Nå blir bærekraftsrapportering likestilt med finansiell rapportering

23/10/23

Forslaget til hvordan Norge skal gjennomføre ny lov for bærekraftsrapportering er lagt frem i norsk rett, men når vil rapporteringsplikten inntreffe og hvem vil den påvirke?

Vi er mange som har ventet på mer informasjon om hvordan og når EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) skal gjøres gjeldende i Norge. Verdipapirlovutvalget står bak en utredning som ble overlevert finansministeren i mai, og med en høringsfrist som utløp 4. september 2023. Her foreslås blant annet terskelverdier for hvem som får plikt til å rapportere på bærekraftsinformasjon. 18. oktober 2023 fikk vi ytterligere et lovforslag hvor de foreslåtte terskelverdiene fra Verdipapirlovutvalget endres. Denne endringen medfører en reduksjon i antall selskaper med plikt til bærekraftsrapportering sammenlignet med Verdipapirlovutvalgets forslag.

– Innføring av CSRD er den største endringen vi har hatt innen selskapsrapportering på mange tiår, og et viktig virkemiddel for å lykkes med grønn omstilling i Europa og Norge, sier Eli Moe-Helgesen, partner og leder for revisjon i PwC. 

Eli Moe-Helgesen

Eli Moe-Helgesen er partner og leder for revisjon i PwC. Hun tror arbeidet med CSRD blir omfattende for mange selskaper, og at det gjelder å komme tidlig i gang med forberedelsene.

Bærekraftsrevisoren peker på tre punkter i utredningen som er verdt å merke seg for norske selskaper:

Alt tyder på at Norge følger EUs tidsplan

Rapporteringsplikten foreslås innført trinnvis etter samme modell som i EUs bærekraftsdirektiv. Det innebærer at store foretak/konsern av allmenn interesse (børs, bank, forsikring og kredittforetak) med over 500 ansatte (årsverk) skal rapportere fra og med regnskapsåret 2024. Øvrige store foretak/konsern skal rapportere fra og med 2025. Små og mellomstore børsnoterte foretak skal rapportere fra 2026.

– Selv om Norge erfaringsmessig ikke sitter i førersetet ved implementering av nye regelverk fra EU, er vi nå blant de landene som ligger i front. Det er tydelige signaler fra norske myndigheter, intensjonen er å følge EUs tidsplan, forteller Moe-Helgesen.

Uenighet om hvilke foretakstyper som skal rapportere

Moe-Helgesen opplyser også om uenigheter i lovutvalget med hensyn til hvilke foretakstyper som blir rapporteringspliktige. 

– Et flertall i utvalget foreslår å følge minimumskravene i CSRD, dvs. at AS, ASA, KS/ANS med begrenset ansvar og bank, forsikring og kredittforetak omfattes. Et mindretall i utvalget foreslår å utvide rapporteringsplikten til å gjelde alle som er regnskapspliktige etter gjeldende regnskapslov, som for eksempel samvirkeforetak og stiftelser.

Ut med grønnvasking - inn med transparens og relevans

Det blir krav om at bærekraftsrapporten skal attesteres, forteller hun videre. Utgangspunktet er at attestasjonen gjennomføres av revisoren som er valgt for å revidere årsregnskapet. Lovutvalget åpner for at den rapporteringspliktige i stedet kan velge en annen revisor eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester for bærekraftsattestasjonen.

– Krav til attestasjon er et resultat av ønske fra investorer og andre brukere om mer pålitelig bærekraftsinformasjon. Tendenser til grønnvasking har medført at informasjonen ikke har vært et pålitelig beslutningsgrunnlag. For å sikre at rapporteringskravene overholdes og at informasjonen er etterprøvbar på en effektiv måte, følger blant annet behov for nye systemer, rutiner og interne kontroller.

Hvor bør selskapene starte?

Moe-Helgesen opplever at mange selskaper er usikre på hvordan de skal prioritere fremover. 

– Et smart sted å starte kan være å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse. I tillegg bør det gjennomføres en GAP-analyse for å avdekke avvikene mellom dagens rapportering og kravene etter CSRD, anbefaler hun. 

– Det blir også viktig for selskapene å få på plass en effektiv og robust rigg for å følge opp arbeidet videre. Det må bygges kompetanse og kapasitet. God styring er en forutsetning for å sikre at informasjonen som blir gitt er relevant og riktig. Det må bygges gjennom gode systemer og intern kontroll, legger hun til.

Hun tror også flere selskaper blir nødt til å endre rapporteringsstruktur.

– Særlig for større konsern blir det viktig å skaffe seg oversikt over hvordan rapporteringskravene treffer. Med EUs bærekraftsdirektiv blir det krav om konsolidert rapportering på bærekraft, på lik linje som konsernregnskapet for finansiell rapportering.

Slik er ikke nødvendigvis bærekraftsrapporteringen innrettet i dag.

– Denne ligger gjerne i større omfang på operative underkonsern hvor interessenter har større forventninger til god bærekraftsrapportering. Dette er et viktig element nettopp når man skal innrette kompetanse og kapasitet i organisasjonen. 

Mer om EUs bærekraftsdirektiv og foreslåtte lovregler i Norge

Formålet med nye krav og hva kravene går ut på

EUs bærekraftsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), skal bidra til overgangen mot et bærekraftig og inkluderende økonomisk og finansielt system, i samsvar med European Green Deal og FNs bærekraftsmål. I Norge har vi innført NFRD (Non-Financial Reporting Directive) gjennom krav til redegjørelse om samfunnsansvar (regnskapsloven § 3-3 c) for enkelte foretak. Disse reglene erstattes nå av CSRD og vil omfatte langt flere foretak enn dagens rapporteringskrav. 

Sammenlignet med dagens krav til bærekraftsrapportering vil hovedendringene gjennom implementering av CSRD være følgende:

  • Utvidelse av hvilke foretak som må rapportere.
  • Betydelig utvidelse i informasjonen som skal rapporteres, og krav om rapporterering i tråd med kommende europeiske bærekraftstandarder.
  • Rapportering i henhold til taksonomien vil være en del av bærekraftsrapporten.
  • All informasjon skal publiseres som en del av styrets årsberetning og offentliggjøres i maskinlesbart format.
  • Krav om revisjon av bærekraftsinformasjonen.
  • Revisjonsutvalgets oppgaver utvides.

Rapportert informasjon skal være sammenlignbar, pålitelig og lett for brukerne å finne. Nye krav skal både gi klarhet i hvilken bærekraftsinformasjon som skal rapporteres og gjøre det lettere for bedriftene å få den informasjonen de trenger fra sine forretningspartnere for selv å rapportere. Ut med grønnvasking - inn med transparens og relevans.

 

Hvem treffes, når?

CSRD gjelder for alle store foretak/konsern og alle foretak med verdipapirer notert på regulert marked i EØS (unntatt børsnoterte mikroforetak).

EU har foreslått å øke de beløpsmessige terskelverdiene for små, mellomstore og store foretak med 25 % på grunn av inflasjon. Det er valutakursen på tidspunktet direktivet trer i kraft som skal benyttes. Økte terskelverdier kombinert med økt eurokurs vil heve de norske beløpsgrensene betydelig, og dette vil blant annet få betydning for hvilke selskaper som treffes av de kommende kravene til bærekraftsrapportering. Under gis en oversikt over hvem som treffes dersom de økte terskelverdiene legges til grunn.

Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2024 (med første rapportering i 2025)

I første omgang vil CSRD gjelde de største foretakene av allmenn interesse, det vil si:

  • Børsnoterte foretak og bank, forsikring og kredittforetak som har minst 500 ansatte (målt i årsverk), og som har:
    • Salgsinntekter > 550 millioner kr (i EU: 50 millioner euro), eller
    • Balanse > 275 millioner kr (i EU: 25 millioner euro).

For morforetak av allmenn interesse, vil rapporteringsplikten gjelde for konsernet dersom terskelverdiene er oppnådd for konsernet som helhet. Ved rapportering på konsernnivå er det ikke krav om at morforetaket rapporterer på selskapsnivå i tillegg.

Gitt at terskelverdiene er oppfylt, vil kravene også omfatte foretak etablert utenfor EØS, men som er notert på et regulert marked i EØS.

Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2025 (med første rapportering i 2026)

Fra og med regnskapsåret 2025 vil CSRD gjelde for store foretak/konsern, det vil si:

Foretak som tilfredsstiller minst to av tre følgende størrelseskriterier:

  • Snitt antall ansatte > 250 (målt i årsverk).

  • Salgsinntekter > 550 millioner kr (i EU: 50 millioner euro).

  • Balanse > 275 millioner kr (i EU: 25 millioner euro).

Størrelseskriteriene over gjelder tilsvarende ved vurderingen av om et konsern er i kategorien “store”. Også “store” datterforetak av foretak utenfor EU omfattes.

Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026 (med første rapportering i 2027)

Små og mellomstore børsnoterte foretak (SME), og store foretak definert som “små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner” og visse forsikringsforetak skal rapportere fra regnskapsåret 2026. Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.

Børsnoterte SME er foretak som tilfredsstiller minst to av tre følgende størrelseskriterier:

  • Ansatte mellom 10 og 250 (målt i årsverk).

  • Salgsinntekter mellom 10 millioner og 550 millioner kr (i EU: 900 000 euro og 50 millioner euro).

  • Balansesum mellom 5 millioner og 275 millioner kr (i EU: 450 000 euro og 25 millioner euro).

Bærekraftsdirektivet gjelder også børsnoterte SME-foretak som ikke er hjemmehørende i EØS, dersom disse har omsettelige verdipapirer notert på regulert marked i EØS (såkalte tredjelandsutstedere).

Overgangsregel fra regnskapsåret 2026 for konsern utenfor EØS

Konsern utenfor EØS med store datterselskaper i EØS, men uten underkonsern i EØS, kan rapportere på et kunstig “konsernnivå”. I det norske lovforslaget gjelder denne overgangsregelen frem til 6. januar 2030. 

Det største datterselskapets bærekraftsrapportering omfatter de andre døtrene i EØS som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, og som da unntas fra egen rapportering. Det største datterselskapet skal være et av datterselskapene som genererte størst omsetning i EØS i minst ett av de foregående fem regnskapsårene, på konsolidert grunnlag der det er aktuelt.

Regnskapsåret 2028 (med første rapportering i 2029) - Foretak utenfor EØS

Foretak utenfor EØS som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller en filial i EØS med salgsinntekter over 40 millioner euro, og som genererer salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS, vil bli rapporteringspliktige. Disse foretakene skal følge en egen rapporteringsstandard.

Unntak for datterselskap/underkonsern

Datterselskap/underkonsern er unntatt fra rapporteringsplikten, så fremt de dekkes av den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet. Unntaket gjelder også for datterselskap/underkonsern som har morselskap etablert utenfor EØS, dersom morselskapets bærekraftsrapport er utarbeidet i tråd med CSRD eller rapporteringskrav som er likeverdige. Unntak forutsetter at EU eksplisitt har anerkjent rapporteringskravene for jurisdiksjonen der mor er lokalisert.

Unntaket for datterforetak/underkonsern som omfattes av morselskapets bærekraftsrapportering gjelder ikke for store børsnoterte foretak.

Foretakene som er unntatt fra rapporteringsplikten skal gi informasjon om morselskapets navn og hvor morselskapet er hjemmehørende, innta nettlenkene til den konsoliderte bærekraftsrapporteringen og attestasjonsuttalelsen og opplyse om at de er unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering i egen årsberetning.

Hvilke foretakstyper vil rapporteringsplikten gjelde for i Norge?

Det er uenighet i lovutvalget med hensyn til hvilke foretakstyper som blir rapporteringspliktige. Et flertall i utvalget foreslår å følge minimumskravene i CSRD, dvs. at AS, ASA, KS/ANS med begrenset ansvar og bank, forsikring og kredittforetak omfattes. Et mindretall i utvalget foreslår å utvide rapporteringsplikten til å gjelde alle foretakstyper som er regnskapspliktige etter gjeldende regnskapslov, som for eksempel samvirkeforetak og stiftelser.

Filialer får egne rapporteringskrav, mens verdipapirfond og alternative investeringsfond (AIF) er unntatt rapporteringsplikten.

Hva skal rapporteres, hvor og hvordan?

Foretakene skal bruke konseptet dobbelt vesentlighet når de rapporterer bærekraftsinformasjon. Det vil si at foretakene skal rapportere den informasjonen som er nødvendig for at brukerne av bærekraftsinformasjonen skal forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan foretaket påvirker mennesker og miljøet. Bærekraftsforhold er klima og miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt styringselementer (governance).

Hva skal rapporteres?

Foretakene skal gi en beskrivelse av sin forretningsmodell og strategi. Dette inkluderer blant annet:

  • Forretningsmodellen og strategiens motstandsdyktighet mot risiko knyttet til bærekraftsforhold.

  • Foretakets muligheter knyttet til bærekraftsforhold.

  • Foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er i tråd med overgangen til en bærekraftig økonomi og begrensning av global oppvarming til 1.5°C i tråd med Parisavtalen, målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og foretakets eventuelle eksponering mot kull-, olje- og gassrelaterte aktiviteter. Beskrivelsen skal inkludere gjennomføringstiltak og tilknyttede planer for investeringer og finansiering.

  • Hvordan foretakets forretningsmodell og strategi tar hensyn til interessene til foretakets interessenter og foretakets innvirkning på bærekraftsforhold.

  • Hvordan foretakets strategi er implementert med hensyn til bærekraftsforhold.

Videre skal bærekraftsrapporteringen inneholde:

  • Beskrivelse av foretakets tidsbestemte mål relatert til bærekraftsforhold, herunder, der det er relevant, mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050, av fremgangen foretaket har hatt med å oppnå målene og en erklæring om hvorvidt foretakets miljørelaterte mål er vitenskapelig fundert.

  • Beskrivelse av rollen til foretakets styrende organer med hensyn til bærekraftsforhold, og deres kompetanse til å utføre denne rollen eller tilgangen de har på slik kompetanse.

  • Informasjon om incentivordninger knyttet til bærekraftsforhold som tilbys medlemmer av foretakets styrende organer.

  • Beskrivelse av foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold.

  • Beskrivelse av: 

    • Aktsomhetsvurderinger (due diligence-prosessen) implementert med hensyn til bærekraftsforhold.

    • De viktigste faktiske og/eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets verdikjede, inkludert egen virksomhet, egne produkter og tjenester, forretningsforhold og verdikjede.

    • Tiltak og resultatet av tiltakene for å forhindre, redusere eller utbedre faktiske eller potensielle negative påvirkninger.

  • Beskrivelse av de viktigste risikoene knyttet til bærekraftsforhold og hvordan foretaket håndterer disse risikoene.

  • Beskrivelse av indikatorer relevant for alle punktene ovenfor.


Foretakene skal rapportere på prosessen knyttet til identifisering av informasjonen de har inkludert i sin bærekraftsrapportering, såkalte vesentlige temaer. Denne prosessen for å identifisere og vurdere hva som er de vesentlige bærekraftstemaene foretaket skal rapportere om, kalles gjerne for dobbel vesentlighetsanalyse.

Bærekraftsinformasjonen skal være både av kvalitativ og kvantitativ art. Den skal være fremoverskuende og retrospektiv, og informasjonen skal dekke både kort, mellomlang og lang tidshorisont. I konsoliderte bærekraftsrapporter skal morforetak gi informasjonen på konsernnivå. Et morforetak som rapporterer på konsernnivå, må ikke samtidig rapportere på selskapsnivå.

Konkrete og spesifiserte krav til rapporteringen vil fremkomme av nye europeiske rapporteringsstandarder, se beskrivelse under.

Rapportering etter taksonomien

Det følger av taksonomiforordningen at alle foretak som plikter å utarbeide bærekraftsrapporten, skal gi sine opplysninger om taksonomien (KPIer) i bærekraftsrapporten.

Midlertidig unntak - rapportering om verdikjeden

Et resultat av de politiske forhandlingene i EU er en midlertidig unntaksregel for rapportering om verdikjeden, dersom ikke all informasjon om verdikjeden er tilgjengelig. Bestemmelsen unntar de rapporteringspiktige fra å gi informasjon om verdikjedene i de tre første årene etter CSRD-reglene trer i kraft dersom ikke all nødvendig informasjon er tilgjengelig. Bestemmelsen innebærer et “følge eller forklare”-prinsipp, det vil si at enten må informasjonskravet følges eller så må det gis en forklaring på hvorfor det ikke følges og hvilke planer man har for å innhente nødvendig informasjon i fremtiden.

Hvor skal bærekraftsinformasjonen rapporteres?

Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen dedikert del i styrets årsberetning. Det er ikke lenger anledning til å gi slik informasjon i en separat rapport.

Hvordan skal det rapporteres?

Foretakene plikter å utarbeide styrets årsberetning i et maskinlesbart format (XHTML-format). Bærekraftsinformasjonen, herunder nøkkeltallene som kreves opplyst i henhold til taksonomien, skal merkes (tagges) digitalt. Ved digital merking (ESEF-format) kan informasjonen leses av både maskiner og mennesker.

 

Pliktige standarder for bærekraftsrapporteringen (ESRS)

Bærekraftsrapporteringen skal skje i samsvar med EU-standarder for bærekraftsrapportering - European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Første sett med standarder er generelle, mens andre sett med standarder er bransjespesifikke. I Norge vil rapporteringsstandardene fastsettes som forskrifter.

EU-kommisjonen vedtok første sett med standarder sommeren 2023. Andre sett med standarder, det vil si de sektorspesifikke standardene, var opprinnelig forventet på høring fra og med høsten 2023, og skulle vedtas innen 30. juni 2024. Det er nå foreslått utsettelse av de sektorspesifikke standardene til 2026. 

Sektorspesifikke standarder utsettes

EUs finanskommissær, Mairead McGuinness, uttrykte i slutten av mars at EFRAG i tiden fremover bør prioritere arbeidet med å bistå selskapene i å implementere det første settet med standarder for bærekraftsrapportering fremfor å følge den krevende tidsplanen for de sektorspesifikke standardene. Bakgrunnen for ønsket om omprioritering er at det vil bli utfordrende for selskapene å implementere de allerede publiserte sektorovergripende standardene, og at EFRAG heller bør fokusere på ytterligere veiledning til disse.

På denne bakgrunn utsatte EFRAG sin tidsplan for de sektorspesifikke standardene og fokuserte på å utarbeide veiledninger knyttet til dobbel vesentlighetsvurdering og verdikjeden. I oktober 2023 foreslo EU utsettelse av de sektorspesifikke standardene til 30. juni 2026. Sannsynligvis medfører utsettelsen at utkast til sektorspesifikke standarder først legges frem i løpet av 2024.

Hva innebærer rapporteringen?

Standardene krever at informasjonen som rapporteres er forståelig, relevant, representativ, verifiserbar, sammenlignbar og troverdig. Standardene gir detaljerte rapporteringskrav innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG - Environmental, Social, Governance).

Det skal utvikles en standard for små og mellomstore foretak (SMEs) som vil sette nivået på forventet bærekraftsinformasjon fra SMEs. Det skal også utvikles en egen rapporteringsstandard for rapporteringspliktige foretak utenfor EØS.

3 hovedområder i rapporteringen

Standardene spesifiserer informasjonen foretakene skal rapportere knyttet til de tre hovedområdene:

1. Klima/miljø

Foretakene skal rapportere informasjon knyttet til miljøspørsmål, inkludert tiltak for å hindre klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, vann- og marine ressurser, bruk av ressurser og sirkulær økonomi, forurensning, biologisk mangfold og økosystemer. Merk at miljøforholdene som kreves rapportert etter CSRD tilsvarer de seks miljømålene i taksonomien.

2. Sosiale forhold

Informasjon foretakene skal rapportere knyttet til sosiale forhold inkluderer like muligheter uavhengig av kjønn og lik lønn for likt arbeid, like muligheter til opplæring og utvikling og ansettelse og inkludering av personer med funksjonshemninger. Det inkluderer også informasjon om arbeidsforhold, og respekt for menneskerettigheter.

3. Virksomhetsstyring

Foretakene skal gi informasjon knyttet til virksomhetsstyring, herunder rollen til foretakets administrasjon, ledelse og tilsynsfunksjoner knyttet til bærekraftsforhold, forretningsetikk og bedriftskultur, inkludert anti-korrupsjon og -bestikkelser, intern kontroll og risikostyringssystemer for å nevne noe.

Attestasjon og revisors rolle

Tillit til bærekraftsinformasjonen skal sikres gjennom krav om attestasjon fra revisor. Attestasjonen skal i en innledende fase gis med begrenset sikkerhet (limited assurance). Det er EUs intensjon at attestasjonen på sikt skal gis med betryggende sikkerhet.

Attestasjonen kan gis av den valgte revisor. Medlemslandene kan eventuelt tillate at en annen revisor eller andre enn revisorer godkjennes for å attestere på bærekraftsinformasjonen. I Norge er det foreslått å åpne for at en annen bærekraftsrevisor eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester kan attestere på bærekraftsrapporten.

Revisjonsutvalgets rolle

CSRD tydeliggjør oppgavene til revisjonsutvalget knyttet til bærekraftsrapportering. Revisjonsutvalgets ansvar og oppgaver knyttet til den finansielle informasjonen (årsregnskap) og bærekraftsrapporteringen sidestilles. Særlig har revisjonsutvalget til oppgave å:

  • Informere styret om resultatet av revisjonen av bærekraftsrapporteringen.

  • Forklare hvordan de bidrar til integriteten i bærekraftsrapporteringen og hva som var deres rolle i prosessen.

  • Overvåke prosessen knyttet til bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale merkingen (taggingen) av bærekraftsinformasjonen, og prosessen som er gjennomført for å identifisere informasjonen som skal rapporteres i henhold til relevant bærekraftsstandard, samt gi anbefalinger eller forslag som sikrer integritet i rapporteringen.

  • Overvåke selskapets interne kvalitetskontroll- og risikostyringssystemer, og der det er aktuelt, foretakets internrevisjon, knyttet til bærekraftsrapporteringen, herunder den digitale merkingen (taggingen), uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle.

  • Overvåke revisjonen av bærekraftsrapporteringen samt uavhengigheten til ekstern revisor eller en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester.

Oppsummering

Omfanget av rapporteringspliktige foretak utvides vesentlig sammenlignet med dagens rapporteringskrav. For foretakene som omfattes, innebærer det nye bærekraftsdirektivet en rekke krevende rapporteringskrav. Kravene kommer raskt, og styret og ledelsen bør allerede nå planlegge hvordan de skal håndtere de nye kravene og sørge for å være forberedt. 

Er du klar for å rapportere på CSRD?

Worldwide impact of CSRD - are you ready?

Contact us

Eli  Moe-Helgesen

Eli Moe-Helgesen

Partner | Leder for Revisjon, PwC Norway

Tel: 952 60 113

Hanne Sælemyr Johansen

Hanne Sælemyr Johansen

Partner, PwC Norway

Tel: 952 61 225

Øystein Blåka  Sandvik

Øystein Blåka Sandvik

Partner og ESG-leder for revisjon, PwC Norway

Tel: 952 60 415

Barbro Bruu

Barbro Bruu

Fagdirektør | Bærekraft, PwC Norway

Tel: 907 46 079