{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Kort om bærekraftsdirektivet
Den 21. april 2021, publiserte EU-kommisjonen et utkast til Directive on sustainability reporting, også kjent som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD, på norsk bærekraftsdirektivet). Det ble politisk enighet om direktivet i juni 2022, og i november 2022 ble direktivet vedtatt i EU. Dette regelverket vil erstatte Non-Financial Reporting Directive (NFRD) fra og med januar 2024. CSRD utvider omfanget av rapporteringspliktige foretak vesentlig.
Rapporteringskravene vil være mer omfattende enn før, og hovedutfordringen for virksomhetene vil være å planlegge hvordan de skal håndtere de nye kravene i CSRD og sørge for at de er forberedt.
Verdipapirlovutvalget har utredet gjennomføringen av bærekraftsdirektivet i norsk lov. Utvalget overleverte sin lovutredning 22. mai 2023. Finansdepartementet har signalisert at de tar sikte på å følge EUs tidsplan, som innebærer at lovendringene innføres trinnvis med første rapportering for regnskapsåret 2024.
Innføringen av CSRD vil innebære en utvidelse av rapporteringskravene i dagens § 3-3c i regnskapsloven, og bærekraftsinformasjonen skal etter CSRD gis i årsberetningen.
Hva er EUs målsetting?
Dagens bærekraftsrapportering bærer preg av å være inkonsistent og med kvalitative og kvantitative mangler. Dette skyldes dels lite konkrete lovkrav og dels et bredt utvalg av frivillige bærekraftsstandarder. Dette gjør det vanskelig for interessenter å hente ut pålitelig, sammenlignbar og relevant informasjon.
Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering, og for å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene. De har derfor vedtatt CSRD, som stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt attestasjon av informasjonen, for å sikre god kvalitativ og kvantitativ informasjon.
CSRD er utfordrende på flere områder, blant annet konsistens med andre deler av EU-regelverket innenfor Europas grønne ambisjoner (f.eks. taksonomien, SFDR, Green Bond standards, forslaget om bærekraftig ledelse) og prinsippet om dobbel vesentlighet. Dette prinsippet krever at rapporteringen omfatter informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens utvikling, resultater og stilling, samt informasjon som er nødvendig for å forstå virksomhetens innvirkning på bærekraftsforhold.
Hva er konsekvensene og hvem vil bli rapporteringspliktige fra hvilket tidspunkt?
Utvidet omfang
Rapporteringen vil bli obligatorisk for alle børsnoterte foretak på EUs regulerte markeder (unntatt mikro-foretak) og for alle store virksomheter (se tabell nedenfor).
Det forventes at nesten 50 000 virksomheter innenfor EU vil omfattes, sammenlignet med 11 000 som blir påvirket av det nåværende direktivet. I Norge er det anslått at ca. 2 100 foretak vil bli omfattet.
Oppdatert tidslinje og hvem som blir rapporteringspliktige
Regnskapsåret 2024 |
Regnskapsåret 2025 | Regnskapsåret 2026 |
|---|---|---|
- Børsnoterte foretak, bank, forsikring og kredittforetak som har:
|
Store foretak/konsern som oppfyller minst to av tre kriterier:
|
Børsnoterte SMEs*, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper. Størrelseskriterier for børsnoterte SMEs, minst to av tre
|
| Gitt at terskelverdiene er oppfylt, vil dette også omfatte foretak etablert utenfor EØS, men som er notert på et regulert marked i EØS. | Størrelseskriteriene over gjelder tilsvarende ved vurderingen av om et konsern er i kategorien “store”. Også “store” datterforetak av foretak utenfor EØS omfattes. |
*Børsnoterte SME kan vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da gi en erklæring i sin årsberetning som kort forklarer hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt. |
Unntak for døtre/underkonsern dersom de er omfattet av morselskapets konsoliderte bærekraftsrapportering. NB! Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte foretak. |
||
Det er verdt å merke seg at det uenighet i det norske lovutvalget om hvilke foretakstyper som skal rapportere bærekraftsinformasjon. Flertallet i utvalget vil følge minimumskravene i CSRD. Det vil si at AS, ASA, banker, kredittforetak og forsikringsforetak og ANS/KS med begrenset ansvar, pålegges å rapportere bærekraftsinformasjon dersom de overstiger terskelverdiene som beskrevet ovenfor. Et mindretall i utvalget ønsker at rapporteringsplikten skal gjelde alle regnskapspliktige i Norge som overstiger terskelverdiene. For eksempel samvirkeforetak, statsforetak, helseforetak og stiftelser. Det er dermed uavklart for en rekke foretakstyper i Norge, om de vil omfattes av de nye kravene til bærekraftsrapportering som vil innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024.
Grensene for foretaksstørrelser er foreslått endret
Som følge av prisstigning de senere årene har EU-kommisjonen foreslått å øke størrelsesgrensene for små, mellomstore og store foretak med 25 %. Det er valutakursen på tidspunktet direktivet endres som skal benyttes. Forrige gang grensene ble endret, i 2013, var eurokursen på 7,85, mens den nå er på ca 11,5. Dette vil få betydning for hvilke selskaper som treffes av de kommende kravene til bærekraftsrapportering.
Tabellen under viser hva nye grenser for rapportering av informasjon etter CSRD kan bli, gitt EU-kommisjonens forslag til nye størrelsesgrenser og dagens valutakurs.
EU |
Norge |
||||
Grenser etter gjeldende direktiv |
Justert etter direktivforslag |
Lovforslag kurs 7,85 |
Justert etter direktivforslag kurs 11,5 |
||
Salgsinntekt |
EUR 40 | EUR 50 | MNOK 320 | MNOK 575 (ca.) | |
Balansesum |
EUR 20 | EUR 25 | MNOK 160 | MNOK 285 (ca.) | |
Endringsforslaget har høringsfrist 6. oktober, og det antas at endringene vil bli vedtatt i EU løpet av fjerde kvartal 2023. Det er sannsynlig at Norge vil ta hensyn til de nye foreslåtte størrelsesgrensene ved gjennomføringen av CSRD i regnskapsloven.
Overgangsregel fra regnskapsåret 2026 for konsern utenfor EØS
Konsern utenfor EØS med store datterselskaper i EØS, men uten underkonsern i EØS, kan rapportere på et kunstig “konsernnivå”. Denne muligheten gjelder i syv år fra og med regnskapsåret 2026. I det norske lovforslaget gjelder denne overgangsregelen frem til 6. januar 2030.
Datterselskapet som “konsoliderer”, skal være et av EØS-datterselskapene som genererte størst omsetning i EØS i minst ett av de foregående fem regnskapsårene, der det er aktuelt, på konsolidert basis. Dette datterselskapets bærekraftsrapportering omfatter de andre døtrene i EØS, og som da unntas fra egen rapportering.
Regnskapsåret 2028 (med første rapportering i 2029) - Foretak utenfor EØS
Foretak utenfor EØS som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EØS og som genererte en omsetning (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS for hvert av de to siste påfølgende regnskapsårene, vil bli rapporteringspliktige. Disse foretakene skal følge en egen rapporteringsstandard.
Obligatoriske rapporteringsstandarder
European Sustainability Reporting Standards (ESRS) utvikles innenfor CSRDs rammeverk og skal gjøre bærekraftsrapportering obligatorisk, enklere og mer informativ. Målet er en utdyping av CSRD slik at man unngår vesentlige forskjeller i anvendelse av rammeverket og rammeverkets målsetninger.
ESRS utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).
Her kan du lese mer om rapporteringsstandardene.
Effekter og utfordringer for foretakene
Utover de utfordringene som ligger i rapporteringskravene, er det også en rekke andre utfordringer ved nye krav. Disse er blant annet knyttet til resultatmåling, datafangst, tilgang til finansiering, kommunikasjon, samt revisjonsutvalgets styrkede rolle når det gjelder effektiviteten i internkontroll knyttet til bærekraftsrapporteringen.
Revisjon
Rapporteringen skal attesteres av revisor, eventuelt av andre uavhengige tredjeparter dersom medlemslandene tillater en slik løsning. Verdipapirlovutvalget har foreslått å åpne for alternative tilbydere av attestasjonstjenester i Norge. Attestasjonen skal gis med moderat sikkerhet, intensjonen på sikt er attestasjoner som gis med betryggende sikkerhet.
Årsberetningen og «digital merking»
Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen avgrenset del av årsberetningen og merkes digitalt på samme måte som ved ESEF.
Neste steg
I EU ble direktivet vedtatt i november 2022 og trådte i kraft 5. januar 2023. Medlemslandene får 18 måneder på å implementere direktivet i sin nasjonale lovgivning.
I Norge har verdipapirlovutvalget fått i mandat å utrede gjennomføringen av CSRD i norsk lovgivning. Lovutvalget kom med sin lovutredning i mai 2023. Forslaget til Verdipapirlovutvalget har vært på høring, med høringsfrist 4. september 2023. Når høringsrunden er over, skriver departementet sin lovproposisjon, som forventes vedtatt av Stortinget i løpet av første halvår 2024. Norske myndigheters tidsskjema for norsk implementering er så langt ambisiøst og antyder samme implementeringstidspunkt som innenfor EU. I så fall vil de første selskapene som treffes av de nye reglene, rapportere første gang i 2025 for regnskapsåret 2024.
Lære mer om CSRD?
Her finner du nyttige kilder til mer informasjon:
Bli klar for CSRD sammen med oss!
Skal du rapportere fra 2024, 2025 eller 2026? Vi anbefaler deg uansett å komme tidlig i gang med forberedelsene!
Les mer om hvordan vi kan bistå deg og din virksomhet i arbeidet.
Kontakt oss gjerne for en prat!
Øystein Blåka Sandvik
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}