EUs bærekraftsdirektiv - CSRD

Kort om bærekraftsdirektivet

Den 21. april 2021, publiserte EU-kommisjonen et utkast til Directive on sustainability reporting, også kjent som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD, på norsk bærekraftsdirektivet). Det ble politisk enighet  om direktivet i juni 2022, og det er forventet at EU vedtar CSRD siste halvdel av 2022. Dette regelverket vil erstatte Non-Financial Reporting Directive (NFRD) fra og med januar 2024.  CSRD utvider omfanget av rapporteringspliktige foretak vesentlig.

Rapporteringskravene vil være mer omfattende enn før, og hovedutfordringen for virksomhetene vil være å planlegge hvordan de skal håndtere de nye kravene i CSRD og sørge for at de er forberedt.

CSRD er ikke vedtatt innført i norsk lovgivning per i dag, men forløperen NFRD er tatt inn ved endringer i regnskapsloven § 3-3c, (redegjørelsen om samfunnsansvar), og endringene trer i kraft for regnskapsår påbegynt 1.7.2021 eller senere. De nye reglene krever mer kvalitativ informasjon. 

Etter EU vedtar CSRD, vil Norge følge opp med implementering i norsk lovgivning. Det er varslet at Norge vil forsøke å følge EUs ambisiøse tidsplaner. Innføringen av CSRD vil innebære en utvidelse av dagens § 3-3c i regnskapsloven, men bærekraftsinformasjonen skal etter CSRD gis i årsberetningen.

Hva er EUs målsetting?

Dagens bærekraftsrapportering bærer preg av å være inkonsistent og med kvalitative og kvantitative mangler. Dette skyldes dels lite konkrete lovkrav og dels et bredt utvalg av frivillige bærekraftsstandarder. Dette gjør det vanskelig for interessenter å hente ut pålitelig, sammenlignbar og relevant informasjon.

Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering, og for å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene. De har derfor foreslått CSRD, som stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt attestasjon av informasjonen, for å sikre god kvalitativ og kvantitativ informasjon.

CSRD-forslaget er utfordrende på flere områder, blant annet konsistens med andre deler av EU-regelverket innenfor Europas grønne ambisjoner (f.eks. taksonomien, SFDR, Green Bond standards, forslaget om bærekraftig ledelse) og prinsippet om dobbel vesentlighet. Dette prinsippet krever at rapporteringen omfatter informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens utvikling, resultater og stilling, samt informasjon som er nødvendig for å forstå virksomhetens innvirkning på bærekraftsforhold.

 

CSRD: EUs tidsplan

 

Hva er konsekvensene og hvem vil bli rapporteringspliktige fra hvilket tidspunkt?

Utvidet omfang

Rapporteringen vil bli obligatorisk for alle børsnoterte foretak på EUs regulerte markeder (unntatt mikro-foretak) og for alle store virksomheter (se tabell nedenfor).

Det forventes at nesten 50 000 virksomheter innenfor EU vil omfattes, sammenlignet med 11 000 som blir påvirket av det nåværende direktivet.

Oppdatert tidslinje og hvem som blir rapporteringspliktige

Regnskapsåret 2024

Regnskapsåret 2025

Regnskapsåret 2026

Børsnoterte foretak og bank, forsikring, kredittforetak som har 
  • minst 500 ansatte (Ø) og

  • omsetning > 40M € eller

  • balanse > 20M €

Store foretak/konsern som oppfyller minst to av tre kriterier:
  • Omsetning > €40 M

  • Balanse > €20 M

  • Antall ansatte (Ø) > 250

Børsnoterte SMEs*, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper.

Størrelseskriterier for børsnoterte SMEs, minst to av tre 

  • Omsetning: 700’ - 40M €

  • Balanse: 350’ - 20M €

  • Antall ansatte (Ø): 10 - 250

Gitt at terskelverdiene er oppfylt, vil dette også omfatte foretak etablert utenfor EU, men som er  notert på et regulert marked i EU.

Størrelseskriteriene over gjelder tilsvarende ved vurderingen av om et konsern er i kategorien “store”. Også “store” datterforetak av foretak utenfor EU omfattes.

*Børsnoterte SME kan vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da gi en erklæring i sin årsberetning som kort forklarer hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt.

Unntak for døtre/underkonsern dersom de er omfattet av morselskapets konsoliderte bærekraftsrapportering. NB! Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte foretak.

Overgangsregel fra regnskapsåret 2026 for konsern utenfor EU

Konsern utenfor EU med store datterselskaper i EU, men uten underkonsern i EU, kan rapportere på et kunstig “konsernnivå”. Denne muligheten gjelder i syv år fra og med regnskapsåret 2026.

Datterselskapet som “konsoliderer”, skal være et av EU-datterselskapene som genererte størst omsetning i EU i minst ett av de foregående fem regnskapsårene, der det er aktuelt, på konsolidert basis. Dette datterselskapets bærekraftsrapportering omfatter de andre døtrene i EU, og som da unntas fra egen rapportering.

Regnskapsåret 2028 (med første rapportering i 2029) - Foretak utenfor EU

Foretak utenfor EU som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EU og som genererte en omsetning (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EU for hvert av de to siste påfølgende regnskapsårene, vil bli rapporteringspliktige. Disse foretakene skal følge en egen rapporteringsstandard.
 

Obligatoriske rapporteringsstandarder

European Sustainability Reporting Standards (ESRS) utvikles innenfor CSRDs rammeverk og skal gjøre bærekraftsrapportering obligatorisk, enklere og mer informativ. Målet er en utdyping av CSRD slik at man unngår vesentlige forskjeller i anvendelse av rammeverket og rammeverkets målsetninger.

ESRS utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).

Her kan du lese mer om rapporteringsstandardene.

Effekter og utfordringer for foretakene

Utover de utfordringene som ligger i rapporteringskravene, er det også en rekke andre utfordringer ved nye krav. Disse er blant annet knyttet til resultatmåling, datafangst, tilgang til finansiering, kommunikasjon, samt revisjonsutvalgets styrkede rolle når det gjelder effektiviteten i internkontroll knyttet til bærekraftsrapporteringen.

Revisjon

Rapporteringen skal attesteres av revisor, eventuelt av andre uavhengige tredjeparter dersom medlemslandene tillater en slik løsning. Attestasjonen skal gis med moderat sikkerhet, intensjonen på sikt er attestasjoner som gis med betryggende sikkerhet.

Årsberetningen og «digital merking»  

Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen avgrenset del av årsberetningen og merkes digitalt på samme måte som ved ESEF

Neste steg

I EU jobbes det nå med å ferdigstille den endelige direktivteksten til CSRD, som deretter skal godkjennes av Parlamentet og Rådet. CSRD forventes vedtatt høsten 2022.

I Norge har verdipapirlovutvalget fått i mandat å utrede gjennomføringen av CSRD i norsk lovgivning. Det er ventet at utvalget vil komme med sin lovutredning oktober/november 2022. Norske myndigheters tidsskjema for norsk implementering er så langt ambisiøst og antyder samme implementeringstidspunkt som innenfor EU. I så fall vil de første selskapene som treffes av de nye reglene, rapportere første gang i 2025 for regnskapsåret 2024. Vi antar at norsk lovgivning vil følge EU-direktivet med hensyn til hvem som blir rapporteringspliktige.