{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.text}}
Bærekraftsdirektivet (CSRD)
EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) pålegger selskapene å utarbeide sine bærekraftsrapporter med samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering. CSRD skal bidra til overgangen mot et bærekraftig og inkluderende økonomisk og finansielt system, i samsvar med European Green Deal og FNs bærekraftsmål.
EUs bærekraftsdirektiv
CSRD (bærekraftsdirektivet) trådte i kraft i EU januar 2023 og erstattet - Non-Financial Reporting Directive (NFRD) - fra og med januar 2024.
Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering. For å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene som ved finansiell rapportering. CSRD stiller konkrete krav til rapportering, og det stilles blant annet krav om at det rapporteres i tråd med obligatoriske bærekraftsstandarder (ESRS). Det stilles også krav til attestasjon av rapporteringen.
CSRD ble i 2024 implementert i norsk lov, først og fremst gjennom endringer i regnskapsloven, men også verdipapirhandelloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven og revisorloven/-forordningen er endret på enkelte punkter.
Hvem omfattes?
Fra og med regnskapsåret 2024 er det i Norge lovpålagt for børsnoterte foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:
- Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
- Salgsinntekter > 580 MNOK eller
- Balansesum > 290 MNOK
å rapporterer etter CSRD.
Etter EUs omnibusforslag og det såkalte «Stop the Clock» direktivet er det vedtatt å utsette rapporteringsplikten i to år, til 2027, for øvrige selskaper som er omfattet av rapporteringsplikten etter regnskapsloven §2-3. I mellomtiden jobbes det med lettelser for å redusere rapporteringsbyrden. Det jobbes blant annet med endring av terskelverdiene for hvem som blir rapporteringspliktige. Les mer om dette her.
Den videre omtalen av CSRD her gjelder de eksisterende reglene for de selskapene som er rapporteringspliktige fra og med 2024. Disse selskapene er pliktige til å følge de eksisterende reglene frem til nye regler er vedtatt.
Hva skal rapporteres og hvordan?
Hva skal rapporteres?
Foretakene skal rapportere på vesentlig bærekraftsinformasjon ved å benytte konseptet dobbel vesentlighet. Det vil si at foretakene skal rapportere både informasjon som er nødvendig for at brukerne av bærekraftsinformasjonen skal forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan foretaket påvirker mennesker og miljøet. Bærekraftsforhold er blant annet klima og miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt foretaksstyring (governance). Les mer om dobbel vesentlighet her.
Bærekraftsrapporteringen skal skje i samsvar med EU-standarder for rapportering av bærekraftsinformasjon, ESRS (European Sustainability Reporting Standards). I norsk lovgivning er standardene fastsatt i form av forskrifter. Les mer om ESRSene her.
Bærekraftsrapporten skal også inkludere rapportering i tråd med EU-taksonomien.
Rapportert informasjon i tråd med CSRD skal være sammenlignbar, pålitelig og lett for brukerne å forstå.
Formålet med rapporteringskravene er både å gi klarhet i hvilken bærekraftsinformasjon som skal rapporteres og gjøre det lettere for virksomhetene å innhente den informasjonen de selv trenger for å rapportere.
Hvordan?
Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen dedikert del i styrets årsberetning. Foretakene plikter å utarbeide årsberetningen i et maskinlesbart format (XHTML-format). Bærekraftsinformasjonen, herunder nøkkeltallene som kreves opplyst i henhold til taksonomien, skal merkes (tagges) digitalt. Ved digital merking (ESEF-format) kan informasjonen leses av både maskiner og mennesker. ESEF-merkingen er foreløpig utsatt med en overgangsregel.
Attestasjon og revisors rolle
Bærekraftsrapporten skal attesteres av foretakets valgte revisor for finansiell rapportering eller av en annen statsautorisert revisor som velges for å attestere bærekraftsrapporten. Det er gitt hjemmel i forskrift som åpner for eventuell attestasjon i regi av IASPer (alternative tilbydere av attestasjonstjenester) på et senere tidspunkt.
Rapporten skal attesteres med moderat grad av sikkerhet.
Den som attesterer må blant annet ta stilling til om:
- rapporteringen er i samsvar med lovkravene og bærekraftsstandardene,
- prosessen utført av foretaket for å identifisere informasjonen som skal rapporteres er i henhold til standardene,
- den elektroniske merkingen av bærekraftsrapporteringen er i henhold til kravene og
- de rapporterte KPIene er i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen
PwCs veileder til bærekraftsrapportering
Sustainability Reporting Guide
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Klima- og bærekraftstjenester
Vi bistår med bærekraftsrapportering, risikohåndtering, klimaomstilling og sirkulære løsninger.
Siste nytt om omnibus
Hvilke endringer er vedtatt og hvilke venter vi på?