Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

Bærekraft i styrerommet

Skal Norge skape fortsatt økonomisk vekst samtidig som vi når målene i Parisavtalen må næringslivet omstilles. Frem mot 2040 skal vi bygge næringene som skal erstatte oljen og doble norsk eksport. Og parallelt må Norge hvert eneste år kutte like mye utslipp som de siste ti årene til sammen. 

I denne voldsomme omstillingen er næringslivet en helt sentral del av løsningen. Selskapene må prioritere annerledes, det må investeres i nye løsninger og det må bygges ny kompetanse. Det betyr at styrene må vise vei og ta modige beslutninger. En vellykket omstilling til et bærekraftig samfunn krever at styreledere og styremedlemmer må bygge riktig og tilstrekkelig kompetanse innenfor bærekraft, og parre denne med teft, nysgjerrighet og et brennende ønske om å skape endring.

Eli Moe-Helgesen, partner og leder for revisjon i PwC.

- En vellykket grønn omstilling krever styreledere og -medlemmer med riktig og tilstrekkelig bærekraftskompetanse, med teft, nysgjerrighet og et brennende ønske om å skape endring, sier Eli Moe-Helgesen, partner og leder for revisjon i PwC.


Hvordan få til en vellykket grønn omstilling? Fire bærekraftsråd fra Eli til norske styrer:

1. Styret må sikre bedre integrering av bærekraft i strategiske beslutninger

Klimaendringer havner nest øverst på bekymringslisten til norske toppledere i årets CEO-undersøkelse. Likevel er det bare 23 % som har inngått forpliktelser om karbonnøytralitet eller nullutslipp, som et bidrag i klimakampen. Og PwCs klimaindeks for 2021 viser at bare fem av Norges hundre største selskaper kutter utslipp i tråd med målene i Parisavtalen. Her hviler det et stort ansvar på norske styrer. 

Undersøkelsen viser videre at få selskaper har integrert sosiale og miljømessige forhold i sin forretningsstrategi. Resultatene for norske selskaper er noe bedre, men de er ikke gode nok. 44 % av norske toppledere har integrert mål om kjønnsbalanse i selskapets langsiktige forretningsstrategi. Noen flere, 49 %, har integrert mål om utslippskutt, mens bare 17 % har integrert mål om mangfold. 

PwCs Bærekraft 100-undersøkelse viser det samme. Stadig flere av Norges største selskaper setter tydelige bærekraftsmål, men bare halvparten jobber med bærekraft på et strategisk nivå. Fortsatt er det godt over halvparten som ikke kommuniserer hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp over tid, og ingen selskaper som har prioritert målet om å redusere ulikhet rapporterer tallfestede mål for faktisk forbedring.

Her må styrene etter vår vurdering ta en vesentlig mer aktiv rolle. Styret må være pådriver for at virksomhetene identifisere de viktigste bærekraftstemaene både med hensyn til muligheter, risiko og negativt fotavtrykk. Styret må sikre at det settes relevante og tydelige mål for hvordan virksomheten skal redusere sin negative påvirkning på samfunn og miljø, og tilsvarende hvordan man vil prioritere produkter og tjenester som har en positiv innvirkning. Og skal målet nås, krever det at styret sikrer god oppfølging av tiltakene, at de utfordrer ledelsen og krever resultater.

2. Bærekrafts- og klimarisiko må høyere på styrets agenda

Vi opplever at bærekraftsagendaen får stadig større plass i styrerommet. Samtidig ser vi at klimarisiko vies for lite oppmerksomhet. Klimarisiko er blant de mest utfordrende risikoene næringslivet i dag står overfor, men en rekke undersøkelser viser at norske virksomheter verken er presise i analyse eller rapportering av klimarisiko. Blant Norges 100 største selskaper, er det bare litt under halvparten som har fokus på klimarisiko og annen natur- og miljørisiko i den generelle risikostyringen og overvåkingen av selskapet. Det er ytterst få som tallfester klimarisiko, eksempelvis i form av å estimere skadeomfanget til en potensiell naturkatastrofe, beregne robustheten mot endrede priser på innsatsfaktorer eller anslag på hvordan markedsandeler vil utvikle seg om kunder går over til grønnere alternativer. Enda færre kommuniserer tallfestede målsettinger for klimarisiko eller viser til en tydelig strategi for hvordan klimarisiko skal reduseres.

Finanstilsynet gjorde samme observasjon ved kartlegging av bankers håndtering av bærekraftrisiko, og hvor klimarisiko var særlig vektlagt. Generelle betraktninger om bærekraft og klimarisiko er på plass, men den reelle integreringen i beslutninger og rapportering har ikke kommet veldig langt. Finanstilsynet har også sett på hvordan noterte foretak behandler klimarisiko i verdivurdering av eiendeler (PDF, 1,1MB). Deres konklusjon er at få foretak har oppgitt at de tar hensyn til klimarisiko i verdsettelsen av eiendeler. Av 193 foretak var det kun ett av foretakenes årsregnskap som kommuniserer hvordan verdiestimater påvirkes av klimarisiko.

Norske styrer må sette klimarisiko høyere på sin agenda. Styrets rolle er å overvåke selskapets systemer for risiko og kontroll. Ledelsen må kartlegge og forstå fysisk risiko, som for eksempel risiko relatert til ekstremvær. I tillegg må risiko og muligheter som følge av endret regulering, nye verdikjeder, nye mønstre i etterspørsel og nye løsninger forstås. Dette må rapporteres til, og diskuteres med, styret slik at styret og ledelsen sammen kan ta gode valg for fremtidens bunnlinje og konkurranseevne. 

3. Du får det du måler

I Norge snakker vi hovedsakelig om E-en i ESG, altså klima og miljø. Men en nøkkel til å lykkes i bærekrafts- og omstillingsarbeidet ligger i G-en, Governance, og hvordan bærekraft integreres i selskapsstyring, insentiver og insentivstrukturer. Bærekraft må integreres ikke bare i langsiktig strategi, men også i den løpende ledelsesrapporteringen. Målet er en styringsmodell som ivaretar bærekraft i løpende drift, og som kan sørge for at selskapet lykkes med sine langsiktige ambisjoner. 

Syv av ti investorer i PwCs globale ESG-investorundersøkelse mener ESG bør være et eget ytelsesmål i lederlønnsordninger, som en motivasjonsfaktor for å få til reell endring. Årets CEO-undersøkelse viser imidlertid at bare 7 % av de norske selskapene har knyttet utslippsmål til sine lederlønnsordninger. 

Nye regler krever fra i år å publisere detaljert informasjon knyttet til lederes avlønning i børsnoterte foretak. Med dette vil vi få en helt annen transparens når det gjelder intergrering av ESG-mål i lederes faste og variable godtgjørelse og måloppnåelse. Vi vil sterkt oppfordre styrene til sette ESG som et ytelsesmål for ledelsen på agendaen. 

4. Styret må bidra til bedre og mer transparent rapportering

Graden av bærekraft i virksomheten påvirker også tilgangen på kapital. Investorer er i økende grad opptatt av ikke-finansielle faktorer, noe som kan ha stor betydning for risikoen ved å investere i et selskap eller et fond. Økt fokus fra investorer og endret regulering innebærer at “grønnere” selskaper lettere vil få tilgang til egenkapital, gunstigere risikorating og bedre lånebetingelser fra bankene fremover. Halvparten av investorene i PwCs ESG-investorundersøkelse er villige til å kvitte seg med investeringer i bedrifter som ikke gjør nok for klimaet. Og åtte av ti mener bærekraftsrisiko er et kritisk element for gode investeringsbeslutninger. 

Samtidig mener bare en av tre investorer at dagens bærekraftsrapportering holder tilstrekkelig kvalitet. Relevant, solid, presis og transparent bærekraftsrapportering er viktigere enn noen gang, og vil fremover være en nøkkel til nye investeringer. 

Egentlig er det underlig at ikke flere virksomheter velger å være åpne om hvordan de jobber med bærekraft, hvordan de vurderer risiko og muligheter og hva man gjør for å redusere ikke-ønsket risiko. En rekke studier viser at virksomheter som arbeider godt med, og rapporterer åpent om risiko, bygger tillit - ikke bare til investorer og eiere, men også til nøkkelinteressenter som myndigheter, fremtidige ansatte og samfunnet. Noe vil være for sensitivt eller umodent til å dele, men de fleste virksomheter kan og bør dele vesentlig mer enn det som deles i dag. 

Også her har styret en viktig jobb foran seg. I løpet av få år vil det komme en rekke krav til rapportering av bærekraftsinformasjon, og mye av denne informasjonen vil måtte verifiseres av en uavhengig part. Styret må sammen med ledelsen forberede selskapet på denne nye hverdagen, og investere i prosesser, rutiner og kompetanse for å kunne rapportere ikke-finansiell informasjon like trygt og effektivt som finansielle data. 

 

 

Vil du lære mer?

Pssst: For å hjelpe våre kunder å ligge i forkant av kommende krav, har vi laget en nettportal for bærekraftsrapportering, som gir oppdatert informasjon på sentrale områder som taksonomien, klimarisiko, klimarapportering og mye mer. 

Les mer om ESG og bærekraft i styrerommet i PwCs styrebok 2022.

Se PwCs webinarserie Børs og Bærekraft  og vårt styreseminar fra januar 2022 med bærekraft som tema. 

Kontakt oss

Eli  Moe-Helgesen

Eli Moe-Helgesen

Partner | Leder for Revisjon, PwC Norway

Tlf: 952 60 113