Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

Bærekraft 100 – flere setter tallfestede mål

2021

Åpenhet og transparens om norske virksomheters bærekraftsarbeid er et viktig bidrag i den grønne omstillingen. Det gir god styringsinformasjon til ledelsen, kan inspirere andre virksomheter til å ta grønnere valg og styrker tilliten til det enkelte selskap. Helhetlig bærekraftsrapportering gir også samfunnet bedre oversikt over hvor skoen trykker og kan bidra til å motvirke grønnvasking.

For sjette året på råd har vi undersøkt hvordan Norges 100 største selskaper jobber med bærekraft.

Last ned rapporten

Flere setter tallfestede bærekraftsmål

I 2020 har 87 prosent av Norges 100 største selskaper definert en eller flere måltall (KPI-er) for å vurdere selskapets resultater og fremgang knyttet til bærekraft, og nesten tre fjerdedeler prioriterer nå et eller flere av FNs bærekraftsmål. 

– En av fire har imidlertid ikke gjennomført en vesentlighetsanalyse som en del av øvelsen med å prioritere spesifikke mål. Vesentlighetsvurderinger er en forutsetning for riktig fokus i bærekraftsarbeidet, hindrer grønnvasking, og er også et krav i den oppdaterte Regnskapsloven. Det er derfor overraskende at ikke flere inkluderer dette i prosessen, sier Magnus Young, som har jobbet med PwCs bærekraft 100-undersøkelse de siste fem årene.

Magnus Young, bærekraftrådgiver i PwC

– Flere har tallfestede bærekraftsmål, men få har en tydelig strategi for forbedring over tid. Skal vi bevege oss fra ambisjoner og rapportering til faktisk forbedring, må organisasjonen peile ut strategiske prioriteringer for målrettet endring, mener Magnus Young, bærekraftsrådgiver i PwC.

Kun halvparten jobber med bærekraft på et strategisk nivå

Selv om stadig flere setter tydelige bærekraftsmål, er det fremdeles få som har en tydelig strategi for hvordan virksomheten skal nå målene. 

– Fortsatt er det godt over halvparten som ikke kommuniserer hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp over tid, og ingen selskaper som har prioritert målet om å redusere ulikhet rapporterer tallfestede mål for faktisk forbedring, forklarer Young.

Totalt er det kun 53 prosent av selskapene som kommuniserer en tydelig strategi for bærekraft. – Vi skulle gjerne sett at dette tallet var mye høyere, likevel er det en svært positiv kurve vi ser. Bare siden 2019 ser vi en økning på 23 prosentpoeng, forteller Young.

Tydelig satsing på klima og sirkulær økonomi 

– I år som i fjor ser vi at bærekraftsmålene å stoppe klimaendringene og å sikre ansvarlig forbruk og produksjon, prioriteres høyest blant miljømålene og de andre bærekraftsmålene for øvrig, sier Young. 

Blant selskapene som prioriterer å stoppe klimaendringene, har alle en ambisjon om å redusere sine klimafotavtrykk og nær alle rapporterer åpent om sine klimaregnskap. - Det viser at norsk næringsliv tar klimautfordringen på alvor. Men skal vi nå målet om å halvere norske utslipp innen 2030, må vi opp med farten. Kun fire av selskapene kutter i tråd med kravene i Paris-avtalen, forteller Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC.

Hun lanserte nylig PwCs klimaindeks under Arendalsuka, der hun blant annet oppfordret næringslivet til å ta et større ansvar for sine indirekte utslipp. 

I 2020 har over halvparten av selskapene vurdert ansvarlig forbruk og produksjon som vesentlig for deres virksomhet. 

– Circular Norway anslår at den norske økonomien er 2,4 prosent sirkulær, hvilket understreker at nye sirkulære forretningsmodeller i privat næringsliv er høyst nødvendig for å redusere material- og ressursforbruket. Sirkularitet står høyt på agendaen i nasjonale og Europeiske strategier og planer, og vil naturlig også være et prioritert tema hos norske bedrifter fremover, forteller Young.

Økende fokus på sosiale bærekraftsmål – men konkrete tiltak mangler

I 2020 og 2021 har det skjedd store endringer i krav og forventninger til sosial bærekraft. Det er innført en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillings- og diskrimineringsloven, vi har fått ny åpenhetslov som skal sikre at virksomheter opptrer med økt ansvarlighet i sine verdikjeder, og covid-19 har satt søkelyset på både arbeidsgivere og myndighetenes rolle i å sikre arbeid for alle. 

I takt med denne utviklingen, viser også årets rapport at norske virksomheter har et økende fokus på sosiale bærekraftsmål. Men igjen er det få som er konkrete på tiltak og målsetninger over tid, sier Young. 

Han forteller at under 4 av 10 kommuniserer tallfestede mål om økt kvinneandel på ulike ledelsesnivå, og at enda færre kommuniserer nåværende lønnsgap for sammenlignbare stillinger mellom kvinner og menn. 

Mål 10 om å redusere ulikheter er det bærekraftsmålet som har opplevd størst vekst sammenlignet med rapporteringsåret 2019, med en økning på 42 prosent. – Mange av selskapene dekker bare arbeid mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, og sier ingenting om hvordan de jobber mot andre former for diskriminering. Her skulle vi gjerne sett bedre rapportering på hvilke rutiner og policyer virksomheten har for å sikre lik behandling både i ansettelsesprosesser, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, og når det kommer til forfremmelser og kompensasjon.

Bærekraft tar stadig mer plass i selskapenes risikorapportering

I takt med økte forventninger fra interessenter og stadig mer globaliserte verdikjeder, har mange av Norges største selskaper tatt store steg i håndteringen av bærekraftsrisiko de siste årene. 

Rapporteringsåret 2020 viser at over halvparten av selskapene har fokus på ekstra-finansielle forhold i den generelle risikostyringen og overvåkingen av selskapet. Klimarisiko, samt annen natur- og miljørisiko, er det ekstra-finansielle forholdet det er mest fokus på. 

– Foreløpig er ytterst få som tallfester klimarisiko, enten det er i form av å estimere kostnaden av skadeomfanget til en potensiell naturkatastrofe, å beregne robustheten mot endrede priser på innsatsfaktorer eller å anslå hvordan markedsandelen vil utvikle seg som et resultat av at kunden substituerer til grønnere alternativer. Enda færre er det som kommuniserer tallfestede målsettinger for klimarisiko eller som viser til en tydelig strategi for hvordan klimarisiko skal reduseres, sier Young.

Metode

Studien er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra Norges 100 største selskaper etter omsetning i 2020. Tall for omsetning er hentet fra Proff® Forvalt. 

Datagrunnlaget for selskapenes kommunikasjon og håndtering av bærekraft består av informasjon fra selskapenes årsrapport og eventuelt egne bærekrafts- og samfunnsansvarsrapporter, samt andre åpne kilder. For selskap som selv ikke rapporterer på samfunnsansvar er rapportering fra morselskapet lagt til grunn. For morselskap som refererer til datterselskapenes rapportering på samfunnsansvar er dette lagt til grunn. Analysen tar utgangspunkt i tilgjengelig offentlig informasjon; arbeid med bærekraft som ikke kommer tydelig frem av publisert informasjon kan dermed være utelatt av studiet. 

Selskapenes rapportering på FNs bærekraftsmål er vurdert på to definerte indikatorer per bærekraftsmål. Rapporteringen klassifiseres henholdsvis som «kvalitativ ambisjon», «kvantitative resultater», «kvantitative målsettinger for fremtidige resultater» og hvorvidt selskapet rapporterer en tydelig strategi for bærekraft med tydelig henvisning til tiltak som skal bidra til å nå målene selskapet har kommunisert.

Få tilsendt rapporten!

Ved å gi oss din e-postadresse har du akseptert å ha lest vår personvernerklæring og samtykker i at vi behandler dine data i henhold til denne. Dersom du på noe tidspunkt ikke lenger vil motta informasjon fra oss, kan du når som helst melde deg av listen.

Kontakt oss

Magnus Young

Magnus Young

Senior Manager i Risk og leder for Bærekraft 100, PwC Norway

Tlf: 952 60 531

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Partner | Bærekraft & klimarisiko, PwC Norway

Tlf: 967 00 000

John Wikström

John Wikström

Partner, PwC Norway

Tlf: 947 81 047