Bærekraftsdirektivet (CSRD)

Taksonomien

EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) pålegger selskapene å utarbeide sine bærekraftsrapporter med samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering. CSRD skal bidra til overgangen mot et bærekraftig og inkluderende økonomisk og finansielt system, i samsvar med European Green Deal og FNs bærekraftsmål. 

EUs bærekraftsdirektiv

CSRD (bærekraftsdirektivet) trådte i kraft i EU januar 2023 og erstattet - Non-Financial Reporting Directive (NFRD) - fra og med januar 2024. 

Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering. For å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene som ved finansiell rapportering. CSRD stiller konkrete krav til rapportering, og det stilles blant annet krav om at det rapporteres i tråd med obligatoriske bærekraftsstandarder (ESRS). Det stilles også krav til attestasjon av rapporteringen. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. 

CSRD er foreslått innført i norsk lovgivning etter samme modell som i EU, og alt tyder på at Norge vil følge EUs tidsplan. Verdipapirlovutvalget utredet gjennomføring av CSRD i norsk lovgivning, og overleverte sin lovutredning 22. mai 2023. Lovproposisjonen for CSRD ble behandlet i statsråd i 15. mars 2024.

Hvem omfattes?

Rapporteringsplikten etter CSRD vil gjelde for store foretak/konsern og små og mellomstore børsnoterte foretak, unntatt mikroforetak. Rapporteringsplikten foreslås innført trinnvis i Norge, etter samme modell som i CSRD.

Tre bokser på rad
Regnskapsåret 2024
Børsnoterte* foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:
  • Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
  • Salgsinntekter > 580 MNOK eller
  • Balansesum > 290 MNOK
Regnskapsåret 2025
Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår:
  • Salgsinntekter > 580 MNOK
  • Balansesum > 290 MNOK
  • Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250
Merk: utsatt rapportering til 2026 for store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittnstitusjoner" og visse forsikringsforetak.
Regnskapsåret 2026
Små og mellomstore børsnoterte* foretak (SME), og store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner" og visse forsikringsforetak.

Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:
  • Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK
  • Balansesum: 5- 290 MNOK
  • Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250

Unntak: Datterselskap/underkonsern er unntatt fra rapporteringsplikten, så fremt de dekkes av den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet. Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte* foretak.

* Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)
** Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.

I tillegg vil foretak utenfor EØS som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller en filial i EØS med salgsinntekter over 40 millioner euro, og som genererer salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS, bli rapporteringspliktige fra 2028.

Terskelverdiene måles både på selskaps- og konsernnivå, noe som betyr at et morselskap som er under terskelverdiene likevel kan bli rapporteringspliktig dersom konsernet som helhet overstiger terskelverdiene.

Foretakstypene som omfattes av rapporteringsplikt etter lovforslaget i Norge er:

  • Aksjeselskap
  • Allmennaksjeselskaper
  • Partrederier, ANS og KS hvor alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar
  • Banker
  • Kredittforetak
  • Forsikringsforetak
  • Statsforetak
  • Norsk filial av et foretak utenfor EØS med rapporteringsplikt etter CSRD
  • Foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, uavhengig av foretaksform.

De ovennevnte foretakstypene tilsvarer EUs minimumskrav, men i tillegg har Norge foreslått at statsforetak skal omfattes av rapporteringsplikten. Det er videre foreslått at andre foretakstyper kan bli omfattet av rapporteringskravene etterhvert. Store samvirkeforetak og boligbyggelag er løftet frem som særlig aktuelle i første omgang. 

Alternative investeringsfond (AIF) og UCITS-fond er unntatt fra kravene om bærekraftsrapportering. 

Merk at foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på et regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, blir omfattet av rapporteringskravene, uavhengig av foretaksform. 

Hva skal rapporteres og hvordan?

Foretakene skal rapportere på vesentlig bærekraftsinformasjon ved å benytte konseptet dobbelt vesentlighet. Det vil si at foretakene skal rapportere både informasjon som er nødvendig for at brukerne av bærekraftsinformasjonen skal forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan foretaket påvirker mennesker og miljøet. Bærekraftsforhold er klima og miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt foretaksstyring (governance). Les mer om dobbel vesentlighet her.

Bærekraftsrapporteringen skal skje i samsvar med EU-standarder for rapportering av bærekraftsrinformasjon, ESRS (European Sustainability Reporting Standards). I norsk lovgivning vil standardene fastsettes i form av forskrifter. Les mer om ESRSene her. 

Bærekraftsrapporten skal også inkludere rapportering i tråd med EU-taksonomien. 

Rapportert informasjon i tråd med CSRD skal være sammenlignbar, pålitelig og lett for brukerne å forstå. De nye kravene skal både gi klarhet i hvilken bærekraftsinformasjon som skal rapporteres og gjøre det lettere for bedriftene å innhente den informasjonen de selv trenger for å rapportere.

Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen dedikert del i styrets årsberetning. Foretakene plikter å utarbeide årsberetningen i et maskinlesbart format (XHTML-format). Bærekraftsinformasjonen, herunder nøkkeltallene som kreves opplyst i henhold til taksonomien, skal merkes (tagges) digitalt. Ved digital merking (ESEF-format) kan informasjonen leses av både maskiner og mennesker.

Bærekraftsrapporten skal attesteres av foretakets valgte revisor for finansiell rapportering eller av en annen statsautorisert revisor som velges for å attestere bærekraftsrapporten. Det er i Norge ikke foreslått at alternative tilbydere av attestasjonstjenester, såkalte IASPer, kan attestere. Departementet foreslår at det gis en hjemmel i forskrift som åpner for eventuell attestasjon i regi av IASPer på et senere tidspunkt.

I første omgang skal rapporten attesteres med moderat grad av sikkerhet, men planen er på sikt å gå over til betryggende sikkerhet, det vil si samme sikkerhetsnivå som ved revisjon av finansiell informasjon.

Den som attesterer må blant annet ta stilling til om: 

  • rapporteringen er i samsvar med lovkravene og bærekraftsstandardene, 
  • prosessen utført av foretaket for å identifisere informasjonen som skal rapporteres er i henhold til standardene, 
  • den elektroniske merkingen av bærekraftsrapporteringen er i henhold til kravene og 
  • de rapporterte KPIene er i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen

Veien videre

Lovproposisjonen forventes vedtatt av Stortinget innen sommeren 2024. Lovforslaget legger opp til å følge samme tidslinje som i EU. I så fall vil de første selskapene som treffes av de nye reglene, rapportere første gang i 2025 for regnskapsåret 2024.

 

Er din bedrift rigget for CSRD?

Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.

Behov for systemstøtte?

Vi kan bistå med implementering av analyseløsninger og digitale verktøy for bærekraftsrapporteringen

Finn din lokale ESG-ekspert

Vi deler gjerne våre tanker om et samarbeid for videre utvikling av ditt bærekraftsarbeid. 

Kontakt oss

Øystein Blåka Sandvik

Partner og ESG-leder for revisjon, Oslo, PwC Norway

952 60 415

Email

Hanne Løvstad

Partner | Leder for klima- og bærekraftstjenester, Oslo, PwC Norway

967 00 000

Email