Rapporteringsstandarder for bærekraft i EU
Kort om EUs standardsetting
EU-kommisjonens nye regulering innenfor bærekraftsrapportering (CSRD) forutsetter utvikling av EU-standarder for bærekraftsrapportering. Foretak som er underlagt kravene i CSRD vil plikte å følge disse standardene.
EU har gitt oppgaven med standardsetting til EFRAG (se nedenfor). EFRAG har kommet godt i gang med arbeidet og overleverte første sett med standarder til EU-kommisjonen i november 2022.
Standardsetting
EFRAG utvikler de europeiske bærekraftsstandardene. Det er flere som har satt i gang med utviklingen av standarder for bærekraftsrapportering. I USA utvikler Securities and Exchange Commision (SEC) standarder. Internasjonalt arbeider International Sustainability Standards Board (ISSB) (etablert i 2021 av IFRS Foundation) med standardsetting.
EFRAG utvikler standarder med bakgrunn i dobbel vesentlighet, det vil si vesentlighetsbetraktninger både opp mot hvordan virksomheten påvirkes av for eksempel klimaendringer (finansiell vesentlighet) og hvordan virksomheten selv påvirker klimaet.
EFRAG, ISSB og SEC har allerede publisert utkast til rapporteringsstandarder, som har vært eller er på høring, og flere standarder forventes i begynnelsen av 2023.
Løsningen for fremtidig utvikling av standarder
Samarbeid og sammenslåing av standardsetterne (kort sikt)
Felles minimumskrav for rapporteringen
Færre (få) standardsettere eller andre med autoritet på området
- IIRC og SASB har slått seg sammen og dannet Value Reporting Foundation. Statement of intent to work together mellom CDP, CDSB, GRI, IIRC og SASB (september 2020).
Utvikling av europeisk rapporteringsstandarder gjennom CSRD (samarbeid mellom EFRAG & GRI)
- Globale rapporteringsstandarder: Etablert International Sustainability Standards Board (ISSB)
- De ledende organisasjonene for bærekraftsrapportering, Climate Disclosure Standards Board (CDSB) og Value Reporting Foundation (VRF), slo seg sammen med ISSB i juni 2022
U.S. Securities and exchange commision (SEC) har igangsatt arbeid med forslag til rapporteringsregler innenfor klimaendringer, ledelse av humankapital, mangfold og risikostyring på området datasikkerhet.
Statement Common Principles of Materiality of the Corporate Reporting Dialogue En sammenligning av definisjoner og tilnærming til vesentlighetsbegrepet basert på innspill fra 8 sentrale standardsettere. Dokumentet synliggjør mulighet og vilje til større samsvar i tilnærmingen til vesentlighetsbegrepet på tvers av standardsettere og områder for rapportering. Deltakere er CDP, CDSB, GRI, ISO, IIRC, SASB, IFRS, FASB.
European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
I november 2022 overleverte EFRAG første sett med standarder til EU-kommisjonen. Standardene er generelle i den forstand at de gjelder for alle virksomheter omfattet av CSRD. Det første settet med standarder består av to standarder med generelle rapporteringsprinsipper (ESRS 1 og 2) og i tillegg 10 standarder som inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene:
- Miljø/klima (E - Environmental)
- Sosiale forhold (S - Social)
- Virksomhetsstyring (G - Governance)
| SECTOR-AGNOSTIC STANDARDS | |||
|---|---|---|---|
| Strategy, governance, impacts, risks, opportunities | Environment | Social | Governance |
ESRS 1 General requirements
|
ESRS E1 Climate change |
ESRS S1 Own workforce |
ESRS G1 Business conduct
|
ESRS 2 General disclosures
|
ESRS E2 Pollution
|
ESRS S2 Workers in the value chain
|
|
ESRS E3 Water & marine resources
|
ESRS S3 Affected communities
|
||
ESRS E4 Biodiversity & ecosystems
|
ESRS S4 Consumers and End-users
|
||
ESRS E5 Resource use and circular economy
|
|||
Standarder fra EFRAG vil følges av Basis for Conclusions. Dette er et dokument som gir innsikt i de valgene og vurderingene som er gjort i tilknytning til standardsettingen.
EFRAG har nå påbegynt arbeidet med andre sett av standarder, som blant annet består av 40 sektor-spesifikke standarder. Det er forventet at de første sektor-spesifikke standardene vil sendes på høring i første halvdel av 2023.
| SECTOR-SPECIFIC STANDARDS | |
|---|---|
| Classification | ESG sector-specific disclosures |
ESRS SEC1 Sector classification
|
|
Strukturen i standardene
EFRAG utvikler sine standarder etter en overordnet struktur med fire rapporteringspilarer:
- virksomhetsstyring
- strategi
- påvirkning, risiko og muligheter (og styring av bærekraftsforholdene)
- mål og metode
Strukturen vil være konsistent på tvers av alle standardene.
Hver pilar identifiserer konkrete indikatorer og inkluderer en liste av noteopplysninger som virksomhetene skal gi, benevnt «data points». Samlet sett, vil det være mer enn hundre elementer av kvalitativ og kvantitativ informasjon som skal publiseres.
Samspillet med andre initiativer
Det foregår et omfattende samarbeid mellom viktige initiativer internasjonalt for å bidra til utvikling av samordnede rapporteringsstandarder.
En hovedforskjell mellom de ulike initiativene er konseptet dobbelt vesentlighet, altså at man i tillegg til å bygge på prinsippet om finansiell vesentlighet (hvordan bærekraft og klimaendringer påvirker virksomheten) også krever en vesentlighetsvurdering av hvordan virksomheten påvirker samfunnet og miljøet. Dobbelt vesentlighet er et sentralt prinsipp i EFRAGs arbeid, mens ISSB fokuserer på investorperspektivet og ønsker rapportering som vurderer fremgangen på ESG-området og sammenhengen med verdien av foretaket.
CSRD legger vekt på at lovverket skal føre til konvergens innenfor bærekraftrapportering. Standardene bygger på eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer (TCFD, CDP, GRI, SASB, GHG etc.), og er utformet for å være forenlig med disse. Standardene er dermed strukturert etter fire rapporteringspilarer: virksomhetsstyring, strategi, påvirkning, risiko og muligheter (styring av bærekraftsforholdene) og mål og metoder (måling av fremdrift). Strukturen er lik som i standardene fra Task Force on Climate-related Finanacial Disclosures (TCFD) og ISSB, for å styrke internasjonal samhandling.
GHG - en av de frivillige rapporteringsstandardene som ESRS-ene bygger på
Scope 1, 2 og 3 klimagassutslipp
GHG (Greenhouse Gas)-protokollen har delt klimagassutslipp inn i tre forskjellige klasser for å enklere kunne identifisere og jobbe systematisk mot global oppvarming. Denne klassifiseringen har blitt et standardisert begrep og brukes også av andre, herunder i amerikansk (USA) lovgivning og i EU-lovgivning. I følge GHG-protokollen er det obligatorisk å rapportere Scope 1 og 2 utslipp, mens Scope 3 er valgfritt.
Scope 1
Scope 1 defineres som direkte utslipp fra egeneide produksjonsmidler eller produksjonsmidler som kontrolleres av foretaket. Dette innebærer utslipp fra forbruk av drivstoff i bygg, kjøretøy og annet utstyr (stationary and mobile combustion), utslipp fra utstyrslekkasje (fugitive emissions) og utslipp fra fysiske eller kjemiske prosesser (process emissions).
Scope 2
Scope 2 defineres som indirekte utslipp fra forbruk av innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp.
Scope 3
Scope 3 er alle andre indirekte utslipp som forekommer både oppstrøm og nedstrøm i selskapets verdikjede. Scope 3 består av 15 kategorier og det er ikke uvanlig at disse utgjør mellom 80-95 % av virksomhetens totale klimafotavtrykk.
Oppstrøm:
- Innkjøpte produkter og tjenester
- Innkjøpte kapitalvarer
- Drivstoff og energirelaterte aktiviteter
- Transport og distribusjon
- Avfall fra egen drift
- Forretningsreiser
- Ansattes pendling
- Leide lokaler og utstyr
Nedstrøm:
- Transport og distribusjon
- Foredling av solgte produkter
- Bruk av solgte produkter
- Avhending av solgte produkter
- Utleide lokaler og utstyr
- Franchiser
- Investeringer
Forberedelser
Virksomheter som allerede publiserer klimainformasjon i tråd med anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD), CDP, GRI eller SASB vil ha et fortrinn, fordi. EFRAG har hentet inspirasjon fra disse initiativene ved utviklingen av de europeiske rapporteringsstandardene.
Klimarapportering – forslag fra EFRAG
På vei mot framtidens klimarapporteringsstandard
EFRAGs har publisert utkast til bærekraftsstandard for klima - ESRS E1 Climate Change. Rapportering etter ESRS E1 vil være obligatorisk for alle foretak som plikter å rapportere etter CSRD. Forslaget er ambisiøst og krever kompleks informasjon, slik som detaljer om utslipp av drivhusgasser fordelt på scope. Utfordringen er å forstå hva de konkrete forventningene som ligger i forslaget vil innebære, slik at man effektivt kan forberede rapporteringen før den faktisk må gjennomføres.
Forslaget presiserer hva som er viktig informasjon med tanke på klimamål og nullutslippsambisjoner, og i hvilket format denne informasjonen skal presenteres. Den angir en omfattende struktur, og har som målsetting å gjøre det enklere for investorene å foreta sine vurderinger av klimarelatert informasjon samt forenkle sammenligning mellom foretakenes rapportering.
EFRAG har samordnet standardene med øvrig EU-regulering (taksonomien, SFDR mv.). Utkastet er inspirert av eksisterende rapporteringsstandarder og initiativer (TCFD, CDP, GRI, etc.), og utformet for å være forenlig med disse.
Pilar 1 – Virksomhetsstyring
Det stilles krav til å opplyse om personer i ledende stillinger har incentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte forhold. Blant annet skal det opplyses om ledende personers prestasjoner vurderes mot foretakets fastsatte mål for reduksjon av klimagassutslipp.
Pilar 2 – Strategi
Det stilles krav til å opplyse om personer i ledende stillinger har incentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte forhold. Blant annet skal det opplyses om ledende personers prestasjoner vurderes mot foretakets fastsatte mål for reduksjon av klimagassutslipp.
For å kunne begrense global oppvarming til 1.5°C krever det at økonomien blir karbonnøytral innen 2050. Foretakene må derfor sørge for at forretningsmodell og strategi er kompatibel med denne overgangen. Foretakene må være åpne om hvordan klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke strategien når det skal tas hensyn til dobbel vesentlighet - altså både finansiell vesentlighet og vesentlighet opp mot foretakets påvirkning på klimaet, for eksempel gjennom utslipp av klimagasser.
Noen eksempler som kan illustrere hva som kan kreves offentliggjort:
- Beskrive planer for å sikre en overgang til karbonnøytralitet i tråd med Paris-avtalen.
- Beskrive robustheten til strategien og forretningsmodellene i forhold til klimaendringer.
Pilar 3 – Påvirking, risiko og muligheter (og styringen av bærekraftsforholdene)
Utkastet angir opplysningskrav knyttet til prosessen med å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Risikoer og muligheter i både egen virksomhet og i verdikjeden omfattes, og de skal vurderes på kort, mellom og lang sikt.
Foretaket skal også opplyse om sine retningslinjer relatert til reduksjon og tilpasning til klimaendringene, herunder retningslinjer for å oppnå klimamålet. Videre skal det opplyses om tiltakene for å implementere de nevnte retningslinjene og ressursene som er tildelt for gjennomføringen av dem.
Pilar 4 – Mål og metoder
Kjernen i denne pilaren handler om mål og KPI-er. Mens foretaket har fleksibilitet i sin strategi, virksomhetsstyring og retningslinjer og tiltak, så er denne pilaren mer rigid og krever opplysninger om spesifikke data.
Klimastandaren har tatt utgangspunkt i eksisterende EU-indikatorer (særlig de foreslåtte indikatorene under SFDR og taksonomiforordningen). Den er også fullt ut kompatibel med TCFDs anbefalinger, og er basert på CDP- og GRI-standardene.
Foretaket skal opplyse om målene de har satt seg knyttet til klima, som mål på reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivitet.
Bruk av energi er årsaken til en betydelig andel av, og veksten i, verdens utslipp av drivhusgasser. I tillegg til dens betydelige bidrag til klimaendringer er det en generell oppfatning at menneskelig produksjon og bruk av energi også påvirker miljøet negativt på andre områder. Påvirkningen på klimaet kan bare løses i et lengre perspektiv. Det kreves derfor åpenhet og informasjon om virksomheters energiforbruk og -miks, og i hvilken grad dette leder til utslipp og annen negativ innvirkning på klimaet. Foretakene skal rapportere detaljert om klimagassutslipp og utslippsreduksjon (scope 1, scope 2 og scope 3 utslipp).
Eksempel på hva som forventes av informasjon:
- Mål knyttet til reduksjon og tilpasninger til klimaendringer
Total energiforbruk og energimiks
Energiintensitet
Mulige finansielle effekter av vesentlig fysisk klimarisiko, vesentlig overgangsrisiko og muligheter som følge av klimaendringer
Totale klimagassutslipp og scope 1, 2 og 3 utslipp
Klimagassfjerning og - lagring, herunder finansiert av karbonkreditter
Rapportere andelen av omsetningen fra økonomiske aktiviteter som er bærekraftige etter taksonomien.
Neste steget
I november 2022 ble utkast til ESRS-ene sendt til EU-kommisjonen, og de forventes vedtatt i løpet av første halvår 2023.
Illustrasjon over utkastene til de 12 standardene som er sent til EU-kommisjonen. Kilde: pwc.com
Utkastene til de 12 standardene, samt tilhørende vedlegg finnes her.
EFRAG forventer å levere følgende til EU-kommisjonen:
- Utkast andre sett av ESRS med anslått tidspunkt begynnelsen av 2023. Andre sett spesifiserer supplerende sektor-spesifikk informasjon.
Utkast andre sett av ESRS med anslått tidspunkt medio 2023. Andre sett spesifiserer supplerende sektor-spesifikk informasjon.
- Utkast rapporteringsstandarder for små og mellomstore bedrifter (SMB). Anslått tidspunkt er medio 2023.
- Utkast rapporteringsstandarder for foretak utenfor EU. Anslått tidspunkt er ikke fastsatt.
Når standardene er godkjent i EU står implementering i norsk rett for tur. Det er forventet at standardene tas inn i norsk lovgivning som forskrifter.
Rapporteringsstandarder for bærekraft globalt – ISSB
Bakgrunn
IFRS Foundation har opprettet et eget utvalg for standardsetting innenfor bærekraftsrapportering, International Sustainability Standards Board (ISSB). Målsettingen er utvikling av internasjonale standarder av høy kvalitet som tilfredsstiller investorers etterspørsel og behov, og for å sikre integrert rapportering med IFRS
Det internasjonale initiativet har, i likhet med EU, også kommet godt i gang. ISSB har foreløpig publisert utkast til to standarder for bærekraftsrapportering: en generell standard og en med fokus på klima.
Innhold
I likhet med EFRAG er ISSBs standarder også basert på de fire pilarene til TCFD: virksomhetsstyring, strategi, risikostyring, mål og metoder.
ISSBs standarder har følgende standard arkitektur bestående av tre hovedelementer: én standard med generelle krav til presentasjon, tematiske (bransjeuavhengige) standarder og bransjestandarder:
Illustrasjon over hvordan ISSBs standarder består av tre hovedelementer: én standard med generelle krav til presentasjon, tematiske (bransjeuavhengige) standarder og bransjestandarder. Kilde: ifrs.org
Neste steg
ISSB publiserte i mars 2022 høringsutkast for «general sustainability-related disclosure requirements» og «climate-related disclosure requirements». Utkastene bygger på anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og innlemmer bransjebaserte opplysningskrav avledet fra SASB-standardene. Høringfristen var 29. juli. Det forventes at ISSB utgir standardene i begynnelsen av 2023.
