{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Rapporteringsstandarder for bærekraft i EU
Kort om EUs standardsetting
EU-kommisjonens regulering om bærekraftsrapportering (CSRD) forutsetter utvikling av EU-standarder for bærekraftsrapportering. Foretak som er underlagt kravene i CSRD plikter å følge disse standardene. I norsk lovgivning vil standardene fastsettes i form av forskrifter.
Kommisjonen ga oppgaven med å utvikle standarder til EFRAG (se nedenfor) og denne arbeidsgruppen overleverte sitt forslag til kommisjonen i november 2022. Etter to høringsrunder ble standardene endelig vedtatt 31. juli 2023.
Standardsetting
EFRAG utvikler de europeiske bærekraftsstandardene. Det er flere som har satt i gang med utvikling av standarder for bærekraftsrapportering. I USA utvikler Securities and Exchange Commission (SEC) standarder. Internasjonalt arbeider International Sustainability Standards Board (ISSB) (etablert i 2021 av IFRS Foundation) med standardsetting.
EFRAG, ISSB og SEC har allerede publisert forslag til rapporteringsstandarder, som er på høring, og flere forventes i 2023. I slutten av juni 2023 publiserte ISSB sine første standarder for bærekraftsrapportering - IFRS S1 som er en generell standard og IFRS S2 som har fokus på klima.
Løsningen for fremtidig utvikling av standarder
Samarbeid og sammenslåing av standardsetterne (kort sikt)
Felles minimumskrav for rapporteringen
Færre (få) standardsettere eller andre med autoritet på området
- Globale rapporteringsstandarder: Etablert International Sustainability Standards Board (ISSB)
- Utvikling av europeisk rapporteringsstandarder gjennom CSRD (samarbeid mellom EFRAG & GRI og mellom EFRAG og ISSB)
- U.S. Securities and exchange commission (SEC) har igangsatt arbeid med forslag til rapporteringsregler innenfor klimaendringer, ledelse av humankapital, mangfold og risikostyring på området datasikkerhet.
- Statement Common Principles of Materiality of the Corporate Reporting Dialogue: En sammenligning av definisjoner og tilnærming til vesentlighetsbegrepet basert på innspill fra 8 sentrale standardsettere. Dokumentet synliggjør mulighet og vilje til større samsvar i tilnærmingen til vesentlighetsbegrepet på tvers av standardsettere og områder for rapportering. Deltakere er CDP, CDSB, GRI, ISO, IIRC, SASB, IFRS, FASB.
European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
Standardene er generelle i den forstand at de gjelder for alle virksomheter omfattet av CSRD. Det første settet med standarder består av to standarder med generelle rapporteringsprinsipper (ESRS 1 og 2) og i tillegg 10 standarder som inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene:
Miljø/klima (E - Environmental)
Foretakene skal rapportere informasjon knyttet til miljøspørsmål, inkludert tiltak for å hindre klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, vann- og marine ressurser, bruk av ressurser og sirkulær økonomi, forurensning, biologisk mangfold og økosystemer. Miljøforholdene som kreves rapportert etter CSRD tilsvarer de seks miljømålene i taksonomien.
Sosiale forhold (S - Social)
Informasjon som foretakene skal rapportere knyttet til sosiale forhold inkluderer like muligheter uavhengig av kjønn og lik lønn for likt arbeid, like muligheter til opplæring og utvikling og ansettelse og inkludering av personer med funksjonshemninger. Det inkluderer også informasjon om arbeidsforhold, og respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter.
Virksomhetsstyring (G - Governance)
Foretakene skal gi informasjon knyttet til virksomhetsstyring, herunder rollen til foretakets administrasjon, ledelse og tilsynsfunksjoner knyttet til bærekraftsforhold, forretningsetikk og bedriftskultur, inkludert anti-korrupsjon og -bestikkelser, intern kontroll og risikostyringssystemer for å nevne noe.
| SECTOR-AGNOSTIC STANDARDS | |||
|---|---|---|---|
| Strategy, governance, impacts, risks, opportunities | Environment | Social | Governance |
ESRS 1 General requirements
|
ESRS E1 Climate change |
ESRS S1 Own workforce |
ESRS G1 Business conduct
|
ESRS 2 General disclosures
|
ESRS E2 Pollution
|
ESRS S2 Workers in the value chain
|
|
ESRS E3 Water & marine resources
|
ESRS S3 Affected communities
|
||
ESRS E4 Biodiversity & ecosystems
|
ESRS S4 Consumers and End-users
|
||
ESRS E5 Resource use and circular economy
|
|||
| SECTOR-SPECIFIC STANDARDS | |
|---|---|
| Classification | ESG sector-specific disclosures |
ESRS SEC1 Sector classification
|
|
Her kan du følge progresjonen i arbeidet med de sektorspesifikke standardene. (åpnes i nytt vindu)
Standarder fra EFRAG vil følges av Basis for Conclusions. Dette er et dokument som gir innsikt i de valgene og vurderingene som er gjort i tilknytning til standardsettingen.
Sektorspesifikke standarder (sector specific)
EFRAG arbeider med andre sett av standarder, som foreløpig består av 41 sektorspesifikke standarder som vil bli pålagt visse foretak. EU har meddelt at de vil utsette publiseringen av de sektorspesifikke standardene og EFRAG utsetter sin tidsplan for sektorspesifikke standarder som følge av henstillingen.
Standard for små og mellomstore foretak (SMEs)
Det skal også utvikles en standard for små og mellomstore foretak (SMEs). Standarden vil sette nivået på forventet bærekraftsinformasjon fra SMEs. Det skal også utvikles en egen rapporteringsstandard for rapporteringspliktige foretak utenfor EU.
Strukturen i standardene
EFRAG utvikler sine standarder etter en overordnet struktur med fire rapporteringspilarer:
virksomhetsstyring
strategi
påvirkning, risiko og muligheter (og styring av bærekraftsforholdene)
mål og metode
Strukturen vil være konsistent på tvers av alle standardene.
Hver pilar identifiserer konkrete indikatorer og inkluderer en liste av noteopplysninger som virksomhetene skal gi, benevnt «data points». Samlet sett, vil det være mer enn hundre elementer av kvalitativ og kvantitativ informasjon som skal publiseres.
Samspillet med andre initiativer
Det foregår et omfattende samarbeid mellom viktige initiativer internasjonalt for å bidra til utvikling av samordnede rapporteringsstandarder.
En hovedforskjell mellom de ulike initiativene er konseptet dobbelt vesentlighet, altså at man i tillegg til å bygge på prinsippet om finansiell vesentlighet (hvordan bærekraft og klimaendringer påvirker virksomheten) også krever en vesentlighetsvurdering av hvordan virksomheten påvirker samfunnet og miljøet. Dobbelt vesentlighet er et sentralt prinsipp i EFRAGs arbeid, mens ISSB fokuserer på investorperspektivet og ønsker rapportering som vurderer fremgangen på ESG-området og sammenhengen med verdien av foretaket.
CSRD legger vekt på at lovverket skal føre til konvergens innenfor bærekraftrapportering. Standardene bygger på eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer (TCFD, CDP, GRI, SASB, GHG etc.), og er utformet for å være forenlig med disse. Standardene er dermed strukturert etter fire rapporteringspilarer: virksomhetsstyring, strategi, påvirkning, risiko og muligheter (styring av bærekraftsforholdene) og mål og metoder (måling av fremdrift). Strukturen er lik som i standardene fra Task Force on Climate-related Finanacial Disclosures (TCFD) og ISSB, for å styrke internasjonal samhandling.
GHG - en av de frivillige rapporteringsstandardene som ESRS-ene bygger på
Scope 1, 2 og 3 klimagassutslipp
GHG (Greenhouse Gas)-protokollen har delt klimagassutslipp inn i tre forskjellige klasser for å enklere kunne identifisere og jobbe systematisk mot global oppvarming. Denne klassifiseringen har blitt et standardisert begrep og brukes også av andre, herunder i amerikansk (USA) lovgivning og i EU-lovgivning. Ifølge GHG-protokollen er det obligatorisk å rapportere Scope 1 og 2 utslipp, mens Scope 3 er valgfritt.
Scope 1
Scope 1 defineres som direkte utslipp fra egeneide produksjonsmidler eller produksjonsmidler som kontrolleres av foretaket. Dette innebærer utslipp fra forbruk av drivstoff i bygg, kjøretøy og annet utstyr (stationary and mobile combustion), utslipp fra utstyrslekkasje (fugitive emissions) og utslipp fra fysiske eller kjemiske prosesser (process emissions).
Scope 2
Scope 2 defineres som indirekte utslipp fra forbruk av innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp.
Scope 3
Scope 3 er alle andre indirekte utslipp som forekommer både oppstrøm og nedstrøm i selskapets verdikjede. Scope 3 består av 15 kategorier og det er ikke uvanlig at disse utgjør mellom 80-95 % av virksomhetens totale klimafotavtrykk.
Oppstrøm:
- Innkjøpte produkter og tjenester
- Innkjøpte kapitalvarer
- Drivstoff og energirelaterte aktiviteter
- Transport og distribusjon
- Avfall fra egen drift
- Forretningsreiser
- Ansattes pendling
- Leide lokaler og utstyr
Nedstrøm:
- Transport og distribusjon
- Foredling av solgte produkter
- Bruk av solgte produkter
- Avhending av solgte produkter
- Utleide lokaler og utstyr
- Franchiser
- Investeringer
Forberedelser
Virksomheter som allerede publiserer klimainformasjon i tråd med anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD), CDP, GRI eller SASB vil ha et fortrinn, fordi. EFRAG har hentet inspirasjon fra disse initiativene ved utviklingen av de europeiske rapporteringsstandardene.
Klimarapportering – standard fra EU
På vei mot framtidens klimarapporteringsstandard
EUs bærekraftsstandard for klima er ESRS E1 Climate Change. Denne standarden er ambisiøs og krever kompleks informasjon, slik som detaljer om utslipp av drivhusgasser fordelt på scope og nivåer på avkarboniseringen. Utfordringen er å forstå hva de konkrete forventningene som ligger i standarden vil innebære, slik at man effektivt kan forberede rapporteringen før den faktisk må gjennomføres.
Standarden presiserer hva som er viktig informasjon med tanke på klimamål og nullutslippsambisjoner, og i hvilket format denne informasjonen skal presenteres. Den angir en omfattende struktur, og har som målsetting å gjøre det enklere for investorene å foreta sine vurderinger av klimarelatert informasjon samt forenkle sammenligning mellom foretakenes rapportering.
EFRAG har samordnet standardene med øvrig EU-regulering (taksonomien, SFDR mv.).
Pilar 1 – Virksomhetsstyring
Det stilles krav til å opplyse om personer i ledende stillinger har incentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte forhold. Blant annet skal det opplyses om hvorvidt ledende personers prestasjoner vurderes mot foretakets fastsatte mål for reduksjon av klimagassutslipp.
Pilar 2 – Strategi
Det stilles krav til å opplyse om personer i ledende stillinger har incentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte forhold. Blant annet skal det opplyses om ledende personers prestasjoner vurderes mot foretakets fastsatte mål for reduksjon av klimagassutslipp.
For å kunne begrense global oppvarming til 1.5°C krever det at økonomien blir karbonnøytral innen 2050. Foretakene må derfor sørge for at forretningsmodell og strategi er kompatibel med denne overgangen. Foretakene må være åpne om hvordan klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke strategien når det skal tas hensyn til dobbel vesentlighet - altså både finansiell vesentlighet og vesentlighet opp mot foretakets påvirkning på klimaet, for eksempel gjennom utslipp av klimagasser.
Noen eksempler som kan illustrere hva som kan kreves offentliggjort:
- Beskrive planer for å sikre en overgang til karbonnøytralitet i tråd med Paris-avtalen.
- Beskrive robustheten til strategien og forretningsmodellene i forhold til klimaendringer.
Pilar 3 – Påvirking, risiko og muligheter (og styringen av bærekraftsforholdene)
Standarden angir opplysningskrav knyttet til prosessen med å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Risikoer og muligheter i både egen virksomhet og i verdikjeden omfattes, og de skal vurderes på kort, mellom og lang sikt.
Foretaket skal også opplyse om sine retningslinjer relatert til reduksjon og tilpasning til klimaendringene, herunder retningslinjer for å oppnå klimamålet. Videre skal det opplyses om tiltakene for å implementere de nevnte retningslinjene og ressursene som er tildelt for gjennomføringen av dem.
Pilar 4 – Mål og metoder
Kjernen i denne pilaren handler om mål og KPI-er. Mens foretaket har fleksibilitet i sin strategi, virksomhetsstyring og retningslinjer og tiltak, så er denne pilaren mer rigid og krever opplysninger om spesifikke data.
Klimastandarden har tatt utgangspunkt i eksisterende EU-indikatorer (særlig de foreslåtte indikatorene under SFDR og taksonomiforordningen). Den er også fullt ut kompatibel med TCFDs anbefalinger, og er basert på CDP- og GRI-standardene.
Foretaket skal opplyse om målene de har satt seg knyttet til klima, som mål på reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivitet.
Bruk av energi er årsaken til en betydelig andel av, og veksten i, verdens utslipp av drivhusgasser. I tillegg til dens betydelige bidrag til klimaendringer er det en generell oppfatning at menneskelig produksjon og bruk av energi også påvirker miljøet negativt på andre områder. Påvirkningen på klimaet kan bare løses i et lengre perspektiv. Det kreves derfor åpenhet og informasjon om virksomheters energiforbruk og -miks, og i hvilken grad dette leder til utslipp og annen negativ innvirkning på klimaet. Foretakene skal rapportere detaljert om klimagassutslipp og utslippsreduksjon (scope 1, scope 2 og scope 3 utslipp).
Eksempel på hva som forventes av informasjon:
- Mål knyttet til reduksjon av klimagassutslipp og tilpasninger til klimaendringer
Total energiforbruk og energimiks
Energiintensitet
Mulige finansielle effekter av vesentlig fysisk klimarisiko, vesentlig overgangsrisiko og muligheter som følge av klimaendringer
Totale klimagassutslipp og scope 1, 2 og 3 utslipp
Klimagassfjerning og - lagring, herunder finansiert av karbonkreditter
Rapportere andelen av omsetningen fra økonomiske aktiviteter som er bærekraftige etter taksonomien.
Neste steg
31. Juli 2023 ble de første ESRS-ene vedtatt av Europakommisjonen. Mot slutten av august sendes de til Europaparlamentet og EUs ministerråd for godkjenning. Det er forventet at de trår i kraft fra og med 1. Januar 2024.
Illustrasjon over utkastene til de 12 standardene. Kilde: pwc.com
Standardene ligger på Europakommisjonens nettsider her (åpnes i nytt vindu).
EFRAG forventer å levere følgende til EU-kommisjonen:
Utkast av andre sett av ESRS forventes innen sommeren 2024. Andre sett spesifiserer supplerende sektorspesifikk informasjon.
Utkast rapporteringsstandarder for små og mellomstore bedrifter (SMB). Anslått tidspunkt er ikke fastsatt.
Utkast rapporteringsstandarder for foretak utenfor EU. Anslått tidspunkt er ikke fastsatt.
Når standardene er godkjent i EU står implementering i norsk rett for tur.
Rapporteringsstandarder for bærekraft globalt – ISSB
Bakgrunn
IFRS Foundation har opprettet et eget utvalg for standardsetting innenfor bærekraftsrapportering, International Sustainability Standards Board (ISSB). Målsettingen er utvikling av internasjonale standarder av høy kvalitet som tilfredsstiller investorers etterspørsel og behov, og for å sikre integrert rapportering med IFRS
Det internasjonale initiativet har, i likhet med EU, også kommet godt i gang. ISSB publiserte i slutten av juni 2023 to standarder for bærekraftsrapportering: IFRS S1 som er en generell standard og IFRS S2 som har fokus på klima. Standardene gjelder for perioder som begynner 1. januar 2024 eller senere, men det vil være opp til den enkelte jurisdiksjon å bestemme om standardene skal gjelde. Det er ingenting som tyder på at ISSB-standardene vil bli pliktige for norske foretak. Standardene kan lastes ned her (åpnes i nytt vindu).
Innhold
I likhet med EFRAG er ISSBs standarder også basert på de fire pilarene til TCFD: virksomhetsstyring, strategi, risikostyring, mål og metoder.
ISSBs standarder har følgende standard arkitektur bestående av tre hovedelementer: én standard med generelle krav til presentasjon, tematiske (bransjeuavhengige) standarder og bransjestandarder:
Illustrasjon over hvordan ISSBs standarder består av tre hovedelementer: én standard med generelle krav til presentasjon, tematiske (bransjeuavhengige) standarder og bransjestandarder. Kilde: ifrs.org
Neste steg
ISSB vil fremover fortsette arbeidet med implementeringen av bærekraftsstandardene IFRS S1 og IFRS S2. Dette gjennom utvikling av ytterligere veiledning og opplæringsmateriell, og etablering av en Transition Implementation Group (TIG).
ISSB jobber med å kartlegge hva som skal prioriteres som neste steg.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}