der de skriver “ikke vesentlig” dersom datapunktet ikke er vesentlig og derfor ikke rapportert på.

Flere av rapporteringskravene vil være gjenstand for innfasing

For å lette rapporteringsbyrden for mindre foretak og foretak som tidligere ikke har rapportert bærekraftsinformasjon, vil flere av rapporteringskravene være gjenstand for innfasing:

Foretak med mindre enn 750 ansatte:

Krav om rapportering av GHG scope 3-utslipp og rapporteringskrav knyttet til egne ansatte (ESRS S1) kan unnlates for rapportering år 1.

Rapporteringskrav i standardene for biodiversitet (ESRS E4), arbeidere i verdikjeden (ESRS S2), påvirkede lokalsamfunn (ESRS S3) og forbrukere og sluttbrukere (ESRS E4) kan unnlates for rapportering år 1 og 2.

Alle foretak:

kan for første rapporteringsår utelate følgende informasjon: forventede finansielle effekter relatert til miljøforhold (pollution, vann, biodiversitet og ressursbruk), samt enkelte datapunkter knyttet til egne ansatte (sosial beskyttelse, personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsrelatert u-helse, og work-life balance).

Det er lagt inn mer fleksibilitet i enkelte opplysningskrav

Flere datapunkter, som i forrige utkast til standarder var obligatoriske, er endret til å være frivillige. Dette inkluderer for eksempel overgangsplaner for biologisk mangfold og enkelte indikatorer knyttet til “non-employees” som anses som egne ansatte (ESRS S1). Man har heller ikke krav til omtale av “potensielle finansielle effekter” av miljøforhold, men skal nå beskrive “forventede finansielle effekter”.

Redusert omfang i rapportering per land

For rapporteringskrav knyttet til de sosiale standardene som hadde en terskel på 50 ansatte i et enkelt land, er terskelen endret, slik at rapporteringskravene som inneholder rapportering per land må rapporteres dersom det er mer enn 50 ansatte i landet og disse utgjør minst 10 % av foretakets totale antall ansatte.

Økt samsvar med standardene til ISSB og GRI

Målet er at rapportering etter ESRSene ikke skal resultere i konflikt med, eller dobbeltrapportering for foretak dersom de ønsker å rapportere i henhold til ISSB-standardene og GRI i tillegg til ESRSene.

Det er også gjort endringer både for å forbedre standardenes tydelighet og anvendelighet samt forbedringer i sammenhengen mellom standardene. Videre har man gjort justeringer for tettere sammenheng med eksisterende EU-direktiver og lovgivning.

Bakgrunn og neste steg

Europakommisjonen vedtok de 12 første standardene 31. juli 2023. De neste to månedene (med en mulighet for en utsettelse på to måneder) er standardene til godkjenning hos Europaparlamentet og EUs ministerråd. Med den forventede planen vil de endelige standardene tre i kraft i EU fra og med 1. januar 2024. Du finner mer utdypende informasjon om de nye standardene på vår bærekraftsportal.

CSRD er EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv. Etter dette direktivet må alle store foretak implementere bærekraftsrapporten i finansiell rapportering fra finansårene 2024/2025/2026 (avhengig av størrelse på foretaket og foretakets omsetning). Implementeringen av CSRD i norsk lov er på høring, med høringsfrist 4. september. Implementeringen av standardene for bærekraftsrapportering er forventet å følge EUs tidslinje. Les mer om lovutvalgets utredning.

EU-taksonomien utvides

EU-taksonomien er utvidet til å gjelde ytterligere økonomiske aktiviteter innenfor de seks miljømålene. Frem til nå har EU kun definert økonomiske aktiviteter og tilhørende kriterier for miljømål 1 og 2. I juni 2023 ble ytterligere økonomiske aktiviteter tatt inn i taksonomien, fordelt på alle de seks miljømålene.

For de nye aktivitetene, krever taksonomien for 2023 at ikke-finansielle foretak som omfattes, kun skal rapportere hvor stor andel av foretakets omsetning, drifts- og investeringsutgifter som er tilknyttet de definerte aktivitetene. For aktivitetene som var inkludert i regelverket før juni 2023, må foretakene i tillegg vurdere om de økonomiske aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene. Fra og med 2024 skal det for alle aktiviteter vurderes om disse oppfyller de tekniske kriteriene. Du kan lese mer om taksonomien på vår bærekraftsportal.

Kontakt oss

Barbro Bruu

Fagdirektør | Bærekraft, Oslo, PwC Norway

907 46 079

Kontakt meg

De første standardene for bærekraftsrapportering er vedtatt: EU-taksonomien utvides