Standarder for bærekraftsrapportering

Rapporteringsstandarder for bærekraft i EU

Kort om EUs standardsetting

EU-kommisjonens utkast til endret regulering innenfor bærekraftsrapportering (CSRD) forutsetter utvikling av EU-standarder for bærekraftsrapportering. Foretak som er underlagt kravene i CSRD vil plikte å følge disse standardene. 

EU har gitt oppgaven med standardsetting til EFRAG (se nedenfor). EFRAG har kommet godt i gang  med arbeidet og publiserte første sett med standarder til høring i slutten av april 2022.

Standardsetting

EFRAG utvikler de europeiske bærekraftsstandardene. Det er flere som har satt i gang med utviklingen av standarder for bærekraftsrapportering. I USA utvikler Securities and Exchange Commision (SEC) standarder. Internasjonalt arbeider International Sustainability Standards Board (ISSB) (etablert i 2021 av IFRS Foundation) med standardsetting. 

EFRAG utvikler standarder med bakgrunn i dobbel vesentlighet, det vil si vesentlighetsbetraktninger både opp mot hvordan virksomheten påvirkes av for eksempel klimaendringer (finansiell vesentlighet) og hvordan virksomheten selv påvirker klimaet.

EFRAG, ISSB og SEC har allerede publisert utkast til rapporteringsstandarder, som er på høring, og flere forventes i slutten av 2022 / begynnelsen av 2023.

Løsningen for fremtidig utvikling av standarder 

  • Samarbeid og sammenslåing av standardsetterne (kort sikt)

  • Felles minimumskrav for rapporteringen

  • Færre (få) standardsettere eller andre med autoritet på området 

 

 

  • Utvikling av europeisk rapporteringsstandarder gjennom CSRD (samarbeid mellom EFRAG & GRI)

  • U.S. Securities and exchange commision (SEC) har igangsatt arbeid med forslag til rapporteringsregler innenfor klimaendringer, ledelse av humankapital, mangfold og risikostyring på området datasikkerhet. 

  • Statement Common Principles of Materiality of the Corporate Reporting Dialogue En sammenligninger av definisjoner og tilnærming til vesentlighetsbegrepet basert på innspill fra 8 sentrale standardsettere. Dokumentet synliggjør mulighet og vilje til større samsvar i tilnærmingen til vesentlighetsbegrepet på tvers av standardsettere og områder for rapportering. Deltakere er CDP, CDSB, GRI, ISO, IIRC, SASB, IFRS, FASB.

European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

I april 2022 publiserte EFRAG første sett med standarder på høring. Standardene er generelle i den forstand at de gjelder for alle virksomheter omfattet av CSRD. Det første settet med standarder består av to standarder med generelle rapporteringsprinsipper (ESRS 1 og 2) og i tillegg 11 standarder som inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene: 

  • Miljø/klima (E - Environmental)
  • Sosiale forhold (S - Social)
  • Virksomhetsstyring (G - Governance)

SECTOR-AGNOSTIC STANDARDS 
Strategy, governance, impacts, risks, opportunities Environment Social Governance

ESRS 1

General provisions

 

ESRS E1

Climate change

ESRS S1

Own workforce
(General, Working conditions, Equal opportunities, Other work-related rights)

ESRS G1

Governance, risk management and internal control

 

ESRS 2

General, strategy, governance and materiality assessment disclosure requirements

 

ESRS E2

Pollution

 

ESRS S2

Workers in the value chain

 

ESRS G2

Business conduct

 

 

ESRS E3

Water & marine resources

 

ESRS S3

Affected communities

 

 
 

ESRS E4

Biodiversity & ecosystems

 

ESRS S4

Consumers and End-users

 

 
 

ESRS E5

Resource use and circular economy

 

   
SECTOR-SPECIFIC STANDARDS
Classification

ESG sector-specific disclosures

ESRS SEC1

Sector classification

 

 

Strukturen i standardene 

EFRAG utvikler sine standarder etter en overordnet struktur beskrevet som «rule of three». Denne strukturen vil være konsistent på tvers av alle standardene.

Graf struktur

Samspillet med andre initiativer

Det foregår et omfattende samarbeid mellom viktige initiativer internasjonalt for å bidra til utvikling av samordnede rapporteringsstandarder.

En hovedforskjell mellom de ulike initiativene er konseptet dobbelt vesentlighet, altså at man i tillegg til å bygge på prinsippet om finansiell vesentlighet (hvordan bærekraft og klimaendringer påvirker virksomheten) også krever en vesentlighetsvurdering av hvordan virksomheten påvirker samfunnet og miljøet. Dobbelt vesentlighet er et sentralt prinsipp i EFRAGs arbeid, mens ISSB fokuserer på investorperspektivet og ønsker rapportering som vurderer fremgangen på ESG-området og sammenhengen med verdien av foretaket.

CSRD legger vekt på at lovverket skal føre til konvergens innenfor bærekraftrapportering. Standardene bygger på eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer (TCFD, CDP, GRI, SASB, GHG etc.), og utformet for å være forenlig med disse. Standardene er dermed strukturert etter tre rapporteringspilarer: strategi, implementering og performance measurement (måling av fremdrift), i likhet med mange andre frivillige standarder. 

GHG - en av de frivillige rapporteringsstandardene som ESRS-ene bygger på

Scope 1, 2 og 3 klimagassutslipp

GHG (Greenhouse Gas)-protokollen har delt klimagassutslipp inn i tre forskjellige klasser for å enklere kunne identifisere og jobbe systematisk mot global oppvarming. Denne klassifiseringen har blitt et standardisert begrep og brukes også av andre, herunder i amerikansk (USA) lovgivning og i EU-lovgivning. I følge GHG-protokollen er det obligatorisk å rapportere Scope 1 og 2 utslipp, mens Scope 3 er valgfritt.

Scope 1

Scope 1 defineres som direkte utslipp fra egeneide produksjonsmidler eller produksjonsmidler som kontrolleres av foretaket. Dette innebærer utslipp fra forbruk av drivstoff i bygg, kjøretøy og annet utstyr (stationary and mobile combustion), utslipp fra utstyrslekkasje (fugitive emissions) og utslipp fra fysiske eller kjemiske prosesser (process emissions).

Scope 2

Scope 2 defineres som indirekte utslipp fra forbruk av innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp. 

Scope 3

Scope 3 er alle andre indirekte utslipp som forekommer både oppstrøm og nedstrøm i selskapets verdikjede. Scope 3 består av 15 kategorier og det er ikke uvanlig at disse utgjør mellom 80-95 % av virksomhetens totale klimafotavtrykk. 

Oppstrøm:
  • Innkjøpte produkter og tjenester
  • Innkjøpte kapitalvarer
  • Drivstoff og energirelaterte aktiviteter
  • Transport og distribusjon
  • Avfall fra egen drift
  • Forretningsreiser
  • Ansattes pendling
  • Leide lokaler og utstyr
Nedstrøm:

  • Transport og distribusjon
  • Foredling av solgte produkter
  • Bruk av solgte produkter
  • Avhending av solgte produkter
  • Utleide lokaler og utstyr
  • Franchiser
  • Investeringer

 

Forberedelser

Virksomheter som allerede publiserer klimainformasjon i tråd med anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD), CDP, GRI eller SASB vil ha et fortrinn. EFRAG bruker tre pilarer for rapportering: strategi, implementering og måling av gjennomføring, og disse er sammenlignbare med TCFDs tilnærming med fire pilarer (risikostyring kommer da i tillegg). EFRAG har også hentet inspirasjon fra de øvrige initiativene (CDP, GRI og SASB).
 

Klimarapportering – forslag fra EFRAG

På vei mot framtidens klimarapporteringsstandard

EFRAGs har publisert utkast til bærekraftsstandard for klima - ESRS E1 Climate Change. Forslaget er ambisiøst og krever kompleks informasjon, slik som detaljer om utslipp av drivhusgasser fordelt på scope og nivåer på avkarboniseringen. Utfordringen er å forstå hva de konkrete forventningene som ligger i forslaget vil innebære, slik at man effektivt kan forberede rapporteringen før den faktisk må gjennomføres.

Forslaget presiserer hva som er viktig informasjon med tanke på klimamål og nullutslippsambisjoner, og i hvilket format denne informasjonen skal presenteres. Den angir en omfattende struktur, og har som målsetting å gjøre det enklere for investorene å foreta sine vurderinger av klimarelatert informasjon samt forenkle sammenligning mellom foretakenes rapportering. 

EFRAG forventer at standardene samordnes med øvrig EU-regulering (taksonomien, SFDR mv.). Utkastet er, på samme måte som andre standarder, basert på de tre rapporteringspilarene: strategi, implementering og måling av fremdrift. Den er inspirert av eksisterende rapporteringsstandarder og initiativer (TCFD, CDP, GRI, etc.), og utformet for å være forenlig med disse.

Hver pilar identifiserer konkrete indikatorer og inkluderer en liste av noteopplysninger som virksomhetene skal gi, benevnt “data points”. Samlet sett, vil det være mer enn hundre elementer av kvalitativ og kvantitativ informasjon som skal publiseres. 

Standarder fra EFRAG vil følges av Basis for Conclusions. Dette er et dokument som gir innsikt i de valgene og vurderingene som er gjort i tilknytning til standardsettingen. Her finner du også maler for hvordan man skal fremstille informasjonen, for eksempel forklaring på hvordan man kan bryte ned informasjon om energibruk.

Pilar 1 – Strategi

For å kunne begrense global oppvarming til 1.5°C krever det at økonomien blir karbonnøytral innen 2050. Foretakene må derfor sørge for at forretningsmodell og strategi er kompatibel med denne overgangen. Foretakene må være åpne om hvordan klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke strategien når det skal tas hensyn til dobbel vesentlighet - altså både finansiell vesentlighet og vesentlighet opp mot foretakets påvirkning på klimaet, for eksempel gjennom utslipp av klimagasser.

Noen eksempler som kan illustrere hva som kan kreves offentliggjort:

  • Forklare prosessen med å identifisere og vurdere kortsiktig, mellom- og langsiktig risiko samt muligheter i hele verdikjeden. Inkludert en definisjon av tidshorisonter og analyse av ulike scenarioer.

  • Beskrive planer for å sikre en overgang til karbonnøytralitet i tråd med Paris-avtalen. 

Pilar 2 – Implementering

Utkastet angir opplysningskrav knyttet til de konkrete målene foretaket har for å motvirke klimaendringer.

Målet med standarden er å sikre innsyn og sammenlignbarhet både på 

  • foretakets selvpålagte forpliktelser om å hindre klimaendringer og tilpasse seg endret klima, samt

  • mål på energiintensitet, reduksjon av utslipp, karbonnøytralitet og andre EU-spesifikke mål. 

Foretakene skal rapportere detaljert om absolutt utslippsreduksjon (scope 1, scope 2 og vesentlige scope 3 utslipp). Det skal også rapporteres om karbonintensitet. Disse målene skal være i tråd med CSRD-forslaget og målet om en reduksjon på 55 % utslipp innen 2030, i tillegg til nullutslippsmålet innen 2050. Slik rapportering kan for eksempel være:

  • Krav om å rapportere klimamål som er i tråd med 1,5 graders målet fra Parisavtalen. 

  • Utarbeide retningslinjer for å oppnå klimamålet og handlingsplaner for å implementere de nevnte retningslinjene. Dette inkluderer tidspunkt for oppnåelse og handlingsplan med konkrete tiltak.

  • Midler og ressurser som er satt av til å håndtere målene om utslippsreduksjon som er kartlagt i retningslinjene og handlingsplanen. 

Pilar 3 – “Performance measurement”

Kjernen i denne pilaren handler om måling og KPI-er. Mens foretaket har fleksibilitet i sin strategi, virksomhetsstyring, policyer og mål, så er denne pilaren mer rigid og krever opplysninger om spesifikke data. 

Klimastandardprototypen har tatt utgangspunkt i eksisterende EU-indikatorer (særlig de foreslåtte indikatorene under SFDR og taksonomiforordningen). Den er også fullt ut kompatibel med TCFDs anbefalinger, og er basert på CDP- og GRI-standardene.

Bruk av energi er årsaken til en betydelig andel av, og veksten i, verdens utslipp av drivhusgasser. I tillegg til dens betydelige bidrag til klimaendringer er det en generell oppfatning at menneskelig produksjon og bruk av energi også påvirker miljøet negativt på andre områder. Påvirkningen på klimaet kan bare løses i et lengre perspektiv. Det kreves derfor åpenhet og informasjon om virksomheters energiforbruk og -miks, og i hvilken grad dette leder til utslipp og annen negativ innvirkning på klimaet.

Eksempel på hva som forventes av informasjon:

  • Totalt energiforbruk

  • Risiko ved overgang til en lavkarbon økonomi

  • Finansielle eksponering ved fysiske klimarisiko som følge av klimaendringer

  • Total Scope 1 og 2 utslipp og vesentlige scope 3 utslipp

  • Rapportere andelen av omsetningen fra økonomiske aktiviteter som er bærekraftige etter taksonomien.

Neste steget

I april 2022 ble utkast til ESRS-ene sendt på høring, og det er åpnet for tilbakemeldinger frem til 8 august.

 

EFRAG forventer å levere følgende til EU-kommisjonen: 

  • første sett av ESRS, etter høringsrunden, innen utgangen av midten av 2022, og
  • utkast andre sett av ESRS med anslått tidspunkt slutten av 2022 / begynnelsen av 2023. Andre sett spesifiserer supplerende sektor-spesifikk informasjon.
  • utkast andre sett av ESRS med anslått tidspunkt slutten av 2022 / begynnelsen av 2023. Andre sett spesifiserer supplerende sektor-spesifikk informasjon.

  • utkast rapporteringsstandarder for små og mellomstore bedrifter (SMB). Anslått tidspunkt er medio 2023.
  • utkast rapporteringsstandarder for foretak utenfor EU. Anslått tidspunkt er ikke fastsatt.

Når standardene er godkjent i EU står implementering i norsk rett for tur. Det er forventet at standardene tas inn i norsk lovgivning som forskrifter.

 

Rapporteringsstandarder for bærekraft globalt – ISSB

Bakgrunn

Det internasjonale initiativet har, i likhet med EU, også kommet godt i gang.

IFRS Foundations Chairman Erkki Liikanen informerte om følgende på COP26:

  1. IFRS Foundation har opprettet et eget utvalg for standardsetting innenfor bærekraftsrapportering, ISSB. Målsettingen er utvikling av internasjonale standarder av høy kvalitet som tilfredsstiller investorers etterspørsel og behov. 

  2. De ledende organisasjonene for bærekraftsrapportering, Climate Disclosure Standards Board (CDSB) og Value Reporting Foundation (VRF), vil slås sammen med ISSB innen juni 2022.

  3. Publisering av General requirements prototype og Climate-related disclosure prototype, utviklet av Technical Readiness Working Group (TRWG). Formålet med de to prototypene er å gi fremtidige rapporteringspliktige et innblikk i hvordan en rapporteringsstandard på bærekraftsområdet kan komme til å se ut. Prototypene er et resultat av seks måneders samarbeid med representanter fra CDSB, IASB, TCFD, VRF, og World Economic Forum, og med støtte av International Organization of Securities Commissions (IOSCO). (Prototypene er erstattet av høringsutkast - se under).

ISSB har hovedsete i Frankfurt. Emmanuel Faber er valgt som styreleder i ISSB, fra og med 1. januar 2022. 

Innhold

I motsetning til EFRAG er ISSBs standarder basert på de fire pilarene til TCFD: virksomhetsstyring, strategi, risikostyring, mål og metoder.

ISSBs standarder er bygget opp gjennom tre hovedelementer: én standard for presentasjon, tematiske standarder og bransjestandarder:

ISSBs standarder

Neste steg

ISSB publiserte i mars 2022 høringsutkast for “general sustainability-related disclosure requirements” og “climate-related disclosure requirements”. Utkastene bygger på anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og innlemmer bransjebaserte opplysningskrav avledet fra SASB-standardene. Høringfristen er 29. juli, med målsetting om å utgi standardene innen slutten av 2022.