Skip to content Skip to footer
Søk

Loading Results

Den finansielle oppsiden av EUs taksonomi: Kan øke prosjektverdier og kapitaltilgang

09/09/21

Brita Bergland, bærekraftsrådgiver i PwC.

– For å tiltrekke seg «grønne» kunder tilbyr bankene lån med lavere rentesatser, som kan være 10 basispunkter lavere enn markedsrenten, sier Brita Bergland, bærekraftsrådgiver i PwC.

«Grønne» selskap vil oppleve at bankene konkurrerer om å låne ut kapital med gunstigere avtalevilkår

Ved å tilby «grønn» finansiering har banker i de senere år forsøkt å tiltrekke seg lånekunder med bærekraftige forretningsmodeller. 

– Sammenlignet med det øvrige europeiske markedet består det norske selskapsuniverset av en betydelig andel «brune» selskaper. Når bankene etter hvert vil bli målt på andelen kapital som er utlånt til «grønne» selskaper, gjennom den foreslåtte «Green Asset Ratio» (GAR), ser vi nå at flere går ut offentlig med strategier for å tiltrekke seg bærekraftige selskaper i kundemassen, sier Brita Bergland, bærekraftsrådgiver i PwC. 

Brita jobber i PwCs bærekraftsteam i Oslo, og er fagekspert på EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Hun jobber med bransjene maritim, industri, energi og finans, og følger utviklingen av både norsk og europeisk lovgivning på bærekraft tett. 

– For å tiltrekke seg de «grønne» kundene tilbyr bankene lån med lavere rentesatser, hvor bedrifter som oppfyller spesifiserte bærekraftskrav kan forvente rentebetingelser som per 2021 er rundt 10 basispunkter lavere enn markedsrenten, sier Bergland. 

Dan Ottesen, rådgiver i CFO Services i PwC, tror utviklingen bare vil forsterke seg de neste årene. 

– «Grønne» selskap vil oppleve at bankene konkurrerer om å låne ut kapital med gunstigere avtalevilkår, mens selskap med «brune» forretningsmodeller vil kunne oppleve at prosessen med å innhente investeringskapital tillegges et nytt lag med kompleksitet som vil gjøre kapitaltilgangen både vanskeligere og mer kostbar, sier Ottesen. 

– En kilde til frustrasjon hos enkeltaktører i markedet har vært at bankene har bestemt kriteriene for utstedelsen av disse grønne lånene selv, noe som har ledet til kritikk fordi enkelte selskaper har tilpasset kun deler av virksomheten til bankenes krav for bærekraftige lån uten å ha gjennomgått den nødvendige, strategiske prosessen som kreves for å bli «grønn», forteller Ottesen. 

I en overgangsfase vil nok banker fortsette å bruke sine egne kriterier for grønn finansiering, men på sikt vil EU-taksonomien bli standarden.

Brita Bergland, bærekraftsrådgiver i PwC.

En fersk europeisk undersøkelse, fant at 42 % av europeiske bedrifter som påstår at de har bærekraftige produkter eller tjenester enten overdriver, villeder eller tar direkte feil. 

– Det er dette som kalles «grønnvasking» og det EU forsøker å komme til livs ved å implementere nye reguleringer for hva som godkjennes som bærekraftig, sier Ottesen. 

EU-taksonomien er malen EU har designet for å skape et konsistent rammeverk for hva som kan defineres som bærekraftig. For selskaper i EU vil rapportering i henhold til taksonomien bli obligatorisk fra januar 2022, og Finansdepartementet har allerede fremmet en proposisjon om at taksonomien tas inn i norsk lov. Ved å definere klare kriterier ønsker myndighetene å insentivere «grønne» forretningsstrategier. Taksonomien blir nå den nye gullstandarden for bærekraft, men siden den bare favner en liten del av investeringsuniverset vil det fortsatt være rom for «lysegrønne» produkter og selskaper (ref. artikkel 8 produkter i Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR)), som «promoterer miljø- og samfunnsmessige effekter» uten å være godkjent som bærekraftige i taksonomien. 

– I en overgangsfase vil nok banker fortsette å bruke sine egne kriterier for grønn finansiering, men på sikt vil EU-taksonomien bli standarden for hva som kreves for at et selskap skal kunne defineres som bærekraftig, sier Ottesen. 

Hva betyr EU-taksonomien for din bedrift?

– Bedrifter som benytter seg av mulighetene EU nå gir de som er mest fremoverlente, kan virkelig få et konkurransefortrinn, sier Bergland. 

Det er ikke bare tilgangen til kapital og bedre rentebetingelser hun tenker på. 

– Den positive omdømmeffekten har også stor betydning. Selskaper som enten driver kapitalintensiv virksomhet eller som planlegger betydelig investeringsaktivitet, bør justere sin forretningsstrategi for å innrette seg etter EU-taksonomiens krav, mener hun. 

Ottesen peker på oppsiden for norske ledere. 

– Ledere som innarbeider bærekraft i forretningsutviklingen vil bokstavelig talt kunne være verdt sin vekt i gull – både fordi de evner å skape verdi for samfunnet og et bedre miljø, men også fordi de ved hjelp av strategiske grep kan bidra til verdiskaping for sin egen bedrift gjennom økt kapitaltilgang og lavere kapitalkostnader, sier han. 

EU-taksonomiens krav

Taksonomi-kravene angår et større utvalg av bransjer, hvor bedriftene måles på de faktiske forretningsaktivitetene bedriftene utfører. Det er stor variasjon i hvor tøffe taksonomi-kravene er for den enkelte bransje. For noen forretningsaktiviteter kan man tilfredsstille kravene ved å foreta enkle grep i forretningsprosessene eller i planleggingsfasen av prosjekter og investeringer, mens andre krav krever at en gjør langt større strategiske og operasjonelle endringer.

Å identifisere kravene som gjelder for ens egen bedrift kan være utfordrende, spesielt for bedrifter uten egne bærekraftsteam og jurister. EUs taksonomi-guide er omfattende, og henviser i stor grad til tidligere direktiver og lovverk. Derfor har vi i PwC laget et verktøy for å enkelt vurdere bedriftens modenhet opp mot de relevante kravene i taksonomien. 

Les mer om PwCs taksonomiverktøy

 

Kontakt oss

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Partner | Bærekraft & klimarisiko, PwC Norway

Tlf: 967 00 000

Brita Bergland

Brita Bergland

Senior Associate, PwC Norway

Tlf: 952 36 161